Søndag - Takk for ei fin uke, folk.

Heihei mennesker.

Da er det altså tid for et nytt blogginnlegg! Sånn kan det gå. Brått er Ørstakurset over. Skal ærlig innrømme at jeg ikke gleda meg så ekstremt mye. Så for meg ei rimelig sløv uke som for det meste ville bli brukt på vanskelig spilling og sjenerte samtaler, siden jeg ikke er så modig når det gjelder å bli kjent med folk. Men for en gangs skyld(haha) tok jeg ganske feil.

Jeg skulle heldigvis dele rom med Renate, og det hjalp godt. Ble kjent med mange gjennom henne! Dessuten fikk vi snakka skikkelig, noe det er altfor lenge sida vi har gjort. De første dagene var egentlig ikke så supre, men det ble bedre og bedre etter hvert som jeg ble kjent med flere folk. Den andre romkameraten min, Line, viste seg å være et skikkelig talent på trompet(god å ha når jeg ikke kan sangene så godt) kg ikke minst ei super jente! Ble glad i henne på utrolig kort tid. Ellers ble jeg kjent med alltid like blide Birgitte, hjelpsomme Henriette som skal gå i klassa mi til høsten, geniale Jonas, som også skal gå i klassa mi, artige Elise og mange flere stilige mennesker! Forresten var Mari og Ragna også der; to søte jenter jeg faktisk kjenner fra før. Miljøet var så bra. Alle var hjelpsomme og prata med hvem som helst. Stemninga var alltid god; det er ikke tull en gang.

Tror ikke det er noen vits i å ramse opp hva vi gjorde på hver enkelt dag. Mange av dagene besto av det samme; spilling, teori og sosialisering. Men kan jo prøve å få med litt om hver av de enkelte tinga.

Instrumentalgrupper: De to første timene hver dag var vi delt inn i grupper etter hvilke instrument vi spilte. I mitt tilfelle var det selvfølgelig kornett/trompetgruppa. Vi hadde en helt sinnsykt flink lærer, Erik! Han spiller ekstremt bra på mange instrumenter, og dessuten var han skikkelig grei. Lærte utrolig mye. Særlig tror jeg at jeg har blitt bedre på å bruke pusten, og kanskje også beherske høyden? Jeg håper det. Blir spennende å se framover.
Privattime: Alle hadde rett på hver sin time, og lørdagen fikk jeg det, av Thomas, som også er veldig flink på trompet. Lærte masse på kort tid!
Kammergruppe: Nå var vi delt inn i nye grupper; en ganske tilfeldig mix av ulike instrumenter. Gruppa mi hadde Beate; ei herlig og flink dame! Det var egentlig ganske kjekt å spille i den gruppa. Vi opptrådte med ”King Of The Road” på avslutningskonserten i dag. For min del gikk det ikke akkurat strålende, menmen.
Evneblokk: Tre av dagene hadde vi det. Hver dag var det et nytt evne; rytme, improvisasjon og dirigering. Improvisasjon var spennende! Jeg har så lyst til å bli skikkelig flink til å improvisere. Erik snakka om ulike skalaer og at det ikke nødvendig var noe poeng i å ha med flest mulig toner, selv om det også selvfølgelig kan være kult. Rytma var mer skummel. Jeg har ikke rytmesans, har jeg funnet ut. Må få forbedra den. Dirigeringa var grei nok; det var heldigvis bare de som ville som måtte det, så jeg satt der bare og spilte enkle sanger mens flinke folk dirigerte oss. Litt gøy, faktisk. Som sagt så er humøret på topp i Ørsta!
Musikklære: Havna på gruppa som het ”Grunnarrangering”. Til min overraskelse kunne jeg all teorien vi gikk gjennom første timen. Da er jeg kanskje ikke helt på jordet, som jeg var redd for. Så ble vi delt inn i grupper, og vi skulle begynne å arrangere en selvvalgt sang. Jeg kom på gruppe med Renate og Jonas. Vi var ei tøff gruppe; Jonas med tålmodigheten og erfaring med å arrangere, og Renate med den glødende energien. Jeg, jeg var vell med meg også, på et vis. Vi bestemte oss for å arrangere ”Always Look On The Bright Side Of Life”, et motto vi klamra oss til mens det sto på som verst. Å arrangere vil altså si å lage en versjon av et stykke, eller hva jeg skal si. Litt vanskelig å forklare. Vi hadde melodien og akkordene, og måtte ta utgangspunkt i dem for å lage andrestemmene, bassgang osv. Alle andre var så heldige å ha noteprogram som funka, mens vi endte opp med å måtte skrive hele greia for hånd. Alle stemmene pluss partituret! Følte meg litt dum som bare satt og så på at de skrev. Uansett; det var et under at vi ble ferdig. I går framførte lærerne arrangeringsstykka. Utrolig nok ble vårt ganske stilig, selv om vi ikke hadde hatt muligheten til å høre om akkordene stemte i det hele tatt. Slutten vår ble ganske genial da. etter siste refreng kom det en helt skjærende akkord, og så stemte lærerne i med ”But always Look On The Bright Side Of Life”.Renate runda det hele av med to støt i et båthorn. Humor er viktig å ha.
Korpsøving: Slitsomt, innimellom litt håpløst, men ganske gøy også. Det hjalp godt å ha punktskriftnotene der i begynnelsen, men gjorde meg mindre og mindre avhengig av dem etter hvert. Det var egentlig bra, for det kan bli tungt å De kuleste sangene vi spilte var ”Mission Impossible”, og faktisk også ”Adventures”, selv om den var sykt vanskelig.
Lærerkonserten: Må jo bare skrive litt om dem. Torsdagen hadde lærerne konsert! Det var så sykt bra. Noen av de beste musikerne i landet spilte for oss, liksom. Vi var faktisk sykt heldige som fikk høre dem. Man kan lett la seg rive med når det er så lekent og bra spilt.
Huskonsert: Kammergruppene og instrumentalgruppene fikk framføre for hverandre her. Kammergruppa mi spilte også; ”King Of The Road”, og ”The Last Farewell”.
Sosialisering: Synging, pianospilling, sofasitting(var så koselig at man bare kunne sitte der, og at nye folk kom og slo seg ned hele tida), latter og genial humor på høyt plan. “Spill stående”. Den skal jeg aldri glemme.
Eksamen: Vi hadde en slags ”eksamen” lørdag kveld. Den gikk ut på et rebusløp. Jeg var på gruppe med Renate, Line, Henrik, Oda og Thomas. Morsomt det! Det må vel nevnes at eksamenen besto av latter, syke oppgaver og genialitet. Null stress, liksom.
Konserten i dag: Må jo nesten bare få med at det var en skikkelig artig konsert. Vi fikk diplom, lærerne fikk gaver, vi spilte(nei, seriøst?) og sangene gikk rimelig bra. Jeg kom stort sett opp på tonene, kanskje bortsett fra i den første sangen, ”Winter Games”.

