Tirsdag - Kjedelig å være syk.

God morgen, mennesker!

Jeg har prestert å bli syk, noe som er utrolig kjedelig. Har feber, tror jg, og er veldig forkjøla. Ganske slitsomt å sitte oppe, men tenkte å få skrevet et blogginnlegg før jeg drar! Ja, jeg drar faktisk i morgen! Håper virkelig at jeg er frisk igjen til det. Det skal bli herlig å møte Alex igjen!

Når jeg tenker meg om, har jeg ikke stort å skrive. Helga har vært rimelig rolig. Har snakka med venner, lest masse og lignende. Søndagen var det en utrolig koselig gla'dag. Det eneste minuset var at det var veldig kaldt! Jeg framførte sangen jeg hadde skrevet. Trodde det skulle være mye skumlere, men det gikk faktisk ganske greit. Var gankse mye bråk der, så tenkte at det var en god mulighet for å teste det, siden ikke så veldig mange hørte etter. Ellers kjøpte jeg lodd sammen med Marte. Vant på fem av ti lodd, så flaksen var på min side på søndag! Hehe. Jeg vant masse godteri - Og en tannkost. Et tegn?

Siden jeg ikke har så mye å skrive om, tenkte jeg at et par bokanbefalinger kunne være på sin plass!

Alyson Noel: "Ever, for alltid": Hovedpersonen er Ever, og hun har fått noen merkelige evner: Hun kan lese tankene til folk, og se auraen deres. Dette er naturlig nok veldig slitsomt, men så møter hun Damien; den eneste gutten hun ikke kan lese tankene til. (Ja, jeg vet; minner veldig om True Blood på akkurat den fronten). Uansett; i tillegg til dette har hun daglig kontakt med sin døde lillesøster. Jeg er ikke helt ferdig med boka, men liker den egentlig ganske så godt. Kjærlighet og mystikk og mye annet.
Harlan Coben: "Hold tett": Denne boka var så utrolig bra! Jeg var oppslukt fra første stund. Jeg elsker bøker der flere historier blir fortalt og fletter seg inn ihverandre, og akurat slik var denne boka. Det er litt vanskelig å si hva den handler om; den inneholder så mye, men krim, barneoppdragelse, kjærlighet og skyldfølelse er viktige stikkord! Den bare må lese; kan ike beskrives, må oppleves!
Kathryn Stockett: "Barnepiken": Denne boka er også helt fantastisk! Har lest så mye bra i det siste. Handlingen er lagt til 1960-tallet, og vi følger tre historier parallelt; to svarte hushjelper, og en typisk "hvit frue". Disse blir, til tross for de mange segregeringslovene i USA, venner, og bestemmer seg for å skrive en bok sammen.

Nå er jeg så sliten at jeg ikke orker å skrive mer. Skal snart se ei gammel Hotel Cæsar-episode. En fordel med å være syk!

Ha en kjempefin dag, folkens!

Fredag - Musikkmaskina og endelig helg.

Hei, kjære mennesker!

Endelig er det fredag! Jeg har nettopp kommet hjem fra Musikkmaskina, ei forestilling som ble satt opp av musikkskolen og danseskolen på Sula. Både mandag, onsdag, torsdag og i dag har jeg vært på øving, og omsider var det forestilling. Konseptet var liksom at ei jente skulle lse til musikkprøve. Så sovner hun og drømmer om musikken, og neste dag er hun fullstendig forberedt. Jeg var med på tre nummer, og det gikk dessverre ikke så bra for min del, men helheten ble veldig fin, tror jeg. Publikum var i alle fall fornøyde, og det er jo i hovedsak derfor man har forestillinger, er det ikke? Uansett; det er slitsomt å være med på sånne ting; det er mange mennesker, mye lyd og masse som skal organiseres. Kjenner at det skal bli godt å slappe av med ei bok og nachos i kveld altså! Har faktisk ikke flere planer for helga, bortsett fra å øve, og Gla'dag på søndag. Da skal jeg visst spille noen sanger solo, synge en eller to sanger og spille sammen med korpset. Så detb lir en slitsom, men forhåpentligvis fin dag!

