Torsdag - Vakkerhet på høyt plan.

Heihei!

Da er det torsdagskveld, og jeg er hjemme fra noen herlige dager på Sunndalsøra! Seriøst; de var sykt skjønne. Dem skal jeg bevare inni meg og ta frem igjen når alt er kjedelig og grått. Ja, faktisk. Ok sånn btw å er det bare tre uker igjen av ferien. Det er helt sykt! Jeg kan ikke fatte det. Det gjør jeg aldri. Før jeg vet ordet av det, er det vel jul.

Ok, jeg lovte å gi en liten kinorapport også. Jeg, Elisabeth, tante-Karro og Vebjørn dro altså på kino søndagskvelden for å se ”Harry Potter and the Half Blood Prince”. Siden Vebjørn har brukket foten, var det litt problemer med å finne en plass der han kunne sitte godt, men alt ordna seg, heldigvis. Velutstyrt med smågodt og Imsdal vannflasker(best uten smak), satt vi klare klokka kvart på ni for å forsvinne inn i Harry Potters eventyrlige verden. Filmen var sinnsykt bra! Skjønte det meste og det var lett å følge med(det hjelper jo på at jeg har lest boka; vurderer å lese serien en gang til faktisk). Det eneste var at de hadde lagt til et par ting i filmen som jeg i alle fall ikke kan huske fra boka. Merkelig. Jaja.

Vi var hjemme i tolvtida, og da var det hjemmelaget pizza. Det er så godt det! Måtte dessuten pakke, men det har jeg blitt så vant med, så det gikk rimelig fort. Etterpå spilte hele familien Amerikaner. Jeg hadde elendige kort; det er faktisk helt sant også det. Uansett; kortspill er alltid gøy. Nesten alltid, i alle fall. Hadde en lang og skjønn nattsamtale med Alex den natta. Hva skulle man gjort uten Netcom Bestevenn? Jeg aner virkelig ikke.

Sov til tolv på mandag, og så var det sløve timer fram til jeg og pappa satte oss i bilen for å kjøre til Molde. Å ta ferge er seriøst sykt kjedelig! Det har jeg alltid syntes. Uansett; kom meg på bussen, og alt gikk fint(ante forresten ikke at bussbilletter kan være så dyre!). Ida og Julie møtte meg på Sunndal bussterminal! Å, det var godt å se dem igjen altså, virkelig. Vi sto der og skravla ei god stund, før vi begynte å rusle mot huset til Ida. Jeg ble informert om at Brownieslaging sto på programmet den kvelden, noe jeg selvfølgelig var helt klar for. Like etter at vi hadde kommet fram til Idas søte hus, og jeg hadde hilst på den koselige familien hennes igjen(har jo seriøst ikke vært der siden september!), kom enda ei venninne av Ida, Hanne. Hun hadde jeg aldri møtt før, men er virkelig glad for at vi ble kjent. Hanne er ei super jente som alltid virker glad og positiv! Håper vi blir bedre kjent.

Innkjøp og laging av Brownies fulgte på. Så kos det var! Mens browniesen stekte, spilte vi Bokstavspillet. Jada Ida, jeg innrømmer det gjerne; du er veldig overlegen i det spillet. Det betyr likevel ikke at jeg tillater å spille på lag mot deg, hvor du er den eneste som er alene. Da får jeg heller tape! Det ble generelt en del Bokstavspillspilling disse dagene. Man blir så revet med, og det kan føre til en god del geniale og merkelige utbrudd. Det går ut på at man trekker et tema, for eksempel jentenavn, og så en bokstav. Den første som kommer på et jentenavn på den bokstaven, får poeng. Her gjelder det å tenke fort, liksom, noe Ida generelt er mye flinkere til enn meg. Det går fint det.

Den kvelden var generelt koselig. Vi hadde lange samtaler om alt og ingenting. Sånn skal det være! Hanne stakk ut på kvelden en gang, og Julie stakk vel i ettida, tror jeg. Da var Ida og jeg ganske så trøtte begge to, så vi sovna vel i totida eller noe sånt. Etter å ha sjekka Nettby selvfølgelig, haha. Det hører jo med.

Tirsdag. En super dag jeg ikke vil glemme! Vi spiste søte horn til frokost(sto opp ganske sent, men sånn skal det være).

etter frokost chilla jeg og Ida i et par timer; så på Tazte Priv(genialt), babla og sorterte lydbøker. Etter ei stund kom Julie, som skulle overnatte. Herlig! Vi fant ut at vi skulle gå for å handle inn til taco. Det hadde allerede rukket å bli kveld. Helt sykt! Det er lettere sagt enn gjort å handle inn til taco. Nå som vi skulle betale alt, gjaldt det å være økonomiske! Og jada, vi klarte det ganske bra. Da alle varene vi skulle ha endelig var samla i handlekorga, gikk brannalarmen. Så da måtte vi sette fra oss korga og stikke ut ei stund. Vi benytta tida godt og kjøpte brus på Bunnpris, siden det visstnok skulle være billigere der. Da vi kom tilbake til Rema, hadde de heldigvis åpna igjen. Ingen brann. Vi fikk betalt, og ufattelig sultne satte vi kurs for huset til Ida. Alle tre gleda seg helt vilt til tacoen!

Omsider sto den ferdig. Å, så godt det var! Helt seriøst. Det føltes som evigheter siden sist jeg spiste det altså. Tror det er ei stund siden faktisk. Resten av kvelden ble brukt på bokstavspilling, babling, musikkhøring og hysteriske håp om at vi kunne få dra på Metallicakonserten. Det hadde vært så bra det; jeg hadde fått sett et av mine desidert største yndlingsband spille Live(det skal jeg få til en gang, helst snart!), og jeg hadde samtidig fått møte Alex igjen. Noen timer er mye bedre enn ingenting, tro meg. Vi begynte likevel å innse at det var en del problemer som kunne stå i veien, og slukøra måtte vi gi opp. Men, det var en artig kveld/natt, som jeg sent vil glemme! Vi la oss vel i firetida, tror jeg.

Vi sov sykt lenge. Ikke før klokka to sto vi opp. Var godt å ta en dusj da altså! Tina kom og joina tacosalatspisinga vår, som skulle være frokost/lunsj den dagen. Brunsj, med andre ord. Det var herlig å se Tina igjen! Vi sløva og spilte Bokstavspillet, og tida raste av gårde. Tina måtte dessverre stikke for å spise etter hvert. Plutselig var klokka seks liksom! Julie stakk også hjem, og jeg og Ida chilla i en time før vi møtte Julie, Tina og Hanne igjen. Denne natta skulle alle tre overnatte! Nå var det tid for kino. ”Hangover”. Jeg trodde egentlig ikke at jeg kom til å like den filmen så sinnsykt godt, men jeg ble skikkelig glad i filmen, seriøst. Den var meget genial! Dessuten var Tina en god forklarer, så tusen takk skal du ha. Jeg må forresten nevne at vi var ganske sunne på kino den dagen; med druer og vann og tørka bananer. Det siste var imidlertid ikke så særlig godt. Jeg kjøpte meg ei klubbe også da, det skal jeg ikke nekte for. Hvis det er det ferie, så er det ferie. Ja, vi kan få sagt det, Ida(hihi).

Etter kinobesøket var vi ganske gira på grunn av filmen, siden den var så artig! Ble i godt humør av den jeg. Jeg tror ikke jeg sier så mye om handlinga; anbefaler deg bare å se filmen. Etter kinoen bestemte vi oss altså for å avlegge barnehagen et besøk, der jeg ble introdusert for Kyllingdissa og andre genialiteter. Sykt gøy! Det var skikkelig varmt ute også. Hadde det ikke vært for myggen, hadde vi nok vært ute mye lenger enn vi faktisk var.


Den kvelden/natta der er også ganske så uforglemmelig. Med bokstavspilling(ja, vi var hekta), adjektivfortelling, babling, synging, musikkhøring, latter og Nettbysjekking(haha) hadde det blitt ganske vanskelig å glemme den generelt. Har blitt så glad i de folka der!

I dag måtte vi stå opp litt over ti. Vi var ganske så trøtte, men holdt humøret oppe. Duo Yougurt er alltid godt! Klokka halv tolv måtte vi si ha det til Hanne. Kjipt; håper jeg ser henne igjen snart! Håper jeg ser alle sammen igjen snart, faktisk. Ida, Tina, Julie og jeg kjøpte oss boller, tok ut penger og chilla fram til bussen min gikk klokka 13:10. Så stille det ble! Bussturen er det generelt lite å si om; meldingsskriving og musikkhøring stort sett. Funka det. Elisabeth henta meg på Moa klokka halv fem, og vi spiste pizza og gikk en tur rundt Valen. Dessuten så vi ”John Tucker must die”. Søtt.

Nå har jeg akkurat snakka med Isabel, som jeg som dere vet er veldig glad i. Dessuten nyter jeg følelsen av å endelig ha fått ”Youthanasia” igjen. Fikk dessuten den riktige versjonen av ”King Of The Kill”, med ”Only Be Lonely” på og alt. Gleder meg til å legge meg og høre på musikk jeg! Det er noe eget ved å ha CD’en syns jeg. Har store planer om å øke CD-samlinga mi ytterligere.

Er glad for at jeg ble ferdig med dette blogginnlegget jeg. Tror det blir rimelig tidlig kveld i dag; vi sovna jo tross alt i femtida i går(overtrøtthet på høyt plan, Ida!).
Vil bare si at snart, snart skal jeg på en stor konsert! Vil så gjerne på Megadeth eller Metallica konsert. Håper alle dere heldige Metalhead som er der får en fantastisk opplevelse! Skulle ønske jeg var der. Virkelig.

