Tirsdag - Å savne.

Hei.

Jeg må bare skrive litt tror jeg. Hvis ikke kommer jeg aldri i gang. Det verker i hendene mine. Faen. Savn altså. Så sinnsykt vondt. Forferdelig. Det er jo meninga at jeg og Alex skal være sammen! Jeg hater at han er borte fra meg så lenge. Og at vi bare får møtes noen få ganger i året, og at den neste gangen vi kan besøke hverandre, i verste fall blir i vinterferien! Vinterferien! Det går jo ikke. Vi har selvfølgelig juleferien, og i romjula og nyttår burde det gå an å få til noe. Det er bare mye annet som skjer i jula. Og det er lenge til jul. Jeg blir så deppa av sånt. De første ukene er alltid verst. Heldigvis er det bare en måned og en dag til vi ses igjen. Da er det høstkurs ei helg. Men ei helg går fort og det er mye som skjer da. Helst skulle vi hatt mange flere helger. Men da må man jo kanskje ta fri, og dessuten koster det penger. Sinnsykt dyrt er det å dra mellom Stavanger og Ålesund. Ikke går det direktefly heller. Må bare få ut litt frustrasjon, sorry. Jada, jeg skal nok klare meg. Jeg har jo ikke noe valg. Men lykkelig blir jeg ikke før jeg er hos kjæresten min igjen ...

Ok, da kan jeg jo prøve å skrive om alt som har skjedd siden sist. Har hatt ei fantastsk, ubeskrivelig uke! Det har du vel skjønt allerede. Tirsdagen sto jeg opp rundt halv ett, dusja, spiste, pakka ferdig og chilla foran dataen til jeg og pappa endelig kunne sitte oss i bilen og kjøre ut til Vigra. Innsjekkinga gikk helt fint, og flyet til Bergen var helt i rute. I Bergen måtte jeg bytte fly og vente ei stund. Dessverre var flyet forsinka, men heldigvis bare i tjue minutter.

Det gjør så vondt å skrive om det. Jeg savner det sånn. Men jeg vil få det ned. Nå er det tirsdag. Gårsdagen var OK. Kornettime, korps, lekser. Samme gamle. Spiste lunsj sammen med Sandra, Marita, Lena og Marie i går da, og det var kjekt. Fikk yougurt av Sandra!

Ok, jeg skal prøve å skrive videre. Skjønt; hvordan skal jeg forklare det? Ca kvart på åtte var jeg på flyplassen i Stavanger, og rett etterpå møtte jeg Alex og mora. Jeg holder på å begynne å grine ved tanken. Herregud, tårene kommer. Det var så fint! Vakkert. Følelsen kan bare ikke beskrives. Hvordan har jeg holdt ut så lenge?

Vi dro hjem. Det var så herlig å kunne klemme igjen, høre noe annet enn ei telefonstemme. Det er noe helt, helt annet å være sammen i virkeligheten enn å snakke i telefon. Det siste er så sykt mye bedre.

Jeg kjenner allerede at dette kom til å bli perfekte dager. Det har jeg virkelig hatt også.

Chris kom en tur bort den kvelden. Kjekt å se ham også igjen! Vi stakk på butikken, og satt ellers bare og prata og hørte på musikk. Så evig søtt.

Chris stakk i ellevetida, og resten av kvelden fløy av gårde. Jeg følte det som om jeg svevde på en svart(fordi det er yndlingsfargen min) og søt sky. Når jeg er hos Alex, forsvinner jeg inn i en annen verden. Alle bekymringer forsvinner, og jeg blir lykkelig. Komplett lykkelig.

Onsdag. En like søt dag som tirsdagen. Hva gjorde vi da? Det er litt vanskelig å skille dagene fra hverandre. Alt flyter sammen, og det ene minnet etter det andre dukker opp. Må tvinge meg selv til å skrive nå. Skal få det ned. Ingenting skal glemmes. Og kanskje hjelper det å skrive? Jeg vet ikke. Prøver.

Uansett; onsdagen sto vi opp seint, spiste god frokost, og så stakk vi til Kjartan. Herregud, det føles lenge siden ut, men det er jo faktisk mindre enn ei uke. Så sykt. Tida blir liksom en annen. Hos Kjartan var det skikkelig koselig. Vi satt for det meste og prata. Ida kom også etterhvert. Hun har ei sinnsyk samling over norske filmer. Vi lånte tre stykker, men fikk bare sett en.