Ellers; har det skjedd noe nytt siden sist? Paradise er spennende, og neste uke går den omstridte serien inn i finaleuka! Ellers hadde jeg en utrolig søt samtale med Isabel i dag. Jeg tviler på at det har skjedd stort mer. I går hadde vi fri, fordi tredjeklasse hadde eksamen, så jeg benyntta formiddagen til å ha besøk av min herlige venninne, Ragna. Vi begynte endelig å øve inn en ny sang. Denne gangen ble det "To Make You Feel My Love"; en fantastisk kjærlighetsballade, spør du meg. Så får vi bare håpe at jeg klarer å formidle teksten!

Nå skal jeg visst spise, så blir et kort innlegg i dag. Det går vel egentlig helt fint, for hadde lite å fortelle. Skoledagene er supersløve og sosiale. Ingen gjrr noen ting, annet enn å spekulere rundt hva vi muligens kan komme opp i. Men, hva er vitsen i å spekulere, sånn egentlig?

Og ellers ser jeg masse fram til onsdag, da jeg omsider får se min kjære igjen!

Ha en skjønn helg.

Tirsdag - Skrevet på mandag.

Hei!

Nå skriver jeg blogginnlegget for tredje gang, så nå får det seriøst bli publisert! Første gang jeg skulle publisere, funka ikke Internett. Andre gangen hengte dataen seg opp. Nå håper jeg virkelig at jeg får det til, for begynner å bli en smule lei av å fortelle det samme tusen ganger! Heldigvis er det fine ting jeg skal fortelle da.

Har hatt noen strålende dager siden sist. På torsdag kom Silje bort en tur. Det er evigheter siden vi har snakka sammen, så vi hadde naturlig nok en god del å oppdatere hverandre på. Sånt er viktig. Ellers var det bare pakking, parseremoni og en koselig prat med Isabel den dagen.

Fredagen hadde vi faktisk fri fra skolen, og derfor sto vi opp tidlig og satte kursen for Sunndalsøra. Foreldra mine skulle til Trondheim for å overvære at Elisabeth fikk vitnemålet sitt. Min flinke søster er ferdig med en Master, og nå kommer hun snart ned til Sula igjen! Uansett; jeg hoppa av på Sunndal vgs, hvor jeg ble møtt av to smilende jenter, Ida og Elin! Herlig å se dem igjen! Vi gikk nesten rett til kantina, hvor jeg fikk prøve Kartongsjokomelk med sugerør. Og tro meg; det er så utrolig mye bedre med sugerør! Bare prøv. Vi ble på skolen ei stund, men siden ingen følte for å ta fravær, kunne vi gå hjem ganske tidlig. Herlig! Der sløva vi ei stund; hadde jo en del å oppdatere hverandre på, vi også! Martin og Vegard, to av brødrene til Ida, kom også hjem fra skolen. Superkoselig å se dem igjen! Ikke hver dag man blir møtt av at noen kaster seg i armene dine! Etter hvert gikk vi bort til faren til Ida. Ingrid, Idas snart ettårgamle lillesøster, lå og sov, men hun våkna ei stund senere, og da fikk jeg endelig holde henne! Hun var nydelig, og kjempesøt der hun lå og vifta med de små armene sine i vilden sky!

Til middag den dagen var det fiskekaker, og det er det lenge siden jeg har smakt! Det var kjempegodt, faktisk. Etterpå sløva jeg og Ida på rommet i noen timer. Vi hadde så sykt lyst på godteri, så vi laga til og med en sang om det. Melodi: Mikkel rev. Sakligheten lenge leve!

