Torsdag - Hihi.

Heihei.

For en sinnsykt kjedelig dag! Jeg tror jeg detter sammen av kjedsomhet, helt seriøst. Dobbeltime i tysk, med gramatikk på meget høyt plan. Det var i alle fall bra vi slapp å snakke muntlig. På mandag skal vi ha muntlig framføring om vår fritidsaktiviteter. Det blir sikkert den siste tysktimen til etter Kristi himmelfartsdag! Det er litt sykt å tenke på. Resten av torsdagen er heller ikke noe å skryte av; RLE, matte ... Samfunnsfag og studietid er OK da. Har det egentlig skjedd noe siden sist? Jeg vet ikke helt egentlig; vil bare skrive.

Sangtimen på tirsdag var bra! Jeg har funnet ut at jeg mest sannsynlig får synge to valgfrie sanger på audition. Den er forresten, mest sannsynlig, enten 19. eller 20. mai. Det blir altså ei hektisk uke det; ei hektisk og herlig og spennende uke! Jeg er faktisk skikkelig bloggskrivingshumør. Det er da man burde hatt et spennende og variert liv å fortelle om.

I går, etter skolen, ble brukt på å snakke ei stund med Alex. Han sendte meg "Where Will You Go?" og "Fall Into You" av Evanescence. Dessuten sendte han meg "Wish You Were Here" av Pink Floyd. Jeg har sinnsykt lyst til å synge den; den er fantastisk fin. Skulle gjerne hatt en gitarist, for det er så fint det som spilles der. Hvorfor kan jeg ikke gitar? Det irriterer meg. Det er bare det at jeg ikke orker å lære deT; jeg vil bare kunne det med en gang. Jeg vil liksom spille "Holy Wars" med en gang, og det er litt vanskelig. Eller veldig vanskelig. Hvorfor begynte jeg ikke å spille gitar da jeg var fire år? Da hadde jeg kanskje vært kjempegod nå ... Menmen. Det er vel aldri for sent, sånn egentlig.

Klokka fem i går kom Marte og henta meg. Nå var vi klare for å bli spreke! Vi gikk altså på Rollonhytta. Det tok ca en time, og det var egentlig veldig greit, fordi vi gikk og snakka. For en gangs skyld tenkte vi ikke på at vi gikk, og tida gikk mye fortere. Vi fikk dessuten skrevet oss inn i boka på Rollonhytta og på Taustua. Vi var nede til ti over sju; og det var egentlig utrolig bra tema. Da rakk vi å stikke innom butikken og kjøpe en pakke druer. Så dro vi til Marte og så hotel cæsar. Ganske morsomt i går egentlig!

Da jeg kom hjem, prata jeg litt med Elisabeth, og så var planen å se tirsdagens Paradiseepisode. Det fikk jeg ikke til, så da skjedde det ganske lite fram til Paradise ...

I kveld blir det bra! "Gjengen" skal til Sandra på temakveld. Jeg fikk velge mellom to temaer; "Miss Universe" eller Pirat. Ingen av dem er vel helt meg ... Det ble i alle fall Pirat. Dagen i dag fram til klokka sju blir nok brukt på total nyting av at det er 1. mai i morgen og helg! Det er verken korps eller piano, og det er i grunn litt godt. Virkelig helg, med andre ord.

Vi skal overnatte hos Sandra til i morgen. Ser fram en til en skikkelig herlig og latterfull kveld! Vet ikke helt hva som skjer i morgen, men Elisabeth kommer i alle fall hjem i løpet av dagen. Det blir kjempekoselig! Lørdagen har jeg absolutt ingen planer for; vi får nesten bare se hva som skjer. Har en bitteliten følelse av at det blir litt familiesosialisering. Det blir det i alle fall på søndag! Da er det Vebjørn sin tur til å feires. Har en følelse av at jeg kommer til å gråte. Jeg husker en gang at jeg begynte å grine i en helt tilfeldig barnedåp. Jeg ble så rørt av hele greia at tårene rant. Ja, jeg er en sentimental person. Av og til.

Apropos sentimentalitet; det er akkurat tre uker til jeg drar til Alex! Jeg gleder meg sånn. Tiden går sakte ... Det er bare at jeg har noe å gjøre i helga! Og så er det bare å komme seg gjennom mandag og tirsdag i neste uke, før vi får vite hva vi kommer opp i. Hvis jeg må bruke en hel uke av mitt liv på matte, kommer den til å gå så sinnsykt sakte at det skulle faktisk ikke gå ann. Jeg klarer ikke å motivere meg selv og innstille meg selv på at jeg kommer opp i matte, selv om det er ganske sannsynlig.

Jeg har ikke så mye mer å skrive. Snart helg! Snakkes.

Tirsdag - Hastig før sang.

Hei!

I dag vet jeg seriøst ikke hva jeg skal finne på. Skal på sang nå snart, men etter det har jeg ingen planer. Tida går så sakte! Sola skinner da, så det er jo mulig jeg kan stikke ut. Er bare det at det nok blir ganske kaldt når sola går ned, og det gjør den jo ganske fort etter at jeg er hjemme. Jaja, vi får se hva det blir til. Vi har jo alltids Hotel cæsar og Paradise …

Det ble ikke kornettime i går; skal ha dobbeltime neste gang. Derfor ble det litt leksegjøring og ellers sløvhet før jeg stakk på korps. Der fikk vi is! Herlig. Vi marsjerte ikke likevel, til tross for at det var fint vær og alt. I stedet spilte vi bare igjennom marsjene. På den siste, og absolutt hardeste, ”Militær Eskort”, brøt Kornettrioen ut i latterkrampe. Og tro meg; å spille kornett mens man ler, funker dårlig. Veldig dårlig, faktisk. Resten av mandagskvelden har jeg ikke stort mye å si om.

I dag var jeg skikkelig trøtt! Brukte kjempelang tid på badet, og plutselig fant jeg ut at jeg hadde ti minutter på å spise frokost, pusse tennene og komme meg ut av døra. Jeg rakk heldigvis bussen da.

I første time i dag hadde vi engelsk. Vi skulle sitte i grupper, og jeg var på gruppe med Birgitte, Iver og Ragnhild. Cluet var å lage sammendrag av en ganske sær tekst, nemlig ”Lazy Susan”. Dessuten skulle vi diskutere om våpenlover i ulike land. Jaja, det er vel ikke det temaet jeg har aller mest peiling på her i verden …

Norsk fulgte på. Jeg var egentlig ikke nervøs for framføringa mi i det hele tatt. Det har jeg aldri opplevd før. Jeg bare stilte meg opp og begynte å snakke. Kom litt ut av det en gang; glemte alt for en kort stund, men huska heldigvis tinga ganske fort. Siden det skulle være en hektisk skoledag i dag, var det klart for prøve neste time. Den var ganske lett. Svarte på alt, og så håper jeg at jeg ikke har de aller største feila. Det hadde nesten vært flaut.

Da jeg kom tilbake fra prøva, kunne –Birgitte fortelle meg at avisa, den som handla om den offisielle åpninga av den nye skolen, var kommet ut! Bare sånn ca tre måneder siden vi hadde den åpninga liksom. Jeg hadde helt glemt den. Derfor måtte vi selvfølgelig bruke litt tid på å bla igjennom avisa og se hva vi faktisk hadde skrevet i den. Seriøst, det føles å lenge siden! Jeg fikk også, sånn btw liksom, krysse ut enda en dag på min søte kalender. Dessuten var det full planlegging av Temakvelden vi skal ha på torsdag. Det blir kjempekoselig; gleder meg masse. Det er jo faktisk bare to skoledager igjen før helga! Vi er halvveis.

I fjerde timen skulle vi ha sånn elevundersøkelse på UDIR. Joda. Det er vel ikke det morsomste jeg har gjort i mitt liv(overraska?), men det var i grunn greit. De to siste på tirsdager har vi gym, og for en gangs skyld skulle vi få gjøre det vi ville. Jeg, Sandra, Camilla og Julie og Karoline fra c-klassen, gikk tur rundt Vassetvannet. Sola skinte, og det var skikkelig koselig! En fin avslutning på dagen, egentlig.

Jeg har egentlig ikke så sykt mye å skrive. Det står faktisk helt stille, og fingrene mine går ikke av seg selv i det hele tatt. Ja, noen ganger gjør de faktisk det, men i dag må jeg tenke for å finne hvert ord. I alle fall kan jeg anbefale to nye blogger!

Marias blogg:
www.sirkusmaria.blogspot.com
Maria skriver veldig godt, og hun har en sterk og super personlighet! Dessuten er hun utrolig kul som skriver nynorsk.
Annes blogg:
www.anijanka.blogspot.com
Så koselig at du har fått deg blogg, Anne! Ser fram til å lese om alle dine morsomme påfunn og interessante tanker.

Jeg kommer ikke på noe som helst mer å skrive jeg, helt seriøst. Dessuten skal jeg på sang nå straks, og det blir bra! Var visst i det ukreative hjørnet i dag, men publiserer likevel. Vi snakkes da …

Mandag - Skolebloggingsprinsipp på høyt plan.

Heii!

Da har jeg tenkt på bloggen min så lenge at jeg burde skrive. Jeg har egentlig som mål å begynne å skrive lengre og mer inspirerende blogginnlegg. Vi får se om jeg klarer det.

AaFK vant i går! 1-0 borte mot Fredrikstad er ikke dårlig i det hele tatt. Jeg må innrømme at jeg er litt stolt av laget mitt. På lørdag skal de spille mot Molde. Det blir spennende! Det er selvfølgelig utsolgt; hvis ikke hadde jeg nok dratt på kamp.

Lørdagskvelden ble egentlig brukt på ingenting. Lesing, pizzaspising og sånne ting. Dessuten så jeg film fra fredagen og konserten på lørdagen. Jeg er faktisk, utrolig nok, fornøyd. Korpset kom på fjerdeplass, men det var forventa. De tre andre korpsa var kjempeflinke, og gjennomsnittsalderen var generelt høyere. Vi fikk 86 av 100 poeng, og det er vi fornøyd med.

Det er visstnok mange lærere som er syke i dag, så nå sitter vi og venter og lurer på om noen har planer om å ha oss i matte. Det var det tydeligvis. Skulle ønske det ikke var det, orker ikke matte. Jeg blir faktisk nesten kvalm av å tenke på matte! Seriøst.

