Torsdag - Hjemme fra Oslo, en fin by.

Hei.

Da er jeg hjemme fra en utrolig fin tur til hovedstaden. Den er deket av blomster, noe jeg syns er utrolig fint! "I kveld er gatene fylt av kjærlighet," sa kronprinsen i talen sin, og det syns jeg var utrolig vakkert sagt. Skal prøve å fortelle litt om Osloturen min, så jeg ikke glemmer noe. Har besøkt min søte Ida, og det samme har Isabel. Tusen takk for noen herlige dager, jenter!

Mandagen var egentlig en ganske trist dag. Nyhetssendingene gikk på heltid, og overalt ble det arrangert fakkeltog, rosetog og minnestunder. Kom til Oslo på kvelden, og satt og så på Nyhetene en times tid før Ida og etter hvert Isabel kom hjem fra minnearrangementet i byen. Spiste vårruller og klemte og snakket med mine kjære venninner!

Tirsdagen tok vi litt pause fra nyhetene. Vi trengte nok litt tid på å gjøre andre ting, og prøve å sortere det som hadde skjedd. Jeg og Isabel brukte tida mens Ida var på jobb til å spille kort, Uno og på å sove lenge. Herlig! Tror vi trengte det. Da Ida kom hjem, hadde hun handla med seg masse godt, og vi fylte opp kjøleskapet med gode ting. Så var det tid for Femkamp, som jeg desverre tapte ... Kvelden tilbrakte vi på Friday's sammen med Isabels venninne, Linn. Kjempekoselig! Spiste herlige kyllingfahitas. Etterpå møtte vi tanta til Isabel, og fikk hvert vårt kjempesøte, lille dyr. Jeg fikk en skilpadde med en bjelle i. Den var kjempesøt! Vi fikk dessuten gratis kuleis av en utrolig snill isselger. Sånt lyser opp! Kvelden avslutta vi med en spennende omgang med Bokstavleiken!

Onsdagen var vi utrolig sløve da vi våkna, men med litt kortspill kvikna vi til. Vi fant dessuten ut at det var på sin plass å høre hørespill, så da ble det Varg Veum. Jeg må inrømme at jeg liker hørespillene bedre enn filmene altså! Ettermiddagen / kvelden brukte vi på å feire Hanne, ei jeg ikke har sett på lenge, men som det selvfølgelig var veldig koselig å se igjen. Jeg, Ida, Isabel, Sindre, Stine, Ida Martine, og selvfølgelig Hanne, spiste på en utrolig fin restaurant. Fikk endelig smakt Cæsarsalat, noe som faktisk er veldig godt! Da vi kom hjem, var vi egentlig ganske så mette, men ... Vi hadde kjøpt inn til taco! Den måtte jo lages, for Ida nekta forståelig nok å ha så mye mat stående. Dessuten; taco er jo veldig godt ... Jeg klarte nok å skyve mettheten en smule til side, og gleda meg faktisk til tacospisinga! Klokka halv tolv sto den ferdig på bordet. Nam. Dette resulterte også i at vi kunne nyte taco til frokost i dag! I dag har vi egentlig bare pakka, rydda litt (jeg liker faktisk å rydde, når jeg vet hvor ting skal være), og reist. Har kommet trygt hjem nå. Savner folka!

Heldigvis har jeg mye å glede meg til. I morgen kommer Alex hit, og ham har jeg ikke sett på lenge! Wii!

Jeg sender fremdeles alle mine tanker og all min varme til alle som har lidd under de forferdelige katastrofene forrige fredag. Jeg blir fremdeles rystet og må flere ganger for dag spørre meg selv om dete virkelig har skjedd.

Lørdag - Vonde dager for et helt land, og en hel verden.

Det er så grusomt. Så ufattelig, ubegripelig tragisk. Hele Norge er rammet av en så overveldnede katastrofe at ordene blir umulige å finne. Tankene mine går til alle pårørende, overlevende og døde, som ble offer for så meningsløse hendelser i går. Jeg går rundt med en stor klump i halsen og et hjerte som verker for alle som har mistet noen de er glad i og gjennomgått et helvete.