Torunn oppfylte heldigvis ønsket vårt. Hun kom og henta oss, og vi kjøpte en enorm godtepose som varte hele helga. Etterpå møtte vi en del folk som kom fra Trondheim og diverse, og så gikk vi og satte oss på gresset, etter å ha kjøpt jordbær selvfølgelig. Vi var en god del folk; jeg, Ida, Torunn, Elin, Syver, Tina, Julie, Mats, Liv, Sara og Andrea. Geniale sitat og morsomme historier ble utvekslet! Dagen kunne ikke ha slutta bedre enn den gjorde; jeg og Ida hadde en herlig samtale med Isabel! Drimtim!

Lørdagen ble det sein frokost og koselighet, før vi stakk ut på Øra for å kjøpe det vi trengte til kvelden. Dessuten kjøpte vi is! Namnam! Vi satt ei stund i parken før det ble på tide å dra hjem for å spise nachos, skifte til kjole og etter hvert sette kursen mot Hanne. Hun skulle nemlig feire 17-årsdagen sin! Det ble en koselig kveld. Ble kjent med nye folk og bedre kjent med mange av dem som var der. Vi skravla, lo og hørte på musikk (selv om de hadde en tendens til å bytte sang hver gang jeg kunne teksten på den; konspirasjon?). Vi la oss seint, og siden vi sov på liggeunderlag på gulvet, sov vi ikke særlig godt. Men det gjorde ingenting; det var koselig uansett! Vi sto opp ganske tidlig, siden Ida skulle på øving. Jeg chilla hjemme hos dem; leste, prata med Isabel og slappa av. Både foreldra mine og Ida kom hjem rundt to, og da spiste vi vafler, før det dessverre var på tide å sette kursen hjemover.

Stort mer har jeg egentlig ikke å fortelle, bortsett fra at jeg fikk gave av foreldra mine i går. Det var noen nydelige øredobber. ”Fordi du er så snill og flink,” sa de. Sånt varmer!

Det blir ei rimelig vanlig uke; bortsett fra at vi har fri på torsdagen. Har gjort unna ei kjempevanskelig sosiologiprøve, som dessverre ikke gikk så bra. Ellers er det fellesøving på musikkskolen og bildetaking på korps i dag. Stress, men lite å gjøre med.

Håper du får en fantastisk dag!

Onsdag - Blogging er gøy.

Hei!

Wow, tror ikke dette har skjedd på lenge. Jeg skriver blogg to dager på rad. Det må feires. Men jeg følte for å fullføre bloggutfordringa mi. Her er mine mål for de neste 28 dagene:

- Å ikke stryke på eksamen. Det er vel oppnåelig eller?
- Å ikke stresse altfor mye. Litt verre, men håper jg klarer det.
- Å feire min 18-årsdag!
- Å få lest ferdig alle bøkene jeg har begynt på.

Joho, jeg er ferdig! Jeg klarte det!

Ellers; hva mer kan jeg si? I dag skal jeg på Moa med min kjære Marte, og dessuten skal jeg snakke med Ida. Altså kommer det til å bli en flott dag! Men jeg har jo faktisk glemt å fortelle om tante Berits 50-årsdag, og Moaturen med Sandra, Helene og Marita! Jeg tar den først jeg. Den var så søt. Jeg har faktisk på meg et helt nytt antrekk som jeg kjøpte den dagen; dongeribukse og en grønn topp. Spiste dessuten en herlig calzone! På kvelden dro jeg til tanta mi. Hun hadde virkelig ordna et supert selskap, og sangene mine gikk i alle fall sånn passe bra. Kosa meg i alle fall sammen med de morsomme menneskene jeg er i slekt med. Når jeg først er i gang med oppramsinga, kan jeg jo nevne at sommersamlinga ble koselig. Hang sammen med Birgitte, Ragna og Hans Fredrik, og da blir jo det meste som opprinnelig er kjedelig, ganske artig.

Nyt dagen, godtfolk!

Tirsdag - En vel overstått nasjonaldag.

Gratulerer med dagen, alle sammen! Håper alle har hatt en fin dag. Jeg er ganske så fornøyd med dagen min. Den har vært tradisjonsrik og søt, og det var akkurat de ønskene jeg hadde for denne dagen! Skulle gjerne hatt finere vær, men det er det imidlertid lite, faktisk ingenting, å gjøre med ...

