Påskeferien er slutt. Seriøst. Du finner vel ikke mer deprimerende måte å starte et blogginnlegg på. Det er andre time, norsk, og vi skal visst lese en sånn novelle, "Vendepunktet". Jeg har selvfølgelig ikke fått den, så da orker jeg ikke å bry meg så mye. Første time i dag satt vi egentlig bare og snakka om ukene framover og om muntlig eksamen. Muntlig tar jeg ikke så tungt, ennå, da er det verre med mattetentamen. Vi får ikke engang lesedag på torsdag! Det er seriøst tragisk; en hel lesedag til både engelsk og norsk, men ikke til matte, det vi trenger det mest i. Jeg har faktisk ikke ord for hvor tragisk det er.
Den novella har vi lest før. Jeg husker den fra åttende.
Jeg gleder meg til sang i dag! Lenge siden jeg har sunget. Dessuten; jeg trenger å øve til lørdag. Ellers; i dag skal vi faktisk begynne å se "Drageløperen". Det blir ikke gym, men føler meg ikke i gymhumør uansett så ...
I dag har jeg og Alex vært sammen i tre måneder. Det gjør meg så lykkelig! Jeg er så utrolig glad i kjæresten min. Det er fem uker til jeg drar til Stavanger. Jeg kan ikke vente. Jeg skjønner ikke hvordan dagene skal gå. En dag tar tusen år. Det gjør så vondt. Hadde jeg bare sett ham en gang i uka i alle fall ... Det er ikke meninga å være negativ. Jeg må tenke på at jeg snart får se ham igjen. Det føles bare så lenge til. Tiden går. Allerede nå er det et par minutter nærmere til jeg kan klemme gutten min igjen.
"Hvert øyeblikk er kostbart og kommer aldri tilbake", sa læreren vår akkurat nå. Hun aner ikke hvor rett hun har. Noen ganger burde man virkelig ta bedre vare på øyeblikkene.
Ok, dette her ble ganske så trist. Jeg trengte bare å skrive det ned; før akkurat nå kjennes det ut som om hjertet mitt skal rives ut hvis jeg ikke møter Alexander snart. Men da skal jeg prøve å skrive om gårsdagen: Jeg dro til Marita i går. Det var utrolig koselig! Vi gikk tur, så litt Paradise(oppdaterte oss på hvordan de første deltagerne hadde presentert seg, bl.a), og skravla. Da jeg kom hjem, var det rundstykkespising, før jeg snakka med min kjære Isabel. Herlige jenta!
Ok, da har jeg ikke så mye mer å skrive, sånn egentlig. Må vel bare bite tennene sammen og begynne med matte. Øving. Sånne ting.
Ha det fint da!
Gratulerer med dagen, Tanita og onkel Kjartan. Og gratulerer med dagen i går, Kamilla og tante Berit.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vennen min.
SvarSlettJeg synes ikke det gjør noen ting at du skriver blogg når du er i et sånt litt tristrart humør. Egentlig synes jeg at du skal skrive samma hva slagt humør du er i! Så var det sagt :-)
Det var veldig kost å snakke med deg på mandag, vi må gjenta det snarest! Var det lørdag vi avtalte? :O
Jeg skjønner at du savner Alexander. Det er ikke rart engang! Men tenk da; tenk på alt du skal i løpet av de fem ukene som er igjen av ventetida. Det kommer til å gå fort. Kjempefort, faktisk, selvom det nok kanskje ikke føles sånn, men det kommer til å gjøre det. Bellieve me? ^^ Og når du ser han igjen, det blir fantastisk! ;) Hehe. Jeg er litt dårlig til å gi "råd" idag, sorry for det altså, men leser egentlig religion nå se...:/
Haha, Paradise tok av i går da!! Og at Øystein røyk, trudde jeg sku grine! :O Nei, nå må Petter og NANNA vinne hele greia,. Ja, sånn må det bli.
Ok, men nå må jeg forsøke å få lagra denna kommentaren her :P Like spennende hver gang, det!
Jeg er glad i deg, forresten. og ja, gratulerer med tre månedersdag, sånn litt på etterskudd ;))) Superherlig!<33