Hei alle sammen. Lurer på hvor mange som leser bloggen min jeg? Tror ikke akkurat det er så evig mange, men det gjør i grunn ingenting. Jeg skriver fordi jeg liker det, og fordi jeg har noen som vil lese bloggen min. Da er det liksom greit, samme hvor få det er.
Kan ikke akkurat si at jeg har det helt store bloggskrivingshumøret, men vet av erfaring at hvis jeg venter lenge nå, blir det så mye at det blir vanskeligere og vanskeligere å begynne. Det er jo veldig koselig å skrive blogg, når man først kommer i gang.
Jeg må vel nesten begynne med fredagen, siden det var en ganske spennende dag for min del! Og ja; jeg kan si først som sist at dagen virkelig svarte til forventningene. Hvordan skal jeg klare å vente helt til neste fredag liksom?
Vi møtte opp på kulturskolen i Ålesund, og kvart over åtte starta endelig dagen. Sjelden jeg har gleda meg så mye til en skoledag altså. De to første hadde vi Samspill. Vi ble ganske fort delt inn i grupper og sendt til hvert vårt øvingsrom. Temaet var folkemusikk, og vi kunne gjøre det vi ville med det, bare inspirert av noen få noter. Vi tok utgangspunkt i Kråkevisa. Samspill er en fin måte å bli kjent med nye folk på, fant jeg ut. Havna på gruppe med Rebekka, Jenny, Oda, Ingvild og Vegard. Vi jobba ganske bra sammen! Jenny, Ingvild og Oda skule synge, Rebekka spilte piano og Vegard gitar. Siden vi strengt tatt ikke trenger fire sangere, sa jeg at jeg kunne spille kornett. Det tok litt tid før vi kom i gang med øvinga, men da timen var over, hadde vi kommet brukbart i gang. Gleder meg til å fortsette! Om to-tre uker skal vi framføre for resten av klassen. Det blir ganske skummelt(skal spille et vers helt alene før de andre kommer inn), men storgleder meg til å se og høre de andre folka i klassen. Det er ikke så mange av dem jeg har hørt enda, faktisk.
Da samspilløkta var over, var det tid for piano/kornettime. Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, siden jeg har det med samme lærer, og vi poenget liksom er å spille tjue minutt på hvert instrument. Det ble mest kornett den timen da, men det gjør ingenting for min del. Jeg fikk en mal for oppvarming, og vi spilte ”The Rose” og litt sånne ting. Først spilte jeg kornett mens lars-Petter kompa meg, så bytta vi. Kult. Jeg var heldigvis ikke så nervøs, og hadde en passe bra Kornettdag den dagen.
Rett etter denne inspirerende timen(jeg er klar for å øve, faktisk), var det sangtime. Dette var selvfølgelig ganske nervepirrende! Er det håp for meg liksom? Ville jeg klare å prestere noe i det hele tatt? Timen var super. Den raste av gårde, og jeg gleder meg som en unge til neste time altså. Kunne nok ikke vært mer fornøyd. Sang en folketone av alle ting. Liker den sjangeren der jeg; har aldri sunget folkeviser før faktisk!
Fritime fulgte på. Det skjedde rimelig lite; det var ganske få som hadde det samtidig. Jeg og Eirin Mari gikk på butikken og kjøpte boller, og ellers var det bare sløving i det søte Elevrommet. Liker meg der jeg! I sjette timen hadde vi ”Anvendt musikklære”. Det var litt rytmediktat, og det hater jeg egentlig, men den dagen klarte jeg det. Alt gikk bra på fredag; jeg ble veldig glad i den dagen der jeg.
Å komme seg fra kulturskolen til Fagerlia på fem minutter, er ganske vanskelig med instrumenter, tunge sekker og trøtte sinn. Det gikk bra at vi kom for seint da. Engelsken ble mest praktiske opplysninger osv. Vi skal visst ta portrettbilde i morgen, og på onsdag er det skoledebatt. Det gleder jeg meg faktisk til.
Det var godt å ha fri siste time fredag altså! Satte pris på den. Jeg tok det helt med ro fredagsettermiddagen, før jeg og foreldra mine dro på Parken kulturhus for å se Basix synge. De er en akkapellagruppe, og jeg bare sier det: Vær så snill; hør dem! De kan virkelig det de driver med. Jeg var så sykt imponert! Jeg er det vel egentlig fremdeles. Tenk at vi skulle få dra på seminar med disse flinke folka? Følte meg privilegert, virkelig.
Fredagskvelden, etter den flotte konserten altså, var jeg hjemme. Vi kjøpte landgang og chilla. Var koselig det, faktisk.
Lørdagen var det opp tidlig, tidlig. Klokka ti skulle vi være på kulturhuset. Det er vel ingen vits i å komme med lengre utgreiinger om kurset. Mange kor var oppe og sang, og fikk veiledning av Basix. Koret vårt var også framme og sang ”Concrete Angel”. Det var litt flaut, for vi fant ikke starttonen med en gang og sånn, men det gikk da greit. Ellers ble jeg kjent med veldig mange koselige jenter den helga, som Anette, Ingrid, Kornelia og Aila! Vi hadde det veldig gøy, seriøst. Midt på dagen, da det var pause, møtte jeg foreldra mine og onkel Kjartan, tante Norun, Kristian og Andreas i byen. Koselig!
Lørdagen ble bare bedre og bedre. Selv om jeg var ganske utslitt etter seminaret, fant jeg ut at jeg skulle dra til Marita, hvor Sandra, Silje, Birgitte og Helene også var. Det angrer jeg ikke på for å si et sånn! Det tok av! Så gøy er det lenge siden jeg har hatt det. Vi sang SingStar, babla, lo hysterisk og fortalte hverandre hva som skjedde rundt på skolene våre, og jeg kjente virkelig at jeg hadde savna disse jentene. Virkelig. En super gjeng! Jeg har ikke ord.
Søndagen var ganske lik lørdagen, bare at denne dagen skulle vi ikke møte opp før klokka kvart på elleve på Color Line Stadion. Der var det lydprøve og utdeling av gule sydvester(haha). Det var så grusomt vær at jeg har ikke ord! Det regna, blåste og var iskaldt. Uff. Men ellers var det OK. Vi dro tilbake til kulturhuset(Jeg og Kornelia fikk heldigvis sitte på med noen; det kunne blitt veldig kaldt hvis ikke). Workshopen fortsatte, og vi øvde mye på sangen vi skulle kore Basix på på kvelden, nemlig Robbie Williams’ ”Angels”. En fin sang det.
Litt over seks var alle samla på stadion, og da det var pause i kampen(AaFK – Bodø Glimt, hvor resultatet for øvrig ble 1-1), toga 450 korister ut på bana med Basix i spissen. Tror det ble ganske mektig ja! Jeg håper jeg får sett det på film en gang.
Resten av søndagskvelden var sløv. Prata lenge med Alex og kosa meg; en herlig søndagskveld med andre ord!
Det var overraskende nok ikke så altfor hardt å stå opp i dag, selv om jeg sovna altfor seint i går sånn egentlig. Dagen i dag var overlevelig; fritimen lyste opp dagen min sykt. Satt sammen med Sandra, Marita, Ragna, Ellisiv og Hans Fredrik. Det ble latterfullt og gøy! Tysken gikk også greit. Jeg er glad for at jeg pugga tysk i forrige uke, for nå skjønte jeg faktisk det folka snakka om. Det letta mitt hode litt.
Ellers i dag; det har vært kornettime og korps. Helt greit, ikke stort å si. Irriterende å gå glipp av hotel cæsar i dag, hehe!
Jeg er ganske trøtt nå, så tror ikke det skjer så mye mer i kveld. Skjønt, det hadde det nok ikke gjort uansett.
Vi snakkes da.
mandag 31. august 2009
torsdag 27. august 2009
Torsdag - Informasjon; joda.
Har greia plutselig blitt å skrive annenhver dag nå eller? Jeg vet ikke jeg.
Uansett; hei! Håper du har det fint. Helt supert faktisk.
Jeg har det ganske fint jeg. Har snart gjennomført min første hele uke på videregående. Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt vant med det ennå. Det er veldig mye som er annerledes. Den største forskjellen er vel at lærerne liksom bare har peiling på sitt område. De gir oss lekser og informerer om det de kan, men ingenting mer. På ungdomsskolen samarbeida lærerne tett. Det merkes at de ikke gjør det så mye nå lenger. Det er likevel ikke rart at det er sånn da. Det er jo en veldig stor skole, og vi har mange forskjellige lærere og fag. Jeg trives veldig godt da; bare snille mennesker og ikke uoverkommelige mengder med lekser enda heldigvis.
Siden det er første uka, er det vel greit å gå litt gjennom skoledagene, sånn bare for å se om det har skjedd noe. Men først og fremst; hadde en skikkelig koselig samtale med Isabel på tirsdagskvelden! Den må gjentas snart. Måtte bare få sagt det.
Onsdagen hadde jeg også regna med skulle bli en tung dag, noe jeg for så vidt også fikk rett i. Men kommer man seg gjennom onsdagen, noe man jo alltid gjør sånn egentlig, er man halvveis til helg. Fint, ikke sant?
Onsdagen har vi dessverre ingen musikkfag, og vi starta dagen med Naturfag. Det var bare halve klassen som hadde det; tror det er fordi vi skal utføre eksperimenter og sånn. Høres skummelt ut. I går gjorde vi ikke det da; vi gjorde oss bare kjent med utstyret og sånn. I andre time hadde vi kontakttime, noe som var ganske nødvendig, siden det var en del ting som måtte falle på plass. Blant annet valgte vi elevrådsrepresentanter og OD-kontakt. Nei, jeg verken ble eller hadde planer om å bli noen av delene. Tror det er nok av nye ting ei stund framover, for min del i alle fall.
Tredje og fjerde time hadde vi det berykta Tysk 2-faget. Så grusomt! Så fullstendig grusomt. Vi gikk gjennom ”grunnleggende grammatikk” som visstnok var banalt enkelt. Det var gresk for meg. Ok, egentlig tysk da(ha ha). Jeg noterte som en gal og fant ut at noe måtte gjøres om jeg ikke skulle dette totalt av. Derfor var det knallhard pugging for min del. Og ja; jeg kan litt mer enn jeg kunne før den timen. Det var en skikkelig oppvekker.
Den dagen spiste jeg og Ragna lunsj i kantina sammen med Sandra og Marita. Jeg er glad for at de to i alle fall går på samme skole som meg! Sånn btw så irriterer det meg at det ikke er dekning i kantina. Jaja.
Etter matpausa hadde vi først to timer engelsk, og så to timer norsk. Tror ikke det er noe poeng i å si så mye om de timene; de var helt OK og ikke særlig krevende.
Det ble 15:25-bussen den dagen, og siden jeg ikke hadde fått dobbelsettet enda, hadde jeg med meg fem bøker! Hadde evig tung sekk. Så det passa rimelig dårlig at jeg plutselig klarte å rote meg bort da jeg skulle gå fra busstoppet og hjem. Mamma var hjemme, så hun henta meg. Men irriterende var det! Må jo bare nevne at i dag, i dag, fant jeg faktisk veien.
Onsdagsettermiddagen brukte jeg faktisk på lekser. Jeg gjorde en god del unna; føler liksom ikke for å dette helt av første uka. Onsdagskvelden prata jeg lenge med Alex. Herlig!
Så var det dagen i dag da. Det er rart å tenke på at det allerede er torsdagskveld. På en måte har denne uka gått fort. Syns ikke det er så lenge siden forrige fredag, da jeg og Ragna prata om at vi gleda oss til spilletimene våre. Nå er jeg egentlig mest nervøs. Spilte kornett i sta for å sjekke at jeg fikk lyd. Og aller mest er jeg selvfølgelig spent på sangtimen. Håper virkelig at det går bra, og at jeg har en ”sangdag” i morgen, da det er lett å synge. Tror det er viktig å ha spist skikkelig og ikke være sliten.
Uansett; skoledagen i dag var ganske grei da. Naturfagtimene var overlevelige, siden vi ikke skrev noe. Etter det hadde vi to timer Lytting. Vi gjorde lit forskjellig; henta bøkene våre(utrolig nok har jeg fått alle musikkbøkene jeg skal ha; den ene er faktisk fra 1967!), vi bevega oss til musikk mens vi sto i en ring, og vi hørte på et par sære, men litt geniale stykker. Lytting virker litt vanskelig, sånn egentlig. Alle er så flinke! Håper det går seg til. Håper at jeg har valgt riktig.
Uff, jeg begynner faktisk å bli sliten i hånden av å skrive. Jeg er visst rastløs. Skal bare skrive kort om at neste torsdag har vi en skummel veiledningsprøve i matte. Den skal tas elektronisk, så lurer på hvordan det blir? Dessuten må jeg jo snart få Internettilgang. Er ganske avhengig av det i grunn! Hvem er vel ikke det i disse dager?
Mens vi først var i gang med oppdateringer; har endelig fått bestilt en ny ordbok i tysk. Clue, som jeg er meget fornøyd med. Det var bare det at den versjonen jeg hadde før, bare gikk til P. det var litt irriterende å ikke finne de tyske orda som begynte på en bokstav etter P. Sært. Jaja. Nå er det ordna, og det er bra! Ser ut til at jeg har nok å slite med i tysken framover. Hvorfor har jeg ikke vært flinkere til å gjøre ting? Hvorfor er jeg ikke mer interessert? Det er så typisk at man må jobbe hardt med akkurat de faga man liker minst.
Dobbeltime i matte føltes evig lenge, så det var herlig da vi endelig kunne gå til Kulturskolen der det skulle være kor for førsteklassene i musikk, dans og drama. Det var egentlig skikkelig koselig, selv om det ikke var så mye vi sang. Ser fram til å begynne skikkelig med kor altså! Merkelig nok hadde vi bare en time kor, men vi har både to timer dans og to timer drama. Syns egentlig det er litt dumt, selv om det selvfølgelig var fint å få fri litt tidligere. Jeg, Ragna og Ellisiv gikk på Spar og beundra kantina på høyskolen, før vi endelig kunne ta bussen hjem.
I dag har jeg vært på sånn korøving med et nyoppretta ungdomskor som skal eksistere denne helga i alle fall. Skal nemlig være med på et korseminar med ei gruppe som heter Basics i helga. Det har jeg vel kanskje sagt. I morgen skal jeg og foreldra mine på konsert med dem, og på lørdag begynner kurset. Koret skal liksom få kursing mens andre kor ser på, sånn jeg har forstått det. Det kan jo faktisk være ganske lærerikt! Uansett; i dag øvde vi altså på de to sangene vi skal synge. Det var evig gøy! Det sykeste, og dette er virkelig sykt, var at jeg fikk beskjed om å synge førstesopran! Jeg, som er hardbarka alt. Det var faktisk veldig gøy. Er bare så redd for at jeg ødelagte noe, eller hørtes helt grusom ut. Uff da. Jaja, vi skal jo ikke opptre med det, så det går vel fint.