I dag sto jeg, som vanlig er 17. mai, opp tidlig, spiste en rask frokost, tok på meg uniform og dro til skolen. Der heiste vi flagget, så stilte korpset opp og marsjerte til kirka hvor vi gjorde det samme. Da jeg kom hjem, var det TV-titting og rundstykker sammen med foreldra mine. Koselig! Ja, dette ble oppramsing, men det er jo egenrtlig det denne dagen er. En oppramsing av det vi gjorde i fjor. Ikke at det er noe galt i det altså! Klokka tolv gikk toget, hvor jeg selvfølgelig også denne gangen spilte sammen med korpset. Rundt halv tolv kom en enorm regnskur, men det begynte å lette før klokka ble tolv, så det ble bestemt at vi skulle gå den lange veien. Noen ganger, når været er som verst, går vi bare fra kirka og til skolen og ikke rundt bygda, men dette er noe vi helst unngår. Toget bør jo gå litt, for at det skal være fint å komme fram, ikke sant? Uansett; akkurat da vi var kommet så langt at det ikke ville bli mulig å ombestemme seg, åpna himmelen seg, og vi fikk oss et iskaldt bad de fleste av oss ville vært foruten! Men, sånt er det ikke mye å gjøre med. Vi skvulpa og spilte og tumla oss framover, og kom oss rundt, på utrolig vis. Ble ei lita stund på skolen; spiste den obligatoriske pølsa, spilte sammen med korpset på scena, og så på alle menneskene (bygda har virkelig blitt stor de siste åra; populært å bo her skjønner dere!), men var ganske våt og kald, så jeg og mamma dro hjem. Slappa av litt til før hele slekta samla seg hos mormor og morfar. Med god mat og latter ble dagen akkurat slik jeg hadde tenkt! Nå leser jeg Alex Rider-serien, bok 5. For en utrolig spennende serie! I kveld skal jeg se Paradise, ellers ingen planer. Må bestemme meg for om jeg skal ta samfunnsfagprøva vi skal ha på mandag. Det kan vi gjøre for å forbedre karakteren vår. Jeg vet ikke hvilken karakter jeg har, og det kan jo være at jeg forverrer situasjonen med å ta prøva. Så jeg vet ikke ... Og sånn, hvis du lurte; grunnen til at jeg plutselig begynte å skrive om det, er at jeg har en tendens til å avspore, jeg er sliten, og jeg tenkte at jeg kanskje burde gjøre lekser. Ja, nå vet du det. Tilbake til greia: Jeg har jo sosiologiprøve på mandag, den siste, avgjørende prøva. Det jeg imidlertid gruer meg mest til, er min forestående pianotentamen på torsdag! Når jeg bommer på samme takt hver gang, er det vel ganske lite sannsynlig at jeg skal treffe akkurat på tentamen? Det at jeg først bommer, noe som jo ikke er ei krise i seg selv, gjør desverre at jeg blir enda mer stressa og nervøs og bare spiller mer og mer feil. Et siste spørsmål: Hvorfor i all verden snakker jeg / skriver jeg om dette? Jeg må være sprø. Og ... Vent litt; er det et godt eller et dårlig tegn at jeg innser det selv?



Gjett hva jeg skal i helga? Jo, jeg skal besøke min kjære Ida! Endelig får jeg se Sunndalsøra og folka som bor der igjen! Det blir strålende. Nok en grunn til å ikke ha to prøver på mandag!

Jeg har kommet til nest siste dag i bloggutfordringa, som faktisk har vart i sånn litt under et halvt år! Sykt? Ja, mildt sagt. Uansett; jeg skal fortelle om noe jeg savner. Det faktum at jeg må tenke meg om før jeg skriver, er vel et ganske godt tegn? Skjønt; det tok ikke lang tid før jeg skjønte hva jeg savner aller mest. Jeg savner helt klart å ha folka mine rundt meg. Noen av mine beste venninner, og også kjæresten min, bor utrolig langt unna meg. Jeg savner å kunne se dem når jeg vil; dra bort til dem, gi dem en klem hvis de trenger det, finne på morsomme ting sammen med dem ... Selvfølgelig får vi oppleve det når vi møtes, men det å ha dem i umiddelbar nærhet, det savnes dypt! Det skal imidlertid påpekes at man kanskje er enda flinkere til å verdsette øyeblbikkene når man ikke ser folk så ofte. Det er i alle fall det jeg tenker når savnet er som verst!