I går sto jeg opp i halvtolvtida. Jeg og pappa kjørte ut til Langevågen, der det var den berømte Hvitveisdagen. Jeg møtte først opp på Ridehallen, men fikk vite at jeg slapp å spille piano og synge. Det gjorde meg ingenting. Vi kjørte videre til Skytterhuset, der det ble en halvtimes venting før det var lydprøve, og så selve "konserten". Det var de samme folka som så lydprøva og konserten egentlig, så sånn sett var det ganske tragisk. Været var heldigvis ganske fint, og det hjalp på.

Siden vi likevel var i Langevågen, stakk vi innom farmor en tur. Farfar kom like etterpå. Kjempekoselig å se dem igjen!

Da vi kom hjem, spiste vi middag og så ringte jeg Alexander. Evig lenge siden vi hadde snakka(det føltes sånn i alle fall!) Jeg bladde igjennom naturfagboka etter det, men lærte ikke så sinnsykt mye nytt at det gjorde noe. Det var likevel snart på tide å dra i kirka. Jeg og mamma plukka opp mormor og morfar, og så var det ut i Langevågen igjen. Samtalegudstenesta var egentlig veldig fin. Jeg er veldig stolt av Vebjørn, og jeg begynner å glede meg til søndagen. Det er helt sinnsykt at det er et helt år siden jeg konfirmerte meg!

øI går kveld snakka jeg lenge med Isabel. Sykt gøy! Dessuten prata jeg enda litt mer med Alex. Latterkrampeprinsipp på høyt nivå. Det er gøy å ha latterkrampe, men det hadde vært enda morsommere om vi hadde vært sammen. Apropos det; det er 24 dager til jeg møter Alex igjen! Jeg og Helene skal lage nedtellingskalender. Det blir søthet på høyt plan, så absolutt.

I dag? Jeg må vel prøve å gjøre litt lekser. Jeg er så lei av skolen nå, har så mye annet å tenke på som er morsommere, bedre. Skole er bare kjedelig for tida. I tysk for eksempel, skal vi snakke om nasjonaldager! Det er det mest usaklige jeg har hørt på lenge. Tragisk. Ellers skal jeg ha min først kornettime på mange uker. Det gleder jeg meg faktisk til! På korps i dag skal vi marsjere. Vi må jo begynne å øve til 17. mai, som nærmer seg med stormskritt. Det blir egentlig litt gøy; har egentlig aldri hatt noe i mot marsjering. Det er fint vær, og da er det liksom greit. Korpset pleier alltid å være sinnsykt dårlige de første gangene, men det har alltid gått bra, så vi satser på at det gjør det i år også. Ellers i dag blir det vel Paradise. Det sjekker jo inn en ny gutt, gjør det ikke?

Det er virkelig ikke lenge til sommeren! Seriøst. Ting går i ett framover, med eksamen, 17. mai, Stavangertur(hjertehjerte), korpstur, avslutingsball, klassetur ... Plutselig er det sommer! Sommeren min skal bestå av ei herlig leiruke på Hurdal. Det er seriøst et av årets desidert største høydepunkt! Jeg skal også til London i fem-seks dager sammen med Elisabeth, mamma og pappa. Ellers skal Alexander komme hit i sommer. Jeg vet ikke helt når, men han skal det. Det blir kjempebra! Ellers er det godt mulig det blir et par vennebesøk; det hører sommeren til, og det hadde så absolutt ikke skada. Har jeg forresten sagt at Elisabeth kommer hjem til helga? Vel, hun gjør i alle fall det, og det blir sykt koselig.

Jeg har egentlig ikke så mye mer å skrive. Bør vel begynne å gjøre noe.
Snakkes, eller blogges, eller noe.

Forresten! Dagens sang: Megadeth - The Doctor Is Calling. Ok, egentlig en skikkelig sær sang. Den er fra CD'en "Risk" som kom i 1999. Den CD'en er spesiell, og selv om den ikke ble godt mottatt av mange, og selv om den er ganske annerledes fra hvordan Megadeth egentlig er, så liker jeg den. Av en eller annen merkelig grunn, gjør jeg faktisk det.

Lørdag - Langt og tettskrevet.

Heihei.

Etter å ha letta min dårlige samvittighet med å trene litt, og etter å ha sløva i nesten to timer på altanen med ei bok på fanget, fant jeg ut at det r på tide å skrive blogg. Jeg føler egentlig at bloggskrivingshumøret er her for fullt. Sola skinner ute, men er litt sånn varm akkurat nå, så deilig å sitte her litt. Uansett; man blir i meget godt humør av at sola skinner, som jeg sikkert har sagt hundre ganger før! Like fullt er det sant.

Det er 26 dager til jeg drar til Alex. Seriøst! Det går jo framover. Jeg vet at sånn nedtelling egentlig er litt dum. Egentlig burde jeg bare la dagene gå, og plutselig utbryte: ”Oi, er det bare en uke igjen?”. Men det er nok ikke sånn det funker. Tallene biter seg fast i hodet mitt, og det er herlig å kunne viske ut enda en dag. Jeg har likevel troa på at dagene fremover skal gå i alle fall litt fortere enn de har gjort til nå. Så lenge jeg har noe å gjøre, går det ganske greit(bortsett fra når man sitter på skolen da). I morgen er det musikkskolens årlige Hvitveisdag som står for tur. Det eneste problemet er at jeg skal være to steder på en gang. Med bandet(”In The Midnight Hour”-bandet), skal jeg møte opp klokka kvart over tolv på Skytterhuset. Vi skal spille klokka ett, men må øve først. Samtidig skal jeg møte opp ved Ridehallen klokka halv ett for å spille piano. Det høres litt umulig ut spør du meg, men tipper at det går på et vis. En sånn Hvitveisdag(et utendørs arrangement med musikk og kiosk og sånn, om du lurte) er alltid veldig, veldig uorganisert. Er det stygt vær i tillegg, kan det bli nesten mislykka. Vi får satse på fint vær.

I morgen kveld er det altså samtalegudsteneste, og det syns jeg at jeg skal få med meg for Vebjørns skyld. Det er bare ei uke til Vebjørn skal konfirmere seg! Jeg husker min konfirmasjon(selvfølgelig gjør jeg det); det er noe av det vakreste jeg har opplevd, og jeg unner virkelig alle konfirmanter å få en sånn dag. Ellers, fra det ene til det andre, fikk jeg utsatt naturfagprøva til tirsdag. Samme dag som norskframføringa hvor jeg skal snakke om Kari Sverdrup og boka ”Sets sang”. Jeg har i grunn ikke lest så mye til naturfag, bare litt i timene vi har fått på skolen, så mulig jeg bør åpne boka i morgen. Tar det ikke så tungt da egentlig; temaet ”seksualitet og samliv” burde gå bra. Noen av temaene er ganske sære, som ”Hvordan slå opp?” osv. Fins vel ingen fasit på det vel.

På torsdagen etter skolen skjedde det ikke annet enn øving og litt trening(jeg holder mine daglige rutiner, faktisk), før mamma hentæa meg og vi måtte skynde oss veldig raskt av gårde til frisøren. Koselige Lillian klippet meg som vanlig! Dessuten fikk jeg enda flere mørke striper i, og noen lysere for å jevne det ut. Luggen min ble klippet ganske mye, og jeg ble fornøyd. Som alltid holdt jeg på å sovne der jeg satt. Det tok sin tid, så jeg måtte dra rett videre på korps. Jeg var sinnsykt sulten, så mamma stoppa på butikken og kjøpte sjokomelk og en bolle til meg. Vebjørn og Jeanett lo godt av min ”sunnhet”. Siste innspurt til konserten, og det merka man. Folk var skjerpa, litt nervøse og faktisk ganske stille. Endelig følte jeg at soloen min ble som den burde. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg hadde gjort; antageligvis nektet å spille og gitt den til noen andre. Sånn er jeg bare.

Resten av kvelden ble brukt på pizzaspising, TV-seing og en prat med Alex. Stakkars gutt. Jeg var i det tenkende og litt triste hjørnet, sånn man blir av og til. Alle har vel noen sånne dager. Likevel, som jeg og foreldra mine reflekterte litt rundt i går, så har vi faktisk utrolig lite å klage over, de aller fleste av oss. Noen ganger tror jeg man bare få klage litt, likevel.

Før jeg glemmer det; gratulerer med dagen, Therese! Håper du får en kjempefin dag.

Ok, fredagen. Jeg sto opp ganske så tidlig; den var før halv sju. Var ganske så trøtt og brukte lang tid på å stelle meg. Rart å tenke på at dette blir hverdagen min neste år; med nesten en time tidligere oppvåkning. Jaja, det er jo absolutt overkommelig, og det kunne vært ganske mye verre. Uansett; klokka sju var jeg klar til å gå, men da ringer Oddny. Hun har forsovet seg. Planen var at vi skulle ta 07:08-bussen til Fagerlia, siden det er den bussen jeg kommer til å ta neste år. Vi måtte nemlig finne litt ut av hvordan det fungerte med bussbytting osv(typisk at jeg må bytte buss på Moa). Planene ble i alle fall litt endra; vi skulle ta 07:38-bussen i stedet. Det er nok den bussen jeg må ta om jeg skulle komme til å forsove meg. Litt kjipt i grunn; for noen dager, når det er lite kø, kan jeg rekke skolen akkurat om jeg tar den bussen. Andre ganger kan jeg komme over et kvarter for sent, og det kan fort bli litt det. Derfor bør jeg nok gå for ti over sju-bussen. Uansett; plutselig hadde jeg litt døtid å slå i hel. Satt meg faktisk på stua og leste litt. Jeg er virkelig oppslukt av den serien som handler om de ungdommene som fører geriljakrig i Australia. Har kommet meg til boka som heter ”Mørket, min venn”; tror det er femte boka i serien eller noe sånt. Anbefales!

Å ta bussen var i grunn ikke noe problem. På denne bussen trengte man ikke bytte buss engang. Vi møtte Gry rundt halv ni, og så ble vi sittende og se på et taktilt kart som var laget av en del av bygningene. Det er vel ingen vits i å gå detaljert gjennom alt vi gjorde, men vi tok oss et par turer rundt på skolen. Jeg fant i alle fall et skap jeg mest sannsynlig skal ha neste år, jeg så på ruta fra bussen og til klasserommet(den blir nok ikke vanskelig), og jeg fant ut at Fagerlia har meget innviklede trapper. En god del ble utretta faktisk. Gry måtte gå etter en stund, og etter å ha øvd litt mer på ruta, ble jeg og Oddny ”kalt inn” på kontoret til min mest sannsynlig framtidige tysklærer. Han ville vite hva jeg kunne, hva jeg ikke kunne osv. Hvor mye tilrettelegging jeg krevde i tysk og engelsk. Jeg hilste også på et par andre folk. Stakkars; folka er utrolig stressa over å få meg på skolen! Sånn har det alltid vært. Egentlig er det litt trist, selv om jeg forstår hvorfor det er sånn. Jeg vil ikke være en sånn person som folk blir stressa av. Jeg vil ikke være hun som alltid krever tilrettelegging, men som aldri gir noe igjen. Jeg vil tilføre noe annet enn ”blinde erfaringer”, være en del av noe som ikke handler om hvor mye jeg kan klare eller ikke, jeg vil være selvstendig, jeg vil ha respekt og jeg vil respektere. Jeg vil være sterk, selvsikker, ikke bli deppa av det som er annerledes, det som ikke går. Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si nå, men det er noe viktig. Noe som har mye med hvem jeg er og hva jeg står for, å gjøre.