Ellers da; var det noe mer? Tror ikke det. Må vel stable inn norskbøkene mine, som endelig har kommet hjem også. Kos deg, vi snakkes.
Har forresten minimalt med penger på kortet, så beklager om jeg ikke svarer.
Dagens sang: Testament – Electric Crowns.
Uansett; hei! Håper du har det fint. Helt supert faktisk.
Jeg har det ganske fint jeg. Har snart gjennomført min første hele uke på videregående. Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt vant med det ennå. Det er veldig mye som er annerledes. Den største forskjellen er vel at lærerne liksom bare har peiling på sitt område. De gir oss lekser og informerer om det de kan, men ingenting mer. På ungdomsskolen samarbeida lærerne tett. Det merkes at de ikke gjør det så mye nå lenger. Det er likevel ikke rart at det er sånn da. Det er jo en veldig stor skole, og vi har mange forskjellige lærere og fag. Jeg trives veldig godt da; bare snille mennesker og ikke uoverkommelige mengder med lekser enda heldigvis.
Siden det er første uka, er det vel greit å gå litt gjennom skoledagene, sånn bare for å se om det har skjedd noe. Men først og fremst; hadde en skikkelig koselig samtale med Isabel på tirsdagskvelden! Den må gjentas snart. Måtte bare få sagt det.
Onsdagen hadde jeg også regna med skulle bli en tung dag, noe jeg for så vidt også fikk rett i. Men kommer man seg gjennom onsdagen, noe man jo alltid gjør sånn egentlig, er man halvveis til helg. Fint, ikke sant?
Onsdagen har vi dessverre ingen musikkfag, og vi starta dagen med Naturfag. Det var bare halve klassen som hadde det; tror det er fordi vi skal utføre eksperimenter og sånn. Høres skummelt ut. I går gjorde vi ikke det da; vi gjorde oss bare kjent med utstyret og sånn. I andre time hadde vi kontakttime, noe som var ganske nødvendig, siden det var en del ting som måtte falle på plass. Blant annet valgte vi elevrådsrepresentanter og OD-kontakt. Nei, jeg verken ble eller hadde planer om å bli noen av delene. Tror det er nok av nye ting ei stund framover, for min del i alle fall.
Tredje og fjerde time hadde vi det berykta Tysk 2-faget. Så grusomt! Så fullstendig grusomt. Vi gikk gjennom ”grunnleggende grammatikk” som visstnok var banalt enkelt. Det var gresk for meg. Ok, egentlig tysk da(ha ha). Jeg noterte som en gal og fant ut at noe måtte gjøres om jeg ikke skulle dette totalt av. Derfor var det knallhard pugging for min del. Og ja; jeg kan litt mer enn jeg kunne før den timen. Det var en skikkelig oppvekker.
Den dagen spiste jeg og Ragna lunsj i kantina sammen med Sandra og Marita. Jeg er glad for at de to i alle fall går på samme skole som meg! Sånn btw så irriterer det meg at det ikke er dekning i kantina. Jaja.
Etter matpausa hadde vi først to timer engelsk, og så to timer norsk. Tror ikke det er noe poeng i å si så mye om de timene; de var helt OK og ikke særlig krevende.
Det ble 15:25-bussen den dagen, og siden jeg ikke hadde fått dobbelsettet enda, hadde jeg med meg fem bøker! Hadde evig tung sekk. Så det passa rimelig dårlig at jeg plutselig klarte å rote meg bort da jeg skulle gå fra busstoppet og hjem. Mamma var hjemme, så hun henta meg. Men irriterende var det! Må jo bare nevne at i dag, i dag, fant jeg faktisk veien.
Onsdagsettermiddagen brukte jeg faktisk på lekser. Jeg gjorde en god del unna; føler liksom ikke for å dette helt av første uka. Onsdagskvelden prata jeg lenge med Alex. Herlig!
Så var det dagen i dag da. Det er rart å tenke på at det allerede er torsdagskveld. På en måte har denne uka gått fort. Syns ikke det er så lenge siden forrige fredag, da jeg og Ragna prata om at vi gleda oss til spilletimene våre. Nå er jeg egentlig mest nervøs. Spilte kornett i sta for å sjekke at jeg fikk lyd. Og aller mest er jeg selvfølgelig spent på sangtimen. Håper virkelig at det går bra, og at jeg har en ”sangdag” i morgen, da det er lett å synge. Tror det er viktig å ha spist skikkelig og ikke være sliten.
Uansett; skoledagen i dag var ganske grei da. Naturfagtimene var overlevelige, siden vi ikke skrev noe. Etter det hadde vi to timer Lytting. Vi gjorde lit forskjellig; henta bøkene våre(utrolig nok har jeg fått alle musikkbøkene jeg skal ha; den ene er faktisk fra 1967!), vi bevega oss til musikk mens vi sto i en ring, og vi hørte på et par sære, men litt geniale stykker. Lytting virker litt vanskelig, sånn egentlig. Alle er så flinke! Håper det går seg til. Håper at jeg har valgt riktig.
Uff, jeg begynner faktisk å bli sliten i hånden av å skrive. Jeg er visst rastløs. Skal bare skrive kort om at neste torsdag har vi en skummel veiledningsprøve i matte. Den skal tas elektronisk, så lurer på hvordan det blir? Dessuten må jeg jo snart få Internettilgang. Er ganske avhengig av det i grunn! Hvem er vel ikke det i disse dager?
Mens vi først var i gang med oppdateringer; har endelig fått bestilt en ny ordbok i tysk. Clue, som jeg er meget fornøyd med. Det var bare det at den versjonen jeg hadde før, bare gikk til P. det var litt irriterende å ikke finne de tyske orda som begynte på en bokstav etter P. Sært. Jaja. Nå er det ordna, og det er bra! Ser ut til at jeg har nok å slite med i tysken framover. Hvorfor har jeg ikke vært flinkere til å gjøre ting? Hvorfor er jeg ikke mer interessert? Det er så typisk at man må jobbe hardt med akkurat de faga man liker minst.
Dobbeltime i matte føltes evig lenge, så det var herlig da vi endelig kunne gå til Kulturskolen der det skulle være kor for førsteklassene i musikk, dans og drama. Det var egentlig skikkelig koselig, selv om det ikke var så mye vi sang. Ser fram til å begynne skikkelig med kor altså! Merkelig nok hadde vi bare en time kor, men vi har både to timer dans og to timer drama. Syns egentlig det er litt dumt, selv om det selvfølgelig var fint å få fri litt tidligere. Jeg, Ragna og Ellisiv gikk på Spar og beundra kantina på høyskolen, før vi endelig kunne ta bussen hjem.
I dag har jeg vært på sånn korøving med et nyoppretta ungdomskor som skal eksistere denne helga i alle fall. Skal nemlig være med på et korseminar med ei gruppe som heter Basics i helga. Det har jeg vel kanskje sagt. I morgen skal jeg og foreldra mine på konsert med dem, og på lørdag begynner kurset. Koret skal liksom få kursing mens andre kor ser på, sånn jeg har forstått det. Det kan jo faktisk være ganske lærerikt! Uansett; i dag øvde vi altså på de to sangene vi skal synge. Det var evig gøy! Det sykeste, og dette er virkelig sykt, var at jeg fikk beskjed om å synge førstesopran! Jeg, som er hardbarka alt. Det var faktisk veldig gøy. Er bare så redd for at jeg ødelagte noe, eller hørtes helt grusom ut. Uff da. Jaja, vi skal jo ikke opptre med det, så det går vel fint.
Ellers da; var det noe mer? Tror ikke det. Må vel stable inn norskbøkene mine, som endelig har kommet hjem også. Kos deg, vi snakkes.
Har forresten minimalt med penger på kortet, så beklager om jeg ikke svarer.
Dagens sang: Testament – Electric Crowns.
tirsdag 25. august 2009
Tirsdag - Mye skole nå for tida.
Heihei.
Da er det tirsdagsettermiddag, og siden det ikke er sang i dag, og jeg egentlig ikke har så mye å gjøre før Isabel ringer, fant jeg ut at et blogginnlegg kunne være på sin plass. Det skjer jo ganske mye for tida, med ny skole og alt.
Først av alt: alle har alltid skrytt av musikklassen og hvor godt miljø det er der! Jeg må bare få sagt at det virkelig stemmer. Har allerede blitt glad i klassen min, og jeg ser fram til tre genialistiske år sammen med dem. Føler meg trygg allerede jeg.
Ok, vi begynner med gårsdagen. Ja, jeg er perfeksjonist, og ganske rekkefølgisk av meg. Sånn er det bare. Grudde meg som sagt en del til mandagens kjedelige begivenheter, men det var ikke så ille. Det hadde nok noe å gjøre med at det var første dagen og alt. Vi starta med dobbeltime i naturfag. I naturfag har vi ei som heter Tove(vi har henne i matte også forresten). Vi brukte timen på å fylle ut diverse skjemaer med spørsmål som ”Liker du å gå tur i fjellet?” og ”Hva slags karakter hadde du i naturfag i tiende?”. Etter det var det gjennomgang av ”Labbvettregler”, og Tove snakka litt om Svalbard. Uff, jeg må egentlig jobbe veldig hardt i naturfag i år, siden det er avsluttende fag og alt. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å motivere meg, siden jeg for å være ærlig syns naturfag er drepende kjedelig. Jaja, vi tar en time av gangen, det er nok det beste. Etter litt fram og tilbake, fant vi da ut at norsktimen skulle være på klasserommet vårt. I norsk har vi Anita, vår kontaktlærer. En del praktiske opplysninger og sånn skulle gis, og så skulle vi skrive om drømmene våre for dette skoleåret, norsktimene og for fremtida. Det tok litt lid før jeg kom i gang, men da jeg først begynte å skrive, gikk det ganske lett. Jeg har faktisk bytta hovedmål; nå har jeg bokmål. Jeg har absolutt ingenting i mot nynorsk, men er rett og slett sterkere i bokmål selv om nynorsk har vært hovedmålet mitt i ti år. Siden det sies at de er strengere med hovedmålskarakteren, er det greit å ha det jeg er sterkest i syns jeg.
Uansett; etter norsktimen var det tid for biblioteket sånn at folk fikk henta bøker. Jeg ble jo med da, selv om jeg ikke hadde noe der å gjøre sånn egentlig. Har fått norsk, engelsk og naturfagboka, så er ganske fornøyd med Huseby. Naturfag og engelsk er elektronisk, men det går egentlig ganske så bra! I matte har jeg ikke fått bok ennå; det blir sendt kapittel etter kapittel. Det ble til slutt Matte P da, etter mye om og men. Jeg er ikke motivert eller spesielt glad i matte, så da er det vel ingen poeng i å slite seg ut med fem timer andre året? Dessuten; trenger ikke mer enn Matte P for å komme meg inn på psykologi eller jusstudiet, så da er det greit. Jada, jeg har sjekka det, flere ganger.
Etter bibliotekturen var det tid for kantinebesøk sammen med Marion Emilie og Ragna. Der var så sykt mange folk, seriøst! Noe helt annet enn kantina på ungdomsskolen for å si det sånn. Marion Emilie skaffa den siste sjokomelka til meg, hehe. Tusen takk!
Vi hadde fritime etter det, men halve fritimen ble brukt på stabling av bøker og samtaler med diverse lærere. Anne-Marthe er nok hun som kommer til å hjelpe meg mest når det er noen ark jeg ikke får osv. Hun er så flink! Hun virker utrolig koselig og som ei som får ting gjort. Jeg liker sånne mennesker, det har jeg sagt før også.
Vi hadde en time matte i sjettetimen. Det meste var info; om Matte T og P osv. Det var derfor overlevelig. De to siste timene hadde vi tysk. Heldigvis har Ragna også Tysk 2, for ellers var det ingen jeg kjente der. Vi presenterte oss, hadde et lite intervju med hverandre på tysk og fikk høre at vi måtte jobbe hardt osv. Fire timer i år og fire timer neste år! Oioi. Jaja. I morgen har jeg den andre dobbeltimen, så da er jeg ferdig for uka.
Vi fikk heldigvis gå litt tidligere, så vi rakk 14:45-bussen. Møtte Maria på bussen, så vi slo følge hjem. Koselig å prate med henne igjen; det er lenge siden det!
Jeg snakka ei stund med Alex i går; vi var i det glade og opprørske hjørnet. Sånn kan det gå! Deretter kom høstens første kornettime. Det var som det pleide; ganske lærerikt og
greit. Neste gang skal jeg begynne med en forferdelig vanskelig sang, en latinsk rytme med mange løse fortegn og raske partier. Uff da. Jaja, hvis jeg får den til har jeg muligens kommet et skritt lenger, og det er jo ikke å forakte! Blir spennende med kornettime på fredag faktisk. Lurer på hva som kommer til å skje, og hva jeg må spille?
Korps fulgte på etter kornettimen. Vi har som sagt fått ny dirigent, Ingolf. Derfor var det nye sanger. Korpsøvinga var helt OK. Herlig å se igjen de to andre medlemmene av Kornettrioen, nemlig Vebjørn og Jeanett!
Etter korps skjedde det i grunn ikke så mye; jeg sang og slappa av. Vi hadde fått minimalt med lekser, så det var herlig.
Det ble seint i går kveld, men jeg var ikke overveldende trøtt da jeg våkna i dag tidlig heldigvis. Det første som møtte oss da vi kom til skolen, var en mattetest for å se hvordan vi lå ann. Klarte det meste, bortsett fra potensene. Det var en lettelse at jeg ikke er helt ute å kjøre da. Den andre mattetimen ble brukt på nye oppgaver med regnerekkefølge. Vanskelig, men overkommelig.
Etter mattetimene var jeg en bitteliten tur hos rådgiveren for å sjekke op det med T og P-matte, og så bar det av sted til dansesalen. Vi har to timer dans i uka første året, selv om vi går musikklinja. Læreren vår het Malin, og virka veldig grei. Likevel var ikke dans det helt store for meg, noe jeg for så vidt visste fra før. Jeg hadde ingen assistent eller lærer, og det må jeg ha rett og slett. Jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre bare ved å høre: ”Hopp! Still deg i denne posisjonen!” osv. Skjønner veldig godt at Malin ikke kan hjelpe meg, eller noen av elevene, men hjelp, det trenger jeg. Derfor ble det til at jeg bare satt der, stort sett. Det funka fint for meg det. Ting går seg vel til etter hvert.