Jeg må dessuten få benytte anledningen til å gratulere AaFK med 2-1-seier over Strømsgodset! Det var virkelig fantastisk. Og sånn fra det ene til det andre: Jeg gruer meg til gym i morgen. Jeg har vondt i beina og jeg er trøtt. Jeg føler ikke for gym. Det minner meg imidlertid på hvor koselig vår siste gymtime var! Jogga sammen med Ragna, og etterpå fikk hele klassen is av vår snille gymlærer. Det var søtt det! Så konklusjonen er vel at gym ikke er så ille, tross alt.

Lørdag - Håper på en fin dag.

Hei!

Ja, jeg håper og tror så absolutt at dette vil bli en fin dag. Nå skal jeg snart ta bussen til Moa sammen med Sandra og Marita. Vi har store planer om å kjøpe onen nye klær, og dessuten spise god mat. Kjempekoselig! I kveld skal jeg til tante Berit. Hun feirer 50-årsdagen sin, og jeg skal synge tre sanger der.

Forresten; jeg har pianotentamen på torsdag! Jeg gruer meg sånn; jeg spiller alltid feil på den dumme sangen, og det kommer ikke til å bli noe bedre av at jeg er nervøs.

Ja, i går var det altså fredag den 13. Jeg er ikke særlig overtroisk av meg, men det virker som om det var en del som hadde ulykkesdager i går. Klokka ni samla vi oss ute for å se på listene som ville bli hengt opp. Der sto dommen vår; hva vi ville komme opp i til eksamen. Stemninga rett før ei sånn liste kommer opp, er overveldende og egentlig helt syk. Alle snakker om hva de vil og hva de absolutt ikke kan komme opp i. Folk er nervøse, oppstemte, redde og en smule hyper. Uansett; når listene kommer opp, hører vi straks gledeshyl eller se folk som begynner å gråte. Etter hvert klarte jeg og Ragna å kjempe oss frem, og fant ut at vi ikke var trukket ut i det hele tatt. Det vil si; da blir det muntlig eksamen. Selv om de skriftlige fagene jeg kunne komme opp i, nemlig tysk, matte eller musikk i perspektiv, ikke akkurat er yndlingsfagfene mine, hadde jeg håpa veldig å komme opp i skriftlig, helst tysk. Men nei. Jeg må vente i en måned før jeg får vite hva jeg kommer opp i, jeg kan risikere å måtte lese på bursdagen min og verst av alt: Jeg kan risikere å komme opp i tysk muntlig! Det er altså et problem jeg har, som dag 26 i bloggutfordringa ville vite. Og nei; det er ikke akkurat veldig synd på meg.

Jeg vil bare ønske alle som har kommet opp i eksamen nå, masse lykke til! Krysser fingrene for dere. Og så er jeg glad for at jeg har ni andre stykker i klassen min som heller ikke har kommet opp. Vi får trøste / oppmuntre hverandre. Dessuten har vi planer om å arrangere et Antieksamen-LAN! Og best av alt; vi kom jo faktisk verken opp i historie eller norsk! Hehe.

Gårsdagen var rimelig avslappende; jeg leste (har begynt på "Øya", ei utrolig bra bok), spiste nachos, og var hos Marte. Vi gikk tur og laga bagetter, og tok det ganske så med ro.

I morgen er det den berømte Sommersamlinga; et årlig, stort korpsarrangement hvor vi både skal marsjere og spille på scena. Jeg gruer meg faktisk litt; har marsjert altfor lite i år! På torsdagen måtte jeg bare droppe korps. På en eller annen merkelig måte har jeg forstrukket en muskel i beinet, så det gjør vodnt å gå langt eller å bøye foten. Det begynner imidlertid å gi seg nå!