Vi snakkes da, mennesker. Kos dere.
Dagens sang: Megadeth – Tornado Of Souls. Den sangen må være en av de beste sangene som noensinne er laget! Vær så snill; hør den.

Og helt til slutt; tusen takk til Ida og dere andre skjønne skapninger for noen herlige dager på Sunndalsøra. De vil jeg aldri glemme.

Søndag - Sløvt.

Hallo!

Da er det søndagsettermiddag, og jeg har akkurat spist ostekake. Det er egentlig ganske godt, selv om jeg blir kvalm av ost. Ja, jeg blir faktisk det noen ganger. Merkelig.

Uansett; har egentlig ikke så mye å skrive, men skriver likevel. Drar jo til Ida i morgen! Seriøst; det blir så bra det. Pappa kjører meg til Molde, og så tar jeg bussen derfra til Sunndalsøra. Kjipt at jeg ikke kan ta bussen hele veien, men sånn går det når det er bussbytte på fergekaia. Da måtte jeg ha gått av bussen på ferga og kommet meg av ferga alene, og det er litt stress. Da hadde i så fall krevd mer planlegging. Jeg er i alle fall på Sunndalsøra Bussterminal(eller noe sånt) klokka 17:45. Det betyr at jeg må stå opp litt tidligere enn jeg har gjort de siste dagene(ca rundt halv to).

I dag var ikke noe unntak. Sov lenge, og ellers har jeg bare sløva. Blitt hekta på et genialt Thrash Metal band; Testament! De er sinnsykt rå. Har fylt opp iPoden min med enda flere nye sanger. Nå er den allerede full. 6 GB med musikk! Herlig. Den iPoden jeg har krever spesielle ørepropper, fordi det er på dem man bytter sang, styrer volumet osv. De har allerede blitt nesten ødelagt; jeg aner ikke hvorfor. Må få bestilt nye snart! Apropos bestilling; i går bestilte jeg meg en ny ”Youthanasia”, samt Annihilator med ”King Of The Kill”! Gleder meg sykt til å få dem.

Dagens sang: Testament – Dangers Of The Faithless.

I kveld er det altså kino med Elisabeth. Gleder meg! Filmen begynner ikke før klokka kvart på ni, så har god tid da.

I går stakk hele familien på Sommerfest på Giske. Det er gratis, og mange artister stiller der uten å ta betaling. Ganske sykt at det går an! Vi var der i noen timer; skikkelig koselig. Hørte Robert Post, Raymond och Maria, Maria Mena, Jim Stärk, Alexander Rybak og The Margarets. Må si at vokalisten i Jim Stärk imponerer meg veldig! Dessuten har Maria Mena en meget kul stemme, faktisk. Og Alexander Rybak har garantert laget en ny hit; ”Roll With The Wind”. Merk mine ord.

Da vi kom hjem, fikk jeg dessverre sykt vondt i hodet. Det kom nok av mangel på mat og drikke og mye folk. Det gikk heldigvis fort over da!

Men ok, orker ikke å skrive mer. Lover å komme med Kino og Sunndalsørarapport når jeg kommer hjem. Vet ikke helt når det blir men; onsdag eller torsdag tror jeg.

Fredag - Rimelig søtt.

Hei mennesker.

Kjekt at du leser bloggen min! Evig gøy. Hva skjer egentlig? Det skjer rimelig lite her i alle fall. Det regner utrolig mye ute. Det gjorde i alle fall det i sted, men nå tror jeg at det holder på å gi seg. Jaja, ikke at jeg merker så mye til regnet nå uansett; hører det bare tromme på ruten. Egentlig ganske koselig. Jeg prøver å høre på lydbok samtidig som jeg skriver blogg. Den heter ”sang til en sommerfugl”. Den er ikke så veldig bra, så det gjør ingenting om jeg går glipp av noe. Må liksom lese den ferdig når jeg først har begynt.

Det er utrolig godt med ferie! Sove lenge, lange kvelder, venner, godteri, bøker … Nå er det faktisk allerede fredag. På tirsdag er det to uker til Alex kommer! Og utrolig nok er det bare 3 dager til jeg drar til Ida! Jeg gleder meg så sykt til å komme til Sunndalsøra igjen. Der er det så koselig. Elsker å være der.

I helga vet jeg ikke helt hva som skjer, annet enn kino med Elisabeth på søndag. Egentlig godt å bare ta ting litt som de kommer. Det er vel det som er ferie?

I går sov jeg ganske så lenge. Var skikkelig herlig det! Men dagen ble bare herligere. Jeg dro til Silje i halv firetida. Silje er et fantastisk menneske jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten. Vi hadde noen skikkelig herlige timer; det var jo så lenge siden vi hadde vært sammen, så vi hadde masse å prate om. Det har vi jo for så vidt alltid. Vi spiste dessuten melon og var en tur i Vågen. Smågodt og brus er jo alltid godt! Det var altså en skikkelig koselig venninneettermiddag. Måtte hjem i åttetida, for det var en slags familiekveld med lasagne, smågodt(begynte å bli kvalm, men av eller annen grunn spiser jeg likevel), TV og paviljongsitting. Koselig det! Vi så et helt sykt program, om engelske partydronninger som skulle lære seg å bli ”ladies”. Merkelig.

I dag sov jeg også lenge. Sto opp i totida, og så var det å finne mat. Etter en sprukket Yougurt og en god del leting i skap og skuffer, fikk jeg da omsider spist. En liten stund senere kom foreldra mine hjem, og det var lasagnerester. Sommeren består som regel av en god del spising. Men det er OK.

I femtida dro jeg til Sandra. Der var hun og Malin i full gang med å lage sjokoladekake! Jeg rakk å overvære glasurlaginga og oppvasken, haha. Genialt. Kaka var skikkelig god, det skal dere ha jenter!

Etter hvert gikk jeg og Sandra ned i Vågen. Der møtte vi Camilla, og vi kjøpte is. Nam. Snart møtte vi Birgitte også. Å, det var godt å se henne igjen! Jeg er så glad i alle disse jentene.

Ok, i dag var jeg visst i det følelsesmessige hjørnet. Sånn er det! Det gjør jo egentlig ingenting.

Uansett; kvelden ble brukt oppe hos Sandra, med prating og spising av sjokoladekake og jordbær. Nå sitter jeg og venter på pizza. Sånn kan det gå.

Dette ble et svært dårlig og innholdsløst blogginnlegg. Jaja, det går fint. Fint å ha disse sommerdagene dokumenterte, haha!
Vi snakkes da.

Onsdag - En noe forsinka Londonrapport.

Heihei!

Mandag. Tiden går egentlig sykt fort. Sånn egentlig. Nå er jeg plutselig hjemme igjen liksom. Rimelig sykt.

Vet ikke helt om jeg orker å skrive et helt blogginnlegg i dag. Er ikke i sånn veldig bloggskrivingshumør, men så regner det sykt ute og det er ganske kjedelig her, så vi får nesten bare se. Ta et ord av gangen, er det ikke det man sier? Dessuten har jeg ganske vondt i to av fingrene mine, så det er litt ekkelt å skrive. Kommer til det senere.

Så langt skrev jeg altså i går. Nå gjør jeg et nytt forsøk, siden fingrene føles bedre, og bloggskrivingshumøret er mer påtrengende. I går var vel en sånn sløv dag da ingenting egentlig blir gjort. Jeg sang oppvarmingsøvelsene(det har jeg faktisk gjort i dag også), og så spilte jeg kornett. Det er så lenge siden at jeg nesten blir redd! Derfor var det faktisk gøy å spille igjen. Jeg og Elisabeth fant også ut at vi måtte komme oss en tur, så vi gikk en tur rundt Valen i regnet. Koselig! På kvelden spiste mormor og morfar middag hos oss. Det ble en fin kveld, så absolutt! Det har generelt vært en god del familiesosialisering i det siste. Kjenner at det er godt å ha Elisabeth hjemme!

Før jeg begynner på ”referatet” fra Londonturen, tenkte jeg det var greit å si litt kort om de tre menneskene jeg reiste sammen med. Familien min. Mennesker jeg er utrolig glad i, og som har vært med på å forme meg til den jeg er. Faktisk.

Faren min heter Geir. Han stiller alltid opp for meg og hører på hva jeg har å si. Han svarer alltid på spørsmålene mine, og hjelper meg om det er noe. Hvis jeg skal beskrive faren min med tre ord, blir det nok positiv, hjelpsom og kreativ.
Moren min heter Eva. For meg er hun verdens beste mamma, rett og slett. Skal jeg beskrive henne med tre ord, blir det nok imøtekommende, praktisk og omsorgsfull.
Så er det søstra mi, Elisabeth. Hun er ferdigutdannet ingeniør, men begynner på master i ”ledelse av teknikk(eller noe sånt) til høsten. Det er vanskelig å beskrive mennesker, men må jeg velge tre ord velger jeg sprudlende, glad og vakker.

Sånn, det var kort om folka mine. Vet ikke helt hvorfor jeg skrev dette, følte bare for å gjøre det. Så da ble det sånn. Nå høres det kanskje ut som om vi alltid er enige i alt. Sånn er det ikke, langt i fra. Men at jeg setter pris på folka og er glad i dem, det er helt sant!

Ok, da skal jeg prøve å tenke tilbake. Jeg kommer nok til å glemme noe, og kanskje stokke om på noe, men det gjør i grunn ingenting. Om dette blir så interessant vet jeg heller ikke. Du får nesten bare lese og se om du får noe ut av det.

