Lørdag - Håper på en fin dag.

Hei!

Ja, jeg håper og tror så absolutt at dette vil bli en fin dag. Nå skal jeg snart ta bussen til Moa sammen med Sandra og Marita. Vi har store planer om å kjøpe onen nye klær, og dessuten spise god mat. Kjempekoselig! I kveld skal jeg til tante Berit. Hun feirer 50-årsdagen sin, og jeg skal synge tre sanger der.

Forresten; jeg har pianotentamen på torsdag! Jeg gruer meg sånn; jeg spiller alltid feil på den dumme sangen, og det kommer ikke til å bli noe bedre av at jeg er nervøs.

Ja, i går var det altså fredag den 13. Jeg er ikke særlig overtroisk av meg, men det virker som om det var en del som hadde ulykkesdager i går. Klokka ni samla vi oss ute for å se på listene som ville bli hengt opp. Der sto dommen vår; hva vi ville komme opp i til eksamen. Stemninga rett før ei sånn liste kommer opp, er overveldende og egentlig helt syk. Alle snakker om hva de vil og hva de absolutt ikke kan komme opp i. Folk er nervøse, oppstemte, redde og en smule hyper. Uansett; når listene kommer opp, hører vi straks gledeshyl eller se folk som begynner å gråte. Etter hvert klarte jeg og Ragna å kjempe oss frem, og fant ut at vi ikke var trukket ut i det hele tatt. Det vil si; da blir det muntlig eksamen. Selv om de skriftlige fagene jeg kunne komme opp i, nemlig tysk, matte eller musikk i perspektiv, ikke akkurat er yndlingsfagfene mine, hadde jeg håpa veldig å komme opp i skriftlig, helst tysk. Men nei. Jeg må vente i en måned før jeg får vite hva jeg kommer opp i, jeg kan risikere å måtte lese på bursdagen min og verst av alt: Jeg kan risikere å komme opp i tysk muntlig! Det er altså et problem jeg har, som dag 26 i bloggutfordringa ville vite. Og nei; det er ikke akkurat veldig synd på meg.

Jeg vil bare ønske alle som har kommet opp i eksamen nå, masse lykke til! Krysser fingrene for dere. Og så er jeg glad for at jeg har ni andre stykker i klassen min som heller ikke har kommet opp. Vi får trøste / oppmuntre hverandre. Dessuten har vi planer om å arrangere et Antieksamen-LAN! Og best av alt; vi kom jo faktisk verken opp i historie eller norsk! Hehe.

Gårsdagen var rimelig avslappende; jeg leste (har begynt på "Øya", ei utrolig bra bok), spiste nachos, og var hos Marte. Vi gikk tur og laga bagetter, og tok det ganske så med ro.

I morgen er det den berømte Sommersamlinga; et årlig, stort korpsarrangement hvor vi både skal marsjere og spille på scena. Jeg gruer meg faktisk litt; har marsjert altfor lite i år! På torsdagen måtte jeg bare droppe korps. På en eller annen merkelig måte har jeg forstrukket en muskel i beinet, så det gjør vodnt å gå langt eller å bøye foten. Det begynner imidlertid å gi seg nå!

Men da tror jeg at jeg skal stikke, så jeg rekker bussen. Ha en fortreffelig dag!

I dag har jeg og Alex vært sammen i to år og fire måneder!