torsdag 19. februar 2009

Torsdag - Grand prix mood.

Jeg er så stolt av dere! Fy flate! Gratulerer så masse, 10D! Den fantastiske klassa mi vant grand prix. Det var så herlig å sitte å se på at dere opptredde; tok av, liksom. Vi kom seriøst sterkere tilbake i år altså, virkelig! Stolthet på høyt plan.

Ja, det er altså grand prix det er snakk om. Jeg bare smiler når jeg tenker på det. Skikkelig herlig var det! Vi i Vertskapgruppa skulle ikke gjøre noe i dag, så vi fikk fri. Jeg sov skikkelig lenge(sovna jo seint i går så det trengte jeg forsåvidt) og sto altså opp klokka tolv. Farfar henta meg litt over ett, og vi dro ut på skolen. Der møtte jeg Helene, og snart de andre. Så var det tid for å se på generalprøva! Jeg hadde ikke sett noen av innslaga med band i år, så jeg var ganske uoppdatert. Det var seriøst mange flinke der! Etter generalprøva(rakk den faktisk akkurat) kom pappa og jeg dro på piano. OK time det. Det var ingen vits i å dra hjem siden klokka var fire allerede, og jeg skulle møte Silje klokka fem. Derfor satt jeg en time sammen med folka og så på at de øvde. Humøret var på topp! Da Silje og Elise kom, gikk vi rimelig fort bort i Sulahallen. Jeg var så sykt sulten og tørst. Naam, jeg har aldri drukket opp en brus så fort tror jeg. Grand prix begynte da omsider, og jeg må absolutt si at jeg var meget imponert over de aller fleste. Til og med lærerne hadde et innslag. Jeg var utrolig spent da 10D kom fram på scena, men alt klaffa, og det var herlig! Det var også en nervepirrende seanse med poengutdeling og greier, men det gikk rba, og 10D vant!

I morgen skal vi bare være på skolen i tre timer. Rydding og isspising, tror jeg. Etter det er det vinterferie! Jeg har ikke ord. Og på søndag drar jeg til Isabel. Jeg må huske å kjøpe brus, det må jeg.

Dagen i går var skikkelig koselig, den også. Jeg og Marte var i slaget og svømte 1000 m! Det føltes godt altså. Vi spiste på Dolly etterpå; det smaker så godt med mat etter at man har trent.

På kvelden gjorde jeg ikke så mye; skravla med Isabel og Alex ei stund, og det var det. Savn gjør så sykt vondt noen ganger. Ofte, faktisk.

Da er det mat, så vi snakkes.

Gratulerer med dagen, Vebjørn. Glad i deg!