Tida var inne for lunsj, og siden vi skulle innom den kulturskolen musikklinja holder en del til på, spiste vi i kantina på høyskolen som ligger like ved. Jeg var utrolig sulten og spiste rundstykke og svele. Herlig! Vi traff Siril der, og fikk vite at førsteklassene hadde en slags tentamenskonsert, der hver elev framførte noe og resten av klassen så på. Siden det var åpent for tilhørere, ble jeg og Oddny med for å se på litt av den. Vi satt der i nesten to timer! Jeg var helt oppslukt. Det var ingen som var dårlige der; enten de spilte piano, gitar, trommer eller sang, imponerte de meg stort. Det var også helt tydelig at fellesskapet og miljøet der var veldig sterkt. Jeg gleder meg utrolig til å bli en del av noe sånt.

Klokka var halv to da vi gikk ut i solskinnet igjen(tror i alle fall at det var sol. Skal jeg være helt ærlig har jeg glemt det), og jeg kjente at den tidlige oppståinga og søvnen jeg hadde fått så altfor lite av den natta, begynte å melde seg i form av en altoppslukende trøtthet. Konsentrasjonen begynte å renne bort, og Oddny hadde det egentlig på samme måte sa hun. Derfor droppa vi ytterlige molityruteopplæringer, og tok bussen til Moa. Videre tok vi en annen buss hjem, og jeg var hjemme rundt tre. Utmattet, men fornøyd med dagens begivenheter om jeg kan si det på den måten, sank jeg ned på senga mi, satte på ”Youthanasisa(en av verdens herligste cd’er), og ble liggende og lese. Forresten måtte jeg jo øve litt på sangene til kvelden! Jeg kjente at jeg virkelig begynte å glede meg til å opptre.

Jeg møtte opp i kirka klokka seks, slik vi hadde fått beskjed om. Det skjedde ikke så mye der egentlig; jeg fikk i alle fall prøve lyden. Jeg fikk ingen: ”Yes, dette går bra”-følelse, men det var greit. Lyden var OK, fant liksom ingen ting å klage på selv om jeg egentlig ikke var helt fornøyd. Så var det bare å sitte der i benkeradene sammen med pappa, og etter hvert også Birgitte, og vente på at konserten skulle begynne. Jeg fant ut at det bare var flinke folk som skulle opptre; jeg ble nesten litt redd da jeg skjønte hvem som skulle høre meg synge. Tante Lena, Benedicte, farfar, mormor og morfar, pluss foreldra mine, kom for å høre på meg! Det var utrolig bra gjort. Familien min stiller alltid opp, og det betyr faktisk ekstremt mye for meg. Jeg vet egentlig ikke om jeg har takket dem nok for det.

Sandra og Marita kom også for å høre på! Ikke bare familien min, men også vennene mine, stiller opp på sånne ting. Jeg er virkelig utrolig heldig. Det var godt å ha dem der for meg og Birgitte altså! Først opptrådte danseelever fra Fagerlia(jeg så dem ikke, så det blir vel litt falskt å si hvordan det var, men jeg tror nok at de klarte seg ganske så bra!) Janita og Anna framførte ”If You Were A Sailboat”, en utrolgi søt sang som jeg selv kanskje kunne ha tenkt meg å synge. Deretter var det foredrag av den tidligere torpedoen, Hans Petter Martinsen, eller HP. Han har snakka på skolen vår før. Han snakka om narkotikaen sin forferdelige makt, og hvordan han kom seg ut av det. Interessant, så absolutt! Den mannen kan formidle. Etter foredraget, var det Victorias tur til å synge, akkompagnert av Olav på gitar. De framførte ”Hallelujah” og ”Sing Me A Song"(En nydelig sang av Return). Omsider var det da meg. Nervene hadde faktisk ikke blitt overveldende. Jeg benytta meg av et pappas velmente råd, og introduserte meg selv før jeg sang den første sangen. På den måten fikk jeg testa om mikrofonen funka som den skulle. Da jeg begynte å synge, fant jeg ut at lyden var ti ganger bedre enn på prøva. Hvorfor det var sånn, aner jeg ikke. Uansett; jeg ga alt. Jeg var musikken, musikken var meg. Sånn føltes det faktisk. Hele kroppen min var konsentrert om det jeg drev med, og en stund var det ingenting annet som betydde noe. Jeg koste meg virkelig, og nøt hvert sekund. Da den ene sangen var over, var jeg veldig glad for at jeg hadde en til. Det var rett og slett bare så utrolig herlig! Nervene kom først for fullt da jeg gikk av scena. Beina mine skalv. Etterpå sa mamma at det var noe av det beste jeg har sunget noensinne, og kanskje er jeg litt enig. Jeg har i alle fall ikke slappet av sånn så veldig mange ganger før. Jeg sier ikke at jeg er så utrolig flink at det gjør noe, at dette kan jeg virkelig, for det gjør jeg ikke, men så langt har jeg altså kommet. Jeg fikk vist hva jeg kunne, og selvfølgelig også da at det er mye igjen å lære. Det vil det alltid være, og det er egentlig litt fint også.

Birgitte var neste. Hun spilte ”Sir Duke” på klarinett. At hun klarte å få med seg fingrene! Dessuten, som jeg alltid har sagt, har hun veldig fin lyd i instrumentet. Linn, Sara og Julie, tre jenter jeg beundrer veldig, sang til slutt. Seriøs flinkhet! Etter konserten stakk jeg, Birgitte, Sandra og Marita på Bunnpris for å kjøpe godteri, før vi gikk til Marita som var hjemme alene. Det måtte jo utnyttes! Vi hadde det utrolig gøy; med en stor pose Smågodt, Fanta, latter, diskutering(vurdering og konkludering osv, haha) og Junior Geni. Jeg må innrømme at de aller fleste av oss kom med et par geniale svar, ja! Det var også en liten befrielse å finne ut at litt allmennkunnskap, det har vi faktisk. Jeg har alltid ment at det er viktig å vite litt hva som skjer rundt oss, og ikke kunne noe om akkurat bare det vi er interessert i. Å vite litt om det meste, det kan umulig skade. Så kan man heller fordype seg mer i det man er interessert i! En morsom og vellykka kveld, var det absolutt. Siden korpskonkurransen krevde at vi skulle stå opp klokka ni i dag, måtte jeg dra hjem litt tidlig. Jeg hadde litt vondt i hodet og magen, så spiste, prata en stund med foreldra mine, før jeg tok en Paracet og la meg. Det gjorde godt, og jeg sov adskillelig mye bedre enn forrige natt!

Det var tungt å stå opp klokka ni i dag. Veldig, faktisk. Det gikk, likevel! Det gjør som regel det.

Haha, nå fant jeg ut at jeg skulle lagre dette blogginnlegget. Det hadde blitt ganske kjipt om det hadde blitt sletta, siden jeg faktisk har brukt en del tid på dette her.

Jeg brukte av en eller annen uforståelig grunn utrolig lang tid på badet i dag også, og brått var den halv ti. Jeg måtte rekke å spise, pusse tennene og få på meg uniformen så vi kunne være ved kirka klokka kvart på. Og vil du høre noe litt sykt? Vi klarte det! Alle i korpset samla seg ganske høytidelig rundt formannen vår, Elin. Hun er ei utrolig flink og koselig dame som ingen kan la være å bli glad i! Vi fikk instrukser(det føltes riktig å bruke et sånt ord akkurat nå, hehe) om hvor vi skulle møte opp og at det bare var å gjøre vårt beste. Så satte vi oss i bilene; mamma og pappa hadde, som mange andre foreldre bestemt seg for å bli med, så jeg satt på med dem. Det tar en halvtime å kjøre til Sjøholdt. Vi skulle møte opp utenfor en skole, men vi fikk ikke komme inn på over en halv time. Da var det bra det var sol! Vi brukte tid på å prate, spille utenattsanger og diskutere dagens utfall. Det var tre korps vi skulle konkurrere mot, fant jeg ut. Endelig fikk vi da komme inn på skolen. Der varma vi opp og kjørte gjennom sangene i ca tjue minutter. I tillegg stemte vi noenlunde, slik at det ikke skulle høres helt forferdelig ut. Hvem vet; kanskje hadde en av dommerne et sinnsykt gehør? Det hadde ikke vært så merkelig. Jeg håper at jeg klarer å trene opp gehøret mitt litt. Jeg beundrer folk som har et bra gehør; de er heldige! En buss kom og henta oss etter at vi var ferdige med øvinga. Kult skal det være. Vi ble kjørt til Ørskog samfunnshus eller noe sånt, og stilte igjen opp utenfor. Heldigvis var ventetida mye kortere her. Svetten begynte å renne, for det var varmt der vi sto i uniformer med instrument og det hele.