Det var lunsj etter det, og den spiste jeg sammen med Ellisiv. Veldig koselig! Kvart på tolv, presis, møtte vi opp til dramatime. Det var virkelig noe jeg hadde gleda meg til! Og seriøst; det var kult. Vi hadde Endre, og han virka utrolig flink. Først hadde vi en navnelek som gikk ut på at vi skulle si navnet vårt og en matrett som begynte på samme bokstav. For min del ble det Natalie Nachos. Så måtte vi huske navna på alle andre og hvilke matretter de hadde valgt. Ellers holdt vi på med ulike konsentrasjonsleker; for eksempel en veldig kul en der vi skulle gå rundt og hilse på hverandre, og så skulle vi ta navnet til den vi hilste på. Det høres lettere ut enn det er, tro du meg. Jeg rett og slett elsket å ha dramatimer! Det kommer nok til å bli et av ukas høydepunkter, det er jeg ganske så sikker på. Dessuten må jeg jo nevne at jeg, Simon, Ragna og Line vant den leken hvor vi skulle lage bokstaver. Gøy. Følte at jeg ble veldig godt kjent med dramagruppa mi jeg! Det er altså halve musikklassen.
Etter drama avslutta vi med to timer engelsk med Solfrid. Det var helt OK; hang greit med, og hadde faktisk boka også. Praktisk. Vi rakk 14:45-bussen i dag også vi. Veldig herlig. Og ja, jeg fant veien hjem også! Det siste stykket fikk jeg sitte på med Maria. For første gang etter at hun fikk lappen, faktisk!
Nå skjer det veldig lite. Aner ikke hva jeg skal bruke kvelden på; det blir vel snakking med venner og avslapping. Kjip dag i morgen; ingen musikkfag eller andre morsomme ting. Jaja. I morgen er vi jo faktisk over halvveis.
Nå er det ikke lenge til Megadeths nye CD, ”Endgame” kommer ut folkens! Har allerede hørt ”Endgame”, ”Head Crusher” ”44 Minutes” og ”1,320” fra CD’en. Ikke verst.
Det blir ei spennende helg da! Til helga skal jeg være med på Sangseminar med ei gruppe som heter Basics. Søndagen skal visst alle som var med på seminaret, ca 500 stykker, synge på Color Line Stadion i pausa i kampen mellom AaFK og Bodøglimt. Har aldri gjort noe sånt før, så det blir evig gøy!
Da tror jeg ikke at jeg har så mye mer å skrive. Vi snakkes.
Gårsdagens sang: Killing Touch – One Of A Kind.
Dagens sang vet jeg ikke helt ennå.
Da er det tirsdagsettermiddag, og siden det ikke er sang i dag, og jeg egentlig ikke har så mye å gjøre før Isabel ringer, fant jeg ut at et blogginnlegg kunne være på sin plass. Det skjer jo ganske mye for tida, med ny skole og alt.
Først av alt: alle har alltid skrytt av musikklassen og hvor godt miljø det er der! Jeg må bare få sagt at det virkelig stemmer. Har allerede blitt glad i klassen min, og jeg ser fram til tre genialistiske år sammen med dem. Føler meg trygg allerede jeg.
Ok, vi begynner med gårsdagen. Ja, jeg er perfeksjonist, og ganske rekkefølgisk av meg. Sånn er det bare. Grudde meg som sagt en del til mandagens kjedelige begivenheter, men det var ikke så ille. Det hadde nok noe å gjøre med at det var første dagen og alt. Vi starta med dobbeltime i naturfag. I naturfag har vi ei som heter Tove(vi har henne i matte også forresten). Vi brukte timen på å fylle ut diverse skjemaer med spørsmål som ”Liker du å gå tur i fjellet?” og ”Hva slags karakter hadde du i naturfag i tiende?”. Etter det var det gjennomgang av ”Labbvettregler”, og Tove snakka litt om Svalbard. Uff, jeg må egentlig jobbe veldig hardt i naturfag i år, siden det er avsluttende fag og alt. Vet ikke helt hvordan jeg skal klare å motivere meg, siden jeg for å være ærlig syns naturfag er drepende kjedelig. Jaja, vi tar en time av gangen, det er nok det beste. Etter litt fram og tilbake, fant vi da ut at norsktimen skulle være på klasserommet vårt. I norsk har vi Anita, vår kontaktlærer. En del praktiske opplysninger og sånn skulle gis, og så skulle vi skrive om drømmene våre for dette skoleåret, norsktimene og for fremtida. Det tok litt lid før jeg kom i gang, men da jeg først begynte å skrive, gikk det ganske lett. Jeg har faktisk bytta hovedmål; nå har jeg bokmål. Jeg har absolutt ingenting i mot nynorsk, men er rett og slett sterkere i bokmål selv om nynorsk har vært hovedmålet mitt i ti år. Siden det sies at de er strengere med hovedmålskarakteren, er det greit å ha det jeg er sterkest i syns jeg.
Uansett; etter norsktimen var det tid for biblioteket sånn at folk fikk henta bøker. Jeg ble jo med da, selv om jeg ikke hadde noe der å gjøre sånn egentlig. Har fått norsk, engelsk og naturfagboka, så er ganske fornøyd med Huseby. Naturfag og engelsk er elektronisk, men det går egentlig ganske så bra! I matte har jeg ikke fått bok ennå; det blir sendt kapittel etter kapittel. Det ble til slutt Matte P da, etter mye om og men. Jeg er ikke motivert eller spesielt glad i matte, så da er det vel ingen poeng i å slite seg ut med fem timer andre året? Dessuten; trenger ikke mer enn Matte P for å komme meg inn på psykologi eller jusstudiet, så da er det greit. Jada, jeg har sjekka det, flere ganger.
Etter bibliotekturen var det tid for kantinebesøk sammen med Marion Emilie og Ragna. Der var så sykt mange folk, seriøst! Noe helt annet enn kantina på ungdomsskolen for å si det sånn. Marion Emilie skaffa den siste sjokomelka til meg, hehe. Tusen takk!
Vi hadde fritime etter det, men halve fritimen ble brukt på stabling av bøker og samtaler med diverse lærere. Anne-Marthe er nok hun som kommer til å hjelpe meg mest når det er noen ark jeg ikke får osv. Hun er så flink! Hun virker utrolig koselig og som ei som får ting gjort. Jeg liker sånne mennesker, det har jeg sagt før også.
Vi hadde en time matte i sjettetimen. Det meste var info; om Matte T og P osv. Det var derfor overlevelig. De to siste timene hadde vi tysk. Heldigvis har Ragna også Tysk 2, for ellers var det ingen jeg kjente der. Vi presenterte oss, hadde et lite intervju med hverandre på tysk og fikk høre at vi måtte jobbe hardt osv. Fire timer i år og fire timer neste år! Oioi. Jaja. I morgen har jeg den andre dobbeltimen, så da er jeg ferdig for uka.
Vi fikk heldigvis gå litt tidligere, så vi rakk 14:45-bussen. Møtte Maria på bussen, så vi slo følge hjem. Koselig å prate med henne igjen; det er lenge siden det!
Jeg snakka ei stund med Alex i går; vi var i det glade og opprørske hjørnet. Sånn kan det gå! Deretter kom høstens første kornettime. Det var som det pleide; ganske lærerikt og
greit. Neste gang skal jeg begynne med en forferdelig vanskelig sang, en latinsk rytme med mange løse fortegn og raske partier. Uff da. Jaja, hvis jeg får den til har jeg muligens kommet et skritt lenger, og det er jo ikke å forakte! Blir spennende med kornettime på fredag faktisk. Lurer på hva som kommer til å skje, og hva jeg må spille?
Korps fulgte på etter kornettimen. Vi har som sagt fått ny dirigent, Ingolf. Derfor var det nye sanger. Korpsøvinga var helt OK. Herlig å se igjen de to andre medlemmene av Kornettrioen, nemlig Vebjørn og Jeanett!
Etter korps skjedde det i grunn ikke så mye; jeg sang og slappa av. Vi hadde fått minimalt med lekser, så det var herlig.
Det ble seint i går kveld, men jeg var ikke overveldende trøtt da jeg våkna i dag tidlig heldigvis. Det første som møtte oss da vi kom til skolen, var en mattetest for å se hvordan vi lå ann. Klarte det meste, bortsett fra potensene. Det var en lettelse at jeg ikke er helt ute å kjøre da. Den andre mattetimen ble brukt på nye oppgaver med regnerekkefølge. Vanskelig, men overkommelig.
Etter mattetimene var jeg en bitteliten tur hos rådgiveren for å sjekke op det med T og P-matte, og så bar det av sted til dansesalen. Vi har to timer dans i uka første året, selv om vi går musikklinja. Læreren vår het Malin, og virka veldig grei. Likevel var ikke dans det helt store for meg, noe jeg for så vidt visste fra før. Jeg hadde ingen assistent eller lærer, og det må jeg ha rett og slett. Jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre bare ved å høre: ”Hopp! Still deg i denne posisjonen!” osv. Skjønner veldig godt at Malin ikke kan hjelpe meg, eller noen av elevene, men hjelp, det trenger jeg. Derfor ble det til at jeg bare satt der, stort sett. Det funka fint for meg det. Ting går seg vel til etter hvert.
Det var lunsj etter det, og den spiste jeg sammen med Ellisiv. Veldig koselig! Kvart på tolv, presis, møtte vi opp til dramatime. Det var virkelig noe jeg hadde gleda meg til! Og seriøst; det var kult. Vi hadde Endre, og han virka utrolig flink. Først hadde vi en navnelek som gikk ut på at vi skulle si navnet vårt og en matrett som begynte på samme bokstav. For min del ble det Natalie Nachos. Så måtte vi huske navna på alle andre og hvilke matretter de hadde valgt. Ellers holdt vi på med ulike konsentrasjonsleker; for eksempel en veldig kul en der vi skulle gå rundt og hilse på hverandre, og så skulle vi ta navnet til den vi hilste på. Det høres lettere ut enn det er, tro du meg. Jeg rett og slett elsket å ha dramatimer! Det kommer nok til å bli et av ukas høydepunkter, det er jeg ganske så sikker på. Dessuten må jeg jo nevne at jeg, Simon, Ragna og Line vant den leken hvor vi skulle lage bokstaver. Gøy. Følte at jeg ble veldig godt kjent med dramagruppa mi jeg! Det er altså halve musikklassen.
Etter drama avslutta vi med to timer engelsk med Solfrid. Det var helt OK; hang greit med, og hadde faktisk boka også. Praktisk. Vi rakk 14:45-bussen i dag også vi. Veldig herlig. Og ja, jeg fant veien hjem også! Det siste stykket fikk jeg sitte på med Maria. For første gang etter at hun fikk lappen, faktisk!
Nå skjer det veldig lite. Aner ikke hva jeg skal bruke kvelden på; det blir vel snakking med venner og avslapping. Kjip dag i morgen; ingen musikkfag eller andre morsomme ting. Jaja. I morgen er vi jo faktisk over halvveis.
Nå er det ikke lenge til Megadeths nye CD, ”Endgame” kommer ut folkens! Har allerede hørt ”Endgame”, ”Head Crusher” ”44 Minutes” og ”1,320” fra CD’en. Ikke verst.
Det blir ei spennende helg da! Til helga skal jeg være med på Sangseminar med ei gruppe som heter Basics. Søndagen skal visst alle som var med på seminaret, ca 500 stykker, synge på Color Line Stadion i pausa i kampen mellom AaFK og Bodøglimt. Har aldri gjort noe sånt før, så det blir evig gøy!
Da tror jeg ikke at jeg har så mye mer å skrive. Vi snakkes.
Gårsdagens sang: Killing Touch – One Of A Kind.
Dagens sang vet jeg ikke helt ennå.
søndag 23. august 2009
Søndag - Videregåendeoppdatering.
Hei mennesker.
Da er det lenge siden jeg har skrevet. Bloggskrivingshumøret har liksom ikke meldt seg, og så har det skjedd mye. Har vært sliten og tankefull og spent; alt på en gang liksom! Har det fortsatt ganske vondt, skal jeg være ærlig. Nå er det i alle fall søndagskveld, og jeg gjør meg klar for en liten oppsummering. Vet at jeg egentlig burde legge meg snart, siden jeg faktisk skal opp 06:25.
Ting begynner i alle fall å komme sånn halvveis på plass. Har prata med en del av folka i klassen min; de virker som veldig søte mennesker! Torsdagen skjedde det ikke så mye; vi fikk registrert oss på ISkole og Fronter, vi fikk et kurs i Studieteknikk(Var så trøtt at øynene mine datt igjen hele tida, og jeg tror egentlig at det var flere som hadde det på samme måte), og vi hadde ei kjapp omvisning på skolen. Vi fikk fri tidlig og kunne ta 13:25-bussen hjem. Er så utrolig glad for at jeg kjente Ragna fra før da jeg begynte på Fagerlia altså! Fint å ha noen å gå med. Ragna er ei utrolig koselig jente.
Torsdagsettermiddag dro jeg til Marte, og vi laga muffins(igjen) til selskapet senere på dagen. Genialt det. Dro hjem i femtida, og så dro jeg og pappa ut på musikkskolen i Langevågen. Der var det en rask innføring i musikkskolen i år, som forresten ikke heter musikk og kulturskole lenger, men kulturskole. Forstår det godt egentlig; musikk er jo kultur, og all kultur bør likestilles. Etter den korte informeringa, ble vi delt inn i instrumentgrupper så vi fikk avtalt timer som passa. Skal ha kornettime mandager klokka 17:20 til 17:40. korpstida er forresten utvida til to timer på mandager; fra kvart på seks til kvart på åtte. Ny dirigent, nye rutiner. Mandagen blir altså meget hektisk! Det er så utrolig rart; skal ta 15:20-bussen hver dag unntatt fredag, og er hjemme litt over fire. Da mister jeg liksom de timene hjemme alene som jeg er så vant med. Merker at mye har og kommer til å forandre seg. Sånn er vel livet, og egentlig er det greit.
Etter foreldremøtet dro vi rett i selskap til min kjære farfar. Utrolig koselig det; det var så fint vær at vi kunne sitte ute til og med. Fikk dessuten sett skikkelig på leiligheta til Marte. Gleder meg til hun flytter inn!
Torsdagskvelden, etter selskapet, var trist og full av savn. Det har egentlig alle kvelder i det siste vært. Alle dager også for den del, for ikke å snakke om netter. Savn, savn, savn.
Fredagen hadde jeg sett en god del fram til. Først var vi ei stund på klasserommet; med opplesing av branninnstrukser, samt finpussing på t-skjortene. Alle førsteklassingene ved Fagerlia fikk utdelt t-skjorter første dag. Hver klasse skulle lage sitt eget slagord. Vårt ble: ”Vi i musikk skal gi deg et kick!”. Disse t-skjortene skulle brukes på grillfesten og tautrekkingskonkurransen denne fredagen.
I titida gikk vi ned til kulturskolen i Ålesund, der musikkfaga skal være. Der spilte noen av musikklærerne for oss. Flinke folk altså! Deretter fikk vi timeplan og vite hvilken lærere vi skal ha. Piano og kornettimen min, som er på 20 minutt hver, skal jeg ha tredje time fredag. Får en som jeg har møtt før i begge instrumenta; Lars-Petter heter han. Fjerde time fredag har jeg sang med Grete. Gleder meg sykt!
