Søndag - En fantastisk leir.

Hei!

Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke blir ferdig med dette innlegget i dag, men kan jo like gjerne skrive siden jeg ikke har noe annet å gjøre for øyeblikket. Jeg er så ufattelig trøtt, stiv i nakken, forvirra, trist og glad på samme tid! Mange følelser på en gang, virkelig. Ikke nok med det; jeg har fått en god del myggstikk på beina, så klarer ikke la være å klø. Jeg skal likevel ikke klage; Hurdal er et overbemygga område, og mens nesten alle vennene mine har blitt plaga sinnsykt mye av dem, har jeg knapt kjent dem. Har nok det man kaller ”surt blod”.

Ok, vi kan jo prøve å begynne med lørdagen, 27. juni, den etterlengta dagen som markerte begynnelsen på ungdomsleir 2009. Flyet mitt gikk halv ti og var heldigvis i rute. Da jeg kom fram til Gardermoen, fant jeg imidlertid ut at håndtaket på min kjære koffert var ødelagt. Vi måtte gå til Norwegian og klage, og så fikk vi en rapport som visstnok skal gjøre det lettere for oss å reparere eller kjøpe ny koffert. Den har jeg imidlertid klart å kaste, hehe.

Det var ikke så mange folk som hadde kommet til Gardermoen enda. Stavangerflyet skulle lande i ettida. Ikke alle følelser kan beskrives med ord. Den kriblende lykkefølelsen da jeg så Alexander igjen, er en sånn virkelig ubeskrivelig følelse. Det var sinnsykt herlig i alle fall! Vakkert og helskjønt.

Vi tilbrakte et par koselige timer på flyplassen(herlig å møte igjen alle menneskene jeg ikke har sett siden i fjor), før vi tok bussen til Hurdalsenteret. Da var det egentlig bare å plassere koffertene på rommet og gjøre seg litt kjent, før det var åpningsseremoni på stranda. Alle måtte presentere seg(jeg ble nesten glemt, men det gikk fint). Forresten fikk jeg bursdagsgave av Alex også! ”The System Has Failed”, en høyt ønsket MegadethCD. Ble veldig veldig glad for den faktisk!

Resten av kvelden ble stort sett brukt på sosialisering. Herlig å se Ida, Solveig-Marie, Jonas, Trond Martin og hele den gjengen der igjen! Vi skravla masse, chilla og hadde det generelt koselig.

Joda, jeg fikk rett. Nå er det lørdag allerede. Klarte rett og slett ikke å skrive mer i går; var altfor trøtt og forvirra til det. Sto opp klokka to i dag, og har bare sløva i sola på altanen(dagen har fått sinnsykt fort; klokka er snart halv sju!), så nå begynner jeg å bli mer opplagt.

Uansett; det verste med årets leir(det eneste som var fælt også egentlig), var at det ikke var lov til å være på romma til hverandre. Man måtte oppholde seg i fellesarealene. Tragisk, virkelig også! Noen skikkelig grunn fikk vi heller ikke. Dessuten måtte alle legge seg klokka ett, bortsett fra de to siste nettene. Det var også kjipt, men litt mer forståelig siden vi må opp tidlig alle dagene. Likevel er vi jo store nok til å ta ansvar for slike ting selv.

Søndagsmorgen sto vi altså opp rundt halv ni, siden frokosten begynte ni. Koselige mennesker overalt; følte meg så glad og heldig som hadde dem rundt meg! Klokka ti stilte vi opp utenfor senteret. Det var tid for Teambuilding. Vi blir delt opp i åtte ulike lag, stort sett med folk vu ikke kjenner så godt. Dette for at vi skal bli litt bedre kjent med hverandre, og for å få litt ulike folk inn på gruppa. Jeg kom på gruppe 6, med Jonas som gruppeleder, og ellers med Yasin, Tuva, Stian, Anders og Christian på gruppa. Vi kalte oss Ncastyj, og var ei fin gruppe. De fleste postene var de samme som i fjor; musikkpost, biltrekking osv. Det var sinnsykt varmt, og litt langdrygt(som alltid), men ellers var det veldig koselig. Snakka en del med nye folk.

Lunsj fulgte på, og etter lunsj tror jeg egentlig at vi bare slappa av; kan ikke huske så mye. Det var sosialisering på høyt plan i alle fall! Det er jo det beste med hele leiren. Det skjedde mange kule ting på leir, men å være sammen med alle folka var absolutt det beste. Ingen av tinga vi gjorde hadde vært halvparten så kule uten dem! Savn, savn, savn.

