Torsdag - Savn gjør vondt.

Hei.

Jeg er så absolutt ikke i bloggskrivingshumør, men skriver likevel. Jeg vet ikke hvorfor engang. Jeg er så sykt rastløs, men vil ikke gjøre noen ting. Orker ikke. Jeg er så inne i savnfølelsen at jeg ikke helt ser hvordan jeg skal komme meg ut av den. Begynne på matte(mattetentamen neste fredag), være med på bandøvinger(jeg har kjempemange konserter foran meg) og ellers bare gjøre sånne merkelige(dvs vanlige) ting virker umulig. Jeg har hatt det så bra siden Alex kom på søndag at det ikke kan beskrives. Derfor gir jeg egentlig opp å prøve. Det var altfor bra til at noen ord i en blogg kan forklare det. Dessuten; det var vår greie.

Uansett; fredagen og lørdagen i forrige uke var sløve dager. Jeg gjorde egentlig ingenting. Leste, så på TV, slappa av. På lørdagen vaska jeg rommet, og satt faktisk også en stund på altanen. Det var skikkelig herlig! Elisabeth kom i firetida. Godt å se henne igjen! Hun er heldigvis hjemme hele påska, og det er herlig.

Jeg fikk rett; søndag ble jeg dratt med rundt Valen sammen med mamma, pappa og Elisabeth. Ganske koselig! På veien møtte vi Vebjørn og Benedicte, som skulle bort til Emma og Liv for å gå tur. Jeg ble med dem; hadde jo ingenting annet å gjøre. Ble koselig det!

Klokka fem var det altså familieselskap. Vi så AaFK-kamp. Jeg er meget stolt av laget mitt som slo Lillestrøm 3-1. Dessuten har de klart uavgjort mot både Vålerenga og Tromsø, og de har spilt svært bra. Strålende! Ellers gikk jeg og Kamilla en liten tur, vi spiste kaker og vi skravla. På grunn av de tragiske fergene(tunnelene til Vigra stenger etter klokka seks) måtte vi dra allerede sju. Vi tok ei ferge som gikk ti over åtte, og satt derfor på flyplassen i over en time før Alex endelig kom. Gud, det var godt å se ham!

På mandag kom Vebjørn og Benedicte en tur, så vi gikk på kiosken og litt sånne ting. Dessuten var Alex en engel og så hotel cæsar og Paradise hotel sammen med meg, for ikke å snakke om Buddy! Herlige filmen. På Paradise kom det inn en ny gutt; vi kalte ham bare Westlife-William …

Tirsdagen møtte vi Sandra og Maxim. Det var faktisk sykt morsomt! Vi spiste på Peppes(øhm, ja … Sykt mye, må jeg si). Etterpå venta vi nesten en time på bussen tilbake til Langevågen, men det var helt OK. Det eneste kjipe var at jeg hadde sykt vondt i magen, men det gikk heldigvis over etter hvert. Jeg dumma meg litt ut da vi skulle gå på bussen fra Moa; jeg klarte selvfølgelig å si at det var til Moa jeg skulle, og ikke Langevågen. Det verste var at jeg ikke skjønte det helt selv med en gang.
Vi stakk opp til Sandra og var der i noen timer. Skikkelig kult var det faktisk!

Vi dro hjem i titida. Da kom tante Lena og onkel Ola en liten tur, og vi så slutten av Paradise. Stort mer skjedde ikke den dagen ...

I går gjorde vi egentlig ikke så mye. Vi hørte på ”Det er mitt liv”(vi rakk bare litt av den, men det er begynnelsen som er best uansett). Dessuten ble vi med Marte for å besøke farmor, og vi laga fruktsalat. Det er godt det! På kvelden spiste vi biff sammen med familien, pluss mormor, morfar og tante-Karro.

I dag gikk flyet til Alex klokka halv åtte. Jeg har ennå ikke skjønt at han har dratt, og det var ikke fritt for at tårene rant da jeg satt i bilen på vei hjem. Tomhet. I dag har jeg ikke gjort noe. Sov da jeg kom hjem, ellers har jeg prata litt med folk, gått tur rundt Valen sammen med Elisabeth og spist lasagne. Har heller ingen planer for kvelden, men det gjør ingenting.

Jeg har egentlig ikke så mye mer å skrive. Sorry for et merkelig innlegg, som jeg egentlig ikke helt vet om jeg burde publisere en gang. Tusen takk for noen herlige dager, Alexander! De skal gjentas snarest.