Etter omvisninga på musikkskolen, var det fri ei stund. Gikk først en del sammen med Henriette og Ellisiv, og etter det sammen med Ellisiv, Ragna, Marion Emilie og Rebekka. Søte jenter alle sammen! Før det var grilling, var det to gutter fra tredjeklassen i musikk som sang og spilte for oss. Evig flinke gutter! Etter det var det altså grillfest og tautrekkingskonkurranse. 1mu2 kom på andreplass. Jeg er i 1mu1, men gøy var det likevel. Vi er jo egentlig en klasse; det er bare det at kontaktlærerne har delt oss i to grupper.
Har funnet ut, etter å ha studert timeplanen min, at mandagen og onsdagen blir ganske så fæle dager. I morgen har vi både dobbeltimer i tysk, naturfag og norsk, samt en mattetime. Onsdagen blir også fæl; ingen musikkfag eller noe annet artig. Tirsdagen har vi to timer dans(skrekk og gru) og to timer drama, samt engelsk og norsk eller noe sånt. Det blir i alle fall ok. Spent på hvordan dramaundervisninga blir! Torsdagen blir grei; i alle fall på slutten av dagene. Da har vi to timer Lytting, og to timer kor. Blir gøy! Fredagen har vi to timer samspill, instrumentaltimer, anvendt musikklære(med andre ord; musikkteori) og en time engelsk. Dessuten har vi fri en time tidligere. Herlig!
Denne første, ordentlige uka blir sikkert litt spennende; vi finner ut hvordan lærerne er, hvor vanskelighetsgraden ligger osv. Skjønt; vi kommer nok fort inni det. Tror nok at mandagen blir den verste dagen; mye å gjøre både på og etter skolen. Men får bare prøve å tenke at det blir bedre utover uka. Lurer på hvor mye lekser vi får denne uka? Er ikke klar for så mye sånn egentlig, men det blir det sikkert.
Før jeg slutter, må jeg jo skrive litt om helga. Fredagen tok jeg det helt med ro; spiste gryterett sammen med folka og slappa helt av. Var sliten og trengte det veldig! Lørdagen var sløv fram til klokka fire. Da dro jeg til Langevågen og til Sandra. Silje var der også. Evig genialt! Vi hadde noen herlige timer der vi oppdaterte hverandre på livene våre, spiste pølser sammen med Sandras koselige familie, leste blader(Silje er min personlige bladleser) osv. Genialt. Jeg skal holde kontakta med disse to jentene her altså! Det er viktig, veldig viktig også faktisk. Jeg og Sandra tok åttebussen hjem til meg, selvfølgelig etter å ha hamstra smågodt. Hjemme hos meg var det tacolaging, selvfølgelig også spising av den supre tacoen(litt mislykka lefser, men da er det greit å ha en pakke til) og masse babling. Så herlig! Dessverre var ingen av oss i toppform. Det tar på å begynne på ny skole. Vi sovna rundt to. Koselig var det likevel. I dag sto vi opp rundt halv to; så var det frokost og sløve timer med lydbok og mer skravling. Skikkelig søtt var det! Etter at Sandra hadde gått på bussen, som forresten gikk klokka 16:55 om noen var spesielt interessert, var det tid for å lære veien fra busstoppet og hjem. Bussen kjører nemlig ikke opp til mitt vanlige busstopp, ikke den bussen jeg tar nå hvertfall. Det er ganske komplisert; for bussene stopper på forskjellige plasser hver dag. Hovedslagordet: Rett fram og til venstre. Da går det som regel bra! Resten av kvelden har jeg brukt på telefonsamtaler med Alex og Ida, kveldsmat med mormor og morfar på besøk, lydbokhøring og utfylling av diverse elevskjemaer som må levers inn. Sånn er det.
Har sagt det før, men sier det en gang til; jeg er livredd for å ikke få nok tid til å være sammen med og snakke med folk jeg er glad i. Det må jeg bare! Pass på meg. Det er så sinnsykt viktig. Hvor mye tid jeg har til bloggen min, får vi nesten bare se. Det går vel litt opp og ned. Jeg skriver når jeg har tid og lyst, jeg.
Ha en fin uke da! Kos deg.
Helt til slutt; dette er mitt innlegg nr 200! Sykt! Herlig da, sånn egentlig. Glad for at jeg har vært såpass trofast mot bloggen min.
Da er det lenge siden jeg har skrevet. Bloggskrivingshumøret har liksom ikke meldt seg, og så har det skjedd mye. Har vært sliten og tankefull og spent; alt på en gang liksom! Har det fortsatt ganske vondt, skal jeg være ærlig. Nå er det i alle fall søndagskveld, og jeg gjør meg klar for en liten oppsummering. Vet at jeg egentlig burde legge meg snart, siden jeg faktisk skal opp 06:25.
Ting begynner i alle fall å komme sånn halvveis på plass. Har prata med en del av folka i klassen min; de virker som veldig søte mennesker! Torsdagen skjedde det ikke så mye; vi fikk registrert oss på ISkole og Fronter, vi fikk et kurs i Studieteknikk(Var så trøtt at øynene mine datt igjen hele tida, og jeg tror egentlig at det var flere som hadde det på samme måte), og vi hadde ei kjapp omvisning på skolen. Vi fikk fri tidlig og kunne ta 13:25-bussen hjem. Er så utrolig glad for at jeg kjente Ragna fra før da jeg begynte på Fagerlia altså! Fint å ha noen å gå med. Ragna er ei utrolig koselig jente.
Torsdagsettermiddag dro jeg til Marte, og vi laga muffins(igjen) til selskapet senere på dagen. Genialt det. Dro hjem i femtida, og så dro jeg og pappa ut på musikkskolen i Langevågen. Der var det en rask innføring i musikkskolen i år, som forresten ikke heter musikk og kulturskole lenger, men kulturskole. Forstår det godt egentlig; musikk er jo kultur, og all kultur bør likestilles. Etter den korte informeringa, ble vi delt inn i instrumentgrupper så vi fikk avtalt timer som passa. Skal ha kornettime mandager klokka 17:20 til 17:40. korpstida er forresten utvida til to timer på mandager; fra kvart på seks til kvart på åtte. Ny dirigent, nye rutiner. Mandagen blir altså meget hektisk! Det er så utrolig rart; skal ta 15:20-bussen hver dag unntatt fredag, og er hjemme litt over fire. Da mister jeg liksom de timene hjemme alene som jeg er så vant med. Merker at mye har og kommer til å forandre seg. Sånn er vel livet, og egentlig er det greit.
Etter foreldremøtet dro vi rett i selskap til min kjære farfar. Utrolig koselig det; det var så fint vær at vi kunne sitte ute til og med. Fikk dessuten sett skikkelig på leiligheta til Marte. Gleder meg til hun flytter inn!
Torsdagskvelden, etter selskapet, var trist og full av savn. Det har egentlig alle kvelder i det siste vært. Alle dager også for den del, for ikke å snakke om netter. Savn, savn, savn.
Fredagen hadde jeg sett en god del fram til. Først var vi ei stund på klasserommet; med opplesing av branninnstrukser, samt finpussing på t-skjortene. Alle førsteklassingene ved Fagerlia fikk utdelt t-skjorter første dag. Hver klasse skulle lage sitt eget slagord. Vårt ble: ”Vi i musikk skal gi deg et kick!”. Disse t-skjortene skulle brukes på grillfesten og tautrekkingskonkurransen denne fredagen.
I titida gikk vi ned til kulturskolen i Ålesund, der musikkfaga skal være. Der spilte noen av musikklærerne for oss. Flinke folk altså! Deretter fikk vi timeplan og vite hvilken lærere vi skal ha. Piano og kornettimen min, som er på 20 minutt hver, skal jeg ha tredje time fredag. Får en som jeg har møtt før i begge instrumenta; Lars-Petter heter han. Fjerde time fredag har jeg sang med Grete. Gleder meg sykt!
Etter omvisninga på musikkskolen, var det fri ei stund. Gikk først en del sammen med Henriette og Ellisiv, og etter det sammen med Ellisiv, Ragna, Marion Emilie og Rebekka. Søte jenter alle sammen! Før det var grilling, var det to gutter fra tredjeklassen i musikk som sang og spilte for oss. Evig flinke gutter! Etter det var det altså grillfest og tautrekkingskonkurranse. 1mu2 kom på andreplass. Jeg er i 1mu1, men gøy var det likevel. Vi er jo egentlig en klasse; det er bare det at kontaktlærerne har delt oss i to grupper.
Har funnet ut, etter å ha studert timeplanen min, at mandagen og onsdagen blir ganske så fæle dager. I morgen har vi både dobbeltimer i tysk, naturfag og norsk, samt en mattetime. Onsdagen blir også fæl; ingen musikkfag eller noe annet artig. Tirsdagen har vi to timer dans(skrekk og gru) og to timer drama, samt engelsk og norsk eller noe sånt. Det blir i alle fall ok. Spent på hvordan dramaundervisninga blir! Torsdagen blir grei; i alle fall på slutten av dagene. Da har vi to timer Lytting, og to timer kor. Blir gøy! Fredagen har vi to timer samspill, instrumentaltimer, anvendt musikklære(med andre ord; musikkteori) og en time engelsk. Dessuten har vi fri en time tidligere. Herlig!
Denne første, ordentlige uka blir sikkert litt spennende; vi finner ut hvordan lærerne er, hvor vanskelighetsgraden ligger osv. Skjønt; vi kommer nok fort inni det. Tror nok at mandagen blir den verste dagen; mye å gjøre både på og etter skolen. Men får bare prøve å tenke at det blir bedre utover uka. Lurer på hvor mye lekser vi får denne uka? Er ikke klar for så mye sånn egentlig, men det blir det sikkert.
Før jeg slutter, må jeg jo skrive litt om helga. Fredagen tok jeg det helt med ro; spiste gryterett sammen med folka og slappa helt av. Var sliten og trengte det veldig! Lørdagen var sløv fram til klokka fire. Da dro jeg til Langevågen og til Sandra. Silje var der også. Evig genialt! Vi hadde noen herlige timer der vi oppdaterte hverandre på livene våre, spiste pølser sammen med Sandras koselige familie, leste blader(Silje er min personlige bladleser) osv. Genialt. Jeg skal holde kontakta med disse to jentene her altså! Det er viktig, veldig viktig også faktisk. Jeg og Sandra tok åttebussen hjem til meg, selvfølgelig etter å ha hamstra smågodt. Hjemme hos meg var det tacolaging, selvfølgelig også spising av den supre tacoen(litt mislykka lefser, men da er det greit å ha en pakke til) og masse babling. Så herlig! Dessverre var ingen av oss i toppform. Det tar på å begynne på ny skole. Vi sovna rundt to. Koselig var det likevel. I dag sto vi opp rundt halv to; så var det frokost og sløve timer med lydbok og mer skravling. Skikkelig søtt var det! Etter at Sandra hadde gått på bussen, som forresten gikk klokka 16:55 om noen var spesielt interessert, var det tid for å lære veien fra busstoppet og hjem. Bussen kjører nemlig ikke opp til mitt vanlige busstopp, ikke den bussen jeg tar nå hvertfall. Det er ganske komplisert; for bussene stopper på forskjellige plasser hver dag. Hovedslagordet: Rett fram og til venstre. Da går det som regel bra! Resten av kvelden har jeg brukt på telefonsamtaler med Alex og Ida, kveldsmat med mormor og morfar på besøk, lydbokhøring og utfylling av diverse elevskjemaer som må levers inn. Sånn er det.
Har sagt det før, men sier det en gang til; jeg er livredd for å ikke få nok tid til å være sammen med og snakke med folk jeg er glad i. Det må jeg bare! Pass på meg. Det er så sinnsykt viktig. Hvor mye tid jeg har til bloggen min, får vi nesten bare se. Det går vel litt opp og ned. Jeg skriver når jeg har tid og lyst, jeg.
Ha en fin uke da! Kos deg.
Helt til slutt; dette er mitt innlegg nr 200! Sykt! Herlig da, sånn egentlig. Glad for at jeg har vært såpass trofast mot bloggen min.
onsdag 19. august 2009
Onsdag - Tristhet, skolestart og fine minner.
Hei med utropstegn funker dårlig i dag. Er så tom at jeg nok ikke klarer å få fram mye entusiasme samme hvor mye jeg prøver. Om dette blogginnlegget blir negativt, beklager jeg det. Det går opp og ned, ikke sant? Men uansett: Hei. Jeg håper du har det fint, og det mener jeg.
Jeg føler egentlig for fryktelig lite akkurat nå. Vel, egentlig blir det litt feil. Det er bare det at det jeg har lyst til, det er komplett umulig. Samme hvor mye jeg gjerne vil, og samme hvor mange tårer jeg gråter, kan jeg ikke ta et fly ned til Stavanger nå. Jeg kan ikke få Alex til å dukke opp her igjen heller. Neste gang vi treffes blir nok i høstferien! Vi har faktisk høstferie samtidig. I uke 41 skal det skje. Nå er det uke 34. Mange, lange uker og høstmåneder med skole og savn. Hater september, seriøst.
Ok, da starta man fryktelig negativt. Er bare ikke i så sykt godt humør i dag, sånn er det bare. Hører på vakre Annihilatorballader og må gjøre noe hele tida for å ikke tenke. Da kommer jeg bare til å begynne å grine. Hvis jeg først begynner, vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å stoppe. Hjelp. Det verset er nesten at jeg ikke kan gjøre noe som helst. Alex er langt, langt borte fra meg, og det kommer han til å fortsette å være ei god stund til også.
Uka har vært fantastisk, det er det virkelig ingen tvil om. Jeg vil faktisk påstå at det er den beste uka jeg har hatt i mitt liv, og det skal en god del til egentlig! Om det er noen vits i å ta en oppsummering fra hver dag, er jeg ikke helt sikker på. Jeg kan prøve å se hvor mye jeg husker, og hvor mye jeg orker å skrive om. Det er jo mye som ikke kan beskrives. Så langt blir det nok ikke da.
Det er så rart å begynne å se tilbake. Tenke på hvordan det var før den uka, liksom. På en måte føles det som om Alex var her ufattelig lenge, fordi jeg sjelden lever så mye som når jeg er sammen med ham. På en annen side har tida bare rast av gårde, og jeg trenger så mye mer. Som de synger i Megadeths ”Time: The Beginning”: ”Time waits for no one. Not even me.” Vakkert, og veldig sant.