Mandagskvelden var det altså tid for å sette seg i bilen og kjøre mot Trondheim. Følte meg egentlig rimelig klar for en kjøretur! iPoden min kom godt med. Utrolig nok klarte både jeg og Elisabeth å sovne da vi var i Molde, og vi sov ganske så lenge. Derfor føltes kjøreturen mye kortere enn den egentlig var(seks timer ca). Stort mer er det vel ikke å si.

Vi var ganske trøtte alle sammen da vi ankom Værnes, men det funka ganske greit likevel. Vi klarte selvfølgelig å glemme videokamera; ganske kjipt, men sånn er det. Flyet var heldigvis i rute, og turen tok to timer og tjue minutter. Halvsov hele veien; det gjorde alle fire.

Vi måtte stille klokka en time tilbake, så vi var faktisk på Stansted(en av de tre flyplassene i London; tenk å ha tre flyplasser i en by!) allerede i nitida. Det neste var å hente bagasjen. Det var bare et problem; min kjære, røde koffert kom ikke. Jeg var så trøtt at jeg nesten ikke ble redd en gang, men selvfølgelig var det irriterende. Tenkte på alle klærne mine, og toalettsakene mine, og alt det andre det ville ta lang tid å erstatte. Folka var ganske sikre på at jeg ville få den tilbake, men man vet jo aldri, ikke sant? Tenk om den var stjålet? Uansett; vi gikk for å snakke med en sånn mann, som skulle hjelpe oss. Rett før vi hadde gitt opp, gikk vi tilbake til båndet en siste gang. Og der lå den, ensom og forlatt. Den må ha hengt seg opp og derfor kommet senere enn de andre. Jeg ble utrolig letta! For ert stress det hadde blitt om jeg ikke hadde funnet den.

Da alle koffertene endelig var samlet, gikk vi til et sånt flytog. Det var skikkelig merkelig! Det bråka skikkelig og gikk ganske sakte, syns jeg. Jeg var kjempetrøtt, så hodet mit datt hit og dit hele tiden. Følte meg helt forvirra. Vi byttet til en drosje på Liverpool Street. Selv om det ikke var så langt å kjøre, tok det en god stund før vi var fremme ved hotellet. Det var mennesker og køer overalt. London er virkelig en enorm by!

Hotellet var fint. Veldig fint, faktisk. Min største skrekk er alltid at badet ikke skal være ok, men dette var mer enn ok. Det var faktisk ganske flott, med flis på gulvet og alt. Vi fant ut at vi måtte slappe av i et par timer. Foreldra mine delte et rom, og jeg og Elisabeth bodde på rommet ved siden av. Praktisk. Da jeg skulle finne min kjære leppebalsam, klarte jeg selvfølgelig å kutte meg skikkelig i pekefingeren på min nyinnkjøpte barberhøvel. Det var faktisk sinnsykt vondt, siden kuttet var ganske dypt og stort. Tok på plaster og la meg på senga for å lese mer av ”Formørkelsen”. Er ferdig med den nå; syns egentlig at det var den beste boka hittil i den serien! Uansett, brått kjente jeg at det ant noe vått nedover hånden min. Jeg hadde blødd gjennom to plaster, og fått blod over jakka mi og på senga. Jeg fikk nesten litt panikk. Det slutta da heldigvis snart å blø. Det var likevel en skikkelig merkelig morgen, for da jeg hadde slutta å blø, ble jeg plutselig kjempesvimmel. Nei, det kom nok ikke av blodtap, men av sinnssyk sult og tørste. Det smakte godt med glasscola da altså!

I ettida begynte vi å rusle ned i byen. Været i London var skikkelig rart; det skifta fra strålende sol til iskald vind og masse skyer. Noen ganger kom det regndråper også, før det like fort slutta. Det var derfor vanskelig å vite om man burde ha på jakke eller ikke. For min del ble det mye jakkebruking. Før frøs jeg aldri, men nå fryser jeg nesten hele tida. Irriterende!

Ok, merker at hvis jeg skal bruke så lang tid på hver dag, må jeg skrive en stund, og det har jeg faktisk ikke ork til. Beklager at det blir litt kort, men, ja: Vi var egentlig ikke helt sikre på hva vi skulle gjøre, men det endte med at vi gikk for å se på Westminster Abbey. Vi gikk dessuten inn i en ”liten” kirke ved siden av den igjen, St. Margaret’s Church. Den var liten i forhold til Westminster Abbey, men sykt stor sånn egentlig! Den var fin også da. Det er liksom en litt høytidelig stemning i sånne kirker. Etter ”kirkebesøket”, så vi på Big Ben. Måtte jo høre den slå! Veldig mektig. Må være skummelt å gå alene klokka tolv om natten når den begynner å kime.

Vi var skikkelig sultne, så det neste vi gjorde var å finne en slags uterestaurant. Kjøpte panini. Sykt godt! Pappa og Elisabeth kjøpte pølser. De var sinnsykt enorme! Aldri sett så store pølser før jeg, haha.

Resten av dagen var skikkelig sløv. Alle var trøtte og slitne, så vi satt i en sånn park ei god stund og sola oss. Klarte faktisk å bli litt solbrent! Litt av en dag altså. Det ble sykt tidlig kveld den dagen. Jeg og Elisabeth ble imidlertid vekka i tolvtida igjen(begge sov utrolig tungt akkurat da) av noen som kødderingte. To ganger gjorde de det. Sa at de skulle komme og sånn. Skikkelig irriterende og faktisk også litt skummelt. De kom aldri da, selvfølgelig.

Hotellfrokosten var helt OK. Det gikk i rundstykker, noe jeg for så vidt ikke har noenting i mot. Det første vi gjorde etter frokosten, var å gå til undergrunnen Lambet North for å kjøpe dagskort. Undergrunnsystemet i London er virkelig imponerende. Det må ha tatt lang tid å bygge et så omfattende nett; strukturere alt og også få det til å funke. Noe annet stilig var at det omtrent alltid var en stemme i vognene; som opplyste om hvilken stasjon vi var kommet til, og når vi måtte bytte for å ta de ulike undergrunnslinjene. Talesyntesen passet dessuten alltid på å si: ”Mind the gap between the train and the platform”. Det hadde visst skjedd en del ulykker som de prøver så godt de kan å unngå. Om det hjelper å si det så mange ganger, er jeg egentlig ikke så sikker på da. Når folk har hørt noe en god del ganger, tror jeg at de kobler ut. Det gjør i alle fall jeg noen ganger. Men selvfølgelig; vi turister hadde nok godt av å høre det.

Vi tok undergrunnen til Leaster Square, der vi skulle få tak i billetter til Les Miserables. Vi var der en tur dagen før, men da kunne vi ikke få kjøpt. Leaster Square er forresten et sted med hundrevis(det føltes i alle fall sånn) av boder som selger billetter til musikaler. Det er sikkert tjue teatre som viser musikaler omtrent hver dag! Utrolig at de kan få det til å gå rundt. Det tok litt tid, men til min store lettelse fant vi billetter til samme kveld. Jeg storgleda meg! Les Miserables er min favoritt over alle musikaler jeg har hørt om. Den har alt en musikal skal ha; kjærlighet, fine sanger, storhet, en spennende historie, interessante mennesker … You name it.

Det ble mye gåing den dagen. Det ble generelt mye gåing faktisk. Sånn er det vel å være på storbyferie(har faktisk aldri vært det før). Vi gikk forbi Buckingham Palace, og så faktisk Garden(eller hva det nå heter) marsjere og spille. Kult! Tror det var den dagen vi spiste på Spaghetti House, uten at jeg skal si det helt sikkert. Etter mat var det tid for et besøk på Harveys Nickel’s og Harrods(beklager om jeg skriver dem feil, har egentlig ikle peiling). Uansett; det er to sinnsykt dyre kjøpesenter. Det var så vidt man kunne ta borti tingene! Fikk helt sjokk da vi så en kjole til 42.000! Herregud. Det kaller jeg sløsing. Faktisk. For 42.000 kunne jeg fått ganske så mye. For 42.000 kunne man ha hjulpet en god del mennesker. Vi kjøpte selvfølgelig ingenting der. Etterpå var det Mc.Flurry-is på Mc.Donald’s(neii, på Peppes). Pappa kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke tok av lokka, haha.

Det var snart på tide å komme oss tilbake til hotellet. Vi måtte jo få stelt oss til Les Miserables! Jeg kunne egentlig ikke helt fatte at jeg endelig skulle få oppleve det jeg har drømt om lenge, lenge, nå. Halv åtte satt vi i salen; musikken begynte å spille og jeg forsvant. Det er en sånn ”kan ikke beskrives, må oppleves”-greie. Virkelig. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å se denne musikalen. Musikaler generelt er herlige. Dette var virkelig bra! Flinke sangere, gode skuespillere, masse innlevelse og god stemning. Kan det bli bedre? Jeg tviler.

Torsdagen kom, og jeg var overraska over at tida gikk så fort. Det mest frustrerende med å være i London, var å savne folk. Å ikke kunne ringe eller sende meldinger til dem når jeg ville. Det var jo så sykt dyrt(har ikke penger på kortet nå forresten, men håper på å få det allerede i dag). Uansett; torsdagen skulle vi til Oxford Street. Det er vel ingen vits i å ramse opp alle butikkene vi traska gjennom. Jeg tar det viktigste, for min del i alle fall! kjøpte meg to Megadethcd’er, nemlig ”United Abominations” og ”So Far, So Good … So What!” var strålende fornøyd med det.