Moldejazz og Jazzlogen var fantastisk hele uka, men fikk en brå vending da meldingen først kom om en eksplosjon i Regjeringskvartalet. Satt på Egon med forledra mine, Ragna og Hans Fredrik, og ikke i min villeste fantasi kunne jeg ha forestilt meg hvordan denne fine dagen kunne endre seg så drastisk. Vi ble dypt sjokkert og ganske redde da vi hørte om det. Moldejazz besluttet likevel å holde konsert, under tvil, selv om humøret var betydelig endret, dro vi og så Cinead O'Conner og Jarle Bernhoft. Mens vi venta på kveldens siste band, Röyksopp, sto vi under et skur i ly for regnet. Da vi hørte at de hadde begynt å snakke fra høytalerne, gikk vi for å se hva som skjedde og om bandet skulle spille snart. Plutselig merka vi at alle begynte å gå. Konserten var blitt avlyst. Snart skjønte vi hvorfor. Bildene og historiene raste innover oss, både fra Utøya og Oslo. Alle var dystre og alt føltes uvirkelig. Marerittaktig, bare verre fordi dette var virkelig. Jeg var knust i likhet med alle andre.

Da vi kom til frokosten idag, slo det overveldende tallet 91 drepte mot oss som en kniv i hjertet. Jeg hadde aldri trodd at tallet ville være så høyt. Jazzlogen har jo vanligvis en parade hvor vi spiller glad musikk, dansere danser bak oss og alle er i godt humør. I dag ble det naturlig nok en annerledes parade. Vi bar sørgebind, spilte en Sørgemarsj og gikk fra Alexandraparken til Domkirka. Over tusen mennesker fulgte bak oss, og det var helt stille overalt. Ingen sa et ord. Det er noe av det sterkeste jeg har opplevd. Jeg er glad for at jeg kunne være med å markere noe sånt; da følte jeg i alle fall at jeg gjorde noe. Kirka var full av folk. Mange gråt, og alle var ute av seg. Her holdt biskopen tale og vi spilte Sørgemarsjen en gang til mens tårene sto i øynene våre. Et minne som har brent seg fast i hjertet allerede.

Nå har jeg kommet hjem, og tok en pause fra nyhetssendingene for å få skrevet ned dette. Jeg har så mange usorterte tanker at jeg vanskelig finner ord. En fin sommerdag full av festivaler, ungdommer på sommerleir og lykkelige mennesker ble i går brutalt ødelagt. Igjen står vi med savn, tomhet og en følelse av å ikke forstå noe som helst. Jeg vet ikke hvordan jeg best kan avslutte dette innlegget. Kanskje med å si at jeg tenker på alle mennesker som er berørt av dette, og tenner lys for dere alle.

Fredag - Et siste innlegg før Jazzlogen.

Hei alle sammen! Tenkte bare å skrive bittelitt før jeg setter kursen mot Molde og det ukjente ...

Ja, det er faktisk litt slik det føles. I morgen tidlig drar jeg til Molde for å ha øvingshelg sammnen med Jazzlogen. Mandag begynner Jazzfestivalen, og da skal vi spille hver dag i en parade klokka halv tolv, pluss et par andre småoppdrag. Har jo aldri vært med på noe sånt før, så må innrømme at jeg er ganske spent. Pappa har hvert år sagt at jeg må melde meg på, men har aldri villet uten å ha noen å reise sammen med. I år hadde jeg imidlertid det. Ragna og Hans Fredreik, som begge også hadde tenkt på å reise uten å gjøre det i flere år, meldte seg på sammen med meg. I tillegg var det flere fra musikklinja som også meldte seg på, og en god del som skal spille der på andre arrangementer. Jeg er veldig glad for at jeg har vennene mine der, og blir selvfølgelig veldig glad hvis flere av dem kommer til Molde i løpet av uka. Etter at vi har spilt, vet vi nemlig ikke helt hva vi skal ta oss til. Vi får Festivalpass, så en del gode konserter blir det sikkert. Ser masse fram til Kaisers Orchestra, som skal spille på onsdag. Det kan umulig bli annet enn bra!