Vi stakk hjem til Alex etter det. Kjekt å se det andre rommet hans igjen; det er så søtt det. Jeg savner det veldig. Jeg vi l tilbake dit. Nå. Herregud, burde jo ikke skrive jeg nå. Men jeg tror ikke jeg kan la være heller.

Den kvelden gikk vi på Reinskau. Så evig koselig! Etter det var det innhandling av Jubelbrus og det som hører med(seriøst; så mye usunt vi har spist!), og så var det tid for South Parkseing. Vi har planlagt det siden april, men har ikke vært så veldig gira. Men faktisk var det kult! Vi så to episoder vi. Etterpå så vi Bare Bea. Genialt.

Seinere gikk vi opp til folka. Nico slikka meg over hele ansiktet og sånt. Så koselig!
Dessuten var det kjekt å se de andre igjen.

Vi sto opp veldig seint, og plutselig fikk vi det skikkelig travelt. Dusja fort, og så gikk vi og Malin på bussen. Vi dro til Kåre og Lillian, besteforeldra til Alex. Først satt vi på jobben deres ei stund, og så dro vi hjem til dem. Likte dem med en gang; veldig åpne og naturlige folk.

Vi fikk tandori chicken, og is til dessert. Tandori har jeg faktisk aldri smakt, men syns det var på tide siden det er yndlingsretten til Alex. Det var godt da! Etterpå var det avslapping i sofaen og prating, før vi også i dag stakk hjem til mora til Alex i sekstida. Det regna helt sinnsykt ute!

Nærmere halv åtte gikk vi til bussen og tok den til byen. Det var så stygt vær at det hadde vært skikkelig kjipt å gå. Vi kom til Kulturhuset, fikk bestilt billetter og fant ut hvor kinosalen var plassert. Så var det innkjøping av godteri. Sjokoladeprinsipp på altfor høyt plan! Filmen vi skulle se var Vegas. Norsk film. Det går skikkelig mange norske filmer på kino for tida faktisk; Engelen, Svik, Upperdog osv. Kanskje verdt å ta en tur? Men, jeg har faktisk blitt enig med meg selv i å spare penger. Ikke drive å bruke så mye penger på unødvendige ting. Godteri og sånn for eksempel. Taper absolutt ingenting på det, tvert i mot. Skal jeg være ærlig fikk vi ikke med oss så mye av filmen. Skjønte ikke helt hvem som var hvem. Det handla i alle fall om noen folk som bodde på fosterhjem og diverse, og hadde ganske så kjipe familier.

Etter kinoen var det så vidt vi kom oss ut av kulturhuset. Diverse dører var stengt, haha. Det gikk bra da. Været hadde klarna, så vi gikk hjem. En fin tur det da!

Da har jeg hatt dans. Uff, det er et styr, men det gikk heldigvis greit i dag også. Drama og engelsk nå. Sang er avlyst igjen, så Sandra kommer en tur. Det blir kjekt da.

Herregud, tenk at det hadde blitt fredag allerede. Med skrekk innså jeg at også denne ferien ville rase av gåre, men vi var fast bestemt på ikke bli deppa av det, men bare nyte den tida vi hadde. Det klarte vi veldig bra også faktisk! Fredagen ble dataen til Alex ødelagt. Litt kjipt, siden vi hadde planer om å se film og høre lydbok og sånn. Men; det gikk jo fint selvfølgelig! Vi stakk til byen en tur vi. Rusla rundt i noen timer; Platekompaniet, Mc.Donald's, vandring i kjøpesentre og i gatene. Vi venta dessuten på en buss som aldri kom, så til slutt ga vi opp. Herregud, den byturen var bra! Vi hadde en helt syk tur på butikken også, hvor vi blant annet ble forfulgt av en støvsuger. Kvelden var det avslapping og litt X Faktorseing(minimalt, men), og så fant vi ut at vi skulle stikke og hente daisyspilleren. Så vi tok bussen halv elleve, henta daisyspilleren og dro tilbake. Vi holdt på å forville oss vekk på en byggeplass eller noe sånt; skummelt! Heldigvis gikk det bra, og vi kom oss hjem. Den natta leste vi ferdig Mannen som elsket Yngve. For ei sinnsyk bra bok! Både den og Kompani Orheim, fortsettelsen, anbefales p å det sterkeste. Det har jeg kanskje sagt før? Uansett, det skader ikke å si det igjen.

