Torsdag - Snart helg.

Hei!

Første uka etter ferien er nesten overstått, for min del i alle fall. Noen heldige mennesker har jo ferie denne uka! Har egentlig vært ei grei uke. Jeg har hatt en del vondt i hodet, men det er nok mest fordi jeg har sovet litt lite og litt dårlig. Det har gått fint!

Ukas store happening er jo at Paradise hotel, sesong 3, har starta. Jeg blir alltid like fascinert av hva som får mennesker til å melde seg på et slikt program, og hvordan det at de er isolert fra andre og har kamera rundt seg hele tiden, påvirker dem. Jeg tipper at man glemmer kamera ganske fort egentlig, selv om ingen i utgangspunktet torr at de vil glemme det et sekund.

Ellers? I går så vi ei fantastisk forestilling. Ei dame sto for hele showet, men det skjedde like mye som om det hadde vært mange på scena. Alle var oppslukt, og etterpå var alle både tankefulle, lattermilde og engasjerte! Det er hva man kaller et vellykket foredrag; en kombinasjon av knusende alvor, filosofiske tanker og lett humor! Vi bøyer oss i støvet.

Onsdags ettermiddag var jeg hos Marte. Best at jeg skriver det her, slik at vi har det til timelista skal skrives ... Hehe! Vi skrev da altså timelister, vi laget skoleboller (har en følelse av at de fleste, unntatt oss sunnmøringer, kaller det skolebrød? Men; brød, liksom?) og gikk tur.

Alexander kommer nok mest sannsynlig hit i påskeferien. Og det er jo faktisk ikke så lenge til ferien; bare fem uker! Det holder vi ut, alle sammen!

I morgen skal Silje arrangere klubb, og det gleder jeg meg masse til. Så lenge siden gjengen har vært samla! Vel, egentlig så føles det vel alltid lenge siden.

Vi hadde kor igjen i dag. Vi har avspassert mange timer på grunn av requiem, men i dag begynte vi på igjen. Beach Boys-porpori er faktisk utrolig gøy! Ikke vanskelig tekst heller; hehe.

Ja, jeg må jo ikke glemme utfordringa mi! Min første kjærlighet? Vel, siden jeg syns kjærlighet er et veldig vanskelig begrep å definere, velger jeg å skrive om ham som virkelig føles som den rette definisjonen av kjærlighet. Alex. Alex er virkelig en jeg ikke vet hva jeg skulle gjort uten! Han er den helt riktige. For kjærlighet er å vite akkurat hva som bør sies. Kjærlighet er å være trygg. Kjærlighet er personlig. Kjærlighet er ubeskrivelig. Derfor finner jeg ikke flere ord.

Ja, sånn kan det gå. Korps neste, så tror jeg stikker.

Ha en strålende dag!

Forresten; har funnet ut hva jeg skal synge på klassekonserten, som forøvrig er torsdag 7. april (du må gjerne komme!). Det blir "Over The Hills And Far Away" av Gary Moore, også covra av Nightwish. Jeg er nervøs!

Dessuten har jeg vært så dum at jeg meldte meg til å synge "Angel" på høyskolen neste torsdag. Det arrangeres "Musisk kvarter", hvor folk fra musikklinja kan vise oss frem litt ... Hvorfor utsetter jeg meg for slike nerver? Hmm ... Er vel bare det at jeg vil opptre uten at det nødvendigvis er tentamen eller en stor konsert. Kanskje blir nervene mindre da. Håper at det er lurt tenkt av meg.