Torsdag - Søt sommertid.

Hei!

Hva? Jeg hadde jo skrevet om Valldalen og hytteturen, men blogginnlegget er ikke der! Typisk; merka det ikke før nå, over ei uke seinere. Hytteturen var jo fantastisk. Derfor publiserer jeg det nå. Bedre sent enn aldri. Joda.

Dette ble skrevet 4. august:

Wow, hvem kunne vite at hytteturer er så søte? Jeg er overveldet av gode minner. Ja, det var virkelig en sykt bra hyttetur! Søndagen tok jeg, Marita, Sandra og Silje bussen til Valldalen. Utrolig nok fikk vi med oss all bagasjen, og klarte til og med å komme oss på riktig buss! I Valldal sentrum henta Jarle og Birgitte oss, og kjørte oss til den hytta vi jentene skulle tilbringe de tre neste dagene i. folka til Birgitte reiste etter ei kort stund, og vi begynte å se oss rundt. Det var varmt og godt, hytta var romslig og fin og ja, der var både innlagt strøm og vann. Litt senere på kvelden kom Camilla også.

Vi tilbrakte kvelden med kortspillig og skravling. Sånt likes! Dagen etter ble like fin. Vi gikk på kafe og kjøpte vafler, vi tok bilder sammen med turistene, og vi møtte Ida, som hadde planer om å være der sammen med oss. På kvelden kom endelig det vi hadde gleda oss til; taco! Gjett om det smakte godt! Til tross for at vi hadde kjøpt inn ubeskrivelige mengder kjøttdeig, gikk nesten alt. Det er nesten flaut å innrømme. Til dessert spiste vi nydelige jordbær og blåbær med vaniljesaus. Kortspilling og skravling fulgte på også i kveld.

Jeg merker at det blir veldig vanskelig å skrive om. Det blir liksom så flatt. Det var så mye søtere enn sånne ord kan forklare. Men jeg håper dere forstår hva jeg mener, likevel! Hytteturen vil seriøst aldri glemmes!

Dessverre hadde jeg på mandag fått en ganske sterk forkjølelse. Nesa rant og rant, og på kvelden begynte jeg å bli verre. Etter ei ganske kjip natt(lå og vred meg mens kroppen verket), fant jeg ut at jeg egentlig bare måtte hjem. Jeg ville bare være smittsom og plagsom om jeg ble igjen. Så mamma kom og henta meg tirsdagsmorgen. De andre skulle ikke hjem før på kvelden. Må innrømme at det var veldig bra at mamma kom, selv om det var utrolig kjipt å reise fra den koselige hytta. Med en gang jeg kom hjem, spydde jeg. Resten av dagen var tåkete. Spydde mer, orket ikke mat, halsen verket og hodet var slitent.

I dag føler jeg meg i alle fall litt bedre. Har ikke spydd, og håper på å få ned et par av mormors kjøttkaker! Alex kom i dag. Kjempegenialt å se ham igjen! Nå er han i dusjen, så benytter anledningen til å fullføre dette korte blogginnlegget.

Nå tror jeg at jeg slutter av, må straks stikke.

Ha det supert!

Tusen takk for noen herlige dager, jenter! Håper de kan gjentas, helst snart!

Og dette skrev jeg i dag, 12. august:

Jeg er så glad, så utrolig glad! Lykkelig! Alexander er kjæresten min igjen. Vi har funnet ut av ting, uten at jeg trenger å skrive mer om det. Man skjønner virkelig ikke hvor mye man har mistet før man får det igjen. Jeg elsker deg, vennen min!

Jeg er så klart litt trist også. I dag fløy Alex hjem til Stavanger. Men, som med alt annet: Man kan bli vant til det meste. Også savn, hvor rart det enn høres ut. Jeg skal møte ham igjen! Han er min! Dessuten; vi kan snakke sammen hver dag hvis vi vil! Hva gjorde man før, uten telefon og fly og data? Nei, alt i alt syns jeg vi er rimelig heldige. Senere i dag skal jeg til Sandra for å overnatte. Det blir også utrolig kos! Og på lørdag drar jeg til Isabel. Ei uke igjen av ferien, og gjett om den skal nytes!

Hva har egentlig skjedd siden sist? Vi har gjort så mye gøy! I går var vi på Egon sammen med Silje, Birgitte, Sandra, Kristian og Marita. Maten var god, men dyrt ble det! Jaja, det er ikke hver dag man går på restaurant. Vi måtte slå i hel to timer i byen før båten gikk, men det gikk faktisk overraskende fort. Kvelden tilbrakte vi hos Sandra; med smågodt og skravling og Trivial Persuit!

Ellers denne uka har vi vært masse sammen med gjengen, spist landgang(i alle fall jeg), sett Terkel i knipe(som er like genial som første gang jeg så den), grilla sammen med slekta, og sett Ålesund slå Tromsø 2-0! Alex var på sin første AaFK-kamp, og tenk; han hadde det morsomt!

Apropos grilling; det har blitt mye av det i det siste. Ja, vi har hatt finere vær enn før i år(heldigvis!) men det er ikke hovedgrunnen. Vi legger nemlig flis på kjøkkenet, så nå står komfyren på datarommet og kjøleskapet på stua. Sært!

Noe som er litt trist, er at Elisabeth har dratt. Hun har vært her siden mai, og nå skal hun til Trondheim igjen(etter to velfortjente uker i Syden da). Det blir adskillig tommere uten min kjære søster. Men sånn er det bare. Heldigvis kommer hun i september en tur!

Jeg har ikke stort mer å skrive. Ord er ikke alltid å finne. Og hvorfor skal man alltid finne ord?

For en fin sommer det har vært! Og jeg tviler ikke på at den siste uka også vil leve opp til forventningene. Nyt den!