Omsider fikk vi da gå inn. Da kjente jeg faktisk at jeg ble nervøs. Skikkelig nervøs. Det har jeg aldri vært i forbindelse med en korpskonsert før. Det var vel bare det at dette liksom var en konkurranse; vi skulle få vurdering, og dessuten var alle liksom litt ekstra skjerpa. ”Husk å smile! Husk å spille sterkt! Vær stille, gå fint inn, kornettene må sette seg der!” Kommentarer som dette var det ikke få av, og det hører vel med. Vi skulle spille tre nummer; ”Tudors suite nr 1”, ”Pavane In Blue”, og ”Pirates Of Caribbian”. På den midterste hadde jeg solo. Det var helt stille før vi skulle begynne. Jeg er vel vant med de bråkete basarene og musikkafeene vi vanligvis spiller på, så dette gjorde litt inntrykk og gjorde meg mer nervøs. Den første sangen gikk greit. Det gjorde vel egentlig alle tre, for å gjøre en lang historie kort. Rett før soloen kom, dundra hjertet mitt intenst av gårde, og jeg ba inne i meg om at sangen måtte gå sakte, sakte, for jeg var egentlig ikke klar, ikke mentalt. Men jeg reiste meg, og spilte soloen. Fikk fram tonene og alt, til tross for nervene. Da jeg satte meg ned igjen, skalv jeg så jeg rista. Bra at vi hadde pause da; hvis ikke vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha klart å spille. Heldigvis, for meg og alle andre rundt meg sin del, var jeg fornøyd med soloen. Hvis ikke kunne det blitt en kjip biltur for mine stakkars foreldre. De pleier alltid å værre kjempenervøse når jeg opptrer; for jeg blir så utrolig sint og skuffa om jeg gjør noen feil. Natalie, som spiller saksofon, spilte kjempebra på soloen sin! Vi måtte reise oss mens vi spilte, og etterpå måtte vi solistene reise oss for å bukke. Skummelt!

Hvordan det gikk? Vel, avstandene var litt store. Trommene var langt unna oss, og instrumentgruppene var generelt spredt. Noen av tonene mine var litt stygge(det var det forhåpentligvis ikke så mange som hørte da), og vi rota litt med rytmikken av og til. Likevel; jevnt over kan vi si oss fornøyde. Vi vinner ikke for å si det sånn, men det var heller aldri målet. Jeg tror egentlig at vi kommer til å få 4. plass. Nevnte jeg at det er fire korps som konkurrerer om den prisen Det gjør likevel ikke så mye. Vi vant pris for ”Sjarm og spilleglede” en gang i Lillehammer, så det kan vi leve på. Uansett; jeg kjenner at jeg faktisk er litt stolt av korpset mitt. Uansett.

Da har jeg vel egentlig fylt omtrent fire Wordsider med oppdateringer. Stort mer har jeg vel faktisk ikke å si, utrolig nok. Hører på Megadeth nå. Kjenner at jeg er litt tom og utlada; det har skjedd mye, og jeg har gitt mye av seg selv. Det er en utladning i seg selv å opptre. Man blir så gira, så anspent og så konsentrert. Det er herlig, men det krever faktisk litt også.

Tror ikke at jeg skal gjøre så mye i kveld. Hjemmelaget pizza og TV frister faktisk litt. Sløvt, men jeg vet liksom ikke hvor jeg skal finne kreftene til å gjøre noe annet enn det. Trenger vel bare en sånn kveld! Dessuten skal jeg opp ganske tidlig i morgen, så orker ikke stresse. Så vi snakkes.

Torsdag - Prinsipp.

Heihei!

Da er det bloggskrivingstid igjen. Vi skal begynne med samfunnsfag nå. Femte time. Jeg hadde egentlig ingen planer om å skrive blogg i dag, men noen ganger bare blir det sånn, likevel. Blogging bør egentlig være impulsivt, og man bør ha lyst i øyeblikket. Hvis ikke, funker det som regel dårlig.

Bare to skoletimer igjen denne uka! Seriøst. I morgen skal jeg på Fagerlia. Tar mest sannsynlig bussen som jeg må ta neste år. Den går klokka ti over sju! Det blir kontrast.

Egentlig har det vært en ganske vanlig dag i dag. Tyskframføringene gikk ikke så veldig bra, men ikke ekstremt dårlig heller. Hadde ikke forberedt meg så godt, så det gikk som ventet.

I fjerde timen, mens vi gikk igjennom delprøve 1, ringte plutselig brannalarmen. Siden jeg har skoene mine i skapet, og jeg ikke rakk å hente nøkkelen min i sekken, måtte jeg gå ut i sokker. Da var det min kjære Sandra fikk en god ide! Jeg fikk stå på beina hennes. Det var litt vanskelig for henne å gå stakkars, men det var egentlig utrolig gøy. Vi holdt i alle fall varmen. Tusen takk vennen! Skolen brant ikke da. Det var visst noen greier på naturfagrommet. Vi slapp resten av mattetimen, og skinnjakka og mobilen min var like hel da jeg kom tilbake. Da er det i grunn greit.

Gratulerer med dagen, Helene. Jeg er glad i deg.

I går gikk skoledagen skikkelig sakte. Det eneste som var morsomt var musikktimen, da vi sang og jeg fikk spille el-piano.
Ellers var dagen kjip. Heldigvis hadde jeg noe å se fram mot! Etter skolen ble jeg nemlig med Sandra hjem. Vi slo følge med Torbjørn og gikk og prata om musikk. Dessuten var vi innom Spar og kjøpte first pricekjeks. Nam! Jeg og Sandra stakk opp til henne, og ble sittende ved hennes koselige kjøkkenbord og skravle, spise kjeks og drikke iskald melk. Herlig. Vi forflytta oss opp å rommet til Sandra etterhvert. Lekser var altfor lite fristende til å gjøres, så vi prata mer i stedet. Mye mer. Det trengte vi!

Senere på ettermiddagen fant vi ut at vi skulle løse kryssord. Det er det lenge siden jeg har gjort. Det var litt gøy da vi fikk det til! Cluet var så å spise nudler. Det har jeg nesten aldri smakt. Jeg føler kanskje, muligens, at det er litt merkelig. Det var godt da.

Mamma kom i sjutida. Øvde gjennom tyskframføringa mi en gang, før det var cæsar(trening funker fint mens man ser på det, egentlig) og så ringte jeg min kjære Ida. Lenge siden vi har prata altså! Kjempekjempekoselig. I nitida ringte jeg Alex også, og så så jeg slutten av Paradise. At folka fikk kjeft, var helt på sin plass. Ble ikke akkurat overraska.

I dag skal jeg ikke bli med Birgitte hjem. Skal på frisøren i dag! Jeg skal vel klippe meg litt og muligens stripe det mer. Det er korps klokka seks, og må vel dit også. Jeg skal vise alle at jeg faktisk kan spille en fin solo! Det må jeg klare.

Ellers i dag skjer det vel ikke så sykt mye. Konsert i Langevågskirka i morgen kveld! Gleder meg egentlig. Må huske å øve i dag. Jeg er altfor sløv med øvinga. Hvordan skal det gå med meg på musikklinja? Jeg bare spør. Svaret er vel at det er helt fullstendig opp til meg, og ingen annen. Noen ganger hadde det vært deilig å være et annet menneske. Noen ganger hadde det vært deilig om et annet menneske var meg, og tok avgjørelsene mine for meg.

Snakkes.

Tirsdag - Blogging på høyt plan.

Heihei.

Ny dag – Nye muligheter. Joda, det har vært en fin dag i dag. Trena på treningssenteret i gymmen; det var godt altså! Ellers i dag har jeg ikke gjort så mye annet, bortsett fra sang da selvfølgelig. Det var en skikkelig bra time! Jeg ble inspirert og motivert for å synge mer. På fredag er det da altså konsert i regi av Ungdomsrådet i Langevågkirka. Skal synge ”Hvis morgendagen aldri kommer”, og ”I Don’t Know How To Love Him”.

Er det ikke herlig at sola skinner? Det syns jeg hvertfall. Humøret lysner med en gang når det er fint vær ute!

Nå sitter jeg her bare og venter på cæsar. Har egentlig ingen andre planer i kveld heller, annet enn å se Paradise da. Som det tar av! Folk snakker om det overalt, jeg også. Man blir så revet med. Jeg ble helt sjokka i går. Det gjorde faktisk vondt å se Lene skjelle Margrete ut sånn. Jeg kjente at jeg ble ganske så sint. Stakkars Margrete! Jeg skjønner ikke hva hun har gjort galt, helt seriøst. Først var hun for stille, så snakket hun for mye, så matcha ikke skoene … Ærlig talt. Mats er tilbake, og han er kul, så det er jeg glad for. Likevel irriterte det meg litt at Alex røyk; hadde egentlig litt sansen for ham. Skjønt; det gikk opp og ned. Liker Nor bedre og bedre også faktisk. Petter er selvfølgelig også en favoritt. Han er sinnsykt kul!

Dagens sang: Evanescence: Breathe No More.

Ellers da, skjer det noe spesielt jeg burde fortelle? Ikke så mye, bortsett fra at jeg skal være med Sandra hjem i morgen. Gleder meg masse! Da er det jo allerede onsdag, og brått er det snart helg. På torsdag skal jeg på frisøren. Blir bra! Kjenner at det gjør godt at naturfagprøva ikke er før på mandag for min del. Norskframføringa er visst ikke før tirsdag i neste uke. Er i grunn ferdig med den; jeg sier ikke så altfor mye, men satser på at det r OK. I morgen er det to uker til vi får vite hva vi kommer opp i til eksamen! Egentlig, seriøst, vil jeg bare hoppe i det. Har en stygg og veldig sterk følelse av at jeg kommer til å komme opp i matte. Sannsynligheten er ganske så stor for at to av klasser kommer opp i matte faktisk. Da er det eksamen 13. mai. Om det blir engelsk, er det ikke før den 15. Norskeksamenene vet jeg ikke når er. Håper virkelig at jeg får bruk for å vite det!

I dag er det en måned, 30 dager, til jeg drar til Alex. Åååå! Jeg gleder meg. Tiden går framover, ikke sant? Det nærmer seg.

Noe annet som også nærmer seg, men som er atskillelig nærmere, er hotel cæsar. Snakkes, godtfolk!

Mandag - Tragisk.

Hei.

Jeg vil bare synke ned i et hull og gjemme meg. Seriøst. Så ufattelig flaut! På korps i dag fikk jeg endelig til soloen min. Følte egenlig at det hørtes greit ut. Selvfølgelig; siste gang jeg skal spille den, får jeg beskjed om å reise meg. Ikke noe problem vel. Men det var det tydeligvis. Plutselig får jeg ikke fram en eneste tone. Jeg må stoppe i flere takter, og resten av soloen blir helt forferdelig. Hadde tårer i øynene, for var så sinnsykt flau. Tenk om det skjer på konserten? Jeg er en altfor ustabil kornettspiller. Seriøst. Jeg vet jo at jeg kan bedre! Hvorfor klarte jeg ikke å vise det?
Så stygt har jeg aldri spilt før, det er faktisk sant.