Torsdagen er kanskje den dagen jeg husker minst av. Akkurat nå kommer jeg i alle fall ikke på så mye. Vi kjøpte i alle fall Marsjkuler! Det er sinnsykt godt; det anbefales å smake om du ser det en gang. Aner ikke om det selges i Norge da. Dessuten tror jeg det var den dagen vi satt på en sånn restaurant og snakka skikkelig lenge. Det skal jeg aldri glemme.

Tror vi går rett til fredagen jeg. Merker at jeg begynner å bli litt rastløs, og det går ut over skrivinga. I alle fall stakk vi på Madame Tussaud den dagen. Der var skikkelig lang kø; alle hadde tenkt det samme som oss, at det var lurt å gå hit den dagen det var dårlig vær. Etter en og en halv time i kø kom vi oss omsider inn. Madame Tussaud var kult, enda kulere enn jeg trodde! Her var altså voksfigurer av alle mulige folk; Brad Pitt, Britney Spears, Shrek og Elvis Presley. Museumet var delt inn i ulike rom og kategorier som ”kongelige” og faktisk også ”High school musical 3”. Må være stilig å ha en egen voksfigur av seg egentlig! Men litt skummelt også. De kjentes skikkelig ekte ut, med hår og negler og alt. Vi gikk rundt og stilte oss opp ved siden av dem og tok bilder av hverandre. Anbefaler deg å ta en tur dit om du skal til London! Vi måtte også gjennom et slags spøkelseshus. Skumle smell og hender kom sprettende fram overalt. På slutten tok vi et tog som skulle guide oss gjennom Londons historie. Søtt!
Etter Madame Tussaud måtte vi gå for å fikse billettene til Mamma Mia vi skulle se den dagen. Billettene var allerede bestilt, men vi trodde at vi måtte levere inn de arka vi hadde fått tilsendt i bytte mot nye billetter. Det slapp vi imidlertid. Mamma Mia skulle ikke begynne før halv ni, så vi hadde god tid. Likevel var vi slitne i beina og dro tilbake til hotellet i femtida. Da var det full avslapping i noen timer. Både Alex og Sandra rinte meg, så snakka bittelitt med dem. Kjente virkelig at jeg savna folk!

Mamma Mia var stilig å se, men jeg syns likevel at Les Miserables var bedre. Var ikke alltid jeg var så imponert over sangerne, dessverre. Mamma Mia er likevel mer show; de fikk med seg folk og sånn. Bra vi fikk sett to så forskjellige musikaler!

Lørdagen var en litt sånn oppsamlingsdag. Nå måtte vi gjøre alt vi ikke hadde rukket. Det var ekstremt mye folk ute, og vi begynte å bli slitne i beina. Uansett; vi fant ut at vi skulle gå på ”Imperial War Museum”, som like ved hotellet. Det som gjorde mest inntrykk, var Holocaustavdelinga; der det var plansjer, bilder og lydopptak av tidsvitner som hadde opplevd det grusomme som hadde skjedd. Vi var litt skjelvne etterpå, alle sammen. Man blir like rystet hver gang man hører om det. Jeg kommer aldri til å klar å venne eg til det, å forstå det. Det tror jeg det er ytterst få som kan, faktisk.

Vi tok undergrunnen til Oxford Circus etter det. Vi spiste lunsj på en sånn typisk amerikansk restaurant. Vi fikk ikke alt vi bestilte med en gang, men mat ble det på alle sammen til slutt. Jeg og Elisabeth kjøpte taco. Den skulle liksom være mildt krydret! Har nesten aldri smakt noe så sterkt i hele mitt liv. Uff. Jaja. Chips er godt det også!

Det ble litt gåing i butikker etter det. Jeg slo til og kjøpte meg enda en etterlengta MegadethCD, nemlig ”Cryptic Writings”! Nå mangler jeg bare tre; ”The World Needs A Hero”, ”Risk” og ”Killing Is My Business … And Business Is Good”. Vil ha dem også. Det er dessverre mulig jeg må kjøpe en ny ”Youthanasia” også. Det irriterer meg! Ellers skal jeg prøve å få tak i ”The Art Of Dying” av Death Angel, Metallicas "Master Of Puppets” og Annihilators ”King Of The Kill”. Målet må være å få tak i alle disse før året er slutt.

Kjøpte meg dessuten en paljettopp og en genser denne dagen. Shoppinga var altså mye mer effektiv enn torsdagen, og heldigvis ikke så langvarig. Hadde ikke bein til det, kjente jeg. Planen var muligens å slå seg ned på en uterestaurant og kjøpe ei Cola eller noe, men det var så sykt mye folk overalt at det ble rent klaustrofobisk.
Lørdagskvelden gjorde vi i grunn ikke så mye; spiste på hotellet og var en liten tur innom en spillehall hvor de hadde bowlingbaner, kronespill, Guitar Hero og dansematte. Vi ble der ikke så lenge da. Vi la oss ganske så tidlig, for skulle opp klokka seks neste dag.

Ingen av nettene i London sov jeg særlig godt. Det var så mye bråk ute hele tida; sirener hylte, bildører smalt og folk gaula og sang. Derfor var jeg faktisk våken da vekkerklokka ringte. Alt var klart, så det var bare å pusse tenner og kle på seg, så var vi klare. Og vet du hva? Tror du ikke jeg klarte å kutte meg i langefingeren på min skarpe barberhøvel? Det var ikke halvparten så vondt eller halvparten så stort som det første kuttet mitt, men det var ganske kjipt likevel. Det har imidlertid grodd allerede.

Vi tok drosje og det merkelige toget til flyplassen som sist. Flyturen hjem ble brukt på ”Formørkelsen”-lesning. Har ikke stort mer å si om turen hjemover; vi var en rask tur innom leiligheta til Elisabeth så hun kunne vanne blomster(kult å være der igjen!), og så kjørte vi nedover mot Sunnmøre. Gleda meg til å komme hjem igjen! Vi stoppa på Oppdal og kjøpte Chips og hamburger, ellers var det få stopp. Turen gikk likevel overraskende fort. Halv ti på kvelden var vi hjemme. Det var godt!

Det er vel ikke vanskelig å gjette hva jeg brukte kvelden til? Nei, du har helt rett. Jeg prata lenge med Alex. Dessuten måtte jeg jo oppdatere meg på Nettbyfronten. Der hadde det som vanlig skjedd ganske lite. Ikke at det gjør stort.

Ok, nå har jeg skrever over fire sider. Tror dette må være et av mine lengste blogginnlegg, så tror jeg skal slutte. I kveld skal jeg til Sandra; skal overnatte! Blir utrolig kos. Har ikke sett Sandra på en måned jo! I morgen skal jeg og Marte finne på noe. Torsdagen er det mulig det blir kino(Harry Potter og halvblodsprinsen) sammen med Elisabeth. Ellers vet jeg ikke helt hva som skjer; må finne på noe med mine kjære venninner! Savner alle sammen. Mandagen drar jeg kanskje, mest sannsynlig, til Ida og blir der i noen dager. Familien fant ut at vi skulle droppe å dra til Syden.

Ellers; i dag er det tre uker til Alexander kommer hit! Jeg må bare ha noe å fylle dagene med, og det ser det ut til at jeg vil klare sånn rimelig greit i alle fall. Kan bare ikke tenke så mye på savnet; blir så trist og får sånn vondt av det. Men det er der, hele tiden. Det ligger der alltid og murrer, og jeg kjenner det godt.

Ok, men da tror jeg at jeg erklærer Londonrapporten for fullført. Deilig å være ferdig, hehe!
Dagens sang: Annihilator – Dead Wrong.

Oi, rakk visst ikke å publisere i går heller, og nå er det onsdag. Stakk til Sandra i går ettermiddag nemlig! Det var så sykt herlig å se henne igjen at jeg ikke har ord. Skjønner ikke hvordan jeg har klart meg en måned uten å være med henne! Uansett; vi satte straks i gang med å prate og oppdatere hverandre på ting. Fikk en utrolig kul Megadeth t-skjorte av henne! Har den på meg nå; den er så kul. Vi stakk ned i Vågen og kjøpte en god del godteri(det hører med!), og så ble vi sittende der til et par måker skremte oss hjemover. Uff da, de er skumle. Camilla var hos Sandra da vi kom(en liten misforståelse). Herlig å se henne også igjen, virkelig! Vi hadde ikke snakket sammen på lenge. Det ble herlige timer med masse prating om viktige og uviktige ting. Etter hvert kom Marita også. Godt å se igjen jentene!

I nitida var det tid for tacolaging sammen med Malin. Taco er godt! Var dessverre litt for kvalm av alt det godteriet vi hadde trykt i oss, så det ble bare ei lefse. Godt var det likevel. Marita og Camilla stakk dessverre i titida, mens jeg var heldig og skulle som sagt overnatte. Vi hadde noen ubeskrivelige artige timer med musikk, sangtekstlesing, prating, latter og filosofi. Sånn skal det være!

I dag sto vi opp rundt halv ett; spiste tacosalat, prata enda mer og så var Sandra så snill å fikse nytt profilbilde til meg på Nettby. Det var på tide at jeg fikk gjort noe med det!

Dro omtrent rett fra Sandra til Marte. Vi var ikke helt sikre på hva vi skulle finne på, men det endte med en tur på Moa. Var ufrivillig ganske så trøtt; aner ikke hvorfor en gang. Kvikna til etter hvert da. Etter Moaturen, hvor jeg imidlertid ikke kjøpte meg særlig mye, handla vi for Pål(broren til Marte og selvfølgelig søskenbarnet mitt), før vi rusla en tur på butikken og kjøpte is. Da var det sånn lett sommerregn, som egentlig bare er søtt.

