Fredag - Inspirert.

Heihei!

Ja, jeg er faktisk inspirert til å skrive blogg. Da vi satt og spiste på fjelldagen i dag, fikk jeg høre at en del folk faktisk har lest bloggen min! Bare å vite det er nok til å inspirere meg. Tenk; nå har jeg skrevet blogg siden juni i fjor. Har du noen gang lurt på hvorfor jeg begynte å skrive? Sikkert ikke, men … Jo, jeg hadde tenkt på det ganske lenge, men nøyd meg med å fylle min kjære Nettbydagbok med usaklige ting. En dag sto jeg og fortalte Erik om et spesielt usaklig innlegg jeg hadde skrevet, om jeg og Marte som hadde kjøpt bagetter, men at vi mangla skinke … Et eller annet sært var det i alle fall, og Erik utbrøt: ”Natalie, du burde seriøst få deg blogg!” Så, etter en liten overveielse, oppretta jeg bloggen mens Sandra overnatta. Og ja, jeg har blitt veldig glad i den, så tusen takk, Erik. Sånn btw; jeg tror kanskje, muligens, at det går ann å kommentere nå. Jeg er ikke helt sikker, men det så nesten litt sånn ut! Det hadde jo faktisk ikke skada da.

Ok, i går var en fin dag. I alle fall var den helt grei. Vi ble ferdig med samfunnsfagprøva, noe jeg tror de fleste syns var utrolig herlig. For min del gikk det greit, verken mer, men kanskje litt mindre. Studietida i siste timen ble brukt på så godt som ingenting; jeg var helt utmatta og utrolig trøtt. Jeg har ikke sovet så godt i det siste. Uansett; etter skolen var jeg og Birgitte klare for Torsdagsmuffins! En skikkelig nedtur var det å finne ut at det bare var en igjen; vi spøkte med at det sikkert var fordi vi hadde reklamert så godt for dem. Uansett(hvor mange ganger er det egentlig mulig å skrive det?) ga vi ikke opp å få oss noe å spise(haha), men kjøpte bagetter, skinke og salat, og laga oss minilandganger da vi kom til henne. Det smakte utrolig godt! Pappa henta meg litt før halv fem, og vi dro til Sulatunet, som altså er et gamlehjem. Der var det konsert. Jeg spilte ”Utdrag fra fiolinkonsert i A-dur”, en sang jeg har ”øvd på” ganske så lenge. De fleste vet vel at jeg er ganske slurvete når det gjelder øvinga. Det gikk i alle fall ganske bra. Jeg dro nesten rett videre på korps. Jeanett og Vebjørn var ikke særlig glad i meg siden jeg svikta dem på mandag, men jeg satser på at de tilga meg etterhvert. Kornettkjærlighet vet dere, haha. Resten av kvelden ble brukt på hotel cæsar, en skikkelig koselig prat med Ida og ”Ungkaren”. Ja, jeg prioriterer faktisk det framfor Paradise hotel, selv om jeg må innrømme at jeg var litt spent på hvem som gikk ut.

I dag kunne jeg sove en time lenger! Så utrolig herlig var det; jeg merka at den timen gjorde godt. Ikke minst var det godt å våkne klokka seks og vite at jeg kunne sove i to timer til. Jeg og pappa plukka opp Helene, og så dro vi til Fjellsetra. Den har vi egentlig sett frem til hele uka; en god avslutning på ei ellers kjip uke. Været var ganske fint, og forholda ble bedre og bedre utover dagen. Jeg koste meg skikkelig; det var supert å svinge nedover bakken, uten å fryse, helt i sine egne tanker, bare en sjelden gang avbrutt av pappas rop, som ”Høyre!” eller ”Stooopp!” dersom jeg hadde kjørt litt for langt mot en eller annen busk. Jeg falt bare en gang, faktisk, og det var ikke vondt engang. Nå er jeg litt skjelven i beina kjenner jeg. Jeg tror nok at leggene mine kommer til å merke det i morgen, men det er det verdt. I halv tolvtida spiste jeg sammen med Birgitte, Sandra og Marita. Jeg klarte selvfølgelig å dette utenfor en sånn kant; det var faktisk ganske komisk. Maxim, Mikael, Erik og Svein slutta seg etter hvert til oss, og bordet vårt bugna av kjeks, brusflasker og diverse mat. Artig!

Nå har jeg akkurat kommet hjem, nesten. Jeg har imidlertid rukket å lese en ganske merkelig greie jeg fikk i posten i dag. Jeg aner egentlig ikke hva som skjer i dag, jeg tar det litt som det kommer.

Dagens sang: Hammerfall – Heeding The Call.

Jeg tror egentlig ikke jeg har så mye mer å fylle dette blogginnlegget med. Bare gi tips om det er noe du er interessert i å lese om. Hva får deg til å lese videre, liksom?
Ha en fin helg da!