Jeg skal skrive mer om denne dagen en annen gang dersom jeg skulle komme på noe viktig og skriveverdig, men nå hopper jeg rett til gruppene som begynte klokka åtte. Vi, dvs jeg, Alex, Trond Martin og Ida hadde meldt oss på Kjøkkenkos. Det ble virkelig koselig; søndagen bakte vi boller og hadde quiz. Vi fire var på lag, og vant til og med! Evig gøy. Vi utfylte hverandre ganske bra, faktisk.

Det ble vanskeligere å skrive for meg enn jeg hadde regnet med. Dagene går litt inn i hverandre, og stadig nye og uryddige minner dukker fram fra hjernen min.

Jeg hopper rett til mandagen, og den etterlengta Tusenfrydturen. Seriøst, så evig morsomt det var! Gikk sammen med Alex, Ida, Trond Martin, Solveig-Marie og en god del andre folk. Vi tok alt det som var verdt å ta; Tunder Coaster, Speedmonster, Sapce Shot, Loopen, Supersplash, Blekkspruten og den nye(Spinspider tror jeg den het). Sistnevnte var imidlertid litt skuffende, hadde faktisk håpet på at den skulle gå fortere. Men den var helt ok da, for all del! Merka faktisk at jeg begynner å bli tøffere når det gjelder karuseller; ting går ikke så fort lenger, og jeg er heller ikke så redd. Litt trist også, på en måte, selv om det jo også er kult. Vi spiste dessuten på en søt restaurant.

En genial episode fra Tusenfryd, som faktisk førte til at årets diplom for mitt vedkommende ble ”Leirens ufrivillige Tusenfrydbader”: Jeg har ennå ikke skjønt om det var med vilje eller ikke jeg ble plassert der, men i alle fall sto jeg og Alex akkurat der alt vannet fra Supersplash treffer. Vi ble kliss våte! Ganske flaut egentlig, men også litt morsomt i grunn. Sola førte jo heldigvis til at vi tørka rimelig fort.

Da vi kom hjem fra en skikkelig vellykket dag, var det tid for middag og grupper. Det var skikkelig koselig; vi lagde Sommerdrikk, brownies og kjeks, skravla mye om viktige og uviktige ting, og dessuten hadde vi en uforglemmelig adjektivfortelling! Jeg ler bare jeg tenker på den.

Etter gruppene fant jeg en av lederne, Fredrik Georg. Han hjalp meg litt med sangteknikk med tanke på morgendagens talentiade. Fikk en god del ut av det, som jeg prøvde å bruke! Ellers hadde vi en god del frustrasjon over de stygge reglene. Tror jeg fikk ut en god del aggresjon den kvelden ja! Blir så sint av sånne unødvendige og tragiske, og ikke minst ubegrunnede, regler. Men for all del; leiren var super, uansett!

Begynnelsen av tirsdagen ble brukt på øving til talentiaden. Store deler av tirsdagen faktisk. Jeg skulle kompe Ida på ”The Day After Tomorrow”, og det hadde vi ikke øvd på før, så det tok litt tid. Ellers chilla vi på stranda ei god stund, sang for hverandre og nøt det fine været og den gode stemninga. Dessuten lette jeg, Ida og Alex etter innganger, og antiinnganger.

Kveldens talentiade kom omsider. Ei nervøs og glad stemning herska. Og seriøst; det var mange flinke der! Alex gjorde en sinnsykt bra versjon av ”Holy Wars … The Punishment Due”, en av mine yndlingssanger av Megadeth. Jonas imponerte meg stort med Dimmu Borgirs ”Reptile”, Solveig-Marie spilte ”You Raise Me Up” nydelig på saksofon, og Idd rørte nok mange til tårer med ”The Day After Tomorrow”. Der var ellers utrolig mange flinke sangere, musikktalenter og virkelig god stemning. Var også greit fornøyd med det jeg sang; ”Hvis morgendagen aldri kommer”. Det var bra jeg var fornøyd, hvis ikke kunne det blitt en kjip kveld. Følte at jeg gjorde mitt beste. Det var Silje som vant. Hun sang ”On My Own”, og det var virkelig fint å høre på! Skulle gjerne ha sunget slik.

