Onsdag - Tomhet.

Da har Ida og Elisabeth dratt. Alle reiser for tiden, enten på ferie, eller i Idas tilfelle, hjem.

I stedet for å klage over hvor mye jeg savner dem(dere vet at jeg gjør det, veldig mye også faktisk), vil jeg skrive litt om de geniale dagene jeg og Ida hadde(i alle fall hadde jeg det fint, tror Ida også hadde det, men hun kan snakke for seg selv). Beklager at jeg brøt ”Skriv noe hver dag”-regelen, men tenkte at det var best å ikke bruke tid på å skrive når Ida var her; måtte jo ha noe å gjøre når hun reiste.

Det var altså på fredag Ida skulle komme. Jeg brukte formiddagen på å chille, og så gikk jeg på kiosken og kjøpte is sammen med Vebjørn, Victoria og Benedicte.

Da jeg kom hjem, hentet pappa meg og vi dro til Moa der bussen hennes kom ca halv fem. Det var herlig å se deg igjen Ida!

Resten av dagen gjorde vi ikke noe spesielt; spiste, satt ved dataen, spilte keyboard, hørte på lydbok osv. Vi gikk dessuten en tur til busstoppet, og bestemte oss for å innføre det som en daglig tur vi måtte gå. Vi klarte det bare to dager, så akkurat den bestemmelsen ble i grunn ganske mislykket.

Vi sovnet vel ikke før rundt fem, tror jeg, og vi sto opp i tolvtiden. Litt vanskelig å huske, men det var noe sånt vi gjorde hver dag(Unntatt i dag, sukk).

Denne dagen hadde vi faktisk en del å gjøre. Søskenbarnet mitt, Kamilla, kom bort, og så gikk vi rundt Valen. Faktisk! Vi stoppet på butikken og kjøpte is, og prøvde å late som om det var veldig fint vær.

Da vi kom hjem, var det lydbokhøring og sånt i et par timer før Vebjørn kom en tur, og vi skulle sette i gang å lage taco. Syke, syke greia! Vi brukte vel over en og en halv time alt i alt. For, det er jo viktig å finne den rette panna å steke kjøttdeig i, og det å steke kjøttdeig kan faktisk ta en god stund, spesielt når man mister det papiret på kjøttdeigen også oppi panna.

Vi følte oss ganske flinke da kjøttdeigen endelig begynte å se bra ut, men, var det ikke ne vi hadde glemt? Jo, selvfølgelig! Vi manglet ost. Så var det å finne fram osteraspen i et veldig rotete skap. Vi, det vil si Vebjørn, fant den heldigvis til slutt, og det ble Idas oppgave å raspe osten. I mens skulle vi varme lefsene. Vi har akkurat fått oss en ny, svær mikrobølgeovn som snakker. Den er skummel, og jeg har ennå ikke lært meg hvordan den brukes. Derfor fant vi ut at det kanskje var lurest å varme lefsene i den vanlige ovnen. Det var bare et problem; vi hadde aldri gjort det før. Jeg måtte ringe mamma, som sa at det bare var å bruke aliminiumsfolje. Selvfølgelig! Det hadde vi da hørt før! Ovnen på 200 grader, lefsene inni.

Etter et kvarter skrudde vi av ovnen. Nå var de sikkert gode. Det var de ikke. De var like iskalde som da de ble satt inn. Vi var oppgitte, leie, og ikke minst sultne. Likevel tok vi ikke sjansen på den store, skumle mikrobølgeovnen, så vi satte lefsene inn igjen, etter å ha tatt bort litt av aliminiumsfoljen rundt. Det var kanskje ikke så nødvendig å pakke dem så godt inn?

Neste gang vi tok lefsene ut, kjentes de faktisk riktig gode og varme ut, og vi satte oss ned for å spise. Vet dere hva? Tacoen ble perfekt, om jeg kan si det selv. Jeg hadde i alle fall ingenting å utsette på den.

Etter tacospisingen, ryddet vi i en time. Ok, vi droppet ryddingen, og gikk i stedet ned for å se film. Vi valgte Switch, som Vebjørn hadde tatt med. Jeg har sett den før, men den er jo bra!

Vebjørn dro vel litt senere, og etter det gjorde ikke Ida og jeg noe spesielt, tror jeg. Vi sjekket vel Nettby eller noe, kan jeg tenke meg.

Søndag. Dette var vel den sløveste dagen. Vi sov lenge, og brukte dagen til data og lydbok, pluss at farmor og farfar kom en tur. En del spising ble det også, siden mamma laget sjokoladekake og vafler. Nam! Det må heller ikke glemmes at vi så Buddy; jeg måtte bare vise Ida den filmen, og hun likte den, hun også. Den skildrer så fint så mange ting; kameratskap, bånd mellom mennesker og ikke minst, litt romantikk som alltid er fint.

Mandagen ble i så fall litt mer travel. På dagen var det ganske sløvt; vi ble med og hentet Elisabeth og Helge som kom hjem fra Syden, og det var godt å se dem igjen.

Mandagskvelden kom Line og Vebjørn en tur, og vi sang SingStar og spiste pizza. Veldig koselig var det. Så lenge siden vi har vært sammen, Line.

Tirsdagen kom vi oss opp ganske sent, etter å ha prata i timevis natten før. Likevel var vi vel ferdig å dusje og sånn rundt ett, så det gikk bra. Elisabeth spurte om vi skulle være med på bowling, og det ville vi. Det var en stor gjeng av søskenbarna som skulle sammen, pluss tante Karoline. Da vi var på vei mot bowlingen; jeg, Ida og Elisabeth i en bil, ringte Karro. Bowlingen åpnet visst ikke før klokken tre. Vi løste dette med å stoppe på MC.Donalds og kjøpe is alle sammen. Vi er litt av gjeng.

Vi møtte opp på bowlingen og fikk heldigvis to ledige baner ved siden av hverandre. Dette var utrolig gøy, så vi spilte faktisk to runder. Jeg hadde heldigvis en ganske god bowlingdag og fikk til mange Speare. Ingen Strike men, det funket fint. Jeg får vel skrive at det var Elisabeth som stakk av med seieren til slutt, og Kristian som tok en velfortjent andreplass.

Da vi kom hjem, var døren selvfølgelig låst, typisk. Hadde vi nøkkel? Nei. Vi måtte sitte i et kvarter i bilen til Elisabeth mens foreldrene mine rakk å kjøre hjem fra Ica. Da vi endelig kom inn, skjedde det lite før Marte og Kamilla kom og hentet oss ”ti på halv åtte”(det vil si halv). Vi dro på kino og så Sex and the City. Den varte faktisk i to og en halv time, men det føltes som om den var mye kortere. Filmen var veldig bra og anbefales på det sterkeste! Lett å følge med på var den også.

Vi kom hjem rundt halv tolv, og det skjedde ikke stort mer etter det.

Idag var det opp klokken ti, noe som ikke er så uoverkommelig tidlig, egentlig, men sånn føltes det faktisk i dag. Vi spiste frokost, og så reiste Ida, Elisabeth og Helge fra meg. Elisabeth og Helge skal til Molde på jazzen, og da kunne Ida sitte på dit.

Tusen takk for noen kjempefine dager, Ida. Det må gjentas snart!

Og ellers? Skjer det lite.