Lørdag - Tilbakeblikk, eller noe.

Heihei!

Jef håper dere har en kjempefin dag. Det er jo tross alt siste dagen i 2011! Og for et år. Har akkurat hørt på sånn årskavalkade på radioen. Det kan virke som om alt har skjedd i år, både her i Norge og i resten av verden. Mye av det har vært tragisk. Uforståelig. Kvalmende. Rart. Tenker da speselt på det fryktelige som skjedde 22. juli. Som noen sa: "Vi vil nok alltid ha et sår inni oss etter det som skjedde". I tillegg til dette har det vært politiske skandaler, Facebook-revolusjonen og de påfølgende revolusjonene i den arabiske verden, orkan og flom ... Men, jeg tror vi har lært mye om hverandre i løpet av dette året. Om hvordan vi takler kriser og om hvordan vi står sammen. Jeg vet ikke. Jeg håper det.

Det har selvfølgelig skjedd mye fint også i år. Det gjør jo det, hvert år; skjer fine ting som vi bare må ta med oss! Når jeg tenker tilbake på det for min egen del, tenker jeg ganske fort på Jazzlogen, som var ei fantastsik uke, i alle fall helt fram til slutten. Det er noe jeg ser fram til å være med på også neste år. Jeg tenker også tilbake på et utrolig slitsomt siste halv år i andre klasse. Vi hadde prøver minst tre ganger i uka, og det var ganske overveldende. Det at jeg kom meg gjennom det, gjør godt å tenke på nå. Det stressende halvåret kommer som en total kontrast til dette halve året. Vi har maks ei prøve i uka, og det er ærlig talt en enorm overgang. Av en eller annen merkelig grunn, har det likevel ført til at jeg jobber mye mindre strukturert og konsentrert med de få prøvene vi har i år. Når jeg plutselig ikke har fem prøver å øve til samtidig, virker det som om det er umulig for meg å strukturer tida mi til å lese til den ene prøva. Det henger ikke sammen, for man skulle tro at den overveldnde arbeidsmengden i andre klasse var det som skulle ødelegge strukturen min. Men nei. Sånn; da vet du det. Andre halvår har vel imidlertid vært preget av litt andre ting. Tankene om videre utdanning og bosted, utflytting fra mitt trygge hjem og en slags redsel for å ikke komme inn der jeg vil, eller å ikke mestre mitt snart kommende nye liv, har i stedet trengt seg på. Men; jeg tror man bare må ta en dag om gangen, og våge å spørre om hjelp og snakke med dem man har rundt seg. Det er min plan for å komme meg gjennom det! Da burde det gå greit, med tanke på hvor snille og hjelpsomme folk jeg har rundt meg. Ellers dette halvåret har klassa blitt mer sammensveisa enn aldri før, og det synes jeg også er herlig. Den eneste ulempen er at jeg nå gruer meg så sinnsykt til å slutte! Har jo blitt avhengig av gjengen. Men; forhåpentligvis kommer det til å gå fint. Mange av oss kommer vel til å flytte til samme sted.

Neste år har altså mye å by på, i form av storproduksjon, klassetur til London, russetid, eksamner, Sydentur, Jazzlogen, venninnebesøk, flytting, ny skole, forhåpentligvis nye venner ... Jeg gleder meg! Ønsker alle sammen et fantastisk godt, nytt år! Håper du får mange gode opplevelser og minner du kan ta med deg videre!