Men da tror jeg at jeg skal stikke, så jeg rekker bussen. Ha en fortreffelig dag!

I dag har jeg og Alex vært sammen i to år og fire måneder!

Onsdag - Elg i solnedgang.

Haha, kom akkurat over et dikt som jeg, Emma og Rebekka skrev en gang i høst. For et utrolig latterlig, minnevekkende og genialt dikt! Må nesten legge det ut:



Her vi bur, er det fin natur
Med fjell og fjord, og ein foss så stor,
Så ut på tur, aldri sur
Og heim til mor, med kjøtkaker på bord

Elg i solnedgang

Med øks og sverd, drog han ut på ferd,
Ein viking så flott; han klarte det godt
Stolt og sta, og veit du kva?
Han vart oppeten av ein
Elg i solnedgang

Uhøflig og stille, d vakje d vi ville
At folk skulle tru, om eg og du,
Vi er stort sett snille, men av og til ville
Som elg i solnedgang

Å gå på ski, er ein stor verdi,
For oss som bur her i Ostehøvelland
Å vere sosial og ein smule gal,
Det er slik vi nordmenn kan.
Elg i bunad

Akkurat, lenge leve sakligheten! Ellers har jeg hatt en OK dag; ikke stort mer å si om det. Er i litt dårlig humør nå, men satser på at det blir bedre når vi får fri og kommer oss ut i sola! Samfunnsfagprøve i morgen, men det tar jeg ikke så tungt. Verre er det at jeg fikk vite at jeg har pianotentamen neste torsdag! Stakkars meg! Det hadde jeg jo helt glemt av å tenke på en gang.

I går bestilte jeg flybilletter til min kjære Alex! Drar dit 1. juni og kommer hjem søndag 5. Det er jo den helga det er Kristi himmelfartsdag, så vi har fri torsdag og fredag. Strålende! Men apropos det; hvorfor i all verden har vi ikke fri mandag 16. mai? Til og med foreldra mine har det! En skandale, spør du meg.



Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg ikke kommer opp i noe forferdelig til eksamen, og krysser dessuten fingrene for alle dere andre eksamensoppkommere.



Hmm, dag 25 av bloggutfordringa var "mennesker du tiltrekkes av". Vel, ikke så lett å si; siden hvert menneske er unikt og enestående og ikke bare kan sees fra en side; så kompliserte er vi faktisk, vi mennesker. Men; jeg liker mennesker som stiller opp for andre, som holder motet oppe, som i alle fall har litt lik humor som meg og forstår mine merkelige tanker. Jeg liker mennesker som prater, er åpne og ærlige. Jeg liker mennesker som har som mål å være et godt menneske. Jeg liker mennesker som ler og som kan være alvorlig; som forstår at verden sjelden er svart-hvit, og som kan tolere at andre blir lei seg noen ganger.



Utrolig nok har jeg overlevd to tentamener denne uka. Novelletolking i norsk, og det utroligste: Jeg klarte meg gjennom en tentamen i Musikk i perspektiv! Det var faktisk ikke så ille som jeg trodde ...

I går kveld kom Sandra til meg, og vi sykla og kjøpte is, vi skravla og hadde det herlig. Og best av alt; jeg har verva Sandra til Paradiseseer! Eller; hun har i alle fall begynt å se på det, bittelitt. Applaus! Haha.



Argumentasjonsanalyse, here I come ... Det er bare så vanskelig å skrive saklig når man er i dårlig humør.

Lørdag - Endelig helg.

Helga kom virkelig i tide! Nå har jeg klart å gjennomføre min tiende, og absolutt siste, mattetentamen noensinne. Bittelitt vemodig, men aller mest: Utrolig fantastisk! Jeg klarte det! Satt hele tida ut, og kom meg gjennom oppgavene også. Vet jo ikke om jeg har gjort det riktig, men; jeg gjorde i alle fall mitt beste.

