Fredag - Ei annerledes uke.

Heihei!

Da er det en stund siden jeg har skrevet blogg. Og faktisk har jeg litt å skrive om. Jeg er trøtt, for det første. Bombe. Jeg ser i alle fall fram til en herlig dag i dag! Jeg skal først møte Marte; vi har planer om å besøke farmor og å stikke en tur på Moa, men jeg vet ikke helt hva som skjer enda. Vi er jo vinglete som få. Dessuten skal jeg lage taco sammen med Vebjørn i kveld, tror jeg. Jeg har også planer om å ringe Alex, men det blir vel i natt.

Ok, vi tar det fra begynnelsen. Datakurset på mandag var ferdig rett før halv fire, slik at vi rakk ferga. Jeg var hjemme ti over fire, og kom altså akkurat samtidig med kornettlæreren min. Så da var det kornettime. Det minner meg på at jeg må øve. Ops. Jeg skulle faktisk høre på en sånn CD og lære meg sangen. Det var den fra Aladin, ”Arabiske natt” eller hva den heter.

Dagens sang: Megadeth – Good mourning / Black Friday. Jeg har den som alarm på mobilen! Jeg har faktisk merka at jeg blir i mye bedre humør av å våkne til den enn min gamle, blinkende og høylytte alarm. Det eneste kjipe med å ha en så kul sang som alarm, er at jeg tenker på å stå opp når jeg hører den sånn ellers. Heldigvis går det over; er sikkert bare i de to første taktene jeg har en litt ubehagelig følelse. Nå skrev jeg meg litt bort. Mandag:

Etter kornettimen spiste jeg, mamma og Emma middag. Så koselig å ha den jenta på besøk! Etter middag så vi faktisk litt på Disney Channel og slappa av. Jeg ante faktisk ikke at vi hadde den kanalen en gang. Søthet. Korps var faktisk skikkelig morsomt; jeg hadde en god del innestengt energi på grunn av datakurset som varte hele dagen, så det førte til et par latterkramper og en hysterisk morsom sang(syns jeg da). STakkars Vebjørn, egentlig. I alle fall ble vi enige om å ”lage en kornett” på fredag. Joda. Resten av kvelden pakka jeg og skravla lenge med Isabel. Koselighetsprinsipp.

Tirsdagen kunne jeg faktisk sove litt lenger. Herlig! Oddny henta meg, og vi dro på Fagerlia. Det var tid for å ha møte med en god del folk for å planlegge neste år. Etterpå var det omvisning rundt på skolen. Jeg må bare skrive at jeg beundrer synspedagogen min, Gry, utrolig mye. Hun er utrolig tøff og flink til å få ting gjort! Måtte bare skrive det, for jeg liker effektive folk som vet hva de driver med.

Etter at ”seansen” på Fagerlia var ferdig, dro jeg og Oddny videre ut på Vigra. Hun skulle besøke mora si, og det var jo helt greit. Satt og hørte på musikk, spiste Twist og hadde det egentlig ganske fint, hehe. Vi dro videre til flyplassen rundt halv tre. Flyet som skulle gå 16:25 var forsinka, men heldigvis bare i tjue minutter eller noe, så det var absolutt overlevelig. Flyturen gikk bra(jeg er glad for at jeg ikke er redd for fly lenger). På Værnes var det skikkelig stille og rolig, og bagasjen kom seriøst med en gang. Derfor kunne vi bare sitte oss på en buss inn til byen. På Torget gikk vi av, og jeg møtte Elisabeth. Så herlig å se henne igjen; jeg har jo faktisk ikke sett henne siden jul! Jeg ble med Elisabeth bort til bilen hennes, der Helge også satt. Så koselig! Vi dro vil deres like koselige leilighet, og da var det taco nesten med en gang. Vi satt og spiste og skravla skikkelig lenge; herlig. Etterpå så vi hotel cæsar(enda et par stykker som er enige i at reprisetiden er tragisk!) og så begynte vi å se på ”Da damene dro”. Jeg lo så jeg nesten grein. Det er et program om et helt øysamfunn som blir forlatt av alle kvinnene i ti dager. De dro til Malta mens mennene og barna skulle passe øya og stelle hus og hjem. Sykt morsomt, egentlig. Da det var ferdig, fant vi ut at vi skulle synge SingStar. De hadde Legends, som jeg nesten aldri hadde sunget før. Det var herlig å finne ut at de hadde Black Sababths ”Paranoid”. Da jeg og Helge sang den første gangen, vant han! Det kunne jeg så absolutt ikke finne meg i; det var jo en av mine yndlingssanger. Derfor måtte han synge den mot meg igjen på slutten av SingSTarsynginga, og da vant jeg. Ellers var vi ganske så jevne alle tre. Vi avslutta kvelden med et slag Geni. Det var også sykt jevnt; jeg hadde ikke trodd at jeg skulle klare meg mot Helge og Elisabeth, men til slutt satt alle tre igjen med bare et eller to spørsmål. Helge vant, men det var så absolutt ikke noen knusende seier det var snakk om, hehe. Det var kjipt å legge seg, men vi skjønte at vi måtte det siden vi skulle opp så tidlig. Jeg må ha sovna rimelig fort, for plutselig tona ”Good Mourning / Black Friday” ut av telefonen og klokka var sju. Jeg var faktisk ganske så uthvilt da jeg først kom meg opp av senga. Vi spiste frokost, og så måtte vi egentlig bare komme oss ned i bilen. Helge skulle kjøre meg og Oddny til Tambartun, mens Elisabeth stakkars skulle traske av sted i kulda til skolen. Det var trist å si ha det, som det alltid er. Og fram det ene til det andre; Jeg og Helge har forresten blitt enige om at Coldplay er et fantastisk band. Vi plukka opp Oddny et eller annet sted nede i byen, og satte kursen mot Melhus og Tambartun. Vi fant fram til slutt, og rakk overraskende nok kurset som begynte klokka ni med rimelig god margin. Trist å si ha det til Helge også; en god stund til jeg får se både ham og Elisabeth igjen ja!