Vi vet ennå ikke hvor vi skal sove; vi kan være heldige og havne i et hybelhus, eller uheldige og havne i en gymsal- En gymsal frister lite i ei hel uke, men ikke stort å gjøre med om det blir sånn. Jeg skal nok holde ut, hehe!

Så, hva har skjedd siden sist? Faktisk en del. Har vært sammen med mine kjære venninner, som jeg har savna veldig. I går laga Gjengen taco hos Sandra, før jeg, Sandra, Marita, Helene og Birgitte dro på kino for å se den aller siste Harry Poterfilmen noensinne. Gjett om vi gleda oss! Filmen var virkelig bra, og troverdig som alltid. Jeg begynte å gråte, selv om jeg jo visste hva som kom til å skje. Likevel rant tårene. Ellers har jeg snakka med Isabel, Ida og Alex, spist nachos og jordbær sammen med mormor, morfar og farfar, tatt i mot Elisabeth og Helge som kom hjem fra Trondheim, og på onsdagen var jeg på en utrolig koselig filmkveld hos Ragna. I tillegg til meg og henne var Rebekka, Henriette, Hans Fredrik, Marius, Simon og Sivert der. Vi så "The Sound Of Music", en film jeg aldri har sett før, og den var veldig søt med mange fine snger!

Nei, nå skal jeg til Marte, så tror jeg stikker. Gleder meg masse til å se henne igjen. Ferien er full av reisende og hjemkommende folk! Håper du får ei fantastisk uke.

Tirsdag - Kypros er fantastisk.

Ja, det er virkelig det. Kypros er et nydelig feriested. Med klar sjø (så godt som fri for tare, som er noe av det verste jeg vet), vakker sandstrand, en skyfri himmel, fine hoteller og god mat, har jeg absolutt ingenting å klage på! Har vært så heldig å få tilbringe ei uke av sommerferien der, sammen med foreldra mine. Dagene har vært late, beleste, Coladrikkende og ekstremt koselige! Jeg trenger ikke gi en oppdatering av hver dag, for dagene sklir inn i hverandre, og jeg har vanskelig for å huske hva som skjedde når. Jeg har i alle fall blitt litt brun! Har aldri vært i Syden bare ei uke før, og var redd for at jeg ikke kom til å få noe farge, men heldigvis har jeg arvet foreldrene mine sin hud, som blir rimelig fort brun. I går skjedde det imidlertid noe veldig trist. En militærbase på Kypros eksploderte, og så vidt jeg vet, var det minst tolv mennesker som døde og flere som ble såret. Vi merket ikke mer til eksplosjonen enn at Air conditionen koplet seg ut; dette fordi en av de viktigste strømkildene i landet brøt sammen. Jeg føler med alle de berørte, og alle som har mistet sine kjære!

Gårsdagen brukte vi stort sett til reising. Flyet vårt var helt i rute, og alt gikk egentlig knirkefritt. Vi kjørte hjem fra Gardermoen, med kun et lite stopp på en bensinstasjonen. Der kjøpte vi oss hamburgere på 160 gram, og vaglet oss på krakker inne på bensinstasjonen. Må innrømme at jeg følte meg rimelig harry, men er man på ferie, så er man ferie, ikke sant?