Nå har jeg akkurat spist middag, og før det hadde jeg koselige samtaler med Alex og Isabel! Det var skikkelig lenge siden jeg og Isabel hadde snakka, så det var en viktig samtale og joda; det gikk til slutt, etter diverse telefontrøbbel, haha.

Håper dere koser dere alle sammen! Har forresten penger på koret igjen.
Vi snakkes, mennesker.

Du er ufattelig kul om du har lest hele blogginnlegget altså! Seriøst.

Dagens sang: Atreyu – This Flesh A Tomb. Liker egentlig ikke sangen, men teksten er så fin!

Mandag - En liten oppdatering.

Hei!

Det ble visst litt endringer i planene. I stedet for å sove i leiligheta til Elisabeth natt til tirsdag, skal vi kjøre til Trondheim i kveld. Flyet går nemlig 06:45, så like greit å kjøre rett til Værnes. Jeg er egentlig ganske så glad i å kjøre bil om natten. Stille, mørkt og koselig. Har store planer om å høre på min kjære iPod, og å lese ”Formørkelsen”.

Ok, så hva har skjedd denne helga? Veldig lite, skal jeg være ærlig. Lørdagen var egentlig ganske tung og trist, men den lysna da Elisabeth og Helge kom i tolvtida. Vi tre satt og snakka ganske så lenge, og så laga vi oss Grandiosa og tok det helt med ro. Jeg elsker natten; folk blir mer ærlige, sentimentale og alt er liksom mer avslappa. Man slipper å stresse for å få noe gjort liksom.

I går sto jeg faktisk opp i tolvtida, og så var det koselig familiefrokost med rundstykker og sånn. Gjorde rimelig lite søndagen også; begynte å synge oppvarmingsøvelsene mine igjen(altfor lenge siden jeg har sunget, men nå er det på tide å begynne igjen!). ellers prata jeg ei stund med Alex og leste litt. Jeg og pappa stakk en tur bort til tante Berit og folka etter hvert. Der var farmor og farfar også. Koselig!

Da jeg kom hjem, skravla jeg ei god stund med Ida. Evig søtt det! Seinere på kvelden stakk vi også en tur bort til mormor og morfar, og så var jeg innom Vebjørn en tur. Den stakkars gutten klarte å brekke foten første dagen i sommerferien, så han må gå med gips og krykker omtrent hele sommeren. Han burde fått en ekstra sommerferie altså! Vi satt egentlig bare og prata. Så så vi på Hanna Montana sammen med Victoria og Benedicte, mens det var hårfletting på høyt plan. Søtt! Avslutta kvelden med en fin samtale med Alex.

I dag sto jeg opp ett. Var faktisk litt vanskelig! Sykt at jeg er så sløv. Dagen har blitt brukt på avslapping på altanen, og en tur sammen med Elisabeth og Helge. Stakk innom mormor og morfar i dag også, og så var det softiskjøping på kiosken. Er egentlig ikke så glad i softis, men i dag frista det faktisk!

Nå er jeg vel for så vidt ganske ferdigpakka. Vet ikke helt hva jeg skal finne på nå; blir vel mest avslapping(det var nye nytt. Gruer meg litt til å ikke kunne snakke så mye med folka som jeg pleier; det er jo så sykt dyrt å sende meldinger og ringe fra utlandet. Men noen meldinger blir det nok uansett, det vet jeg! Tror nok at det blir en fin tur da. Er ganske så sikker på det faktisk.

En viktig ting, folkens! Min kjære Ida har fått seg ny blogg. Den er herlig og ekte og godt skrevet, og jenta er fantastisk, så ta dere en tur innom! Adressa er:
http://www.prinsipp.blogg.no/

Sånn btw så er det ganske så sykt at det er en hel måned siden jeg ble 16 år! Føler meg ikke som 16, virkelig ikke. Vet ikke helt hvor gammel jeg føler at jeg er, men i alle fall ikke så gammel!

Ellers; savnet sitter fortsatt i. Temmelig godt også. Det verker og svir, og noen ganger føler jeg meg helt hjelpeløs og alene, selv om jeg vet at jeg ikke er det. Det gjør vondt at det kommer til å føles sånn store deler av året. Det er liksom noe som mangler hele tiden. Jaja, bare 29 dager igjen nå.

Dagens sang: Annihilator – Phoenix Rising.

Men ok, har vel ikke så mye mer å skrive. Kos dere og nyt sommeren for fullt!
Vi snakkes neste uke en gang! Satser på å skrive Londonrapport ja.

Lørdag - Alexander.

Hei.

Da har jeg reist fra Alexander. Det er like fælt hver gang. Eller egentlig blir det verre og verre, sikkert fordi vi kommer nærmere og nærmere hverandre for hver gang. Vi har fantastiske dager sammen, men de går så fort og før jeg vet ordet av det er vi hjemme igjen. Jeg gjør alt jeg kan for å ta vare på øyeblikkene, men brått er det over, og akkurat nå føles en måned som en enorm evighet, selv om jeg vet at det ikke er sånn. Vi er sinnsykt heldige som får møte hverandre så ofte i det hele tatt. Jeg vet at det kommer til å bli litt hedre etter hvert, men helt hel igjen blir jeg ikke før jeg kan klemme gutten min igjen.

Jeg hadde glemt at savn gjør så vondt. Så sinnsykt, altoppslukende vondt. Det er virkelig ikke meninga å klage; jeg har fantastiske venner, jeg har en ubeskrivelig kjæreste og en utrolig snill familie. Jeg skal begynne på musikklinja til høsten og jeg har alt jeg trenger. Kanskje er jeg dramatisk, kanskje er jeg bortskjemt. Mest sannsynlig er jeg nok det. Det er bare det at … nei, hva er det egentlig? Jeg har vel ingen god unnskyldning for å være så trist, for å gråte. Det fins jo så mange verre ting. Men hvem har sagt at man trenger en unnskyldning? Hvem avgjør hva som er verdt å gråte for? Jeg vet ikke. Noen ganger gråter man jo når man er glad også. Eller sliten. Eller sint. I alle fall gjør jeg det. Det er som sagt ikke meninga å virke helt hysterisk, men dette er altså NataliesVerden, og nå består den av forvirra tanker og overveldende savn. Da er det godt å skrive, faktisk. Jeg liker ikke å virke svak, at jeg fyller bloggen min med sånne ting. At andre gjør det, har jeg derimot ingen ting i mot. Forstå det den som kan. Jeg har aldri tenkt at noen gråter for noe unødvendig, noe bagatellisk. Jeg skal aldri avvise noen om de vil snakke, samme hva det er. Alle opplever ting på hver sin måte. Hvordan kan vi vite hva som gjør vondt hos mennesker? Hvordan kan vi dømme uten å vite helt sikkert hva som foregår inne i noen? Jeg mener at det er viktig å få ut følelsene man har. Få uttrykt seg på et eller annet vis.

Det er ikke bare Alex jeg savner! Jeg savner vennene mine som er på ferie, og vennene mine som bor langt unna. Av og til skulle jeg ønske jeg kunne samle alle jeg var glad i på et sted. Av og til skulle jeg ønske at man kunne stoppe tida, holde fast på øyeblikkene, få dem til å vare så lenge man ville. Jeg spør, som sikkert tusenvis har spurt før meg: ”Why must all good things come to an end?” Men kanskje må det være sånn. Hvordan kan noe være godt, hvis ingenting er vondt? Kanskje må vi savne, slite litt, være deppa, for at vi skal ha mulighet til å bli lykkelig? Hvor sykt det enn høres ut, må man vel ha en balanse mellom savn og tilstedeværelse, mellom glede og sorg, mellom motgang og medgang, positivitet og negativitet? Jeg tror det.

Jeg har alltid ment at å være positiv er viktig. Smil til verden, se lyst på livet. Lettere sagt enn gjort, virkelig. Av og til går det ikke, men det kan aldri skade å forsøke.

Det er ikke mye som skal til for å lyse litt opp på en ellers trist og tankefull dag. Fikk akkurat vite at Elisabeth og Helge ikke er langt unna! Snart kommer de hjem. Jeg blir alltid i godt humør av å være sammen med dem; humøret til hele familien stiger, og det er alltid liv. Jeg har virkelig verdens beste søster, og hun har funnet seg en super kjæreste. Det har for så vidt jeg også.

Jeg vet ikke om jeg klarer å skrive så mye om de ubeskrivelige, uforglemmelige dagene jeg har hatt i Stavanger. Jeg skal prøve å gi et kort referat, i alle fall. Sovna utrlig nok ganske fort natt til tirsdag, selv om jeg gleda meg sykt og hadde sovet lenge på mandagen. Godt var det, for skulle opp kvart over fem! Flyturen gikk knirkefritt, og litt over ni møtte jeg Alex og den superkoselige mora hans! Åå, det var godt å se dem igjen. Jeg finner ikke ord.

Vi stakk hjem til mora hans og chilla der i et par timer, før vi kjørte hjem til faren til Alex der vi henta noen ting og sånn. Så tok vi bussen til mora igjen, og chilla der. Lydbokhøring, pannekakespising og avslapping fulgte på. Vi begynte å lese ”Døden på Oslo S”, en utrolig fin bok!