Det var altså jeg, Lena, Solveig-Marie og Aleksander som skulle være med på kurset, samt lærerne våre, mammaen til Solveig-Marie og et par ansatte på Tambartun. Solveig-Marie og folka hennes kom forresten ikke før lunsj. Først var det sånn velkommengreie; hensikten med prosjektet osv. Vi hadde pause klokka ti, og jeg og Lena gikk tur rundt og rundt senteret. Lena er jo Tambartunekspert. Herlig å skravle i vei om alt og ingenting, seriøst! Spreke ble vi nok også, der vi trava fram og tilbake, hehe. Vi var enige om at begge to grudde seg meget til presentasjonene våre(seriøst; en time og et kvarter var satt av til hver, tar av liksom!). Lena stakkars var den første som skulle presentere greia. Hun hadde imidlertid ingenting å bekymre seg for; det var interessant, og hun hadde så absolutt fått utretta en del. Det var liksom ikke bare sånn at vi måtte presentere og legge fram. Det var en masse samtale rundt ADL og hva vi tenkte framover. Veldig viktig, faktisk. Det er kanskje først det siste året, eller i alle fall de siste åra, jeg virkelig har begynt å skjønne verdien av det. Vi snakka om at det kan føles urettferdig at folk rundt oss får mye mer av den ”passive læringa”. Uten å nødvendigvis ha laga maten eller vaska klærne selv, har de brukt øynene sine ubevisst og fått med seg hva som skjer og hvordan det gjøres likevel. Dette mister jo vi som synshemma en del av, og vi må kanskje bruke mer tid på å lære ulike ting. Like fullt skal jeg lære det; flytte skal jeg uansett om tre år, og da har jeg ikke noe valg; jeg må kunne en god del mer enn det jeg kan i dag!

Lunsj på Tambartun er seriøst alltid godt! Det var også herlig da Solveig-Marie kom; lenge siden vi har sett hverandre! Praten gikk, for å si det sånn. Klokka tolv måtte jeg stikke inn til Oddvar som jobber på Tambartun. Vi skulle se litt på Itslearning sammen. Jeg måtte ta en musikktest bare for å vise hvordan det funka. Det har nok aldri gått så dårlig, hadde jo ingen bok eller noe. Det må jeg huske å forklare Eivind, for musikk bryr jeg meg faktisk om.

Uansett; jeg kom tilbake til resten av folka midt i Solveig-Maries presentasjon. Hun var kanskje den av oss som hadde forberedt seg best. Jeg ble meget imponert. En liten pause fulgte, før Aleksander presenterte.

Etter rask mat i kantina, var egentlig meninga at vi skulle slappe av til klokka var sju. Imidlertid følte vi for shopping i Melhus, så det fikk vi lov til. Jeg, Lena og Oddny fikk sitte på med Anne. Vi fikk ordna noen ting, blant annet bursdagsgave til Solveig-Marie, før vi møtte resten av gjengen. Vi vasa litt rundt, og selvfølgelig måtte vi kjøpe godteri. Jeg begynte imidlertid å få ganske vondt i hodet. Vi satte oss på en kafé alle sammen. Da hadde hodepina blitt ganske ille. Dessuten var jeg sykt kvalm. Det gikk heldigvis over litt etter litt; det pleier å gjøre det. Vi dro videre på Mama Rosa, en koselig resturant, klokka sju. Mat var ikke særlig fristende, men jeg bestilte likevel en calzone, og da den kom på bordet, hadde matlysta heldigvis vendt tilbake. Det var hele kursgjengen som satt samla, og vi satt der vel i nærmere to timer. Kjempekoselig! Da vi kom tilbake til paviljongen, satt vi egentlig bare å skravla, om viktig og uviktig, løst og fast. Meget morsomt!