Kom ikke hjem før nærmere tre i natt, men likevel våkna jeg faktisk klokka ni i dag! Sto opp ti, og nå har jeg pakka ut og oppdatert meg på Facebook. Ikke overraskende hadde det skjedd svært lite der. I dag har jeg egentlig ingen planer; nyter å være hjemme igjen! Skal snakke med Isabel og Ida, noe jeg gleder meg veldig til! Ellers får vi se hva som skjer. I morgen skal jeg finne på noe med Sandra, og på filmkveld til Ragna, og på torsdag skal jeg se Harry Potter og Dødstalismanene, del 2. Den siste filmen! Jeg både gruer og gleder meg veldig! Gruer meg fordi det blir så uendelig trist at det er over; gleder meg fordi jeg har store forhåpninger til denne filmen!

Ellers ser resten av sommeren for meg svært lys ut. Drar til Molde på lørdag, for å delta på jazzfeistavelen i ei uke. Må begynne å øve! Begynner å bli nervøs jeg ... Aner jo ikke hvordan det blir. Skal være hjemme søndagen etter festivalen, men mandagen drar jeg til Oslo for å besøke min kjære Ida som jobber der en måned! Isabel kommer også, så jeg ser virkelig fram til det. Kommer hjem torsdag, og dagen etter kommer Alex! Han blir der til 11. august, så jeg har virkelig mye fint å se frem til!

Siden jeg også denne Sydenturen har lest mye, skal jeg gi dere en liten liste over gode bøker:

Anna Davis: "Skodronningen". Dette er en ganske bra bok. Jeg er ikke overveldet, men den funker fint! Handlingen er lagt til Paris i 1920-årene, og vi får møte skobesatte Genevive og mannen hennes Robert som sliter med ekteskapet, utroskap og løgner.
Marian Keyes: "Lucy Sulivan skal gifte seg". Dette var ei herlig bok! Lucy, jeg-fortelleren, får vite av en spåkone at hun skal gifte seg innen et og et halvt år. Hun møter flere ulike menn, har en rekke sprø venninner og opplever både mye fint og mange skuffelser. Jeg var i alle fall oppslukt!
Jan-Erik Fjell: "Tysteren". Dette er en spennende krimbok, som innheholder politiarbeid, pokerspill og mange interessante historier fra mafians miljø i USA.
Darren Shan: "Blodbeist". Dette er den femte boka i Demonataserien. Jeg vil selvfølgelig anbefale dere å lese de fire første bøkene først, men den femte boka er en av de beste i serien så langt, synes jeg!
Victoria Hislop: "Hjemkomsten". Etter å ha lest Øya og funnet ut hvor bra den var, gledet meg meg veldig til å lese den neste boka. Jeg er ikke ferdig med den ennå, men den har virkelig ikke skuffet meg så langt! Vi blir dratt in i en spennende historie om den spanske borgerkrigen, en krig jeg vet altfor lite om, så jeg er oppslukt.

Det var disse bøkene jeg kom på å skrive om sånn i farten. Nå slutter jeg av, og ønsker alle en flott ferie videre! Sol sol, kom igjen!

Søndag - En smule reisefeber, tror jeg.

Hei kjære dere! Nok en uke har gått. Som tida flyr! Det slo meg i går at sommerferien kommer til å være over før vi aner det. Men, det er jo tross alt et godt tegn, ikke sant?

Nå begynner jeg å bli reiseklar. Det aller meste er pakka, iPoden er lada, og jeg går bare rundt i huset uten å ane hva jeg skal ta meg til. Det var derfor jeg bestemte meg for å skrive et blogginnlegg, i håp om å slå i hel et par minutter. Har imidlertid ikke stort å fortelle, og det demper jo en smule på inspirasjonen. Fredag skjeddde det så godt som ingenting; spiste middag sammen med mamma, pappa, Elisabeth og Helge, og så spilte vi Besserwisser. Jeg var på lag med foreldra mine, og utrolig nok vant vi! Det tror jeg nesten aldri har skjedd før, for både Elisabeth og Helge er kunnskapsrike personer som har spilt mye spill opp igjennom åra. Dette spillet var forresten en bursdagsgave fra Helge! Det ligner litt på geni, men har en litt ny vri. Takk til Audun som introduserte meg for det!