Mamma henta meg i alle fall til pausa, og vi dro til Donken. Der traff jeg Birgitte, og hun får meg heldigvis alltid i godt humør. Vi spilte igjennom ”In THe Midnight Hour”. Etter en del feiling og styr, begynte bandet endelig å få det til. ”Konserten” eller hva man nå skal kalle det, begynte klokka åtte. Jeg begynte å bli litt nervøs, men fikk aldri helt den store skjelven. På øvinga var jeg ikke fornøyd med lyden, men fikk en annen mikrofon nå, og med ett var det masse bedre! Tror ikke bandet har spilt den sangen så bra før; alle kom jo inn der de skulle og holdt takta. Ikke verst. Jeg aner ikke hvordan jeg sang; egentlig tror jeg at det hørtes ganske så merkelig ut, menmen … Verre enn soloen min kan det i alle fall ikke bli.

Nå har jeg akkurat kommet hjem, og sitter her og venter på Paradise. Har ellers ikke gjort så mye i dag; herlig at vi ikke har så mye lekser. Naturfagprøva som er på fredag, skal jeg ta neste mandag. Altså; jeg har god tid foreløpig. Noe litt verre er at vi skal ha tyskframføring på torsdag, og ikke bare en, men to! Det passer rimelig dårlig(skjønt; når passer sånne ting bra?) Jaja, vi får bare ta det som det kommer.

Ellers; en helt vanlig skoledag i dag, bortsett fra at det var konsert i fjerdetimen. Maxim fortalte meg og Sandra at det var lounge eller noe sånt den musikken kaltes. Uansett; jeg ble skikkelig revet med. Folk var så flinke. Gitaristen var faktisk helt rå, og musikerne var så samspilte at det nesten var litt sånn sykt.

I går var det altså onkel Kjartan som skulle feires. Det var utrolig koselig; slekta var i slaget som alltid, og så bra tror jeg aldri vi har sunget en bursdagssang før heller. Og mye god mat; det var der også. Var faktisk skikkelig sulten jeg! Vi gikk ganske tidlig da. Jeg satt på med foreldra mine ut til stadion, henta billettene, og møtte Marte ved inngangen. Vi var klare for kamp! Seriøst. Det var en skikkelig nedtur, sånn egentlig. Bra at jeg hadde Marte å snakke med, for spillet på banen ga oss ikke akkurat så mange spenningstopper. 1-0 ble det da altså til pause, og selv om jeg hadde en 1-1-følese, var det sykt herlig. Da det bare var ca 5 minutter igjen, begynte jeg faktisk å få håpet. Da måtte selvfølgelig Start score. Det var seriøst kjipt; alle skjønte vel at slaget var tapt, eller uavgjort i denne omgangen da. Jaja, 1 poeng er bedre enn ingen, men, det er egentlig ikke bra nok. Vi kan fort dette av om vi ikke tar oss sammen!

Da jeg kom hjem, var foreldra mine enda ikke kommet hjem, og jeg hadde ikke nøkkel. Ringte Alex og prata med han. Frøs sånn at jeg satte meg i garasja i bilen til pappa. Funka fint det. Folka kom da omsider, og da ringte jeg Isabel. Vi hadde en skikkelig god samtale; om alt som er viktig her i livet. Faktisk.

Kommer egentlig ikke på så sykt mye mer å skrive. Snakkes.

Dagens sang: Annihilator: Brain Dance.

Søndag - Egentlig.

Klarte selvfølgelig å publisere et tomt innlegg i går(hadde sykt dårlig tid), men nå kommer det da omsider:

Hei!

Nok en helg er nesten over. Det er søndag, klokka er tre, og jeg prøver å skjønne at det er skole i morgen. Men det er faktisk litt deilig at tiden går, sånn egentlig. For en gangs skyld er jeg glad for at helga har gått fort!

I dag har jeg egentlig ikke gjort så mye. Jeg og pappa gikk en tur rundt Valen, jeg har øvd kornett(soloen høres skikkelig stygg ut, så har funnet ut at jeg må øve en del), og jeg har trent. Skal trene hver dag til jeg reiser til Stavanger! Ikke sånn kjempemye, bare sit ups og litt sånne ting. Fint å komme i gang med det igjen egentlig. Blir i så dårlig humør når alle andre snakker om at de har trent, hvis jeg ikke har gjort noe selv. Litt merkelig.

Ellers; var en veldig fin dag i går! Klokka tre var det altså kulturåpning, og jeg fikk rett; det var lange og litt kortere taler om hvor stor og flott kulturkommuna Sula er, og hvor mange viktige kulturpersoner vi har fostra, osv … Til slutt var det altså min tur. Jeg var egentlig ikke så veldig nervøs; likte å synge. Skjelven kom først etterpå. Var likevel ganske fornøyd; gjorde ingen kjempestore feil liksom. Fikk en rose også, og det var jo koselig!

Dro rett videre til Sandra etter det. Marita kom like etterpå, og vi ble sittende og skravle en stund, og så prøvde jeg å spille gitar. Er det noe jeg absolutt ikke kan, så er det akkurat det. Hadde faktisk ikke skada å lære det. Etter det gikk vi og spiste kaker og ”Hold it”(sånn pizzating). Var utrolig sulten, for hadde ikke spist annet enn en yougurt hele dagen. Da var det altså herlig med mat!

Helene kom mens vi spiste kaker, og vi fortsatte skravlinga, latterkrampene og sosialiseringa. Lenge siden jeg har hatt det så gøy egentlig. Vi så litt Carl & Co også, og så
fant vi ut at vi skulle se en film vi i gjengen laga for et år siden. Å herregud! Jeg ante ikke at vi var SÅ merkelige. Vi trodde seriøst at vi skulle forgå av latter. Å lage reklame for blomsterpotter og antisnorkemiddel; Det kaller jeg sært. Men det var kjempesøtt også, i grunn. Jeg er glad i de jentene altså!

Brått var klokka ti over halv åtte, og jeg og Helene fant ut at vi burde gå så vi var sikre på å rekke bussen som gikk 20:00. Vi orka ikke å springe; var altfor trøtte og mette til det. De andre folka skulle i Vågen, men vi gikk før dem. Likevel nådde de oss igjen, så vi fikk sagt ha det enda en gang.

Helene er en sinnsykt morsom person! Jeg vet; jeg har sagt det før, men sier det igjen, for jeg mener det så utrolig mye. En busstur med henne er aldri kjedelig.

Resten av kvelden ble ikke brukt på så mye. Så på artistgallaen da! Skikkelig innsamlingsaksjon til inntekt for Blindeforbundet på TV2. Utrolig gøy at det skjer noe så omfattende. Dessuten så jeg begynnelsen av ”Mors Elling”. Har sett filme mange ganger; den er utrolig trist egentlig, og veldig fin! Jeg husker at jeg begynte å grine av den en gang.

Prata lenge med Alex i natt. Det var sinnsykt herlig(det er det jo for så vidt alltid, men). Det er så godt at vi kan snakke om absolutt alt.

Ok, siden vi var i baklengshjørnet, fortsetter jeg like godt med å skrive om fredagen. Skjønt; egentlig har jeg lite å si. Vebjørn kom bort en tur på kvelden; så spiste vi landgang, spilte Buzz og key board og prata. Veldig koselig. Var utrolig sliten da, noe som jeg nesten alltid er på fredager.


Dagens sang: Megadeth – My Last Words. Er så glad i det bandet!

Men nå må jeg nesten stikke. Familieselskap til onkel Kjartan i dag. Ble du overraska eller? Etterpå skal jeg på kamp med Marte og Chriss. AaFK – Start. Blir bra!

Snakkes da. Sorry for et merkelig innlegg; kjenner egentlig at jeg ikke er i bloggskrivingshumør nå, så …

Fredag - Endelig helg.

Hei!

Blogtime, eller noe. Da er det helg! Det er faktisk sykt herlig. 34 dager til jeg møter Alex igjen(hvis jeg har klart å telle riktig, hehe).

Da er jeg omsider ferdig med mattetentamen. Delprøve 1 gikk ganske så bra, men så kom delprøve 2 … Seriøst; den var fæl! Det meste dreide seg selvfølgelig om mitt yndlingstema(eller ikke), nemlig geometri. ”Hvilke geometriske figurer ser du på denne tegningen?” osv. Oljeplattform var liksom hovedgreia. En oljeplattform, av alle ting! Det mest irriterende var at de andre hadde en annen tentamen. Den handla om pizzaresturanter! I går hadde lærerne bestemt seg for at de skulle bruke en annen eksempeloppgave, men da var allerede min ferdigredigert. Jeg forstår at folka ikke hadde tid til å lage en ny. Uansett; derfor får jeg nok den andre tentamen som arbeidsoppgaver som forberedelse til eksamen. Merkelig hele greia. Uansett; nå er jeg omsider ferdig! Leverte ti over halv to, og traff Rebecca og Stine i gangen så jeg kunne slå følge med dem til bussen. Herlig å prate med Rebecca igjen; lenge siden.

Skolekonserten på mandag er avlyst. Da blir det vanlig skole og tyskframføring. Kjipt. Ellers har vi naturfagprøve på fredagen, men skal på Fagerlia da, så vet ikke helt hva det blir til. Forresten fikk jeg 6 på geografifagprøva! Jobba faktisk veldig hardt, så ble nesten litt stolt. Det beviser bare at det er mulig å få til ting, selv om man ikke liker det overhodet.

Ok, i dag vet jeg ikke helt hva som skjer. Jeg får nesten bare se det ann. Jeg skal i alle fall snakke med Isabel; gleder meg til det! I morgen er det da altså konsert klokka tre(konsert blir kanskje litt feil ord; jeg skal i alle fall synge på ei sånn kulturåpning). Jeg må vel nesten øve litt i dag. Skal synge ”Angel” og ”Hvis morgendagen aldri kommer”, og det er ikke de letteste sangene på jord. Må klare å formidle noe, liskom. Håper jeg klarer det!

I går var jeg med Birgitte hjem; meget koselig som alltid. Vi spilte piano og skravla i vei. På vei hjem gikk(eller sykla) vi sammen med Sandra, så da fikk jeg sitte på bagasjebrettet hennes så hjemturen gikk ganske mye fortere enn den ellers pleier. Ingen Torsdagsmuffins på oss i går, men det gjør egentlig ingenting.

Pianotimen ble brukt til øving til lørdag. Det er ikke piano de to neste torsdagene, så da får vi se hva som skjer. Gjorde litt matte da jeg kom hjem, før jeg stakk på korps. Konserten nærmer seg der også! Jeg burde øve mer på soloen min; jeg er ikke fornøyd med måten jeg spiller den på nå i grunn. Det høres ikke så fint ut.