Føler i det hele tatt at jeg har fått en god del mer enn jeg trodde ut av denne uka. Har fått nye venner, lært mye når det kommer til kornettspilling og teori, og jeg har fått en del utfordringer. Sånn skal det være! Jeg burde virkelig slutte å bekymre meg så mye. Sånn er jeg vel bare.

Likevel; jeg skal ikke nekte for at tankene mine støtt og stadig kretser om tirsdagen. Klokka 08:30 lander kjæresten min i Ålesund. Jeg gleder meg så sykt at jeg virkelig ikke vet hva jeg skal gjøre. Glad denne uka er over. Håper bare jeg kommer meg gjennom i kveld; har ingen spesielle planer, bortsett fra å prate med Ida, noe som faktisk blir evig kos! Savner henne. I morgen skal jeg møte synspedagogen min på Fagerlia klokka elleve. Mulig Oddny, gamlelæreren min, blir med. Deretter skal jeg på Moa med Sandra, Camilla og Marita. Gleder meg til å være med folka igjen! Kvelden i morgen blir syk. Kommer til å veksle mellom ekstrem hyperhet, og sløvhet fordi jeg bare venter og venter på at tida skal gå. Er så glad for at han kommer såpass tidlig! Ser fram til ei fantastisk uke; mest sannsynlig den beste i hele mitt liv. Jeg prøver alt jeg kan å ikke tenke på tirsdagen etter, da han drar igjen. Da er det skolestart dagen etter, og det er ganske dårlig tima siden jeg kommer til å være fullstendig tom og deppa. Tenk om jeg ikke ser ham før høstferien? Det klarer jeg ikke! Vi får håpe at direkteruta fra Stavanger til Ålesund, som ufattelig nok kommer 20. august, blir ei billig og praktisk rute. Og hvis ikke, så skal jeg få det til likevel. Det må jeg. Trenger Alexander.

Ellers; hva skjer? Jeg har akkurat spist landgang, og hører på masse forskjellig musikk; fra gamle godlåter til nye slagere til Metal ... Ja, du skjønner. Må gjøre det av og til; mimre litt. Koselig!

Ellers får du kose deg.
Ukas sang: Always Look On The Bright Side Of Life. Uten tvil!