Jeg må vel begynne med mandagen. Hvordan fikk jeg tida til å gå? Joda, det gikk overraskende greit. Møtte Gry og Oddny på Fagerlia klokka elleve, og i litt over en time gikk vi rundt og så på diverse merkinger og friska opp igjen et par ruter. Jeg var rimelig trøtt, men gjorde så godt jeg kunne for å konsentrere meg. Oddny kjørte meg rett på Moa, der jeg traff Sandra, Marita og Camilla. Herlig å se dem igjen! Vi gikk rundt på Moa i noen timer; shoppa, skravla og kosa oss. Vi spiste faktisk også på Mc.Donalds. Sjelden kost, men godt er det av og til. Jeg dro hjem i firetida, og resten av kvelden skjedde det ikke så mye. Jeg prata med Isabel, Sandra og Alex, og venta og venta på at klokka skulle bli så mye at jeg kunne legge meg. Da gikk tida rimelig sakte.
Natta før forrige tirsdag ble usedvanlig lang. Sovna faktisk rundt halv tolv, men våkna først halv to, og så i firetida. Da klarte jeg ikke å sovne igjen, så lå våken i tre timer til jeg endelig kunne stå opp. Det gjorde ikke så veldig mye da; hadde jo holdt ut i mange uker, så burde jo klare et par timer til. Dessuten hadde jeg en sånn lykkelig følelse inni meg. Det var sykt herlig da alarmen ringte og jeg endelig kunne hoppe i dusjen. En rask frokost fulgte på, før jeg og pappa endelig kunne sette oss i bilen og kjøre til flyplassen. To minutter før vi var framme, ringte Alex. Han var der allerede. Hjertet mitt slo fortere. Seriøst, endelig! Har venta så lenge.
Det er alltid magisk å møte Alex igjen. Jeg bare forsvinner inn i en annen verden; blir sorgløs, lykkelig og kan ikke annet enn å smile, smile. Det er så koselig. Jeg lengtet tilbake til den verdenen jeg …
Tirsdagen er det vel ikke så mye å skrive om. Vi tok det ganske så med ro; skravla, hørte på musikk og lydbok(ei genial bok som heter XXL), spiste pannekaker, og på kvelden så vi ”Mors Elling”. Syns den filmen er søt jeg. Det ble ganske seint den natta så vidt jeg husker. Det ble det for så vidt alltid. Viktig å utnytte tida!
Onsdagen hadde vi få planer for; greia var egentlig bare å ta det som det kom. Alt er jo morsomt sammen med Alex. Vi hadde en sen og koselig frokost med O’boy, gode skiver og radiohøring. Elsket de frokostene der; kommer til å savne dem. Spiser alltid frokost alene jeg.
Vi fant ut at vi skulle sjekke opp se på kinomulighetene, for å se om der var noen bra filmer. En norsk skrekkfilm, ”Snarveien”, burde være verdt en kinotur fant vi ut. Vi avtalte med Vebjørn at vi skulle ta oss en tur neste dag. I sekstida tok vi bussen til Moa. Der møtte vi Maxim, Svein og etterhvert Eirik. Artig å se dem igjen! Det var ikke mye vi gjorde den Moaturen; det ble som regel bare å gå og snakke og sånt. Alex kjøpte et kontantkort, og vi diskuterte flittig hva vi egentlig skulle finne på. I sjutida fant vi ut at vi egentlig kunne stikke hjem snart, men bussen gikk ikke før kvart over åtte. Da gikk vi på Burger King. Koselig, virkelig.
Jeg kjenner at tårene kommer snart. Vet ikke om jeg orker å skrive mer. Får vel bare prøve. Etter Moaturen skjedde det ikke så mye. Sløvt og koselig og søtt. Sånn skal det være!
Torsdagen var vi skikkelig klare for kino. Fint at vi fikk gått på kino sammen denne gangen, egentlig, siden jeg alltid har hatt lyst til det. Bra jeg og Alex har lik smågodtsmak egentlig, haha. Uansett; filmen var … Litt kul, men vil vel egentlig ikke kalle det en skrekkfilm. Man skvatt et par ganger, men ellers var det liksom ikke noe stort. Var ikke overnaturlige ting der heller, og det gjorde det hele mindre skummelt etter min smak. Dessuten var slutten helt brå. Det føltes ut som om filmen bare stoppa, fordi de ikke hadde tid til mer eller noe. Rar følelse.
Kinoturen var uansett artig! Både Alex og Vebjørn er morsomme mennesker jeg setter stor pris på. Det vet nok de fleste allerede. Tror det var den kvelden vi spilte key board, og diverse stoler gikk i golvet …
Fredag ja … Vi hadde vært sammen i sju måneder! Faktisk første gangen vi fikk være sammen på en månedsdag. Vi fant ut at det måtte markeres med å spise på Egon. Foreldra mine ble også med, og det ble ganske så koselig. Kjøpte meg en ganske god lasagne og hadde det supert. På vei hjem diskuterte jeg og Alex ”Aktiv dødshjelp”, av alle ting. Vi kan snakke om alt vi. Ellers; på fredag fikk vi forresten bøkene i Bertserien, som vi bestilte på onsdag. Vi digger den serien! Bert har mange geniale gullkorn altså. ”Allergisk”. ”Kryss og slem”. Å høre på lydbok sammen med andre folk er skikkelig koselig faktisk. Det anbefales!
Så var det plutselig lørdag da. Å herregud, så fort tida går, liksom! For en gangs skyld sto vi opp ganske tidlig; klokka tolv. Litt over halv ett kom Marte og henta oss. Godt å se henne igjen! Først gikk vi en tur på butikken og kjøpte ferdigmuffins. Og muffins ble det … til slutt. Jeg og Alex kan vel ikke akkurat skryte på oss at vi hjalp til så særlig mye. Skulle gjerne ha gjort det da, om jeg hadde fått sjansen.
Vi dro ut til farmor etter det, med muffins og alt. Farmor var strålende blid, og det var så koselig å se henne igjen! Fint at hun får treffe Alex også selvfølgelig.
Jeg og Alex gikk rett fra farmor og bort til Sandra. Herlig å se henne også igjen! Vi tre hadde en skikkelig koselig ettermiddag/kveld med skravling, musikkhøring, og en tur i Vågen. I Vågen kjøpte vi godteri, før vi stakk opp til Sandra igjen for å se en film som het ”Den siste revejakten”. Den var vel ikke særlig bra, sånn egentlig. Jaja, gjorde ingenting det; koselig var det likevel. Det var visst uka for filmseeing dette.
Vi ble henta i nitida, og da var det reker(æsj) og heldigvis også hjemmelaget pizza hjemme. Etter det så vi ”20 spørsmål”, som egentlig er ganske søtt.
Søndag. Nå hadde vi dessverre begynt å innse at alle gode ting tar slutt. Allerede da gjorde det vondt, selv om vi var fast bestemt på å nyte de siste dagene. Vi sto opp seint som vanlig, og spiste kald hjemmelaget pizza til frokost. Deilig. I femtida dro vi til mormor og folka en tur. Der satt vi og prata med folk ei stund. Dessuten spiste vi litt Mint. Litt for mye Mint, i mitt tilfelle. Jeg lo og lo og sa mye rart til Alex og Vebjørn. Egentlig tror jeg nok den største grunnen var at jeg var lykkelig. Hvordan kunne jeg unngå det?
Jeg og Alex dor nesten rett fra mormor og bort til Camilla. Planen var en filmkveld sammen med henne og kjæresten hennes, Magnus. Det ble skikkelig koselig, selv om det ble lite filmseing. Vi satt bare og snakka og snakka. Koselig å bli litt bedre kjent med Magnus også!
Jeg og Alex stakk hjem rundt halv elleve, meget fornøyd med dagens begivenheter. Resten av kvelden ble bare brukt på koselighet, som vanlig.
Da er det onsdag, og jeg fortsetter skrivinga. Det ble litt for mye å fullføre i går.
Mandagen kom da, den også. Altfor, altfor fort. Vi var enige om at den siste kvelden skulle nytes. I sekstida dro vi for å leie film. Vi leide to stykker; ”Døden på Oslo S” og ”Hawaii Oslo”. Mamma kjøpte Smash og Pepsi Max til oss, så vi hadde rigga oss til for en skikkelig filmkveld. Det var sinnsykt koselig! Men film, det ble det lite av. Det ble mest babling og mye latter. Det gjorde absolutt ingenting. Vi bestemte oss også for å se ”One Night Live In Buenos Aires”, siden Megadeth faktisk er yndlingsbandet til begge to.
Vi døgna omtrent til dagen etter, fast bestemt på å utnytte tida maksimalt. Uheldigvis sovna vi et par timer da. Sto opp seint, og tirsdagen er det ikke mye å si om. Vi hadde det veldig koselig, med søt frokost og alt, men tårene lå der hele tida. Det er virkelig lenge siden jeg har grått så mye.
Så grusomt det var å sette seg i bilen på vei mot flyplassen. Tviholde i hånda til kjæresten min og vite at det var sinnsykt lenge til vi kunne se hverandre igjen. Avslutte ei perfekt uke. Seriøst, det gjorde så vondt. Det gjør vondt enda faktisk. Veldig, veldig vondt. Som sagt blir jeg ikke helt hel igjen før vi er møtes igjen!
ø
Da jeg kom hjem, var jeg helt tom, og livredd for å begynne å gråte og ikke klare å slutte. Gikk rundt og rundt i huset som en zombie; opp og ned trappene, fram og tilbake og inn og ut av rom. Jeg ble med mamma og pappa en tur rundt Valen, bare for å ha noe å gjøre., Jeg er glad vi gikk fort da. Ville gå bort alt som var vondt. Selvfølgelig klarte jeg ikke det.
Den kvelden skjedde det ikke stort; var en liten tur hos mormor og folka, hadde en oppmuntrende samtale med Isabel og en med Sandra, og selvfølgelig snakka jeg med Alex. Den følelsen av å høre stemmen hans, men langt borte og litt forvrengt av telefon, det er grusomt det! Likevel; det hadde vært millioner ganger verre om vi ikke hadde kunnet snakke sammen i det hele tatt. Jeg setter utrolig pris på alle meldinger og alle samtaler vi har. Takk for Netcom Bestevenn, som jeg har sagt hundre ganger før! Før likte jeg ikke Netcom; syns det var for dyrt, men nå har jeg skifta meninga altså.
Og brått sulle skolen begynne på igjen. Sommerferien er over, folkens! Jeg skjønner ingenting jeg. Jeg vet bare at dette har vært den beste sommeren i livet mitt.
Farfar henta meg klokka kvart over ti i dag tidlig, og jeg dro ut i Langevågen der jeg møtte Sandra og Marita. Ville ikke reise ut alene første dagen, liksom. Vi tok båten til byen og derfra buss til Fagerlia. På den bussen var det sinnsykt mange folk, veldig varmt og selvfølgelig måtte vi stå. Jeg fikk vist fram min gode balanse, haha. Sandra og Marita kan heldigvis alltid få meg til å føle meg bedre.
Klokka tolv satt vi altså i aulaen, alle de ca 270 førsteklassingene. På skolen er det til sammen 900 elever eller noe sånt. Her var det diverse taler fra rektor, elevrådsrepresentanter osv. Virker som om elevrådet har litt viktigere oppgaver og større innflytelse enn de hadde på ungdomsskolen. Må forresten nevne at noen flinke tredjeklassinger fra musikklinja opptrådte der også! Så var det klasseopplesning. Da klassene ble lest opp, gikk vi rett til klasserommet. Hadde heldigvis Ragna sammen med meg, så slapp å gå alene. Læreren vår het Anita, og læreren for den andre gruppa het Solfrid. De virka OK begge to. Timene i dag ble mest brukt til presentasjon(alle sa hva de het, hvor de kom fra og hvilket hovedinstrument de hadde). Om noen er i tvil, så er sang hovedinstrumentet mitt.
Vi er vel 28 elever i klassen, tror jeg. Kjenner en del der fra før, og så er det mange jeg ikke aner hvem er. Jeg lurer på hvem jeg kommer til å bli best kjent med? Gleder meg til å finne det ut; jeg elsker å bli kjent med nye folk.
Morgendagen skal visst bestå av ”opplæring i studieteknikk”, så et kurs i Clasfronter og ISkole, og så en omvisning på skole. Full dag; fra kvart over åtte til tre. Blir uvant å legge seg tidlig. På kvelden er det familieselskap til farfar, som har bursdag i morgen. Blir koselig det!
Jeg lurer på hvordan dagene mine vil se ut framover? Siden jeg ikke kommer hjem før kvart over fire hver dag, og må stå opp litt før halv sju, kommer jeg vel til å være ganske så utslitt? Jeg er livredd for å ikke få nok tid til venner, til Alex, og til alt jeg elsker å gjøre. Håper jeg klarer å prioritere riktig og få med meg det jeg vil. Det må jeg.
I dag har det ellers ikke skjedd så mye; har snakka litt med Alex(ikke nok), og så har jeg og pappa vært ute og kjørt en biltur for å prøve mer av GPS’en. En forvirrende greie det der. Nå er det snart pizza, så får vi se når jeg tar kvelden.
Ha det fint da.
Må bare avslutte bloggen min med et par viktige ting:
Gratulere med dagen i går, Jeanett!
Ukas sang: Testament – The Legacy. Den sangen får meg til å gråte, alltid.
Ukas sang 2: Metal Church – Gods Of Second Chance. Evig kul sang som kan løfte humøret mitt et hakk eller to.
Har det ikke så bra akkurat nå, skal jeg være helt ærlig. Har akkurat grått enda mer og vært fortvila over at tida går så sakte. Derfor skal jeg prøve å skrive opp det som er positivt, for faktisk har jeg det veldig fint for tida:
Jeg har fantastiske venner. De tar alltid vare på meg, og jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på dem også. Jeg setter utrolig stor pris på dere alle sammen; at dere alltid hører på hva jeg har å si eller får meg til å le og tenke positivt. Tusen takk.
Familien min. De har gitt meg mer enn jeg kan forvente, både av reiser og av støtte. Setter pris på alt dere har gjort for meg.
Minner. Jeg har ufattelig mange gode minner å se tilbake på med folk jeg er glad i, og jeg vet at det blir flere.
Ny skole. Det er gøy at det skjer noe. Klassen virker grei, og jeg håper virkelig at jeg kan bli kjent med flere folk. Jeg gleder meg også til å utvikle meg innen musikk. Sist, men ikke minst, er det godt å ha noe å gjøre. Da går vel dagene, kanskje, litt forter(selv om det føles ut som om jeg har vært uten Alex i tre uker, minst).
Musikk. Har fått tre nye CD’er, nemlig Megadeths ”Risk”(tusen takk Ida) og ”Killing Is My Business … And Business Is Good”. Dessuten har jeg også fått Slipknots ”Iowa” av Alexander. Storfornøyd med disse tre altså! Tenk; jeg mangler bare en MegadethCD.
Alexander. Han er verdens beste gutt, han er min, og jeg er evig stolt av og glad i ham! Bare å tenke på det er nok til å få meg til å føle meg bedre.
Lykke til med ny skole alle sammen. Håper høsten blir fin og innholdsrik for dere alle.