Prata med Sandra etter korps(den jenta er flink til å hjelpe meg og få meg til å forstå kompliserte saker!) Dessuten var det pizza og Paradise/ungkaren.
Syns jentene har behandla Margrete ganske så dårlig egentlig; har fått sansen for den jenta i grunn. Dessuten var Parseremonien ganske tragisk; plutselig var det Lene som skulle bestemme alt. Hvordan er det da mulig for folk å tenke taktikk og å komme inn i spillet? Det virker som om Paradisefolka endrer reglene etter hvert som spillet fortsetter.

Stort mer kommer jeg egentlig ikke på akkurat nå. Dagens sang: Bon Jovi – Bed Of Roses. Den er faktisk veldig søt!

Gratulerer med dagen, Malin.

Onsdag - Småplukk.

Heihei.

Jeg fant ut at jeg hadde lyst til å skrive blogg. Har prøvd å gjøre matte, men jeg klarer ikke å konsentrere meg. Tentamen får gå som det går. Jeg tror jeg har et sykt håp om at jeg skal klare å gjøre mye i morgen, men … Jaja. Nå er det straks cæsar! Ellers er det vel Paradise også i dag. Øystein gikk ut i går. Så utrolig kjipt! Jeg håper faktisk at Petter vinner; i alle fall av dem jeg har sett så langt. Jeg likte Lene ganske så godt, men nå vet jeg ikke helt lenger. Jaja, time will show.

Jeg er fortsatt ikke i topphumør. Dagen i går var vel helt grei; hadde en bra sangtime, men ellers skjedde det ganske så lite. I dag besto de tre siste timene av matte, og ellers fikk vi igjen musikkprøva. Fikk 6-! Var et halvt poeng fra å få 6. Bittelitt irriterende, men er jo strålende fornøyd med karakteren uansett! Den musikkprøva var kjempevanskelig.

Ellers; jeg og Birgitte gikk sammen til bandøvinga. Det blir nok trolig den siste, siden vi skal opptre på mandag. Joda, det gikk da greit, etter hvert. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli ganske nervøs. Sangen er i alle fall, som jeg tror jeg har sagt før, morsom å synge. Den ligger akkurat til stemmen min; ikke for høy og ikke for lav.

Vi legger nye fliser på badet, og det bråker noe helt sinnsykt. Ikke skjønner jeg hvorfor men, tror det har noe med at de gamle flisene skal fjernes.
Uansett; kjenner at hodepinen kan bryte ut når som helst.

I morgen er det piano igjen. Joda, tida går faktisk ganske fort. Sånn egentlig. Lurer på om jeg stikker på korps i morgen? Tror det. Trenger å øve i grunn.
Ellers; jo da, vi så ”Drageløperen” på skolen i går. Da var det bra jeg hadde snille Helene hos meg, som forklarte omtrent alt. De snakka nemlig ikke engelsk, men afghansk(har en følelse av at det kalles noe annet, men vet ikke hva). Jeg må innrømme at det språket der har jeg ganske så liten peiling på, men da var som sagt Helene til en god hjelp.

Ellers er jeg veldig glad for at jeg har dere, kjære vennene mine, som holder meg oppe og får dagene mine til å bli lysere. Tusen takk!

Men da stikker jeg og ser cæsar, tror jeg. Takk for at du alltid har tid, bloggen min.

Gratulerer med dagen Elisabeth, verdens beste søster!

Tirsdag - Vanskelig å sette ord på.

Påskeferien er slutt. Seriøst. Du finner vel ikke mer deprimerende måte å starte et blogginnlegg på. Det er andre time, norsk, og vi skal visst lese en sånn novelle, "Vendepunktet". Jeg har selvfølgelig ikke fått den, så da orker jeg ikke å bry meg så mye. Første time i dag satt vi egentlig bare og snakka om ukene framover og om muntlig eksamen. Muntlig tar jeg ikke så tungt, ennå, da er det verre med mattetentamen. Vi får ikke engang lesedag på torsdag! Det er seriøst tragisk; en hel lesedag til både engelsk og norsk, men ikke til matte, det vi trenger det mest i. Jeg har faktisk ikke ord for hvor tragisk det er.

Den novella har vi lest før. Jeg husker den fra åttende.

Jeg gleder meg til sang i dag! Lenge siden jeg har sunget. Dessuten; jeg trenger å øve til lørdag. Ellers; i dag skal vi faktisk begynne å se "Drageløperen". Det blir ikke gym, men føler meg ikke i gymhumør uansett så ...

I dag har jeg og Alex vært sammen i tre måneder. Det gjør meg så lykkelig! Jeg er så utrolig glad i kjæresten min. Det er fem uker til jeg drar til Stavanger. Jeg kan ikke vente. Jeg skjønner ikke hvordan dagene skal gå. En dag tar tusen år. Det gjør så vondt. Hadde jeg bare sett ham en gang i uka i alle fall ... Det er ikke meninga å være negativ. Jeg må tenke på at jeg snart får se ham igjen. Det føles bare så lenge til. Tiden går. Allerede nå er det et par minutter nærmere til jeg kan klemme gutten min igjen.

"Hvert øyeblikk er kostbart og kommer aldri tilbake", sa læreren vår akkurat nå. Hun aner ikke hvor rett hun har. Noen ganger burde man virkelig ta bedre vare på øyeblikkene.

Ok, dette her ble ganske så trist. Jeg trengte bare å skrive det ned; før akkurat nå kjennes det ut som om hjertet mitt skal rives ut hvis jeg ikke møter Alexander snart. Men da skal jeg prøve å skrive om gårsdagen: Jeg dro til Marita i går. Det var utrolig koselig! Vi gikk tur, så litt Paradise(oppdaterte oss på hvordan de første deltagerne hadde presentert seg, bl.a), og skravla. Da jeg kom hjem, var det rundstykkespising, før jeg snakka med min kjære Isabel. Herlige jenta!

Ok, da har jeg ikke så mye mer å skrive, sånn egentlig. Må vel bare bite tennene sammen og begynne med matte. Øving. Sånne ting.

Ha det fint da!

Gratulerer med dagen, Tanita og onkel Kjartan. Og gratulerer med dagen i går, Kamilla og tante Berit.

Søndag - Hva skjer?

Hei!

Da er jeg i ganske mye bedre humør, og her er grunnen: Den 21. mai drar jeg til Alex! Jeg hadde seriøst aldri trodd at det skulle gå. Vi gikk gjennom kalenderen, og jeg fant ut at 22.-24. mai egentlig var den eneste helga jeg hadde tid.(Ja, det går i ett framover). Ei helg er jo ganske lite, men vi fant ut at det var veldig mye bedre enn ingenting. Så i dag finner pappa ut at det er jo Kristi himmel fartsdag på torsdagen, og det vil altså si at vi har fri både torsdag og fredag. Så vidunderlig fantastisk! Nå er billettene bestilt. Jeg drar torsdagskvelden, og kommer opp igjen søndagskvelden. Jeg kan bare ikke tro det. Jeg har ikke ord.

Ok, denne helga har jeg ganske lite å si om. Jeg har egentlig ikke orka å gjøre så mye; har egentlig trengt å slappe av. I går kveld spiste vi hos mormor og folka. Lammelår. Det var sykt godt, seriøst! Vi satt der og prata og løste verdensproblemer ei god stund, akkurat slik vi pleier. Forresten fikk jeg vurdering fra UKM-juryen. Det sto at jeg hadde en ”særegen og vakker stemme”, med en fin ”nerve” i. Ble glad for den!

I dag sto jeg opp i halv ettida. Jeg har egentlig ikke gjort så mye i dag heller; har prata med Mirra da, og det var veldig artig! Det er seriøst skikkelig lenge siden vi har prata. Dessuten har jeg selvfølgelig prata med Alex og fiksa billettene. I kveld skal jeg og tante-Karro endelig på kino for å se ”Menn som hater kvinner”. Ser masse fram til den filmen der altså, siden de bøkene er noen av de beste jeg noen gang har lest.

I morgen reiser Elisabeth og Karro opp igjen til Trondheim. Alltid trist det, men heldigvis ikke så lenge til hun kommer hjem. Konfirmasjonen til Vebjørn, som er 3. mai, nærmer seg jo med stormskritt! Ellers har vi også sjekka hvilke musikaler som går i London mens vi er der. Vi skal prøve å få sett ”Mamma Mia” OG ”Les miserables”. Jeg og Elisabeth fikk velge hver vår, og selv om ”Les Miserables” er min største drøm å få sett, har jeg absolutt ingenting i mot å se ”Mamma Mia” heller. Tror egentlig det blir ganske bra!

Ellers skjer det sykt mye framover, så jeg trenger all den energien jeg kan få. Egentlig mest for å få sortert ting litt selv, kan jeg skrive litt om hva de neste ukene, fram til jeg drar, vil inneholde. Denne uka kommer nok til å bestå en del av matte, men når skoledagen på fredag er slutt, skal jeg være letta! Seriøst. Tenk; hvis jeg ikke kommer opp i matteeksamen, er det ingen flere prøver i matte på ungdomsskolen. Det er jo helt ufattelig skjønt det. Ellers er det enda en bandøving på onsdag, det trenger vi i grunn, og så er det sangtime igjen på tirsdag. Gleder meg til det altså! Lørdagen skal jeg visst synge to sanger på en sånn kulturåpninggreie. Sula kommune skal ha kulturuke, og åpninga skal sikkert være en sånn høytidelig greie med masse taler og sånn. Joda. Lenge siden jeg har sunget føler jeg, så gleder meg til det. Uka etter skjer det ikke så mye vil jeg tro, annet enn at på mandagen får vi fri fra skolen for å spille på barneskoler. Ganske herlig det da, selv om å spille på en barneskole ikke er det jeg betrakter som morsomst her i livet. Enten den samme mandagen, eller onsdagen i den uka, skal vi spille på en ungdomsklubb også, nemlig Donken. Jeg kan ikke akkurat si at jeg storgleder meg til det, men …

Fredagen(nå er vi altså kommet til den 24. april) skal jeg synge i Langevågskirka. Ungdomsrådet arrangerer konsert; jeg sang på noe sånt i fjor også, det var utrolig gøy. Jeg elsker å synge i kirker, så gleder meg masse. Dagen etter skal korpset på en konkurranse inne på Ørskog. Har solo der. Gruer meg! Menmen, det blir vel greit. Søndagen i den helga tror jeg at det blir kirke på meg; Vebjørn har ”spørresøndag” eller hva det nå heter. Jeg burde vel for så vidt vite det siden jeg konfirmerte meg i fjor, men …

Helga etter er det langhelg, for fredagen er det 1. mai. Det kan faktisk ikke skade så mye det nei! Ei uke blir straks mye kortere med fire dager. Søndagen skal Vebjørn altså endelig konfirmeres. Jeg elsker konfirmasjoner; de er vakre.