Resten av kvelden ble tilbrakt i repsepsjonen eller i storstua, hvor vi hadde hysteriske latterkramper og omtrent bare snakka tull. Sånn skal det være! Følte meg utrolig glad og utmatta da jeg la meg. Sov godt alle dagene jeg. Ble trøttere og trøttere for hver dag jeg våkna, men trøttheten forsvant fort. Den ble rett og slett overskygga av alle de glade, koselige og vakre menneskene jeg hadde rundt meg hele tida.

Onsdagen(ingen av oss kunne fatte at det faktisk var blitt onsdag allerede!) skulle bestå av diverse aktiviteter. Vi kunne velge mellom golf, drop fra båt, judo, klatring, ridning osv. Jeg valgte imidlertid rally. Prøvde det en gang i 2006, så visste at det var sinnsykt morsomt. Mesteparten av tida mens vi var der ble brukt på sløving i sola. Det var jo bare en av gangen som fikk kjøre. Det var verdt ventinga; rallyturen var sinnsykt gøy, og dessuten satt vi og solte oss, babla i vei og hørte på musikk. Det kunne ikke blitt bedre, spør du meg. Bilen streika plutselig, så Ida og Sunniva fikk ikke kjørt. Det var jo faktisk utrolig kjipt! Likevel er det lite å gjøre med det.

Etter rallyen var det lunsj, og chilling i peisestua, til vi begynte å rusle ned på stranda i halv fem tida. De som ville kunne sove ute; ellers var regelen at man måtte være ute helt til man skulle legge seg. Det hadde vi store planer om å utnytte! Vi spiste, prata, kjørte tube(sinnsykt gøy!), bada faktisk litt, fulgte sånn halvveis med på Hurdal challenge, gikk et par turer på Hurdalsenteret(diverse følging av folk var veldig søtt!; det inkluderte dessuten vannsøling, haha). Vi la oss vel i firetida. Visste at det var lite smart å legge seg så seint siden vi skulle opp tidlig dagen etter, men er man på leir, så er man på leir. Sove kan man gjøre når man kommer hjem; det er i alle fall mitt motto.

Det gikk ganske bra å stå opp dagen etter. Siste hele dagen. Det gjorde vondt. Vi var skjønt enige om at denne dagen burde nytes! Et vanskelig dilemma hadde det vært å velge mellom dagens aktiviteter; Raufoss badeland eller Paintball? Jeg endte til slutt på Paintball, selv om jeg ikke hadde lyst. Det frista bare ikke å bruke hele siste dagen på et badeland, når bading egentlig ikke er helt min greie. Paintball var heller ikke det da, sånn egentlig. Jeg har vanskelig for å se poenget med å løpe rundt og skyte på folk. Det var sinnsykt varmt, og dessuten røk jeg ut med en gang. De som ville kunne spille igjen, men det sto jeg over. Jeg angrer likevel ikke; vi kunne stikke tilbake til lunsj, og dessuten var det jo koselig å bare sitte der og være sosial. Det var ikke alle som spilte samtidig uansett.

Etter lunsj sløva vi ei stund på senteret, før vi rusla ned på stranda. Hele uka besto av fint vær! Det var så herlig. På stranda var det først litt informasjon om NBFU(Norges Blindeforbunds Ungdom), og deretter sløva vi på stranda. Mange artige folk å snakke med, og utrolig mye morsomt som kom fram. Kommer nok aldri til å glemme de timene der. Hele leiren var egentlig ganske så uforglemmelig. Sjelden jeg har hatt det så bra noensinne, faktisk!

Vi gikk opp igjen i halv sekstida, og så var det å ta en rask dusj og få på seg ballkjolen formet som en Paintball(lol!).

Vi tok et raskt fellesbilde klokka kvart på sju, som nok ble utrolig stygt for min del siden jeg ikke engang var forberedt på at det ble tatt. Deretter toga alle inn i spisesalen for å overvære festmiddagen. Med taler, fruktsalat, kjøtt og is til dessert, var det en vellykket middag, så absolutt!

Etter festmiddagen gikk alle inn i storstua. Der var det diplomutdeling. Vi fant ut at vi var nesten eldst, og ble enige om å skape litt stemning! Den søteste diplomene fikk Alex; ”leirens forelska rocker”. Den skal jeg huske!