Gårsdagen var helt fantastisk. Vi hadde først to timer tysk, men plutselig fikk vi vite at vi hadde fri resten av dagen! Kunne det bli bedre? Vi fant ut at vi ikke skulle dra hjem, men tilbrakte mange timer ute i sola mens vi spiste kake og skravla. Jeg ble utrolig nok solbrent! Så fint var det, og så lenge var vi ute. Jeg ble tilfeldigvis solbrent på kinnbeina, og gjett om jeg fikk kommentarer i selskapet på kvelden. Marita: "Oi, har du brukt rouge i dag?" og Sandra: "Er du lei deg? Eller veldig opprømt? Du er jo helt rød i ansiktet!"

Jeg, Ragna og Hans Fredrik lagde fancy historier om både sko og kinoturer, mens vi satt der og sola oss. Dere vet; sånne historier hvor man sier et ord hver. Det kan bli ganske merkelig til tider. Jeg har en tendens til å tenke ut historia på forhånd, og med en gang jeg hører et ord som ikke passer inn i min historie, blir jeg helt stressa. Haha! Jeg og Hans Fredrik holdt dessuten på med en annen lek, som går ut på at man sier et sammensatt ord. Neste person skal si et sammensatt ord som begynner med det siste ordet til den forrige personen. Haha, jeg har virkelig forklaringsevnen inne kjenner jeg ... Uansett; jeg kan gi et eksempel: Kjøkkenstol. Stolbein. Beinrangel. Osv! Haha, har vi fritids, eller har vi fritids? Etter en lang tenkepause, finenr jeg ut at svaret er: Vi har absolutt, total fritids! Gårsdagen ble herved kåret til årets desidert største Fritidsdag!

Kvelden brukte jeg på å feire bursdagen til Helene sammen med mange andre geniale jenter! Det var så koselig det; med nydelig mat, et genialistisk show fra Birgittes side, SingStar og latter. Dessuten framførte jeg, Ida, Sandra og Birgitte en sang jeg og Ida hadde laga til Helene. Det var altså mitt hemmelige opdrag. Det gikk ganske så bra det! Haha, uformelt, latterfullt og tekstformidlende.

I dag har jeg vært på et arrangement i Langevågen. Spilte "Emberaceable You" og "A Foggy Day" av George Gerschwin på kornett. Jeg syns det fgikk fint jeg! Rart det der; at når jeg er nervøs og skal synge, går det mye dårligere, mens når jeg er nervøs og spiller kornett, da går det faktisk bedre enn til vanlig! Jeg forstår det ikke.

Har kommet til dag 24 i bloggutfordringa, og dagens oppgave syns jeg var veldig vanskelig. Skal skrive om en som fascinerer meg. Problemet er bare at jeg ike aner hvem jeg skal velge. Det er så mange som fascinerer meg. Først tenkte jeg å skrive om en av vennene mine, et familiemedlem eller kanskje Alex. Men alle er bare så utrolig fascinerende at jeg ikke aner hvor jeg skulle ha begynt. Derfor velger jeg Luis Braille. Han har nemlig gjort mer for meg og mange av vennene mine og mange andre mennesker også, så klart, enn han noen gang kunne ha ant.

For dere som ikke vet det; Luis Braille var altså han som utviklet punktskriftsystemet. Han var selv blind, og mulighetene for blinde da han levde var rimelig få. Bokstavene ble trytkt i enorme størrelser så man skulle klare å lese dem, og bøkene kunne veie et tonn! Braille sntes at dette var utrolig upraktisk (kort fortalt altså=, og han utviklet punkskriftsystemet. Med bokstaver, noter, tegnsetting osv. Nå har han gitt oss muligheten til å leve normale, selvstendige liv! For lesing er jo så viktig, uansett hva man gjør. Jeg kan ikke tenke meg en hverdag uten å kunne lese, skrive og uttrykke det jeg vil. Dette er virkelig en person som fascinerer meg, og som jeg føler evig takknemlighet ovenfor, selv om jeg naturlig nok aldri har møtt ham!