Lørdagen dro jeg og Elisabeth for å ta sol, i et desperat forsøk på å skrape sammen litt underlag før jeg drar. (Ja, jeg er faktisk i Syden i morgen; det er uvirkelig!). Det var utrolig deilig å ta sol. Sola snakka til og med til meg, og den spilte musikk. Hihi, søtt! Dro en liten tur på Moa etter det, for å kjøpe en shorts og litt sånne ting, før vi dro hjem for å sole oss litt til. Ja, omsider kom nemlig den ekte sola fram! Herlig! Klokka tre dro vi i familieselskap for å feire Liv, og med pastasalat og en himmelsk sjokoladekake, kunne jeg ikke bedt om bedre mat.

Kvelden ble en Søsterkveld; jeg og Elisabeth kjørte Helge til byen, gikk rundt Valen, spiste landgang og så, av alle ting, så vi "To på rømmen". Jeg elsker de søte Disneyfilmene, og denne klarte nesten å fremkalle tårene hos meg. Dessuten så vi fire episoder av "Hjerte til hjerte", og lo så vi grein! Linn Skåber kan virkelig få meg til å rive meg i håret noen ganger.

I dag har jeg sovet lenge, pakka, lasta inn lydbøker og ellers ikke gjort så mye. Ragna kommer en liten tur; vi vurderer en Søndagstur, faktisk, og ellers tror jeg farfar skulle stikke innom! Rundt ni kjører vi mot Gardermoen. Blir ei lang natt, så håper jeg får sove i bilen.

Jeg gleder meg ellers utrolig mye til å lese. Har med både krim, kjærlighetsbøker og fantasy, så tror jeg skal få nok å lese. Blant bøkene jeg har på agendaen er "Tysteren", "Skodronningen", "Menneskefluene", "Tuneller av blod" og bok fem og seks av Demonata-serien. Jeg tror i alle fall jeg har med nok bøker!

Nå kommer jeg ikke på stort mer å skrive om, så jeg ønsker alle ei fortryllende uke!

Nyt livet!

Fredag - På tide med et blogginnlegg kanskje.

Jo, jeg fant ut at det er på tide å skrible ned et lite innlegg. Har for så vidt ikke så mye å skrive om, for dagene har vært late og regntunge. Jeg har lest masse, vært sammen med familien, skravla med venner og kost meg denne uka! Begynner å glede meg til å dra til Syden. Har jo nesten glemt hva sol er, men husker at det er noe fint!

Onsdagen gjorde jeg imidlertid noe konstruktivt. Jeg var på spinning sammen med Elisabeth! Det var slitsomt, forferdelig, men genialt. Særlig etterpå. Følte meg sprek da altså! Haha. Gårsdagen var også herlig. Starta dagen med å skravle med Isabel, og senere Alex, og rundt halv sju kom Ragna og Hans Fredrik for å ha "Spillkveld". Skjønt; vi spilte ingenting, men skravla og spiste og hadde en generelt genial kveld. Tida fløy, og brått var klokka halv tolv, og folk måtte stikke for å rekke buss. Takk for en herlig kveld!

Vil gjerne komme med en ny bokanbefaling: "Mørkets rike: Reportasjer fra Nord-Korea". Dette er en utrolig spennende bok om hvordan det er å leve i nord-Korea. Fakta og historier om menneskene som bor der er flettet sammen på en utrolig bra måte. Jeg er oppslukt! Det er helt utrolig, dette mørke landet som ikke har strøm, og hvor få slipper inn eller ut. Det er egentlig umulig å forestille seg.

Jeg aner egentlig ikke hva som skjer i helga, bortsett fra et familieselskap (ja, ei stund siden sist nå, hele to uker!), for å feire at Liv ble tre år den 25. juni. Det er jo så absolutt en viktig begivenhet!

Håper du får ei flott helg, og ei flott uke, i tilfelle jeg ikke får skrevet før jeg drar.