Lørdagen hadde vi heller ingen kjempestore planer for. Koselighet, musikk, prating, en liten bytur hvor jeg fikk is av Alex ... Masse søtt med andre ord. Siste hele dagen! Det er klart den skulle nytes. På kvelden spiste vi tica masala sammen med Frida, mora til Alex. Evig koselig! Klokka tolv gikk vi og sa gratulerer med dagen til henne og ga henne sjokolade. Håper du hadde en fin dag, virkelig!

Søndagen, reisedagen, er alltid tung. Vi begynner virkelig å innse at alt godt tar slutt for ei stund. Denne dagen er alltid en kombinasjon av latter og lykke, og ekstrem tristhet. Gråten tar over av og til, også denne gangen. Det er skummelt, den følelsen der, når du er livredd for å begynne å grine og for å ikke klare å stoppe. Det gjør vondt å gråte, men kanskje enda vondere å la være?

Frida hadde selskap, så fikk hilse på søskenbarnet hennes, Kåre, og kjæresten Ingun. Det var litt kakespising og sånn, men skal være ærlig og si at det var ganske vanskelig å spise. Vi tok det med ro. Snakka masse.

Dessverre var ikke flyet forsinka. Det gikk nesten for tidlig faktisk. Så ufattelig tragisk. Å herregud, jeg spises opp innenfra. Vet ikke om jeg har savna noen så mye før. Vet at om akkurat en måned er det høstkurs. Men det er jo bare ei helg! En hel dag. Vi må få til noe. Noen helger. Det må vi.

Tusen takk til alle mine kjære venner, som holder ut pratet mitt om savn, og om alt mulig annet rart for den saks skyld. Dere er seriøst supre mennesker jeg setter utrolig stor pris på! Jeg støtter dere og skal høre på dere alle sammen, bare så dere vet det.

Ok, hva skjer framover? Heldigvis litt. På fredagen er det jo "Ta sjansen", så i morgen skal vi være igjen på skolen og øve så vidt jeg vet. Helga har jeg ikke kjempestore planer for. Foreldra mine skal til Oslo. Skal i alle fall overnatte hos Sandra ei natt, og det blir bra. Neste uke tror jeg heller ikke at det skjer så mye. Tirsdagen har vi matteprøve. Håper jeg kan det meste der. Søndagen skal jeg synge i Spjelkavikkirka. Det blir kjekt; det er fint å synge i kirker, og kanskje får jeg litt selvtillit når det gjelder sangen. Har vært så umotivert i det siste, har liksom ikke fått det til.

Uka etter skjer det heller ikke så mye vel. Fredagen er det sånn OD-dag; tror jeg skal jobbe for foreldra mine. Lørdagen og søndagen er det øvingshelg med korpset, men denne gangen skal vi faktisk ikke avslutte med konsert. Det passa ikke. I stedet skal vi ha konsert søndag 15. november, altså da jeg er på høstkurs. Jeg har solo med Jeanett, så det er jo en smule dumt. Men folka klarer seg selvfølgelig helt fint uten meg!
Mandag 2. november drar jeg til København og blir der til torsdag. Må stå opp fire, for flyet går seks! Sykt. Jaja, blir kjekt med ei annerledes uke. Det er en sånn musikkcamp, så håper jeg lærer en del. Håper bare ikke det blir altfor vanskelig. Får møte Isabel, Solveig-Marie og Kjartan blant annet, så det blir fint. Den helga er det cupfinale mellom Ålesund og Molde. Foreldra mine skal, så jeg får se hva jeg finner på. Lurer på hva resultatet av den kampen blir egentlig. Satser på seier til Ålesund, så klart!

Så er det ei vanlig uke(igjen), før jeg drar på høstkurs! Å, det skal bli så herlig det. Får treffe igjen Alex, Isabel, Ida, Mirra og hele den fantastiske gjengen der. Savner dere, folkens. Hvorfor kunne jeg ikke bare hatt dere alle sammen, på et sted? Hvorfor kunne ikke alle sammen bodd nær hverandre?

Men nå må jeg finne noen folk, så jeg kommer meg til drama. Og så må jeg spise, så vi snakkes vel. Det var godt å få ned dette altså. Måtte gjøre det uansett.

Tusen takk for noen fantastiske og eventyrlig vakre dager, Alexander. Jeg er så evig, ubeskrivelig glad i deg. Jeg klarer meg ikke uten deg. Vet du det?