Alt er kaotisk og minnerikt og fint, så det er vanskelig å huske rekkefølga på ting. I alle fall spiste vi Smash igjen. Herlig! Smash er sinnsykt godt. Vi spiste generelt mye godteri den uka her. Og drakk mye brus. Men sånn skal det være! Sommerferien skal utnyttes til fulle. Og seriøst; snart er halve sommerferien over! Jeg kan virkelig ikke tro det. Musikklinja nærmer seg, høsten nærmer seg. Har aldri opplevd at en sommerferie har rast sånn av gårde. Har en følelse av at den kommer til å fortsette å rase også. Det gjør for så vidt ikke så mye, for det er siste uka i sommerferien at Alex kommer. Heldigvis begynner jeg ikke på skolen før 19. august! Dessuten blir det jo selvfølgelig spennende med ny skole, nye fag og ikke minst nye mennesker! Det minner meg på at jeg burde spille kornett snart, så ikke leppene mine visner helt. Det er vel en fare for at de har gjort det allerede. Best å passe på!

Ok, hvor var jeg? Jo, tror vi hopper rett til onsdagen. Jeg var allerede da sjokka over hvor fort klokka virkelig gikk. Klokka ble nesten min fiende. Husker ikke helt når vi sto opp(det ble ganske seint hver dag), men i alle fall stakk vi på Mefisto, en rå Metalbutikk, da klokka var rundt to. Der møtte vi Kjartan(en kompis av Alex, som jeg også har visst hvem er), og kjæresten hans, Ida. Geniale folk, seriøst! Vi stakk hjem til dem, og chilla der i en del timer. Spiste pølser, hørte på musikk(det gikk en del i Head Crusher, Megadeths nye singel!), og tida gikk fort. Ida og Kjartan var utrolig greie og kjørte oss hjem i sjutida.

Må bare få med at ”Head Crusher” kommer fra Megadeths kommende album, ”Endgame”. Det kommer i september i år! Jeg gleder meg så sykt. Sangtitlene har kommet ut, og det ser lovende ut, særlig ”The Hardest Part Of Letting Go … Sealed With A Kiss”. Har troa på et skikkelig suksessalbum jeg!

Ok, da går vi videre med referatet(beklager oppramsing, men noen ganger blir det så mye at skrivinga nesten blir litt hemmet av det, om dere skjønner). Snart kom i alle fall Chris en tur! Det var kult å se ham igjen, skikkelig også faktisk. Vi brukte vel tida på å prate, se på filmer på Youtube, gå på butikken og kjøpe ”Jubelbrus!” og ellers bare chilling. For å si det sånn; det bor mange geniale folk i Stavanger!

Torsdag. Allerede! Det skulle faktisk ikke gå ann, så fort gikk tida. Uansett; vi sløva lenge(hørte blant annet på Zatsiki, genialt!, før vi gikk en tur sammen med Christian og Nico, en nydelig hund. Det regna litt, men jakka til Alex hjalp godt! Været var forøvrig ganske fint hele tida mens jeg var der nede, sånn egentlig. Stort sett Skinnjakkevær, og det er godt!

I firetida tok vi bussen til byen, og ble gående der ei stund; Platekompaniet osv. Alex kjøpte seg Metallicas ”Metallica”, populært kalt ”The Black Album”. Helt svart cover! Stilig.

Vi stakk også en tur innom Mc.Donalds, siden begge to var sykt sultne! Lenge siden jeg har spist der; det var utrolig koselig. Vi fikk dessuten handla inn både Smash og brus i dag også; jeg er stolt av at vi, eller egentlig Alex, klarte å finne det!

Torsdagskvelden ble ikke brukt på så mye annet enn de tidligere kveldene; avslapping, skravling osv. Jeg elsker sløve kvelder med mennesker jeg er glad i! For å si det sånn: Jeg kunne overhodet ikke hatt det bedre. Alt var perfekt.

Fredagen sto vi opp seint. Veldig seint, faktisk. Vi chilla ei stund og jeg bladde igjennom en god del av spillelista til Alex som består av ca 700 sanger! Masse genialt der ja. Har forresten funnet ut et album jeg bare må ha. Annihilators ”King Of The Kill”! Det bandet har så mange fantastiske sanger; nydelige ballader som ”Holding On”, ”Only Be Lonely”, ”Phoenix Rising” og ”the One”, og dødskule sanger som ”King Of The Kill”, ”Hell Is A War”, ”Speed”, ”Striker” og ”Alison Hell”! Annihilator har både variasjonen, teknikken og følelsene.

Ok, nå snakka jeg meg litt bort. Annihilator har prega denne uka litt nemlig, så følte jeg burde skrive litt om dem. Mobilen min er fylt opp av dem! Gøy. Uansett; etter hvert gikk vi til byen. Stavanger er en skikkelig fin by, faktisk. Vi vasa rundt der ei god stund(fant blant annet ut at Seven Up er veldig godt). Vi hadde planer om å sjekke ut Mefisto, men vi var akkurat litt for seine, så den var stengt. I alle fall fant jeg også ut at jeg skulle slå til og kjøpe ”The Black Album”. Gleder meg til å høre skikkelig på det! Etter hvert møtte vi Thomas, en kompis av Alex. Han var skikkelig kul! Håper jeg får treffe ham flere ganger. Vi hadde egentlig ikke helt peiling på hva vi skulle drive med; litt trasking i byens gater ble det, før vi gikk hjem og satt og prata og utveksla musikk ei stund. Da vi hadde fulgt Thomas til bussen i åttetida, fikk kveldsturen en litt overraskende og skummel vending det nok tar litt tid før jeg glemmer. Orker ikke å gå inn på det nå.

Fredagskvelden var en skikkelig fin kveld. En kveld det ikke finnes mange av. En kveld fylt av glede og dype samtaler og godteri og vakre mennesker. Eller i dette tilfellet, et vakkert menneske. Alexander.

Lørdagen? Uff. Da snille Frida hadde laga horn med ost og skinke til oss, satt fram Cola, og jeg plutselig bare måtte reise meg og hente kofferten min fordi vi skulle dra … Jeg klarte ikke å slutte å gråte. Tårene bare rant og rant. Onkelen til Alex var grei og kjørte oss på flyplassen. Vi trodde egentlig at vi hadde dårlig tid(innerst inne håpa jeg nesten at vi skulle være for seine, eller kanskje helst at flyet skulle være forsinka eller til og med kansellert), men neida. Det var helt i rute. Å si ha det er så grusomt at jeg ikke orker å skrive om det. Jeg klarer det ikke. Har ikke ord, rett og slett. De fleste skjønner nok hva jeg mener.

Flyturen gikk fint. Assistansefolka holdt på å glemme meg, og omtåka og trøtt som jeg var, tok det litt tid før jeg skjønte at jeg måtte komme meg ut av flyet før det dro videre til Trondheim. Pappa fikk nok litt sjokk da folk begynte å gå om bord i flyet uten at jeg hadde kommet ut av det. Alt ordnet seg imidlertid helt fint! Det gjør som regel det.

Ellers i dag; har prata med Isabel og Alex, spist, dusja og pakka ut. Ellers skjer det lite.

Har fått ”Formørkelsen”, den tredje boka i Twilightserien! Den varer i 19 timer, så da har jeg heldigvis noe å gjøre. Tror jeg skal stikke og lese litt i den eller noe. Kanskje spille litt key board, synge litt. Vet ikke om jeg kommer til å skrive i morgen; aner faktisk ikke hva som skjer. Hvis jeg ikke gjør det, blir det nok ikke blogging før neste uke. Vi drar til Trondheim på mandagen og sover i leiligheta til Elisabeth. Flyet vårt til London går i sekstida tirsdagsmorgenen! Der blir vi til søndag. Storgleder meg! blir fint å ha en tur sammen med mamma, pappa og Elisabeth. Det er naturlig nok ikke så ofte det skjer lenger. Må forresten nevne at på tirsdag har jeg og Alex vært sammen i et halvt år! Evig herlig.

Du får kose deg masse, så snakkes vi før eller seinere. Jeg er utrolig glad for at jeg har en blogg; det hjelper å skrive, jeg forsikrer meg om at minnene blir bevart, og jeg har noe å gjøre. Det har jeg vel sagt før, men …

Gratulerer med overstått Maxim!
Håper forresten at alle dere kom inn på de skolene og linjene dere ønsket!

Og helt til slutt; tusen takk for noen ubeskrivelig fantastiske dager, Alexander. Jeg skal aldri glemme dem. Du aner ikke hvor mye jeg savner deg!

Ukas sang: Annihilator – Speed.
Ukas sang 2: Megadeth – Head Crusher.
Dagens sang: Annihilator – The One.

Mandag - Reiseklar.

Heihei!

Jeg har egentlig ikke så mye å skrive om, men kjeder meg, og føler for å få tida til å gå. Da har jeg funnet ut at en blogg er rimelig god å ha.

I morgen, klokken 07:30, går flyet mitt til Stavanger. Skal mellomlande i Bergen, men det funker helt fint. Har litt dårlige erfaringer med å lande i Bergen da; sist gang jeg gjorde det var flyet forsinka, og gangen før det måtte jeg bo på hotell der på grunn av tåke på Vigra. Men egentlig så er det jo bare tilfeldigheter, og jeg krysser fingrene for at flyturen i morgen går fint! Ti over ni er jeg i Stavanger. Det er snart bare 12 timer til det! Ubeskrivelig godt å tenke på. Gleder meg sånn til å se Alexander igjen!

Har hatt noen veldig fine dager her hjemme da. Tomheten og savnet etter leir har selvfølgelig blitt litt mindre etter at jeg fikk vite at jeg skal til Alexander igjen på tirsdag. Like fullt savner jeg folka veldig, tvil ikke. I går stakk jeg, Marte, Chriss og Kamilla på kamp. Merka allerede før kampen begynte at det ville bli gøy! Stemninga var ekstra høy(har nok noe med at det var TV-kamp og alt), og folk sang og klappa og var helt med. Det ble en utrolig spennende og morsom kamp. For de som ikke fik det med seg, ble det 3-2 til AaFK. Jeg er stolt av laget mitt! Det kommer jeg nok alltid til å være.