Tusen takk for ei herlig uke Alexander! Den glemmer jeg aldri, uansett. Jeg vil ikke ha noen andre enn deg. Du er alltid i tankene mine.
Jeg føler egentlig for fryktelig lite akkurat nå. Vel, egentlig blir det litt feil. Det er bare det at det jeg har lyst til, det er komplett umulig. Samme hvor mye jeg gjerne vil, og samme hvor mange tårer jeg gråter, kan jeg ikke ta et fly ned til Stavanger nå. Jeg kan ikke få Alex til å dukke opp her igjen heller. Neste gang vi treffes blir nok i høstferien! Vi har faktisk høstferie samtidig. I uke 41 skal det skje. Nå er det uke 34. Mange, lange uker og høstmåneder med skole og savn. Hater september, seriøst.
Ok, da starta man fryktelig negativt. Er bare ikke i så sykt godt humør i dag, sånn er det bare. Hører på vakre Annihilatorballader og må gjøre noe hele tida for å ikke tenke. Da kommer jeg bare til å begynne å grine. Hvis jeg først begynner, vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å stoppe. Hjelp. Det verset er nesten at jeg ikke kan gjøre noe som helst. Alex er langt, langt borte fra meg, og det kommer han til å fortsette å være ei god stund til også.
Uka har vært fantastisk, det er det virkelig ingen tvil om. Jeg vil faktisk påstå at det er den beste uka jeg har hatt i mitt liv, og det skal en god del til egentlig! Om det er noen vits i å ta en oppsummering fra hver dag, er jeg ikke helt sikker på. Jeg kan prøve å se hvor mye jeg husker, og hvor mye jeg orker å skrive om. Det er jo mye som ikke kan beskrives. Så langt blir det nok ikke da.
Det er så rart å begynne å se tilbake. Tenke på hvordan det var før den uka, liksom. På en måte føles det som om Alex var her ufattelig lenge, fordi jeg sjelden lever så mye som når jeg er sammen med ham. På en annen side har tida bare rast av gårde, og jeg trenger så mye mer. Som de synger i Megadeths ”Time: The Beginning”: ”Time waits for no one. Not even me.” Vakkert, og veldig sant.
Jeg må vel begynne med mandagen. Hvordan fikk jeg tida til å gå? Joda, det gikk overraskende greit. Møtte Gry og Oddny på Fagerlia klokka elleve, og i litt over en time gikk vi rundt og så på diverse merkinger og friska opp igjen et par ruter. Jeg var rimelig trøtt, men gjorde så godt jeg kunne for å konsentrere meg. Oddny kjørte meg rett på Moa, der jeg traff Sandra, Marita og Camilla. Herlig å se dem igjen! Vi gikk rundt på Moa i noen timer; shoppa, skravla og kosa oss. Vi spiste faktisk også på Mc.Donalds. Sjelden kost, men godt er det av og til. Jeg dro hjem i firetida, og resten av kvelden skjedde det ikke så mye. Jeg prata med Isabel, Sandra og Alex, og venta og venta på at klokka skulle bli så mye at jeg kunne legge meg. Da gikk tida rimelig sakte.
Natta før forrige tirsdag ble usedvanlig lang. Sovna faktisk rundt halv tolv, men våkna først halv to, og så i firetida. Da klarte jeg ikke å sovne igjen, så lå våken i tre timer til jeg endelig kunne stå opp. Det gjorde ikke så veldig mye da; hadde jo holdt ut i mange uker, så burde jo klare et par timer til. Dessuten hadde jeg en sånn lykkelig følelse inni meg. Det var sykt herlig da alarmen ringte og jeg endelig kunne hoppe i dusjen. En rask frokost fulgte på, før jeg og pappa endelig kunne sette oss i bilen og kjøre til flyplassen. To minutter før vi var framme, ringte Alex. Han var der allerede. Hjertet mitt slo fortere. Seriøst, endelig! Har venta så lenge.
Det er alltid magisk å møte Alex igjen. Jeg bare forsvinner inn i en annen verden; blir sorgløs, lykkelig og kan ikke annet enn å smile, smile. Det er så koselig. Jeg lengtet tilbake til den verdenen jeg …
Tirsdagen er det vel ikke så mye å skrive om. Vi tok det ganske så med ro; skravla, hørte på musikk og lydbok(ei genial bok som heter XXL), spiste pannekaker, og på kvelden så vi ”Mors Elling”. Syns den filmen er søt jeg. Det ble ganske seint den natta så vidt jeg husker. Det ble det for så vidt alltid. Viktig å utnytte tida!
Onsdagen hadde vi få planer for; greia var egentlig bare å ta det som det kom. Alt er jo morsomt sammen med Alex. Vi hadde en sen og koselig frokost med O’boy, gode skiver og radiohøring. Elsket de frokostene der; kommer til å savne dem. Spiser alltid frokost alene jeg.
Vi fant ut at vi skulle sjekke opp se på kinomulighetene, for å se om der var noen bra filmer. En norsk skrekkfilm, ”Snarveien”, burde være verdt en kinotur fant vi ut. Vi avtalte med Vebjørn at vi skulle ta oss en tur neste dag. I sekstida tok vi bussen til Moa. Der møtte vi Maxim, Svein og etterhvert Eirik. Artig å se dem igjen! Det var ikke mye vi gjorde den Moaturen; det ble som regel bare å gå og snakke og sånt. Alex kjøpte et kontantkort, og vi diskuterte flittig hva vi egentlig skulle finne på. I sjutida fant vi ut at vi egentlig kunne stikke hjem snart, men bussen gikk ikke før kvart over åtte. Da gikk vi på Burger King. Koselig, virkelig.
Jeg kjenner at tårene kommer snart. Vet ikke om jeg orker å skrive mer. Får vel bare prøve. Etter Moaturen skjedde det ikke så mye. Sløvt og koselig og søtt. Sånn skal det være!
Torsdagen var vi skikkelig klare for kino. Fint at vi fikk gått på kino sammen denne gangen, egentlig, siden jeg alltid har hatt lyst til det. Bra jeg og Alex har lik smågodtsmak egentlig, haha. Uansett; filmen var … Litt kul, men vil vel egentlig ikke kalle det en skrekkfilm. Man skvatt et par ganger, men ellers var det liksom ikke noe stort. Var ikke overnaturlige ting der heller, og det gjorde det hele mindre skummelt etter min smak. Dessuten var slutten helt brå. Det føltes ut som om filmen bare stoppa, fordi de ikke hadde tid til mer eller noe. Rar følelse.
Kinoturen var uansett artig! Både Alex og Vebjørn er morsomme mennesker jeg setter stor pris på. Det vet nok de fleste allerede. Tror det var den kvelden vi spilte key board, og diverse stoler gikk i golvet …
Fredag ja … Vi hadde vært sammen i sju måneder! Faktisk første gangen vi fikk være sammen på en månedsdag. Vi fant ut at det måtte markeres med å spise på Egon. Foreldra mine ble også med, og det ble ganske så koselig. Kjøpte meg en ganske god lasagne og hadde det supert. På vei hjem diskuterte jeg og Alex ”Aktiv dødshjelp”, av alle ting. Vi kan snakke om alt vi. Ellers; på fredag fikk vi forresten bøkene i Bertserien, som vi bestilte på onsdag. Vi digger den serien! Bert har mange geniale gullkorn altså. ”Allergisk”. ”Kryss og slem”. Å høre på lydbok sammen med andre folk er skikkelig koselig faktisk. Det anbefales!
Så var det plutselig lørdag da. Å herregud, så fort tida går, liksom! For en gangs skyld sto vi opp ganske tidlig; klokka tolv. Litt over halv ett kom Marte og henta oss. Godt å se henne igjen! Først gikk vi en tur på butikken og kjøpte ferdigmuffins. Og muffins ble det … til slutt. Jeg og Alex kan vel ikke akkurat skryte på oss at vi hjalp til så særlig mye. Skulle gjerne ha gjort det da, om jeg hadde fått sjansen.
Vi dro ut til farmor etter det, med muffins og alt. Farmor var strålende blid, og det var så koselig å se henne igjen! Fint at hun får treffe Alex også selvfølgelig.
Jeg og Alex gikk rett fra farmor og bort til Sandra. Herlig å se henne også igjen! Vi tre hadde en skikkelig koselig ettermiddag/kveld med skravling, musikkhøring, og en tur i Vågen. I Vågen kjøpte vi godteri, før vi stakk opp til Sandra igjen for å se en film som het ”Den siste revejakten”. Den var vel ikke særlig bra, sånn egentlig. Jaja, gjorde ingenting det; koselig var det likevel. Det var visst uka for filmseeing dette.
Vi ble henta i nitida, og da var det reker(æsj) og heldigvis også hjemmelaget pizza hjemme. Etter det så vi ”20 spørsmål”, som egentlig er ganske søtt.
Søndag. Nå hadde vi dessverre begynt å innse at alle gode ting tar slutt. Allerede da gjorde det vondt, selv om vi var fast bestemt på å nyte de siste dagene. Vi sto opp seint som vanlig, og spiste kald hjemmelaget pizza til frokost. Deilig. I femtida dro vi til mormor og folka en tur. Der satt vi og prata med folk ei stund. Dessuten spiste vi litt Mint. Litt for mye Mint, i mitt tilfelle. Jeg lo og lo og sa mye rart til Alex og Vebjørn. Egentlig tror jeg nok den største grunnen var at jeg var lykkelig. Hvordan kunne jeg unngå det?
Jeg og Alex dor nesten rett fra mormor og bort til Camilla. Planen var en filmkveld sammen med henne og kjæresten hennes, Magnus. Det ble skikkelig koselig, selv om det ble lite filmseing. Vi satt bare og snakka og snakka. Koselig å bli litt bedre kjent med Magnus også!
Jeg og Alex stakk hjem rundt halv elleve, meget fornøyd med dagens begivenheter. Resten av kvelden ble bare brukt på koselighet, som vanlig.
Da er det onsdag, og jeg fortsetter skrivinga. Det ble litt for mye å fullføre i går.
Mandagen kom da, den også. Altfor, altfor fort. Vi var enige om at den siste kvelden skulle nytes. I sekstida dro vi for å leie film. Vi leide to stykker; ”Døden på Oslo S” og ”Hawaii Oslo”. Mamma kjøpte Smash og Pepsi Max til oss, så vi hadde rigga oss til for en skikkelig filmkveld. Det var sinnsykt koselig! Men film, det ble det lite av. Det ble mest babling og mye latter. Det gjorde absolutt ingenting. Vi bestemte oss også for å se ”One Night Live In Buenos Aires”, siden Megadeth faktisk er yndlingsbandet til begge to.
Vi døgna omtrent til dagen etter, fast bestemt på å utnytte tida maksimalt. Uheldigvis sovna vi et par timer da. Sto opp seint, og tirsdagen er det ikke mye å si om. Vi hadde det veldig koselig, med søt frokost og alt, men tårene lå der hele tida. Det er virkelig lenge siden jeg har grått så mye.
Så grusomt det var å sette seg i bilen på vei mot flyplassen. Tviholde i hånda til kjæresten min og vite at det var sinnsykt lenge til vi kunne se hverandre igjen. Avslutte ei perfekt uke. Seriøst, det gjorde så vondt. Det gjør vondt enda faktisk. Veldig, veldig vondt. Som sagt blir jeg ikke helt hel igjen før vi er møtes igjen!
ø
Da jeg kom hjem, var jeg helt tom, og livredd for å begynne å gråte og ikke klare å slutte. Gikk rundt og rundt i huset som en zombie; opp og ned trappene, fram og tilbake og inn og ut av rom. Jeg ble med mamma og pappa en tur rundt Valen, bare for å ha noe å gjøre., Jeg er glad vi gikk fort da. Ville gå bort alt som var vondt. Selvfølgelig klarte jeg ikke det.
Den kvelden skjedde det ikke stort; var en liten tur hos mormor og folka, hadde en oppmuntrende samtale med Isabel og en med Sandra, og selvfølgelig snakka jeg med Alex. Den følelsen av å høre stemmen hans, men langt borte og litt forvrengt av telefon, det er grusomt det! Likevel; det hadde vært millioner ganger verre om vi ikke hadde kunnet snakke sammen i det hele tatt. Jeg setter utrolig pris på alle meldinger og alle samtaler vi har. Takk for Netcom Bestevenn, som jeg har sagt hundre ganger før! Før likte jeg ikke Netcom; syns det var for dyrt, men nå har jeg skifta meninga altså.
Og brått sulle skolen begynne på igjen. Sommerferien er over, folkens! Jeg skjønner ingenting jeg. Jeg vet bare at dette har vært den beste sommeren i livet mitt.
Farfar henta meg klokka kvart over ti i dag tidlig, og jeg dro ut i Langevågen der jeg møtte Sandra og Marita. Ville ikke reise ut alene første dagen, liksom. Vi tok båten til byen og derfra buss til Fagerlia. På den bussen var det sinnsykt mange folk, veldig varmt og selvfølgelig måtte vi stå. Jeg fikk vist fram min gode balanse, haha. Sandra og Marita kan heldigvis alltid få meg til å føle meg bedre.
Klokka tolv satt vi altså i aulaen, alle de ca 270 førsteklassingene. På skolen er det til sammen 900 elever eller noe sånt. Her var det diverse taler fra rektor, elevrådsrepresentanter osv. Virker som om elevrådet har litt viktigere oppgaver og større innflytelse enn de hadde på ungdomsskolen. Må forresten nevne at noen flinke tredjeklassinger fra musikklinja opptrådte der også! Så var det klasseopplesning. Da klassene ble lest opp, gikk vi rett til klasserommet. Hadde heldigvis Ragna sammen med meg, så slapp å gå alene. Læreren vår het Anita, og læreren for den andre gruppa het Solfrid. De virka OK begge to. Timene i dag ble mest brukt til presentasjon(alle sa hva de het, hvor de kom fra og hvilket hovedinstrument de hadde). Om noen er i tvil, så er sang hovedinstrumentet mitt.
Vi er vel 28 elever i klassen, tror jeg. Kjenner en del der fra før, og så er det mange jeg ikke aner hvem er. Jeg lurer på hvem jeg kommer til å bli best kjent med? Gleder meg til å finne det ut; jeg elsker å bli kjent med nye folk.
Morgendagen skal visst bestå av ”opplæring i studieteknikk”, så et kurs i Clasfronter og ISkole, og så en omvisning på skole. Full dag; fra kvart over åtte til tre. Blir uvant å legge seg tidlig. På kvelden er det familieselskap til farfar, som har bursdag i morgen. Blir koselig det!
Jeg lurer på hvordan dagene mine vil se ut framover? Siden jeg ikke kommer hjem før kvart over fire hver dag, og må stå opp litt før halv sju, kommer jeg vel til å være ganske så utslitt? Jeg er livredd for å ikke få nok tid til venner, til Alex, og til alt jeg elsker å gjøre. Håper jeg klarer å prioritere riktig og få med meg det jeg vil. Det må jeg.