Onsdag 6. mai er det altså trekkdag til skriftlig eksamen. Norsk, engelsk eller matte? Norsk. Vær så snill, la det bli norsk. Jeg tør ikke engang tenke på hvordan nervene mine kommer til å være. Det kan ha så utrolig mye å si for de neste dagene. Altså; det blir mye eksamensopplegg. Jeg aner ikke når de ulike eksamensdagene er, men … Alle har jo klart det før oss, så det er vel bare å bite tennene sammen. Når det skjer, så skjer det.

Den helga har jeg altså ingen spesielle planer for; det er jo mulig det blir litt lesning. Helga etter skjer det heller ikke så mye, annet enn 17. mai på søndag. Joda; det betyr å stå opp tidlig, marsjere, se på TV, marsjere litt mer, snakke med folk og dra hjem. Helt greit lissom. Den uka som følger på kommer til å gå kjempesakte! Jeg lurer litt på hva som skjer på skolen da sånn egentlig; det er jo kjempelenge til muntlig. De forventer vel ikke at vi skal klare å konsentrere oss så mye etter at vi er ferdige med den skriftlige greia vel? Seriøst, hvem klarer det liksom? Men kjenner jeg lærerne våre rett; så er det akkurat det og ingenting annet de forventer. Tragisk. Torsdagen kommer da omsider, og da er det Sommersamling, av alle ting. Kjempemange korps er med; vi har Innmarsj og spiller et par sanger hver. Jeg må bare vente og vente på at klokka skal bli halv sju, og jeg kan sette meg på flyet. 21:05 er jeg hos Alex. Det må jo bare gå. Akkurat nå virker det så sinnsykt lenge til, men, hver dag er vi ett skritt nærmere. Det er i grunn ganske bra at det skjer så mye, så tiden går fortere.

Ok, da vet du liksom litt om hva som skjer. Hvor mye blogging det blir; det er det som sagt umulig å vite på forhånd. Jeg kan virkelig ikke tro at jeg har klart å være så trofast mot bloggen min i snart et år nå. Litt merkelig sånn egentlig, siden slike ting pleier å dabbe av litt fortere enn som så.

I alle fall så håper jeg virkelig at du nyter det som er igjen av denne søndagen, og ikke minst den siste feriedagen i morgen! Det blir nok hardt å stå opp tidlig på tirsdag, men, det går nok. Snart helg igjen, sånn egentlig! Kos deg. Vi snakkes vettu.

Fredag - Auu.

Heii.

Jeg har egentlig ikke så mye å skrive om, menmen. Sitter her egentlig bare og ser på tirsdagens Paradiseepisode. Har prøvd å gjøre litt matte, men det var umulig å konsentrere seg, så det ble svært lite.

I går kveld/natt snakka jeg veldig lenge med Alex. En herlig samtale! Jeg syns ennå det er så uvirkelig at jeg ikke ser ham på lenge. Likevel; ting går litt bedre i dag. Vi har store planer om å treffes ei helg i mai. Jeg har sjekka flytider og sånn allerede; nå gjenstår det bare å overtale mine kjære foreldre. Seriøst. Savn gjør vondt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg.

Uansett; i dag våkna jeg først i halv titida, men det frista ikke å stå opp overhodet, og ganske fort sovna jeg igjen. Neste gang jeg våkna var den over halv ett. Sløva nesten til halv to, før jeg gikk i dusjen. Det var godt da! Spiste frokost og satte meg ned for å begynne med matte, men endte i stedet opp på MSN. Maria sendte melding, og vi fant ut at vi skulle gå en tur rundt Valen. Det var sykt herlig vær ute; mildt og fint, så gikk bare i collegejakke. Vi snakka om alt som har skjedd; vi har jo ikke vært sammen på lenge, lenge, så det gjorde godt. Maria er et helskjønt menneske.

Da jeg kom hjem, prata jeg litt med Alex, før det var middag. Orka ikke spise så mye da men. Nå har jeg i alle fall gjort litt matte, og så har jeg sett litt Paradise. Jaja. Er egentlig ganske skuffa over at Iris gikk ut jeg; hun var en av de få jeg hadde sansen for der inne.

I kveld skal jeg og Elisabeth ha en søsterkveld; spise taco, prate osv. Blir bra altså! I går kveld gjorde jeg heller ikke så mye, bortsett fra at jeg og foreldrene mine var hos farmor en tur. Jeg la meg ganske tidlig, men prata ganske lenge i telefon da. Netcom-venner er noe av det beste som kunne skjedd meg!

Ok, kom ikke på så mye mer å skrive om jeg. Er vel snart tid for tacospising.
Dagens sang: Trivium – Dying In Your Arms.

Torsdag - Savn gjør vondt.

Hei.

Jeg er så absolutt ikke i bloggskrivingshumør, men skriver likevel. Jeg vet ikke hvorfor engang. Jeg er så sykt rastløs, men vil ikke gjøre noen ting. Orker ikke. Jeg er så inne i savnfølelsen at jeg ikke helt ser hvordan jeg skal komme meg ut av den. Begynne på matte(mattetentamen neste fredag), være med på bandøvinger(jeg har kjempemange konserter foran meg) og ellers bare gjøre sånne merkelige(dvs vanlige) ting virker umulig. Jeg har hatt det så bra siden Alex kom på søndag at det ikke kan beskrives. Derfor gir jeg egentlig opp å prøve. Det var altfor bra til at noen ord i en blogg kan forklare det. Dessuten; det var vår greie.

Uansett; fredagen og lørdagen i forrige uke var sløve dager. Jeg gjorde egentlig ingenting. Leste, så på TV, slappa av. På lørdagen vaska jeg rommet, og satt faktisk også en stund på altanen. Det var skikkelig herlig! Elisabeth kom i firetida. Godt å se henne igjen! Hun er heldigvis hjemme hele påska, og det er herlig.

Jeg fikk rett; søndag ble jeg dratt med rundt Valen sammen med mamma, pappa og Elisabeth. Ganske koselig! På veien møtte vi Vebjørn og Benedicte, som skulle bort til Emma og Liv for å gå tur. Jeg ble med dem; hadde jo ingenting annet å gjøre. Ble koselig det!

Klokka fem var det altså familieselskap. Vi så AaFK-kamp. Jeg er meget stolt av laget mitt som slo Lillestrøm 3-1. Dessuten har de klart uavgjort mot både Vålerenga og Tromsø, og de har spilt svært bra. Strålende! Ellers gikk jeg og Kamilla en liten tur, vi spiste kaker og vi skravla. På grunn av de tragiske fergene(tunnelene til Vigra stenger etter klokka seks) måtte vi dra allerede sju. Vi tok ei ferge som gikk ti over åtte, og satt derfor på flyplassen i over en time før Alex endelig kom. Gud, det var godt å se ham!

På mandag kom Vebjørn og Benedicte en tur, så vi gikk på kiosken og litt sånne ting. Dessuten var Alex en engel og så hotel cæsar og Paradise hotel sammen med meg, for ikke å snakke om Buddy! Herlige filmen. På Paradise kom det inn en ny gutt; vi kalte ham bare Westlife-William …

Tirsdagen møtte vi Sandra og Maxim. Det var faktisk sykt morsomt! Vi spiste på Peppes(øhm, ja … Sykt mye, må jeg si). Etterpå venta vi nesten en time på bussen tilbake til Langevågen, men det var helt OK. Det eneste kjipe var at jeg hadde sykt vondt i magen, men det gikk heldigvis over etter hvert. Jeg dumma meg litt ut da vi skulle gå på bussen fra Moa; jeg klarte selvfølgelig å si at det var til Moa jeg skulle, og ikke Langevågen. Det verste var at jeg ikke skjønte det helt selv med en gang.
Vi stakk opp til Sandra og var der i noen timer. Skikkelig kult var det faktisk!

Vi dro hjem i titida. Da kom tante Lena og onkel Ola en liten tur, og vi så slutten av Paradise. Stort mer skjedde ikke den dagen ...

I går gjorde vi egentlig ikke så mye. Vi hørte på ”Det er mitt liv”(vi rakk bare litt av den, men det er begynnelsen som er best uansett). Dessuten ble vi med Marte for å besøke farmor, og vi laga fruktsalat. Det er godt det! På kvelden spiste vi biff sammen med familien, pluss mormor, morfar og tante-Karro.

I dag gikk flyet til Alex klokka halv åtte. Jeg har ennå ikke skjønt at han har dratt, og det var ikke fritt for at tårene rant da jeg satt i bilen på vei hjem. Tomhet. I dag har jeg ikke gjort noe. Sov da jeg kom hjem, ellers har jeg prata litt med folk, gått tur rundt Valen sammen med Elisabeth og spist lasagne. Har heller ingen planer for kvelden, men det gjør ingenting.

Jeg har egentlig ikke så mye mer å skrive. Sorry for et merkelig innlegg, som jeg egentlig ikke helt vet om jeg burde publisere en gang. Tusen takk for noen herlige dager, Alexander! De skal gjentas snarest.

Fredag - Påskeblogg.

Heihei!

Seriøst! Det er påskeferie. Det er påskeferie, det er påskeferie, det er påskeferie, det er påskeferie … Skjønner? Det er så sykt herlig at det faktisk nesten ikke går ann å beskrive det! Jeg vet ikke engang helt om det har gått opp for meg. Dessuten; vi har bare en tentamen igjen. I dag ble vi ferdig med den andre norsktentamen. Seriøst, den var fæl.

Det har jeg aldri opplevd før, men likte ingen av oppgavene i det hele tatt, så hadde ikke peiling på hva jeg skulle skrive. Til slutt valgte jeg en eller annen merkelig oppgave, men klokka ti fant jeg ut at stilen jeg hadde skrevet, rett og slett var altfor elendig. Jeg kom ikke til å klare å levere inn noe sånt. Derfor begynte jeg på en ny stil. Den ble i alle fall litt bedre enn den første jeg skrev. Uansett; hele greia tok sykt med tid og krefter, så gikk ikke før ti på to. Det er det sjelden jeg gjør på norsktentamener, for å si det sånn! Jeg som var klar for å stikke tidlig hjem i dag. Uansett; som jeg og Alex fant ut, det er altfor kjedelig å snakke om tentamen når det er påskeferie, så det dropper vi.