Det var dagens ord. Nå skal jeg stritte håret og reise i selskap for å feire min kjære Marion som fyller atten år i morgen. Wii!

Forresten; jeg var endelig hos frisøren på torsdag. Stripa og stussa håret og klipte meg endelig lugg igjen! Det gjorde godt!

Håper du får ei herlig helg.

Tirsdag - Hjelp, så lenge siden.

Så utrolig lenge siden jeg har skrevet nå! Så typisk; tenkte for ei lita stund siden at nå hadde jeg vært flink å skrive blogg. Haha, superflink du Natalie! Men ja; det har rett og slett gått i ett, som det nå gjør for de fleste i mai. Lærere kjører på med skolearbeid, korpset ligger i hardtrening, musikkskolen har storprosjekt, bursdager skal feires, gaver skal kjøpes inn og alt skal passe sammen i et innfløkt system.

I går hadde jeg min siste tysktentamen noensinne. Jeg tror det gikk bra; men det trodde jeg sist gang også ... Ellers er jeg travelt opptatt med (eller burde i alle fall være det) med argumnentasjonsanalyse, mattetentamen og MIP-tentamen. Har fått 20 lytteeksempler å analysere, pluss at jeg jo burde lese hele boka, og ikke minst kunne det som stå der! Lykke til. Uff, blir mye skole for tida.



Helga var i alle fall kjempefin! Fredagen var jeg på et hemmelig oppdrag, så det kan jeg naturlig nok ikke skrive så mye om, og lørdagen var jeg hos Sandra og grilla. Adjektivfortellinger er alltid like søtt; det samme er Pops og søte mennesker. Søndagen var jeg i tidenes koseligste konfirmasjon. Stolt av Kamilla jeg! Nydelig mat, fine taler og en kjempesøt sang fikk hun. Pluss mange fine gaver og penger, håper jeg!



Nå har jeg akkurat sett hotel Cæsarreprisa, og tenkte å gjøre litt lekser i en time før en ny episode. Jeg elsker virkelig det hotellet altså! Umulig å forstå for den som ikke har sett det ...



Har jeg noe mer å fortelle egentlig? Føler for å nevne at jeg faktisk omsider har gjort det folk har mast om; jeg har skrevet en sang. Teksten ble på nynorsk; siden jeg absolutt klarer å uttrykke meg best på mitt eget språk, og fordi nynorsk er utrolig vakkert. Men vi får se hva det blir til med den ... Er ikke akkurat enkelt å skrive noe, og i alle fall ikke å vise den til andre!



Har kommet til dag 23 i bloggutfordringa mi. Yndlingsfilmen min er Buddy. I alle fall en av yndlingsfilmene mine. Den filmen er virkelig fantastisk! Har sett den utrolig mange ganger, og alle som kjenner meg godt, må se den sammen med meg en gang. Filmen er bare så utrolig fin, spennende, morsom og spesiell. Kjærlighet, venner, psykiske problemer ... Den tar opp så mange viktige ting på en enkel og god måte. Dessuten er jo filmen norsk. Jeg liker å se norske filmer; da slipper jeg å konsentrere meg om å forstå hva de sier, og resten av handlinga blir dermed lettere å få tak i.



Dagens uinteressante, men viktige fakta: Jeg skal klippe meg på torsdag! Endelig får jeg panneluggen min tilbake. Wii. Som mange vet, har jeg en utrolig høy panne. Altfor høy.



En siste ting som må nevnes, var min og Ragnas koselige tur på spar i dag. Det skjedde ikke så mye, men etter en lang dag med skole, var det herlig å gå ut i sola, skravle og kjøpe masse godt! Hvorfor tror man alltid at man er mer sulten enn man egentlig er? Uansett; jeg er glad i Ragna. Og jeg nyter at det nærmer seg sommer, og at dagene blir lysere og fagene snart er unnagjort!



Ha en strålende kveld, og lykke til med alt du skal fremover!