I dag har det ellers ikke skjedd så mye; har snakka litt med Alex(ikke nok), og så har jeg og pappa vært ute og kjørt en biltur for å prøve mer av GPS’en. En forvirrende greie det der. Nå er det snart pizza, så får vi se når jeg tar kvelden.
Ha det fint da.
Må bare avslutte bloggen min med et par viktige ting:
Gratulere med dagen i går, Jeanett!
Ukas sang: Testament – The Legacy. Den sangen får meg til å gråte, alltid.
Ukas sang 2: Metal Church – Gods Of Second Chance. Evig kul sang som kan løfte humøret mitt et hakk eller to.
Har det ikke så bra akkurat nå, skal jeg være helt ærlig. Har akkurat grått enda mer og vært fortvila over at tida går så sakte. Derfor skal jeg prøve å skrive opp det som er positivt, for faktisk har jeg det veldig fint for tida:
Jeg har fantastiske venner. De tar alltid vare på meg, og jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på dem også. Jeg setter utrolig stor pris på dere alle sammen; at dere alltid hører på hva jeg har å si eller får meg til å le og tenke positivt. Tusen takk.
Familien min. De har gitt meg mer enn jeg kan forvente, både av reiser og av støtte. Setter pris på alt dere har gjort for meg.
Minner. Jeg har ufattelig mange gode minner å se tilbake på med folk jeg er glad i, og jeg vet at det blir flere.
Ny skole. Det er gøy at det skjer noe. Klassen virker grei, og jeg håper virkelig at jeg kan bli kjent med flere folk. Jeg gleder meg også til å utvikle meg innen musikk. Sist, men ikke minst, er det godt å ha noe å gjøre. Da går vel dagene, kanskje, litt forter(selv om det føles ut som om jeg har vært uten Alex i tre uker, minst).
Musikk. Har fått tre nye CD’er, nemlig Megadeths ”Risk”(tusen takk Ida) og ”Killing Is My Business … And Business Is Good”. Dessuten har jeg også fått Slipknots ”Iowa” av Alexander. Storfornøyd med disse tre altså! Tenk; jeg mangler bare en MegadethCD.
Alexander. Han er verdens beste gutt, han er min, og jeg er evig stolt av og glad i ham! Bare å tenke på det er nok til å få meg til å føle meg bedre.
Lykke til med ny skole alle sammen. Håper høsten blir fin og innholdsrik for dere alle.
Tusen takk for ei herlig uke Alexander! Den glemmer jeg aldri, uansett. Jeg vil ikke ha noen andre enn deg. Du er alltid i tankene mine.
søndag 9. august 2009
Søndag - Takk for ei fin uke, folk.
Heihei mennesker.
Da er det altså tid for et nytt blogginnlegg! Sånn kan det gå. Brått er Ørstakurset over. Skal ærlig innrømme at jeg ikke gleda meg så ekstremt mye. Så for meg ei rimelig sløv uke som for det meste ville bli brukt på vanskelig spilling og sjenerte samtaler, siden jeg ikke er så modig når det gjelder å bli kjent med folk. Men for en gangs skyld(haha) tok jeg ganske feil.
Jeg skulle heldigvis dele rom med Renate, og det hjalp godt. Ble kjent med mange gjennom henne! Dessuten fikk vi snakka skikkelig, noe det er altfor lenge sida vi har gjort. De første dagene var egentlig ikke så supre, men det ble bedre og bedre etter hvert som jeg ble kjent med flere folk. Den andre romkameraten min, Line, viste seg å være et skikkelig talent på trompet(god å ha når jeg ikke kan sangene så godt) kg ikke minst ei super jente! Ble glad i henne på utrolig kort tid. Ellers ble jeg kjent med alltid like blide Birgitte, hjelpsomme Henriette som skal gå i klassa mi til høsten, geniale Jonas, som også skal gå i klassa mi, artige Elise og mange flere stilige mennesker! Forresten var Mari og Ragna også der; to søte jenter jeg faktisk kjenner fra før. Miljøet var så bra. Alle var hjelpsomme og prata med hvem som helst. Stemninga var alltid god; det er ikke tull en gang.
Tror ikke det er noen vits i å ramse opp hva vi gjorde på hver enkelt dag. Mange av dagene besto av det samme; spilling, teori og sosialisering. Men kan jo prøve å få med litt om hver av de enkelte tinga.
Instrumentalgrupper: De to første timene hver dag var vi delt inn i grupper etter hvilke instrument vi spilte. I mitt tilfelle var det selvfølgelig kornett/trompetgruppa. Vi hadde en helt sinnsykt flink lærer, Erik! Han spiller ekstremt bra på mange instrumenter, og dessuten var han skikkelig grei. Lærte utrolig mye. Særlig tror jeg at jeg har blitt bedre på å bruke pusten, og kanskje også beherske høyden? Jeg håper det. Blir spennende å se framover.
Privattime: Alle hadde rett på hver sin time, og lørdagen fikk jeg det, av Thomas, som også er veldig flink på trompet. Lærte masse på kort tid!
Kammergruppe: Nå var vi delt inn i nye grupper; en ganske tilfeldig mix av ulike instrumenter. Gruppa mi hadde Beate; ei herlig og flink dame! Det var egentlig ganske kjekt å spille i den gruppa. Vi opptrådte med ”King Of The Road” på avslutningskonserten i dag. For min del gikk det ikke akkurat strålende, menmen.
Evneblokk: Tre av dagene hadde vi det. Hver dag var det et nytt evne; rytme, improvisasjon og dirigering. Improvisasjon var spennende! Jeg har så lyst til å bli skikkelig flink til å improvisere. Erik snakka om ulike skalaer og at det ikke nødvendig var noe poeng i å ha med flest mulig toner, selv om det også selvfølgelig kan være kult. Rytma var mer skummel. Jeg har ikke rytmesans, har jeg funnet ut. Må få forbedra den. Dirigeringa var grei nok; det var heldigvis bare de som ville som måtte det, så jeg satt der bare og spilte enkle sanger mens flinke folk dirigerte oss. Litt gøy, faktisk. Som sagt så er humøret på topp i Ørsta!
Musikklære: Havna på gruppa som het ”Grunnarrangering”. Til min overraskelse kunne jeg all teorien vi gikk gjennom første timen. Da er jeg kanskje ikke helt på jordet, som jeg var redd for. Så ble vi delt inn i grupper, og vi skulle begynne å arrangere en selvvalgt sang. Jeg kom på gruppe med Renate og Jonas. Vi var ei tøff gruppe; Jonas med tålmodigheten og erfaring med å arrangere, og Renate med den glødende energien. Jeg, jeg var vell med meg også, på et vis. Vi bestemte oss for å arrangere ”Always Look On The Bright Side Of Life”, et motto vi klamra oss til mens det sto på som verst. Å arrangere vil altså si å lage en versjon av et stykke, eller hva jeg skal si. Litt vanskelig å forklare. Vi hadde melodien og akkordene, og måtte ta utgangspunkt i dem for å lage andrestemmene, bassgang osv. Alle andre var så heldige å ha noteprogram som funka, mens vi endte opp med å måtte skrive hele greia for hånd. Alle stemmene pluss partituret! Følte meg litt dum som bare satt og så på at de skrev. Uansett; det var et under at vi ble ferdig. I går framførte lærerne arrangeringsstykka. Utrolig nok ble vårt ganske stilig, selv om vi ikke hadde hatt muligheten til å høre om akkordene stemte i det hele tatt. Slutten vår ble ganske genial da. etter siste refreng kom det en helt skjærende akkord, og så stemte lærerne i med ”But always Look On The Bright Side Of Life”.Renate runda det hele av med to støt i et båthorn. Humor er viktig å ha.
Korpsøving: Slitsomt, innimellom litt håpløst, men ganske gøy også. Det hjalp godt å ha punktskriftnotene der i begynnelsen, men gjorde meg mindre og mindre avhengig av dem etter hvert. Det var egentlig bra, for det kan bli tungt å De kuleste sangene vi spilte var ”Mission Impossible”, og faktisk også ”Adventures”, selv om den var sykt vanskelig.
Lærerkonserten: Må jo bare skrive litt om dem. Torsdagen hadde lærerne konsert! Det var så sykt bra. Noen av de beste musikerne i landet spilte for oss, liksom. Vi var faktisk sykt heldige som fikk høre dem. Man kan lett la seg rive med når det er så lekent og bra spilt.
Huskonsert: Kammergruppene og instrumentalgruppene fikk framføre for hverandre her. Kammergruppa mi spilte også; ”King Of The Road”, og ”The Last Farewell”.
Sosialisering: Synging, pianospilling, sofasitting(var så koselig at man bare kunne sitte der, og at nye folk kom og slo seg ned hele tida), latter og genial humor på høyt plan. “Spill stående”. Den skal jeg aldri glemme.
Eksamen: Vi hadde en slags ”eksamen” lørdag kveld. Den gikk ut på et rebusløp. Jeg var på gruppe med Renate, Line, Henrik, Oda og Thomas. Morsomt det! Det må vel nevnes at eksamenen besto av latter, syke oppgaver og genialitet. Null stress, liksom.
Konserten i dag: Må jo nesten bare få med at det var en skikkelig artig konsert. Vi fikk diplom, lærerne fikk gaver, vi spilte(nei, seriøst?) og sangene gikk rimelig bra. Jeg kom stort sett opp på tonene, kanskje bortsett fra i den første sangen, ”Winter Games”.
Føler i det hele tatt at jeg har fått en god del mer enn jeg trodde ut av denne uka. Har fått nye venner, lært mye når det kommer til kornettspilling og teori, og jeg har fått en del utfordringer. Sånn skal det være! Jeg burde virkelig slutte å bekymre meg så mye. Sånn er jeg vel bare.
Likevel; jeg skal ikke nekte for at tankene mine støtt og stadig kretser om tirsdagen. Klokka 08:30 lander kjæresten min i Ålesund. Jeg gleder meg så sykt at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre. Glad denne uka er over. Håper bare jeg kommer meg gjennom i kveld; har ingen spesielle planer, bortsett fra å prate med Ida, noe som faktisk blir evig kos! Savner henne. I morgen skal jeg møte synspedagogen min på Fagerlia klokka elleve. Mulig Oddny, gamlelæreren min, blir med. Deretter skal jeg på Moa med Sandra, Camilla og Marita. Gleder meg til å være med folka igjen! Kvelden i morgen blir syk. Kommer til å veksle mellom ekstrem hyperhet, og sløvhet fordi jeg bare venter og venter på at tida skal gå. Er så glad for at han kommer såpass tidlig! Ser fram til ei fantastisk uke; mest sannsynlig den beste i hele mitt liv. Jeg prøver alt jeg kan å ikke tenke på tirsdagen etter, da han drar igjen. Da er det skolestart dagen etter, og det er ganske dårlig tima siden jeg kommer til å være fullstendig tom og deppa. Tenk om jeg ikke ser ham før høstferien? Det klarer jeg ikke! Vi får håpe at direkteruta fra Stavanger til Ålesund, som ufattelig nok kommer 20. august, blir ei billig og praktisk rute. Og hvis ikke, så skal jeg få det til likevel. Det må jeg. Trenger Alexander.
Ellers; hva skjer? Jeg har akkurat spist landgang, og hører på masse forskjellig musikk; fra gamle godlåter til nye slagere til Metal ... Ja, du skjønner. Må gjøre det av og til; mimre litt. Koselig!
Ellers får du kose deg.
Ukas sang: Always Look On The Bright Side Of Life. Uten tvil!
Da er det altså tid for et nytt blogginnlegg! Sånn kan det gå. Brått er Ørstakurset over. Skal ærlig innrømme at jeg ikke gleda meg så ekstremt mye. Så for meg ei rimelig sløv uke som for det meste ville bli brukt på vanskelig spilling og sjenerte samtaler, siden jeg ikke er så modig når det gjelder å bli kjent med folk. Men for en gangs skyld(haha) tok jeg ganske feil.
Jeg skulle heldigvis dele rom med Renate, og det hjalp godt. Ble kjent med mange gjennom henne! Dessuten fikk vi snakka skikkelig, noe det er altfor lenge sida vi har gjort. De første dagene var egentlig ikke så supre, men det ble bedre og bedre etter hvert som jeg ble kjent med flere folk. Den andre romkameraten min, Line, viste seg å være et skikkelig talent på trompet(god å ha når jeg ikke kan sangene så godt) kg ikke minst ei super jente! Ble glad i henne på utrolig kort tid. Ellers ble jeg kjent med alltid like blide Birgitte, hjelpsomme Henriette som skal gå i klassa mi til høsten, geniale Jonas, som også skal gå i klassa mi, artige Elise og mange flere stilige mennesker! Forresten var Mari og Ragna også der; to søte jenter jeg faktisk kjenner fra før. Miljøet var så bra. Alle var hjelpsomme og prata med hvem som helst. Stemninga var alltid god; det er ikke tull en gang.
Tror ikke det er noen vits i å ramse opp hva vi gjorde på hver enkelt dag. Mange av dagene besto av det samme; spilling, teori og sosialisering. Men kan jo prøve å få med litt om hver av de enkelte tinga.
Instrumentalgrupper: De to første timene hver dag var vi delt inn i grupper etter hvilke instrument vi spilte. I mitt tilfelle var det selvfølgelig kornett/trompetgruppa. Vi hadde en helt sinnsykt flink lærer, Erik! Han spiller ekstremt bra på mange instrumenter, og dessuten var han skikkelig grei. Lærte utrolig mye. Særlig tror jeg at jeg har blitt bedre på å bruke pusten, og kanskje også beherske høyden? Jeg håper det. Blir spennende å se framover.
Privattime: Alle hadde rett på hver sin time, og lørdagen fikk jeg det, av Thomas, som også er veldig flink på trompet. Lærte masse på kort tid!
Kammergruppe: Nå var vi delt inn i nye grupper; en ganske tilfeldig mix av ulike instrumenter. Gruppa mi hadde Beate; ei herlig og flink dame! Det var egentlig ganske kjekt å spille i den gruppa. Vi opptrådte med ”King Of The Road” på avslutningskonserten i dag. For min del gikk det ikke akkurat strålende, menmen.
Evneblokk: Tre av dagene hadde vi det. Hver dag var det et nytt evne; rytme, improvisasjon og dirigering. Improvisasjon var spennende! Jeg har så lyst til å bli skikkelig flink til å improvisere. Erik snakka om ulike skalaer og at det ikke nødvendig var noe poeng i å ha med flest mulig toner, selv om det også selvfølgelig kan være kult. Rytma var mer skummel. Jeg har ikke rytmesans, har jeg funnet ut. Må få forbedra den. Dirigeringa var grei nok; det var heldigvis bare de som ville som måtte det, så jeg satt der bare og spilte enkle sanger mens flinke folk dirigerte oss. Litt gøy, faktisk. Som sagt så er humøret på topp i Ørsta!