Da jeg kom hjem fra skolen ringte jeg Alex, så vi har snakka en del i dag. Tida går som sagt alltid så sykt fort når jeg prater med ham. Nå gjør jeg imidlertid ingenting annet enn å skrive blogg. I kveld kommer Vebjørn, så skal vi lage taco, spille kornett og se Norske talenter eller noe sånt. Blir bra!

I går hadde jeg faktisk lyst til å spille mer da korps var over. Vi spilte Pirates nemlig, og den er herlig å spille. Dessuten prata jeg med Alex også i går, og det lyser alltid opp. Ungkaren var rimelig kjedelig i går da. Ida og Nigar gikk ut på Paradise; fikk det sånn halvveis med meg. Det var vel ikke særlig uventa.

Dette ble et dårlig innlegg. Det er nesten sånn at jeg vurderer å la være å publisere det. Jeg har liksom ingenting å skrive om. Bare å si fra om det er noe jeg burde fortelle. Er helt tom for tiden, og så skjer det så mye annet. Så vi snakkes når jeg har noe bedre å komme med.

God påske!

Gratulerer så masse med dagen, Anne og Isabel. Er glad i dere jeg!

Torsdag - Påbegynt på onsdag lol.

Hei!

Skole - Blogg. To ord som passer ganske fint sammen, sånn egentlig. Dessuten er det vel strengt tatt ikke skole lenger. Klokka er elleve, og vi kan gå hjem. Jeg sitter her likevel, for jeg skal bli med Sandra hjem, og hun skal øve til revy. Siden det ikke akkurat er så mye å gjøre for å forberede seg til i morgen, kan jeg like gjerne skrive blogg.

Ok, temaet er å ta valg. Akkurat som Alex, og alle andre tiendeklassinger jeg vet om, har hatt. De har vel ikke så mange eksempeloppgaver å velge mellom, haha. Uansett; et helt greit tema. Man slipper heldigvis å pugge fakta og sånn; man kan bruke hodet og reflektere mye, noe jeg er ganske glad i. I morgen skal vi skrive sakprosa, og jeg håper at jeg kan få skrive intervju. Kanskje et intervju med noen som velger annerledes, eller som har valgt feil. Jeg får se litt hvordan oppgavene blir. Ellers; på fredagen skal vi skrive skjønnlitterært om det å ta valg. Jeg håper at jeg kan skrive noe om kjærlighet; det er sjelden vi får sånne oppgaver, men man kan jo håpe. Ok, dette ble mye norsk. Jeg har egentlig ikke så mye å skrive om akkurat nå; bloggen er bare et fint tidsfordriv liksom.

I kveld skal jeg snakke med Isabel. Det blir koselig! Jeg vet ikke helt når jeg drar hjem fra Sandra, vi får nesten se ting litt ann.

Sang var altså avlyst i går, så mesteparten av kvelden ble brukt på IT girl-lesing! Jeg var oppslukt fra første stund. Så herlig å lese bøker hvor man slipper å tenke. Ellers så jeg Paradise i går også ... De fleste der kan irritere meg sykt, så hvem jeg liker best skifter nesten fra dag til dag. Jeg aner ikke hvem jeg håper vinner, heller.

Hva skjer framover da? Jo, i morgen er det da norsktentamen, og så tror jeg at det er vanlig torsdagsprosedyre; Birgitte, piano, korps, Ungkaren. Stort mer skjer det vel ikke tror jeg. Fredagen har jeg ingen planer for. Jeg har egentlig ingen planer for helga generelt, siden folka er på revy, og det er litt dumt, siden jeg egenlig trenger å ha noe å gjøre. På lørdagen kommer i alle fall Elisabeth hjem! Jeg gleder meg sykt. Da blir det god middag og masse skravling. Elisabeth er verdens beste søster. Hun er morsom, sprudlende, pen, intelligent og godt likt. Det ligger til slekta, haha neida.

Søndagen har jeg heller ingen planer for; det skal ikke forundre meg om familien drar meg med på tur rundt Valen. Tante Berit snakka om å arrangere kombinert familieselskap for farmor, tante Berit og Kamilla. Farmor har faktisk bursdag på søndag, så i stedet for Palmesøndag, blir det Palmasøndag. Søtt.

På kvelden drar vi til Vigra. Jeg tror flyet lander rundt ni eller noe sånt; det skulle i alle fall gå fra Stavanger klokka sju. Det er ikke lenge til nå, bare fire dager! Herregud! Jeg håper bare at Alex ikke kjeder seg i hel ... Som dere vet er denne plassen ganske øde, og det er ikke akkurat så sykt mye å finne på. Men egentlig tror jeg ikke at det skal bli noe problem akkurat! Trenger man alltid å gjøre noe, liksom? Vi skal i alle fall se Buddy, min yndlingsfilm. Og hotel cæsar, selvfølgelig! Hahaha. Hvis det er i påska da? Ikke vet jeg.

Ellers håper jeg at dere har det fint. Veldig fint, faktisk, det fortjener dere! Kos dere masse.

Nå hadde jeg visst planer om å slutte, men fant ut at jeg ville skrive mer. Noen som har blitt lurt i dag da? Det ble jeg. Det første Helene sier til meg på bussen, om at broren hennes har falt, går jeg rett på. Jeg tror jeg begynner å bli større ... Da jeg kom på at det var a. april, tenkte jeg ikke: "Å kult, aprilsnarr! Jeg må lure noen", men "Yes, endelig mer penger på kortet!"
Sad but true. Det er ikke alltid det er så kult å bli eldre. Noen ganger lengter jeg tilbake. "I want to go back to believing in everything and knowing nothing at all", som Amy Lee synger i "Fields Of Innocence". Nå har jeg, fra det ene til det andre, mange nye Evanescencesanger. "October”, "Understanding", "Freak On A Leash"(Feat Korn), "Away From Me" og "Angel Of Mine". Den siste har skikkelig skjønn tekst. Nå mangler jeg bare "Where Will You Go?", "Fall Into You" og "Listen To The Rain", så tror jeg nesten at jeg har alle. Versjonen av Sally's song tror jeg ikke at det går ann å få tak i; jeg har i alle fall aldri sett den.

Hmm, jeg må bare skrive, selv om jeg egentlig hadde tenkt å avslutte i sted. Jeg er i skikkelig bloggskrivingshumør, og dessuten har jeg jo ingenting å gjøre. Jeg kunne jo planlagt til i morgen, men det er så kjipt(har opplevd det før) å ha planlagt noe, og så får man ikke en eneste oppgave som er i nærheten av å passe til det man har tenkt ut. Skrive noe må jeg uansett, så et eller annet må jeg da kunne komme opp med i morgen. Ikke har jeg tenkt å samle fakta om hvor mange prosent av Norges befolkning som har tatt feil valg her i livet, heller. Fins det noen sånne statistikker i det hele tatt? Det kommer jo ann på hva man definerer som valg, og som viktige og relevante valg. Alle har vel valgt feil noen ganger. Greia er bare at konsekvensene kan være forskjellige fra gang til gang og situasjon til situasjon.
Nå er det folk rundt meg overalt, men jeg føler meg litt utenpå alt sammen. Jeg bare sitter her og skriver, og rundt meg er det surr av stemmer og lyden av skritt. Jeg føler det som om jeg sitter litt utenpå meg selv, samtidig som jeg er helt inni det jeg driver med. Dette klarte jeg ikke å forklare, for egentlig vet jeg ikke helt hva jeg mente med greia heller. Jeg mente altså ikke det samme som at jeg føler meg utenfor, for det gjør jeg ikke.

Da er det torsdag. Oioioi, jeg skreiv skikkelig masse kødd i det blogginnlegget i går, men så klikka dataen, så jeg mista en god del. Jaja, det var uansett ikke noe kult, bare masse merkelig babbel.

Nå er klokka ett, og jeg er ferdig med norsktentamen. Jeg skrev en artikkel om et yrke jeg var interessert i. Jeg valgte psykologyrket. Stilen ble ganske grei, men ikke sånn superbra akkurat. Jeg hadde glemt å bytte til Halvannen linjeavstand, så gjett om det var herlig å plutselig finne ut det. Brått var stilen mye lenger. Det ble vel fire og en halv side, ca, noe som burde være greit.

Jeg sitter fortstat på skolen, for i siste timen kommer en matte og naturfagslærer fra Fagerlia for å snakke med meg om hvordan jeg jobber osv. Jeg er ikke i mattemodus i det hele tatt, menmen. Det blir vel helt greit. Helene skal visst også bli med Birgitte hjem, så det blir koselig.

I går var det i alle fall skikkelig koselig. Jeg og Sandra brukte mesteparten av tida til å prate. Herlig! Dessuten kjøpte vi smågodt, og så kom Marita en tur. Jeg ble skikkelig hekta på Friends Fact på Facebook. Genialt var det uansett. Da foreldra mine henta meg, dro vi til farmor. Koselig å se henne igjen!

Jeg kommer ikke på så mye mer å skrive, sånn egentlig. Jo! Prata forresten også med Isabel i går; det var skikkelig koselig. Dessuten så jeg Paradise hotel og spiste pizza, før jeg avslutta kvelden med å snakke med Alex. Litt trøtt i dag men, det funker fint.

Forresten; jeg fikk 6 på den bokmålstilen vi skreiv på tre timer; der jeg skreiv om hva Anna, som jeg kalte jenta, hadde tatt med seg og hva hun hadde latt bli igjen dersom hun måtte flykte. Det var litt gøy; for likte egentlig ikke den stilen i det hele tatt.

Haha, treige meg får ikke publisert før torsdagsettermiddag. Nå skal jeg omsider avslutte dette syke blogginnlegget. Skal bare skrive litt om ettermiddagen:

Fra ett til to var det altså sånn møte; jeg, Oddny, Torvald og to lærere fra Fagerlia. Vi snakka om tilrettelegging angående matte og naturfag. Helt greit det liksom; hun som skal tilrettelegge for meg virka skikkelig koselig.

Jeg fant Helene og Birgitte(omsider), og vi kom oss jo hjem til slutt i alle fall. Vi fikk endelig Torsdagsmuffins! Naam. Sunnhet på høyt plan, sa du? Det var ikke særlig mye vi rakk før jeg måtte videre på piano. Jeg skal visst synge på en sånn kulturåpning den 18. april. I dag fant jeg med skrekk ut at det bare er 15 dager til mattetentamen! Jeg føler det som om jeg ikke har gjort matte på et år eller noe. Æsj.

Tror egentlig ikke at jeg har så mye mer å skrive nå. Faktisk. Utrolig nok. Stikker snart på korps så. Ha det fint!