Så var det altså diskotek. Vi var klare for å døgne, uten tvil! Og ja; seriøst, det klarte jeg! Døgnenatta raste av gårde, og jeg ble nesten ikke trøtt i det hele tatt. Det var total koselighet og utrolig søtt hele tida! Jeg blir glad av sånt.

Morgenen kom, og brått mens vi satt i repsepsjonen, skjønte jeg at jeg virkelig skulle dra fra stedet, og fra så mange utrolig kule mennesker. Mange ser jeg ikke igjen før om et år. Da kom tårene. Og når de først hadde kommet, var det vanskelig å stoppe. Var utrolig glad for å ha folka der da. Jeg gråt mye den morgenen.

Da er det søndag. Det tar visst litt tid med dette innlegget. I går kveld dro jeg og pappa en tur til farmor. Farfar var der også. Lenge siden vi hadde vært der, så det var veldig koselig! Etter det var det handling og gryterettspising. Tante-Karro og mormor kom en tur, og jeg og Karro stakk en tur ut for å leie film. Vi endte opp med ”Bridget Jones på Randen”. Vi så et stykke av den, og den var seriøst evig genial(har lest boka for en stund siden), men så klikka filmen, så vi fikk ikke sett mer. Ganske så kjipt! Jaja, lite å gjøre med.

I dag sto jeg opp i totida. Har egentlig gjort rimelig lite; lest, solt meg og mottatt sanger fra Alex. I kveld skal jeg bli med Marte på kamp. AaFK – Vålerenga. Blir gøy!

Ok, får vel prøve å avslutte innlegget mitt om leir. Det er i grunn ikke stort mer å si. Tårevåte far vel og en merkelig stemning prega senteret da bussene kom klokka ti. jeg begynte selvfølgelig å grine igjen. På flyplassen var det køer og rimelig kaotisk. Fikk ikke sagt skikkelig ha det til alle heller, sånn det nesten alltid er dessverre. Det var faktisk så vidt jeg fikk sagt ha det til Alex.

Var hjemme i tretida. Det var så tille og tomt overalt at ord ikke kan beskrive det. Brukte resten av dagen på å sove, slappe av og sånne ting. Var ikke stort jeg orka.

Likevel klarer jeg meg ganske bra, av den enkle grunn at jeg ser Alexander igjen på tirsdag! Planen var egentlig at jeg skulle ta bussen til ham på mandag og bli der til fredag. Bussturen tar femten timer en vei, men var innstilt på at det skulle gå likevel. Så fant foreldra mine ut at det ble ganske lenge å sitte på bussen i til sammen tretti timer, og at jeg kunne ta et fly opp igjen på lørdagen. Så fant vi ut at et fly til Stavanger tirsdagsmorgen ville koste 700 kr. Da slo vi til og bestilte! Ingen busstur på meg altså. Det var jo absolutt det beste. Faktisk ble det billigere enn om jeg skulle tatt buss. Foreldra mine er virkelig utrolig snille!
Jeg setter veldig pris på at jeg får lov til å dra.

Hva jeg skal finne på i morgen, det aner jeg egentlig ikke. Det blir vel pakking, soling og lydbokhøring. Elsker å ha ferie! Det er så sinnsykt godt. Når jeg kommer hjem fra Stavanger på lørdag(uff da, klarer ikke tenke på det en gang), er det akkurat en måned til jeg ser Alex igjen. Heldigvis kommer Elisabeth også hjem på lørdag, og det blir kos. Vi drar til Trondheim i løpet av helga tror jeg, og så går flyet til London på tirsdag. Fantastisk! Kommer hjem søndagen tror jeg. Da vet jeg ikke helt hva som skjer før det er et spillekurs i Ørsta, 3. til 9. august. Den 10. august blir nok brukt på avslapping og opplading til at Alexander kommer igjen! Det blir helt garantert ei fantastisk uke. Og brått er sommeren over. Det er så sykt. Helt sinnsykt faktisk.

Men da tror jeg nok at blogginnlegget har blitt ganske så langt nok. Har fått en ny fantastisk yndlingssang. Nei, to faktisk!:

Leirens sang: Megadeth – Of Mice And Men.
Dagens sang: Annihilator – Speed.

Snakkes da. Nyt sommerdagene! Og beklager et litt rotete blogginnlegg. Hadde visst mye jeg vil si.

Vil helt til slutt bare si: Tusen takk for en fantastisk leir alle sammen! Hver og en av dere har gjort dette til en uforglemmelig opplevelse.