Jeg var egentlig veldig trøtt, så la meg ikke så sent. Meninga var å prate bare bittelitt med Alex, men oi … Klokka gikk fort, gitt. Har jeg forresten sagt at jeg skal få Netcom-venner fast? Det koster bare 29 kr i måneden, så folka syns faktisk at det var ganske smart. Evig gøy!

Dagen etter sto vi opp klokka åtte. Vel; jeg gjorde i alle fall det. Jeg var faktisk ganske uthvilt, tro det eller ei. Det er bare akkurat den fasen før man har kommet seg opp av senga som er fæl. Vi var skikkelig treige, så hele paviljonggjengen kom for seint til kurset. Siden det gjaldt alle sammen unntatt lederne, gjorde det ikke så mye heller, hehe. Det var min tur å ha presentasjon. Jeg sa egentlig bare masse kødd; det var ikke så ille som jeg hadde trodd. Vi fortsatte for så vidt å snakke om ganske så viktige temaer.

Dette hadde jo vært et kurs full av mye teori, så nå var det tid for praksis. Vi gikk på ”industrikjøkkenet” og bakte boller. Det vil si; deigen var allerede laget, så vi rullet dem ut. Jeg lærte en ny, ganske kul teknikk. Mye latter ble det imidlertid også tid til, som vanlig. Og ja; bollene ble sykt gode, skal jeg være ærlig. Forresten så vi nok meget sexy ut i de store kokkejakkene og de meget tøffe papirhattene på hodet. Så absolutt.

Kurset var slutt i tolvtida. Vi fikk kursbevis og ei ganske fin ramme, samt ei skål som faktisk har knust på veien hjem. Vi satser på at den kan limes. Vi brøt opp, og det var like trist som vanlig. Satser på å se folka igjen snart! Jeg var så heldig å få ei omvisning på folkehøyskolen Trøndertun som ligger like ved Tambartun. Seriøst; det er rockelinje der! Så ufattelig kult. Dessuten var det jazzlinje også der, samt danse og kunstlinje. Stilig, virkelig! Snille mennesker fant ut at vi sulle kjøre meg og Oddny til Værnes. Da var det bare to timer å slå i hel før flyet skulle gå. Trodde vi. Flyet var forsinka, så det ble godt over tre. Tida brukte vi på å diskutere viktige prinsipp. Kvart på seks eller noe sånt, satt vi oppe i flyet. Endelig. Bare å lene seg tilbake og slappe av … ” …mye snø på Vigra … Rullebanen stengt, venter litt …” I en god stund sirkla vi over flyplassen og håpet på at vi skulle lande. Til slutt fikk vi høre at kvalifikasjonene for å kunne lande ikke var oppfylt, det var for mye snø, så vi måtte videre til Bergen. Evig kjipt! Da vi kom til Bergen, ante vi ikke hva som skje egentlig. Til slutt endte vi da altså opp på ”Scandic Airport” utenfor Flesland. Jeg må innrømme at jeg var ganske oppgitt. Dessuten; jeg hadde jo ikke akkurat så mange ekstra klær med meg, så det kompliserte sakene litt. Det gikk da egentlig greit; fikk mat og jeg fikk endelig tatt en god og varm dusj.

I dag var det opp klokka seks! Helt seriøst. Dødelig trøtt var jeg ikke da; sov godt i hele natt. Flyet skulle gå 07:55. Jeg må innrømme at jeg var ganske nervøs; det snødde fortsatt på Vigra, så ingen kunne vite noe sikkert. Følte ikke akkurat for å reise tilbake igjen til Bergen eller videre til Trondheim. Først kretsa flyet ei god stund rundt, men tårnet ga endelig beskjed om at rullebana var klar og vi kunne endelig lande. Det frista seriøst å klappe!

Det var skikkelig godt å endelig komme hjem og få dusja, spist og skifta klær. Man blir litt sånn ”urven” av å reise. Det hadde blitt altfor liten tid til å dra på skolen og få noe ut av det, så det droppa vi det. Jeg har faktisk ikke vært på skolen på hele uka, men nå er det slutt på reising(så vidt jeg vet) i skoletida. Full fokus framover? Joda, vi sier det sånn.

Bare sånn at alle folka vet det; jeg har savna dere veldig!

Ellers har jeg ikke så mye mer å skrive. Jeg er ganske lei nå faktisk, så jeg tror jeg slutter. Vi snakkes.