Resten av kvelden i går ble brukt på telefon og MSNsnakking. Det er alltid like koselig! Sovna i totida, tror jeg. I dag … Uff, det er nesten flaut! Våkna et par ganger på morgenen, men sovna til igjen hele tiden, og brått var den kvart på tre! Det var helt sykt. Da skal jeg love deg at jeg kom meg opp fort. Ellers dag har jeg bare dusja, solt meg, pakka, lest og snakka med Ida. Det var skikkelig koselig å prate med den søte jenta, som alltid!

Etter at jeg har publisert dette blogginnlegget? Nei, jeg vet ikke. Jeg tror jeg skal ringe Elisabeth, sikkert lese list, spise og gjøre det jeg kan for at klokka skal bli så mye at jeg bør legge meg. Skal jo opp halv seks i morgen, så bør jo faktisk legge meg ganske tidlig. Med tanke på at jeg sto opp så seint i dag, kan det bli vanskelig å sove. Håper bare at jeg klarer det! Akkurat nå er jeg trøtt. Eller; sløv, blir vel et mer riktig ord. Gjesper hele tida hvertfall.

Skulle ønske jeg hadde masse å skrive om, men det har jeg faktisk ikke. Har klart å miste Youthanasia! Det irriterer meg sinnsykt, siden det er en av de beste CD’ene jeg vet om i hele verden. Elsker å høre på den; blir så rolig, trygg og glad av den. Altså må den finnes, hvis ikke kjøper jeg en ny. Har ellers fått bursdagsgave av Isabel og Lena; nemlig Max Manus! Gleder meg til å se den igjen altså.

Da tror jeg egentlig ikke jeg har så mye mer å si. Kos deg videre.
Håper du får en fantastisk uke!

Søndag - En fantastisk leir.

Hei!

Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke blir ferdig med dette innlegget i dag, men kan jo like gjerne skrive siden jeg ikke har noe annet å gjøre for øyeblikket. Jeg er så ufattelig trøtt, stiv i nakken, forvirra, trist og glad på samme tid! Mange følelser på en gang, virkelig. Ikke nok med det; jeg har fått en god del myggstikk på beina, så klarer ikke la være å klø. Jeg skal likevel ikke klage; Hurdal er et overbemygga område, og mens nesten alle vennene mine har blitt plaga sinnsykt mye av dem, har jeg knapt kjent dem. Har nok det man kaller ”surt blod”.

Ok, vi kan jo prøve å begynne med lørdagen, 27. juni, den etterlengta dagen som markerte begynnelsen på ungdomsleir 2009. Flyet mitt gikk halv ti og var heldigvis i rute. Da jeg kom fram til Gardermoen, fant jeg imidlertid ut at håndtaket på min kjære koffert var ødelagt. Vi måtte gå til Norwegian og klage, og så fikk vi en rapport som visstnok skal gjøre det lettere for oss å reparere eller kjøpe ny koffert. Den har jeg imidlertid klart å kaste, hehe.

Det var ikke så mange folk som hadde kommet til Gardermoen enda. Stavangerflyet skulle lande i ettida. Ikke alle følelser kan beskrives med ord. Den kriblende lykkefølelsen da jeg så Alexander igjen, er en sånn virkelig ubeskrivelig følelse. Det var sinnsykt herlig i alle fall! Vakkert og helskjønt.

Vi tilbrakte et par koselige timer på flyplassen(herlig å møte igjen alle menneskene jeg ikke har sett siden i fjor), før vi tok bussen til Hurdalsenteret. Da var det egentlig bare å plassere koffertene på rommet og gjøre seg litt kjent, før det var åpningsseremoni på stranda. Alle måtte presentere seg(jeg ble nesten glemt, men det gikk fint). Forresten fikk jeg bursdagsgave av Alex også! ”The System Has Failed”, en høyt ønsket MegadethCD. Ble veldig veldig glad for den faktisk!

Resten av kvelden ble stort sett brukt på sosialisering. Herlig å se Ida, Solveig-Marie, Jonas, Trond Martin og hele den gjengen der igjen! Vi skravla masse, chilla og hadde det generelt koselig.

Joda, jeg fikk rett. Nå er det lørdag allerede. Klarte rett og slett ikke å skrive mer i går; var altfor trøtt og forvirra til det. Sto opp klokka to i dag, og har bare sløva i sola på altanen(dagen har fått sinnsykt fort; klokka er snart halv sju!), så nå begynner jeg å bli mer opplagt.

Uansett; det verste med årets leir(det eneste som var fælt også egentlig), var at det ikke var lov til å være på romma til hverandre. Man måtte oppholde seg i fellesarealene. Tragisk, virkelig også! Noen skikkelig grunn fikk vi heller ikke. Dessuten måtte alle legge seg klokka ett, bortsett fra de to siste nettene. Det var også kjipt, men litt mer forståelig siden vi må opp tidlig alle dagene. Likevel er vi jo store nok til å ta ansvar for slike ting selv.

Søndagsmorgen sto vi altså opp rundt halv ni, siden frokosten begynte ni. Koselige mennesker overalt; følte meg så glad og heldig som hadde dem rundt meg! Klokka ti stilte vi opp utenfor senteret. Det var tid for Teambuilding. Vi blir delt opp i åtte ulike lag, stort sett med folk vu ikke kjenner så godt. Dette for at vi skal bli litt bedre kjent med hverandre, og for å få litt ulike folk inn på gruppa. Jeg kom på gruppe 6, med Jonas som gruppeleder, og ellers med Yasin, Tuva, Stian, Anders og Christian på gruppa. Vi kalte oss Ncastyj, og var ei fin gruppe. De fleste postene var de samme som i fjor; musikkpost, biltrekking osv. Det var sinnsykt varmt, og litt langdrygt(som alltid), men ellers var det veldig koselig. Snakka en del med nye folk.

Lunsj fulgte på, og etter lunsj tror jeg egentlig at vi bare slappa av; kan ikke huske så mye. Det var sosialisering på høyt plan i alle fall! Det er jo det beste med hele leiren. Det skjedde mange kule ting på leir, men å være sammen med alle folka var absolutt det beste. Ingen av tinga vi gjorde hadde vært halvparten så kule uten dem! Savn, savn, savn.

Jeg skal skrive mer om denne dagen en annen gang dersom jeg skulle komme på noe viktig og skriveverdig, men nå hopper jeg rett til gruppene som begynte klokka åtte. Vi, dvs jeg, Alex, Trond Martin og Ida hadde meldt oss på Kjøkkenkos. Det ble virkelig koselig; søndagen bakte vi boller og hadde quiz. Vi fire var på lag, og vant til og med! Evig gøy. Vi utfylte hverandre ganske bra, faktisk.

Det ble vanskeligere å skrive for meg enn jeg hadde regnet med. Dagene går litt inn i hverandre, og stadig nye og uryddige minner dukker fram fra hjernen min.

Jeg hopper rett til mandagen, og den etterlengta Tusenfrydturen. Seriøst, så evig morsomt det var! Gikk sammen med Alex, Ida, Trond Martin, Solveig-Marie og en god del andre folk. Vi tok alt det som var verdt å ta; Tunder Coaster, Speedmonster, Sapce Shot, Loopen, Supersplash, Blekkspruten og den nye(Spinspider tror jeg den het). Sistnevnte var imidlertid litt skuffende, hadde faktisk håpet på at den skulle gå fortere. Men den var helt ok da, for all del! Merka faktisk at jeg begynner å bli tøffere når det gjelder karuseller; ting går ikke så fort lenger, og jeg er heller ikke så redd. Litt trist også, på en måte, selv om det jo også er kult. Vi spiste dessuten på en søt restaurant.

En genial episode fra Tusenfryd, som faktisk førte til at årets diplom for mitt vedkommende ble ”Leirens ufrivillige Tusenfrydbader”: Jeg har ennå ikke skjønt om det var med vilje eller ikke jeg ble plassert der, men i alle fall sto jeg og Alex akkurat der alt vannet fra Supersplash treffer. Vi ble kliss våte! Ganske flaut egentlig, men også litt morsomt i grunn. Sola førte jo heldigvis til at vi tørka rimelig fort.

Da vi kom hjem fra en skikkelig vellykket dag, var det tid for middag og grupper. Det var skikkelig koselig; vi lagde Sommerdrikk, brownies og kjeks, skravla mye om viktige og uviktige ting, og dessuten hadde vi en uforglemmelig adjektivfortelling! Jeg ler bare jeg tenker på den.

Etter gruppene fant jeg en av lederne, Fredrik Georg. Han hjalp meg litt med sangteknikk med tanke på morgendagens talentiade. Fikk en god del ut av det, som jeg prøvde å bruke! Ellers hadde vi en god del frustrasjon over de stygge reglene. Tror jeg fikk ut en god del aggresjon den kvelden ja! Blir så sint av sånne unødvendige og tragiske, og ikke minst ubegrunnede, regler. Men for all del; leiren var super, uansett!

Begynnelsen av tirsdagen ble brukt på øving til talentiaden. Store deler av tirsdagen faktisk. Jeg skulle kompe Ida på ”The Day After Tomorrow”, og det hadde vi ikke øvd på før, så det tok litt tid. Ellers chilla vi på stranda ei god stund, sang for hverandre og nøt det fine været og den gode stemninga. Dessuten lette jeg, Ida og Alex etter innganger, og antiinnganger.

