Mandag - Skolebloggingsprinsipp på høyt plan.

Heii!

Da har jeg tenkt på bloggen min så lenge at jeg burde skrive. Jeg har egentlig som mål å begynne å skrive lengre og mer inspirerende blogginnlegg. Vi får se om jeg klarer det.

AaFK vant i går! 1-0 borte mot Fredrikstad er ikke dårlig i det hele tatt. Jeg må innrømme at jeg er litt stolt av laget mitt. På lørdag skal de spille mot Molde. Det blir spennende! Det er selvfølgelig utsolgt; hvis ikke hadde jeg nok dratt på kamp.

Lørdagskvelden ble egentlig brukt på ingenting. Lesing, pizzaspising og sånne ting. Dessuten så jeg film fra fredagen og konserten på lørdagen. Jeg er faktisk, utrolig nok, fornøyd. Korpset kom på fjerdeplass, men det var forventa. De tre andre korpsa var kjempeflinke, og gjennomsnittsalderen var generelt høyere. Vi fikk 86 av 100 poeng, og det er vi fornøyd med.

Det er visstnok mange lærere som er syke i dag, så nå sitter vi og venter og lurer på om noen har planer om å ha oss i matte. Det var det tydeligvis. Skulle ønske det ikke var det, orker ikke matte. Jeg blir faktisk nesten kvalm av å tenke på matte! Seriøst.

I går sto jeg opp i halvtolvtida. Jeg og pappa kjørte ut til Langevågen, der det var den berømte Hvitveisdagen. Jeg møtte først opp på Ridehallen, men fikk vite at jeg slapp å spille piano og synge. Det gjorde meg ingenting. Vi kjørte videre til Skytterhuset, der det ble en halvtimes venting før det var lydprøve, og så selve "konserten". Det var de samme folka som så lydprøva og konserten egentlig, så sånn sett var det ganske tragisk. Været var heldigvis ganske fint, og det hjalp på.

Siden vi likevel var i Langevågen, stakk vi innom farmor en tur. Farfar kom like etterpå. Kjempekoselig å se dem igjen!

Da vi kom hjem, spiste vi middag og så ringte jeg Alexander. Evig lenge siden vi hadde snakka(det føltes sånn i alle fall!) Jeg bladde igjennom naturfagboka etter det, men lærte ikke så sinnsykt mye nytt at det gjorde noe. Det var likevel snart på tide å dra i kirka. Jeg og mamma plukka opp mormor og morfar, og så var det ut i Langevågen igjen. Samtalegudstenesta var egentlig veldig fin. Jeg er veldig stolt av Vebjørn, og jeg begynner å glede meg til søndagen. Det er helt sinnsykt at det er et helt år siden jeg konfirmerte meg!

øI går kveld snakka jeg lenge med Isabel. Sykt gøy! Dessuten prata jeg enda litt mer med Alex. Latterkrampeprinsipp på høyt nivå. Det er gøy å ha latterkrampe, men det hadde vært enda morsommere om vi hadde vært sammen. Apropos det; det er 24 dager til jeg møter Alex igjen! Jeg og Helene skal lage nedtellingskalender. Det blir søthet på høyt plan, så absolutt.

I dag? Jeg må vel prøve å gjøre litt lekser. Jeg er så lei av skolen nå, har så mye annet å tenke på som er morsommere, bedre. Skole er bare kjedelig for tida. I tysk for eksempel, skal vi snakke om nasjonaldager! Det er det mest usaklige jeg har hørt på lenge. Tragisk. Ellers skal jeg ha min først kornettime på mange uker. Det gleder jeg meg faktisk til! På korps i dag skal vi marsjere. Vi må jo begynne å øve til 17. mai, som nærmer seg med stormskritt. Det blir egentlig litt gøy; har egentlig aldri hatt noe i mot marsjering. Det er fint vær, og da er det liksom greit. Korpset pleier alltid å være sinnsykt dårlige de første gangene, men det har alltid gått bra, så vi satser på at det gjør det i år også. Ellers i dag blir det vel Paradise. Det sjekker jo inn en ny gutt, gjør det ikke?

Det er virkelig ikke lenge til sommeren! Seriøst. Ting går i ett framover, med eksamen, 17. mai, Stavangertur(hjertehjerte), korpstur, avslutingsball, klassetur ... Plutselig er det sommer! Sommeren min skal bestå av ei herlig leiruke på Hurdal. Det er seriøst et av årets desidert største høydepunkt! Jeg skal også til London i fem-seks dager sammen med Elisabeth, mamma og pappa. Ellers skal Alexander komme hit i sommer. Jeg vet ikke helt når, men han skal det. Det blir kjempebra! Ellers er det godt mulig det blir et par vennebesøk; det hører sommeren til, og det hadde så absolutt ikke skada. Har jeg forresten sagt at Elisabeth kommer hjem til helga? Vel, hun gjør i alle fall det, og det blir sykt koselig.

Jeg har egentlig ikke så mye mer å skrive. Bør vel begynne å gjøre noe.
Snakkes, eller blogges, eller noe.

Forresten! Dagens sang: Megadeth - The Doctor Is Calling. Ok, egentlig en skikkelig sær sang. Den er fra CD'en "Risk" som kom i 1999. Den CD'en er spesiell, og selv om den ikke ble godt mottatt av mange, og selv om den er ganske annerledes fra hvordan Megadeth egentlig er, så liker jeg den. Av en eller annen merkelig grunn, gjør jeg faktisk det.