Musikklære: Havna på gruppa som het ”Grunnarrangering”. Til min overraskelse kunne jeg all teorien vi gikk gjennom første timen. Da er jeg kanskje ikke helt på jordet, som jeg var redd for. Så ble vi delt inn i grupper, og vi skulle begynne å arrangere en selvvalgt sang. Jeg kom på gruppe med Renate og Jonas. Vi var ei tøff gruppe; Jonas med tålmodigheten og erfaring med å arrangere, og Renate med den glødende energien. Jeg, jeg var vell med meg også, på et vis. Vi bestemte oss for å arrangere ”Always Look On The Bright Side Of Life”, et motto vi klamra oss til mens det sto på som verst. Å arrangere vil altså si å lage en versjon av et stykke, eller hva jeg skal si. Litt vanskelig å forklare. Vi hadde melodien og akkordene, og måtte ta utgangspunkt i dem for å lage andrestemmene, bassgang osv. Alle andre var så heldige å ha noteprogram som funka, mens vi endte opp med å måtte skrive hele greia for hånd. Alle stemmene pluss partituret! Følte meg litt dum som bare satt og så på at de skrev. Uansett; det var et under at vi ble ferdig. I går framførte lærerne arrangeringsstykka. Utrolig nok ble vårt ganske stilig, selv om vi ikke hadde hatt muligheten til å høre om akkordene stemte i det hele tatt. Slutten vår ble ganske genial da. etter siste refreng kom det en helt skjærende akkord, og så stemte lærerne i med ”But always Look On The Bright Side Of Life”.Renate runda det hele av med to støt i et båthorn. Humor er viktig å ha.
Korpsøving: Slitsomt, innimellom litt håpløst, men ganske gøy også. Det hjalp godt å ha punktskriftnotene der i begynnelsen, men gjorde meg mindre og mindre avhengig av dem etter hvert. Det var egentlig bra, for det kan bli tungt å De kuleste sangene vi spilte var ”Mission Impossible”, og faktisk også ”Adventures”, selv om den var sykt vanskelig.
Lærerkonserten: Må jo bare skrive litt om dem. Torsdagen hadde lærerne konsert! Det var så sykt bra. Noen av de beste musikerne i landet spilte for oss, liksom. Vi var faktisk sykt heldige som fikk høre dem. Man kan lett la seg rive med når det er så lekent og bra spilt.
Huskonsert: Kammergruppene og instrumentalgruppene fikk framføre for hverandre her. Kammergruppa mi spilte også; ”King Of The Road”, og ”The Last Farewell”.
Sosialisering: Synging, pianospilling, sofasitting(var så koselig at man bare kunne sitte der, og at nye folk kom og slo seg ned hele tida), latter og genial humor på høyt plan. “Spill stående”. Den skal jeg aldri glemme.
Eksamen: Vi hadde en slags ”eksamen” lørdag kveld. Den gikk ut på et rebusløp. Jeg var på gruppe med Renate, Line, Henrik, Oda og Thomas. Morsomt det! Det må vel nevnes at eksamenen besto av latter, syke oppgaver og genialitet. Null stress, liksom.
Konserten i dag: Må jo nesten bare få med at det var en skikkelig artig konsert. Vi fikk diplom, lærerne fikk gaver, vi spilte(nei, seriøst?) og sangene gikk rimelig bra. Jeg kom stort sett opp på tonene, kanskje bortsett fra i den første sangen, ”Winter Games”.
Føler i det hele tatt at jeg har fått en god del mer enn jeg trodde ut av denne uka. Har fått nye venner, lært mye når det kommer til kornettspilling og teori, og jeg har fått en del utfordringer. Sånn skal det være! Jeg burde virkelig slutte å bekymre meg så mye. Sånn er jeg vel bare.
Likevel; jeg skal ikke nekte for at tankene mine støtt og stadig kretser om tirsdagen. Klokka 08:30 lander kjæresten min i Ålesund. Jeg gleder meg så sykt at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre. Glad denne uka er over. Håper bare jeg kommer meg gjennom i kveld; har ingen spesielle planer, bortsett fra å prate med Ida, noe som faktisk blir evig kos! Savner henne. I morgen skal jeg møte synspedagogen min på Fagerlia klokka elleve. Mulig Oddny, gamlelæreren min, blir med. Deretter skal jeg på Moa med Sandra, Camilla og Marita. Gleder meg til å være med folka igjen! Kvelden i morgen blir syk. Kommer til å veksle mellom ekstrem hyperhet, og sløvhet fordi jeg bare venter og venter på at tida skal gå. Er så glad for at han kommer såpass tidlig! Ser fram til ei fantastisk uke; mest sannsynlig den beste i hele mitt liv. Jeg prøver alt jeg kan å ikke tenke på tirsdagen etter, da han drar igjen. Da er det skolestart dagen etter, og det er ganske dårlig tima siden jeg kommer til å være fullstendig tom og deppa. Tenk om jeg ikke ser ham før høstferien? Det klarer jeg ikke! Vi får håpe at direkteruta fra Stavanger til Ålesund, som ufattelig nok kommer 20. august, blir ei billig og praktisk rute. Og hvis ikke, så skal jeg få det til likevel. Det må jeg. Trenger Alexander.
Ellers; hva skjer? Jeg har akkurat spist landgang, og hører på masse forskjellig musikk; fra gamle godlåter til nye slagere til Metal ... Ja, du skjønner. Må gjøre det av og til; mimre litt. Koselig!
Ellers får du kose deg.
Ukas sang: Always Look On The Bright Side Of Life. Uten tvil!
søndag 2. august 2009
Søndag - Sommeren raser av gårde.
Heihei.
Tenk at det er august allerede! Merkelig; veldig også faktisk.
Følte for å skrive et kort blogginnlegg, bare sånn for å oppdatere litt liksom. Det har vært ei skikkelig fin helg da! Fredagen starta sløvt; hadde vondt i hodet, så hørte for det meste på lydbok og slappa av. Spilte dessuten litt kornett; måtte jo begynne å øve til Ørstakurset. Pappa har fått notene, så han kunne lage dem til på punktskrift. Mye øving ble det imidlertid ikke.
I firetida kom min kjære Sandra, som skulle overnatte! Godt å se henne igjen som alltid; det føltes som evigheter siden sist, selv om det faktisk var mindre enn ei uke. Hodepina hadde nesten gitt seg også heldigvis. Vi starta ettermiddagen med litt CD-høring. Fant ut at vi skulle prøve å høre på Metallicas ”St.Anger”, men det var ikke lenge vi orka det. Så utrolig grusomt! Beklager, men de trommene der … Det høres ut som om noen dundrer uavbrutt på et søppelspann. Ingen gitarsoloer og heller ingen fantastisk vokal. Sykt. Vi ble rimelig lei ganske så med en gang, så stoppa etter den tredje sangen. ”Cryptic Writings” var så mye bedre.
Etter hvert fant vi ut at vi skulle gå en tur på kiosken, til tross for at det regna. Der kjøpte vi inn godteri så det holdt. Sånn skal det være! Resten av kvelden/natta ble brukt på pizzaspising, skravling og boklesing, faktisk. Vi leste annet hvert kapittel; Sandra fra ei TL-bok som heter ”Blodsbånd”, og jeg fra ”Klasseturen”. Skikkelig søtt var det! Det ble seint den natta; vi sovna vel rundt halv fem. Det var så utrolig koselig alt sammen! Det går det nok lang, lang tid før jeg glemmer.
Lørdagen var også skikkelig koselig; vi sov lenge, sykla oss en tur, leste mer bok og skravla. Perfekt. Jeg og Elisabeth kjørte Sandra hjem i firetida, før vi dro til farmor en tur. Gøy å se henne igjen også, ja! Vi ble sittende der i over en time og prate.
Da jeg og Elisabeth kom hjem, begynte jeg på ei ny bok; ”Stillemannen”. Spesiell bok. Dessuten spilte jeg piano; noen ganger begynner det å klø skikkelig i fingrene, og da må jeg helst ha et piano, med en gang. Lærte meg ”Only Be Lonely”, også har jeg lært meg ”Snuff”. Fine sanger! Får dem ikke til så bra, men de er morsomme å spille likevel. Blir alltid motivert når jeg spiller noe jeg liker, naturlig nok. Forresten glemte jeg å si at jeg lærte Sandra en del av ”Snuff” på piano. Søtt!
På kvelden var det biff sammen med familien, og så stakk jeg og Elisabeth og leide en film som het ”Jernanger”. Norsk, faktisk. Den var ganske så genial! Bjørn Sundkvist er morsom og en flink skuespiller. En lang nattsamtale med Alex var en perfekt avslutning på den søte dagen.
I dag har det ikke skjedd så mye; gikk en tur samen med Elisabeth, kjørte for å levere inn igjen filmen, og så har vi vært en tur hos mormor og morfar. En del slektninger som har kommet hjem fra ferie var der; kjekt å se dem igjen og høre at de har hatt det bra! Nå er jeg så godt som ferdig med å pakke til Ørsta. Begynner faktisk å glede meg, litt. Søskenbarnet mitt, Renate, skal, og det blir morsomt å være med henne og folka hennes. Lurer på om jeg blir kjent med noen nye folk? Jeg drar i tretida i morgen; skal møte opp klokka fire. Så blir det kornettspilling og sosialisering hele uka, med avslutningskonsert på søndagen. Er hjemme søndagsettermiddag, tror jeg. Joda, blir fint å ha noe å gjøre. Håper det kan føre til at uka går litt fortere.
Mandagen, 10. august altså, håper jeg at jeg kan få møtt synspedagogen min. Vi må planlegge skolestart litt, og fikse litt sånne ting. Ellers håper jeg at det blir Moa med Sandra; trenger en del nye klær og sånn! Tirsdagen kommer Alex. Jeg kan ikke vente. Det er den uka som er holdepunktet mitt. Den blir så fantastisk at jeg har ikke ord. Jeg gleder meg sånn!
Men da tror jeg at vi snakkes. Veldig koselig om dere gidder å sende noen meldinger til meg mens jeg er i Ørsta; det hadde varma mitt hjerte. Har masse penger på kortet også, faktisk.
Vi snakkes da!
Tenk at det er august allerede! Merkelig; veldig også faktisk.
Følte for å skrive et kort blogginnlegg, bare sånn for å oppdatere litt liksom. Det har vært ei skikkelig fin helg da! Fredagen starta sløvt; hadde vondt i hodet, så hørte for det meste på lydbok og slappa av. Spilte dessuten litt kornett; måtte jo begynne å øve til Ørstakurset. Pappa har fått notene, så han kunne lage dem til på punktskrift. Mye øving ble det imidlertid ikke.
I firetida kom min kjære Sandra, som skulle overnatte! Godt å se henne igjen som alltid; det føltes som evigheter siden sist, selv om det faktisk var mindre enn ei uke. Hodepina hadde nesten gitt seg også heldigvis. Vi starta ettermiddagen med litt CD-høring. Fant ut at vi skulle prøve å høre på Metallicas ”St.Anger”, men det var ikke lenge vi orka det. Så utrolig grusomt! Beklager, men de trommene der … Det høres ut som om noen dundrer uavbrutt på et søppelspann. Ingen gitarsoloer og heller ingen fantastisk vokal. Sykt. Vi ble rimelig lei ganske så med en gang, så stoppa etter den tredje sangen. ”Cryptic Writings” var så mye bedre.
Etter hvert fant vi ut at vi skulle gå en tur på kiosken, til tross for at det regna. Der kjøpte vi inn godteri så det holdt. Sånn skal det være! Resten av kvelden/natta ble brukt på pizzaspising, skravling og boklesing, faktisk. Vi leste annet hvert kapittel; Sandra fra ei TL-bok som heter ”Blodsbånd”, og jeg fra ”Klasseturen”. Skikkelig søtt var det! Det ble seint den natta; vi sovna vel rundt halv fem. Det var så utrolig koselig alt sammen! Det går det nok lang, lang tid før jeg glemmer.
Lørdagen var også skikkelig koselig; vi sov lenge, sykla oss en tur, leste mer bok og skravla. Perfekt. Jeg og Elisabeth kjørte Sandra hjem i firetida, før vi dro til farmor en tur. Gøy å se henne igjen også, ja! Vi ble sittende der i over en time og prate.
Da jeg og Elisabeth kom hjem, begynte jeg på ei ny bok; ”Stillemannen”. Spesiell bok. Dessuten spilte jeg piano; noen ganger begynner det å klø skikkelig i fingrene, og da må jeg helst ha et piano, med en gang. Lærte meg ”Only Be Lonely”, også har jeg lært meg ”Snuff”. Fine sanger! Får dem ikke til så bra, men de er morsomme å spille likevel. Blir alltid motivert når jeg spiller noe jeg liker, naturlig nok. Forresten glemte jeg å si at jeg lærte Sandra en del av ”Snuff” på piano. Søtt!
På kvelden var det biff sammen med familien, og så stakk jeg og Elisabeth og leide en film som het ”Jernanger”. Norsk, faktisk. Den var ganske så genial! Bjørn Sundkvist er morsom og en flink skuespiller. En lang nattsamtale med Alex var en perfekt avslutning på den søte dagen.
I dag har det ikke skjedd så mye; gikk en tur samen med Elisabeth, kjørte for å levere inn igjen filmen, og så har vi vært en tur hos mormor og morfar. En del slektninger som har kommet hjem fra ferie var der; kjekt å se dem igjen og høre at de har hatt det bra! Nå er jeg så godt som ferdig med å pakke til Ørsta. Begynner faktisk å glede meg, litt. Søskenbarnet mitt, Renate, skal, og det blir morsomt å være med henne og folka hennes. Lurer på om jeg blir kjent med noen nye folk? Jeg drar i tretida i morgen; skal møte opp klokka fire. Så blir det kornettspilling og sosialisering hele uka, med avslutningskonsert på søndagen. Er hjemme søndagsettermiddag, tror jeg. Joda, blir fint å ha noe å gjøre. Håper det kan føre til at uka går litt fortere.
Mandagen, 10. august altså, håper jeg at jeg kan få møtt synspedagogen min. Vi må planlegge skolestart litt, og fikse litt sånne ting. Ellers håper jeg at det blir Moa med Sandra; trenger en del nye klær og sånn! Tirsdagen kommer Alex. Jeg kan ikke vente. Det er den uka som er holdepunktet mitt. Den blir så fantastisk at jeg har ikke ord. Jeg gleder meg sånn!
Men da tror jeg at vi snakkes. Veldig koselig om dere gidder å sende noen meldinger til meg mens jeg er i Ørsta; det hadde varma mitt hjerte. Har masse penger på kortet også, faktisk.
Vi snakkes da!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
