søndag 8. februar 2009

Søndag - Det skjer en del for tida.

Heii!

Da var det egentlig kunst og håndverk, men jeg er jo ikke verdenskjent for å la en bloggskrivingssjanse gå fra meg. Nå har jeg skrevet dikt lenge, alt blir dårlig føler jeg, så måtte bare ha en pause. Jeg er dødstrøtt. Helt seriøst. Bare et kvarter igjen ca, så stikker jeg. Skal ta bussen hjem, så frister det seriøst å bare legge seg på sofaen å sovne. Det ble ganske seint i natt også, selv om det vel ikke var meninga.

Ok, gårsdagen: Det var skikkelig koselig å være med Birgitte hjem! Vi hadde endelig planer om å kjøpe Torsdagsmuffins. Tror du ikke det var utsolgt? De hadde muffins der, men ikke sånn Torsdagsmuffins som vi elsker. Derfor ble det halvtorsdagsmuffins istedet. Joda, funker vel greit, men Torsdagsmuffinsen er best, uansett! Haha. Vi var skikkelig treige på vei hjem fra skolen, så det var ikke særlig lenge jeg rakk å bli der, desverre. Pianotimen var ganske bra i går faktisk, og bussturen gikk fint. Kom meg av på riktig plass og alt, haha. Da jeg kom hjem, gjorde jeg mattelekse, av alle ting, og selvfølgelig sang jeg litt. Dessuten stritta jeg håret og gjorde meg klar. Da klokka var ti over halv seks, sprang jeg bare rundt og rundt. Jeg bobla rett og slett over av nervøs energi. Ok, jeg og pappa kjørte altså endelig ut i Sulahallen. Der fulgte nok en nervepirrende og laang stund før jeg endelig kunne synge. Det føltes i alle fall sånn, men skal absolutt ikke klage. Jeg er nummer 3 i dag, tror jeg. Herlig å bli ferdig med det egentlig! Uansett; var fornøyd med lyden; fikk synge gjennom en hel gang pluss første verset en gang til. Jeg var så nervøs at beina skalv under meg, så jeg nesten måtte støttes ned av scena.Ok, så ille var det ikke, men skalv, det gjorde jeg. Da lurer jeg virkelig på hvordan det blir i dag?

Vi dro like videre til Sjøbuda, der Jordmorforeninga var samlet. De tre sangene jeg sang gikk fint. Ikke supert, men så absolutt greit. Veldig koselig var det; følte meg velkommen liksom. Resten av kvelden ble brukt på musikk(Megadeth!) og MSN. Dessuten fikk jeg oppdatert meg på hotel cæsar-fronten, for det har jeg faktisk ikke sett på over ei uke. Tragisk. Hat over ny reprisetid.

Da er klokka kvart på to, så da begynner jeg å pakke sammen dataen. Ikke skole på ei uke nå! Datakurs på mandag, tilrettelegging på Fagerlia på tirsdag, og ADL-kurs på Tambartun onsdag og torsdag. Jeg drar til Trondheim tirsdagskvelden, så da får jeg overnatte hos Elisabeth ei natt før jeg og Oddny drar videre til Tambartun. Det blir så herlig; jeg savner deg.

Ok; jeg rakk visst ikke å publisere innlegget på fredag. Nå er det søndag, og jeg fortsetter å skrive litt:

Fredagsettermiddag ble brukt på total avslapping og opplading til UKM. Omsider kunne vi endelig dra. Nervøsitet, nervøsitet. Jeg møtte Silje med en gang jeg kom nesten, og vi fant oss plasser. Snart kom Sandra, Marita, Helene og Birgitte og joina, så da hadde jeg folka mine rundt meg. Jeg satt mellom Sandra og Silje, som hver fikk en litt flatklemt hånd, hehe. UKM begynte heldigvis presis, og snart var det min tur. Det har sine fordeler å være innslag nummer tre; da blir man fort ferdig. Jeg var sykt nervøs før, men da jeg kom på scena, forsvant nesten alt. Jeg bare sang, og da jeg var ferdig, fikk jeg ikke den store skjelven slik jeg pleier. Jeg bare gikk av scena og var helt … Tom. Jeg aner ike hvordan jeg skal forklare det annerledes. Jeg hadde liksom øvd så lenge, og plutselig var det over. Vanligvis pleier jeg også å ha en følelse av hvordan det har gått. Det hadde jeg ikke denne gangen. Jeg tror det gikk … Greit? Jeg aner seriøst ikke. Kanskje var det skikkelig stygt. Jeg tør ikke å se filmen engang; er så redd for å bli skuffa. Hadde i alle fall herlige folk rundt meg! Uansett; resten av UKM var utrolig koselig. Det var så mange flinke; det var faktisk helt ekstremt også det! Stakkars juryen; de har virkelig en vanskelig jobb foran seg. Forresten ble jeg intervjua av Sunnmørsposten også. Jo da.

Seinere den dagen spsite jeg landgang sammen med mamma og pappa. Koselig! Avslutta kvelden med å prate med Alex. Søthet.

Lørdag! Søt dag, virkelig. Da alarmen min ringte klokka ti, var jeg ufattelig trøtt, men, må man, så må man. Trøttheten gikk ganske fort over. Sppiste frokost og stelte meg før Marte kom ca i ellevetida. Vi dro på Moa, så jeg fikk kjøpt Valentinesgave til Alex. Rekker det jo ikke seinere denne uka. Vi var hos Marte etterpå og pakka den inn. Det blir spennende å se hva han syns; jeg gleder meg!

Dro omtrent rett videre ut på musikkskolen i Ålesund, for å synge noen sånne greier. Orker ikke å fiorklare. Det tok en god stund i alle fall. Da jeg kom hjem, var det egentlig bare å pakke sekken og dra ut til Silje. Evig lenge siden vi har funnet på noe, så det var skikkelig kos! Selvfølgelig måtte vi kjøpe godteri. Nam, sier jeg bare! Dessuten skravla vi masse, så på TV, lo en hel del, osv. Vi var også en tur hos Sandra, der Marita også var. Latter og glede på høyt plan! Da vi kom hjem fra Sandra, rundt halv tolv, holdt vi med sånn greie som jeg ikke helt vet hva heter. Det er sånn type Guitarhero, bare at det er trommer, sang og gitarer oer også. Jeg sang, Silje og Elise bytta på å spille gitar, og Tor Aage spile trommer. Genialt! Den var vel ca to da vi sovna; begge var ganske trøtte, og jeg tror i alle fall at jeg sovna nesten med en gang.

I dag våkna vi rundt elleve, men sto ikke opp før nærmere tolv. Da satt vi og spiste bolelr med krem og så på Disney Channel og Hanna Montana! Nå har jeg endelig sett ehn hel episode og hørt henne synge. La oss si det sånn: Jeg er ikke særlig omponert. Jeg blir irritert når sånne som henne, som synger helt greit men ikke noe mer, slår igjennom og får hundretusenvis av fans, mens seriøse sangere som har øvd og stått på hele livet, kanskje aldri blir ordentlig lagt merke til. Sterke påstander, men det kan faktisk virke sånn av og til. Sist, men ikke minst, oppdaterte vi oss på hotel cæsarfronten! Herlig at Silje er like stor fan som meg.

Nå har jeg akkurat dusja og spist svinesteik. Vi skal først bort til mormor og folka, og så bort til farmor. Blir koselig det! Dessuten må jeg øve kornett i kveld, men har ellers ingen planer. Chill. Gratulerer med morsdagen, mamma!

Da får du kose deg. Noe sier meg at jeg ikke får skrevet så mye blogg denne uka, men man vet aldri. Bare tiden vil vise. Kos deg.