Kveldens talentiade kom omsider. Ei nervøs og glad stemning herska. Og seriøst; det var mange flinke der! Alex gjorde en sinnsykt bra versjon av ”Holy Wars … The Punishment Due”, en av mine yndlingssanger av Megadeth. Jonas imponerte meg stort med Dimmu Borgirs ”Reptile”, Solveig-Marie spilte ”You Raise Me Up” nydelig på saksofon, og Idd rørte nok mange til tårer med ”The Day After Tomorrow”. Der var ellers utrolig mange flinke sangere, musikktalenter og virkelig god stemning. Var også greit fornøyd med det jeg sang; ”Hvis morgendagen aldri kommer”. Det var bra jeg var fornøyd, hvis ikke kunne det blitt en kjip kveld. Følte at jeg gjorde mitt beste. Det var Silje som vant. Hun sang ”On My Own”, og det var virkelig fint å høre på! Skulle gjerne ha sunget slik.

Resten av kvelden ble tilbrakt i repsepsjonen eller i storstua, hvor vi hadde hysteriske latterkramper og omtrent bare snakka tull. Sånn skal det være! Følte meg utrolig glad og utmatta da jeg la meg. Sov godt alle dagene jeg. Ble trøttere og trøttere for hver dag jeg våkna, men trøttheten forsvant fort. Den ble rett og slett overskygga av alle de glade, koselige og vakre menneskene jeg hadde rundt meg hele tida.

Onsdagen(ingen av oss kunne fatte at det faktisk var blitt onsdag allerede!) skulle bestå av diverse aktiviteter. Vi kunne velge mellom golf, drop fra båt, judo, klatring, ridning osv. Jeg valgte imidlertid rally. Prøvde det en gang i 2006, så visste at det var sinnsykt morsomt. Mesteparten av tida mens vi var der ble brukt på sløving i sola. Det var jo bare en av gangen som fikk kjøre. Det var verdt ventinga; rallyturen var sinnsykt gøy, og dessuten satt vi og solte oss, babla i vei og hørte på musikk. Det kunne ikke blitt bedre, spør du meg. Bilen streika plutselig, så Ida og Sunniva fikk ikke kjørt. Det var jo faktisk utrolig kjipt! Likevel er det lite å gjøre med det.

Etter rallyen var det lunsj, og chilling i peisestua, til vi begynte å rusle ned på stranda i halv fem tida. De som ville kunne sove ute; ellers var regelen at man måtte være ute helt til man skulle legge seg. Det hadde vi store planer om å utnytte! Vi spiste, prata, kjørte tube(sinnsykt gøy!), bada faktisk litt, fulgte sånn halvveis med på Hurdal challenge, gikk et par turer på Hurdalsenteret(diverse følging av folk var veldig søtt!; det inkluderte dessuten vannsøling, haha). Vi la oss vel i firetida. Visste at det var lite smart å legge seg så seint siden vi skulle opp tidlig dagen etter, men er man på leir, så er man på leir. Sove kan man gjøre når man kommer hjem; det er i alle fall mitt motto.

Det gikk ganske bra å stå opp dagen etter. Siste hele dagen. Det gjorde vondt. Vi var skjønt enige om at denne dagen burde nytes! Et vanskelig dilemma hadde det vært å velge mellom dagens aktiviteter; Raufoss badeland eller Paintball? Jeg endte til slutt på Paintball, selv om jeg ikke hadde lyst. Det frista bare ikke å bruke hele siste dagen på et badeland, når bading egentlig ikke er helt min greie. Paintball var heller ikke det da, sånn egentlig. Jeg har vanskelig for å se poenget med å løpe rundt og skyte på folk. Det var sinnsykt varmt, og dessuten røk jeg ut med en gang. De som ville kunne spille igjen, men det sto jeg over. Jeg angrer likevel ikke; vi kunne stikke tilbake til lunsj, og dessuten var det jo koselig å bare sitte der og være sosial. Det var ikke alle som spilte samtidig uansett.

Etter lunsj sløva vi ei stund på senteret, før vi rusla ned på stranda. Hele uka besto av fint vær! Det var så herlig. På stranda var det først litt informasjon om NBFU(Norges Blindeforbunds Ungdom), og deretter sløva vi på stranda. Mange artige folk å snakke med, og utrolig mye morsomt som kom fram. Kommer nok aldri til å glemme de timene der. Hele leiren var egentlig ganske så uforglemmelig. Sjelden jeg har hatt det så bra noensinne, faktisk!

Vi gikk opp igjen i halv sekstida, og så var det å ta en rask dusj og få på seg ballkjolen formet som en Paintball(lol!).

Vi tok et raskt fellesbilde klokka kvart på sju, som nok ble utrolig stygt for min del siden jeg ikke engang var forberedt på at det ble tatt. Deretter toga alle inn i spisesalen for å overvære festmiddagen. Med taler, fruktsalat, kjøtt og is til dessert, var det en vellykket middag, så absolutt!

Etter festmiddagen gikk alle inn i storstua. Der var det diplomutdeling. Vi fant ut at vi var nesten eldst, og ble enige om å skape litt stemning! Den søteste diplomene fikk Alex; ”leirens forelska rocker”. Den skal jeg huske!

Så var det altså diskotek. Vi var klare for å døgne, uten tvil! Og ja; seriøst, det klarte jeg! Døgnenatta raste av gårde, og jeg ble nesten ikke trøtt i det hele tatt. Det var total koselighet og utrolig søtt hele tida! Jeg blir glad av sånt.

Morgenen kom, og brått mens vi satt i repsepsjonen, skjønte jeg at jeg virkelig skulle dra fra stedet, og fra så mange utrolig kule mennesker. Mange ser jeg ikke igjen før om et år. Da kom tårene. Og når de først hadde kommet, var det vanskelig å stoppe. Var utrolig glad for å ha folka der da. Jeg gråt mye den morgenen.

Da er det søndag. Det tar visst litt tid med dette innlegget. I går kveld dro jeg og pappa en tur til farmor. Farfar var der også. Lenge siden vi hadde vært der, så det var veldig koselig! Etter det var det handling og gryterettspising. Tante-Karro og mormor kom en tur, og jeg og Karro stakk en tur ut for å leie film. Vi endte opp med ”Bridget Jones på Randen”. Vi så et stykke av den, og den var seriøst evig genial(har lest boka for en stund siden), men så klikka filmen, så vi fikk ikke sett mer. Ganske så kjipt! Jaja, lite å gjøre med.

I dag sto jeg opp i totida. Har egentlig gjort rimelig lite; lest, solt meg og mottatt sanger fra Alex. I kveld skal jeg bli med Marte på kamp. AaFK – Vålerenga. Blir gøy!

Ok, får vel prøve å avslutte innlegget mitt om leir. Det er i grunn ikke stort mer å si. Tårevåte far vel og en merkelig stemning prega senteret da bussene kom klokka ti. jeg begynte selvfølgelig å grine igjen. På flyplassen var det køer og rimelig kaotisk. Fikk ikke sagt skikkelig ha det til alle heller, sånn det nesten alltid er dessverre. Det var faktisk så vidt jeg fikk sagt ha det til Alex.

Var hjemme i tretida. Det var så tille og tomt overalt at ord ikke kan beskrive det. Brukte resten av dagen på å sove, slappe av og sånne ting. Var ikke stort jeg orka.

Likevel klarer jeg meg ganske bra, av den enkle grunn at jeg ser Alexander igjen på tirsdag! Planen var egentlig at jeg skulle ta bussen til ham på mandag og bli der til fredag. Bussturen tar femten timer en vei, men var innstilt på at det skulle gå likevel. Så fant foreldra mine ut at det ble ganske lenge å sitte på bussen i til sammen tretti timer, og at jeg kunne ta et fly opp igjen på lørdagen. Så fant vi ut at et fly til Stavanger tirsdagsmorgen ville koste 700 kr. Da slo vi til og bestilte! Ingen busstur på meg altså. Det var jo absolutt det beste. Faktisk ble det billigere enn om jeg skulle tatt buss. Foreldra mine er virkelig utrolig snille!
Jeg setter veldig pris på at jeg får lov til å dra.

Hva jeg skal finne på i morgen, det aner jeg egentlig ikke. Det blir vel pakking, soling og lydbokhøring. Elsker å ha ferie! Det er så sinnsykt godt. Når jeg kommer hjem fra Stavanger på lørdag(uff da, klarer ikke tenke på det en gang), er det akkurat en måned til jeg ser Alex igjen. Heldigvis kommer Elisabeth også hjem på lørdag, og det blir kos. Vi drar til Trondheim i løpet av helga tror jeg, og så går flyet til London på tirsdag. Fantastisk! Kommer hjem søndagen tror jeg. Da vet jeg ikke helt hva som skjer før det er et spillekurs i Ørsta, 3. til 9. august. Den 10. august blir nok brukt på avslapping og opplading til at Alexander kommer igjen! Det blir helt garantert ei fantastisk uke. Og brått er sommeren over. Det er så sykt. Helt sinnsykt faktisk.

Men da tror jeg nok at blogginnlegget har blitt ganske så langt nok. Har fått en ny fantastisk yndlingssang. Nei, to faktisk!:

Leirens sang: Megadeth – Of Mice And Men.
Dagens sang: Annihilator – Speed.

Snakkes da. Nyt sommerdagene! Og beklager et litt rotete blogginnlegg. Hadde visst mye jeg vil si.

Vil helt til slutt bare si: Tusen takk for en fantastisk leir alle sammen! Hver og en av dere har gjort dette til en uforglemmelig opplevelse.