Lørdag - To år med verdens beste.

Ja, det stemmer. To år og en dag for å være nøyaktig. Hadde planlagt å skrive i går, men rakk det ganske enkelt ikke.

Alexander; du er det beste som noen gang har hendt meg! Jeg blir så overveldet av følelser at jeg nesten kan begynne å gråte av glede. Jeg er så takknemlig for at du er min, og jeg ser fram til alt vi skal oppleve sammen. Jeg elsker deg!

Dette er vel forsåvidt det viktigste som har skjedd denne uka.

Forøvrig var gårsdagen ganske slitsom, men det faktum at det var toårsdagen, gjrode at jeg takla det hele litt bedre enn om det hadde vært en vanlig, kjedelig dag. At det straks var helg, hjalp jo så klart også på. Tyskgramatikken var umulig å forstå, og i norsken hadde vi prøve hvor vi skulle tolke en novelle. Jeg skjønte helt seriøst ingenting! Hva i alle dager skulle denne novellen symbolisere? Må innrømme at jeg fremdeles ikke har peiling, men på et vis fikk jeg da klort ned noe som forhåpentligvis ikke er helt ute av sammenheng. Var visst flere som hadde problmer. "Gutten og bekken" het den. Lest den?

Hadde egentlig planlagt å bli igjen å ha matte sammen med Tove, men da skoledagen nærma seg slutten, hadde jeg så vondt i hodet at jeg bestemte meg for å dra hjem i stedet. Skulle bli godt å ta 13:30-bussen for en gangs skyld. Den gang ei. Jeg sto klar allerede 13:10, men bussen kom aldri. Det vil si; jeg så den i alle fall aldri. En annen buss sto i veien slik at jeg aldri fikk øye på bussen bak. Det var iskaldt, hodet verket og jeg var rimelig frustrert. Noen ganger er det lite praktisk å ha sånn ca 0% syn. Ikke stort å gjøre med. Nå kunne jeg jo like gjerne haatt matte, slo det meg. 14:47 gikk neste buss. Brått kom jeg på at Ellisiv pleier å være igjen på fredager pga storbandøving. Jeg sendte melding, og ganske riktig hadde hun tid til å holde meg med selskap en stund. Vi gikk på Høyskolen, og jeg spanderte Pepsi Max på henne og Mango & bananyougurt på meg selv. Hva skulle man gjort uten en Ellisiv? Jeg bare spør. Og ja; denne gangen kom jeg meg på bussen!

Da jeg kom hjem prata jeg med Alex, spiste fruktsalat som mamma hadde laga (utrolig godt!), og gjorde meg klar for kino. Halv sju møtte jeg Ragna, Henriette (som forresten har bursdag i dag; gratulerer med dagen!), Emma, Rebekka og Ingvild utenfor kinoen. Dette er genialistiske jenter fra klassen. Vi gikk først på Dolly for å innta en bedre middag; hehe, ettet et par misforståelser og mye latter, gikk alt fint! Alle var supersultne, så pizza var virkelig fantastisk. Deretter bar det videre for å kjøpe godteri. For min del; Masse godteri! Og så kom Ellisiv fra storbandøving, og vi kunne sette kursen for kinoen for å se "The Tourist". Filmen var OK; ikke superbra, ikke superdårlig. Jeg var kjempetrøtt og holdt faktisk på å sovne en gang. Jeg våkna av at hele kroppen rykket til; du vet, slik den ofte gjør rett før man sovner. Følte meg passa forvirra da.
Ellers denne uka? Har vært mye skole; en del prøver og sånn, en Moatur med Marte hvor jeg fikk kjøpt meg to jakker som jeg ble ganske glad i, gode samtaler og en fin sangtime, som jeg også føler for å trekke fram. Det eneste dumme med den sangtimen, var den irriterende alarmøvelsen som gjorde det vanskelig å varme opp og spille inn en sang. Jaja, man kan ikke annet enn å le.

Har funnet ut at jeg ikke er der når gruppa mi skal framføre "Now Is The Month Of Maying" i uke 4. Er på klassetrinnskurs nemlig. Egentlig ganske dumt; sangen er jo utrolig kul. Og supersær da.
Resten av helga skal brukes på vennesosialisering. Wii! Dessuten har jeg ei samfunnsfagframføring på mandag, om advokatyrket. Burde vel se litt på den også.

Det føles osm om karakterene mine stuper for tida. Gruer meg til å få karakterene i år ...

Ha ei fin helg du!