Torsdag - Påbegynt på tirsdag.

Heii!

Da er det på tide å skrive blogg. Om jeg er i bloggskrivingshumør, aner jeg egentlig ikke, men man prøver, og som Isabel sa: "Det er jo bare å slette det hvis det ikke funker!"

Ok, hvor skal man begynne? Kanskje der man slutta sist, for det husker jeg faktisk, for en gangs skyld. Og der jeg slutta, det var rett før jeg skulle ringe Alex på lørdagskvelden. Det gjorde jeg, og det var kjempekoselig å prate med ham, som alltid. Alex er søt.

Kom vel i seng litt over to, tror jeg, og sovna ganske fort. Litt musikk rakk jeg å høre først da; musikk på telefonen funker faktisk sykt bra, og det minner meg på at jeg må ha et headset til den. Jeg har jo snart 50 sanger, så det begynner å bli aktuelt. I dag var jeg saklig, kjenner jeg. Sikkert på grunn av Isabel, haha.

Ok, søndagen kom omsider. Jeg sov heldigvis lenge, og var ikke ferdig med dusjinga og frokostspisinga før ett, tror jeg. Da var det bare å pakke, men det gikk ganske fort. Klær, lader, mp3, toalettsaker og musikkbøker(som man skal lese masse i mens man er på skolen til Isabel; funka bra må jeg si) går liksom rimelig fort å pakke ned. Og jada; jeg huska begge brusene, samt lydboka "Det er mitt liv", som vi hadde planer om å lese.

Vi spiste pizza før jeg dro til flyplassen. Koselig! På flyplassen var det ekstremt med folk. Sånn helt seriøst liksom. Det var køer overalt, og ganske kaotisk sånn egentlig. Vi var faktisk litt stressa, men omsider ble jeg da plassert i flyet. Satt på 29C, så det var nesten helt bakerst. Vet ikke helt hvorfor jeg skrev akkurat det men, ville vel bare prøve å forklare hvor stort flyet var. Tror det var nærmere 170 passasjerer. Ok; flyet var vel et kvarter forsinka, men det var liksom ikke noen stor greie. Da vi landa på Gardermoen, var vi litt sent ute, så jeg syns litt synd på Isabel og folka som sikkert sto der og venta. Vi fikk beskjed av flyvertinnene om at vi hadde parkert på "utenlandsterminalgreia", så vi måtte bli kjørt med buss til ankomsthallen der vi skulle hente bagasjen. Ikke stort mer å si om den greia der. Endelig møtte jeg Isabel! Det var sykt herlig. Dessuten var det skikkelig koselig å se igjen Brita, og etterhvert Terje. Jeg er glad i de folka der. Utrolig snilt av dem å la meg komme. Det var litt over to timer å kjøre til hybelen til Isabel, men bilturen gikk sykt fort. Vi skravla egentlig om alt og ingenting, hørte på kul og mindre kul musikk på radioen og hadde det fint. Endelig var vi da framme, og jeg fikk se hybelen for første gang. Den var jo enda kulere enn jeg trodde! Akkurat passe stor og skikkelig stilfull. Der var blant annet en sykt god lenestol. Vi spiste noen herlige boller, før vi egentlig satt og skravla ei god stund. Mye å ta igjen, liksom. Rundt halv elleve begynte vi å lese "Idas dans". For å si det sånn; den boka setter det meste i perspektiv. Den er tankevekkende, veldig godt og levende skrevet, og selv om det gjør vondt, klarer man ikke å slutte å lese. Man er oppslukt og dratt inn i den, rett og slett.

Vi var egentlig ganske smarte, og fant ut at vi skulle legge oss tidlig. Rundt halv ett var den vel da vi sa god natt. Jeg sov skikkelig godt, og da alarmen ringte tidlig neste morgen, var jeg fullstendig uthvilt. Det er faktisk ikke ofte jeg opplever det. Effektivitet var vi gode på, og vi var faktisk ferdige før tida. Hvem skulle trodd det, liksom?

Dag Frode, en skikkelig snill fyr, kom og henta oss, og vi gikk sammen til skolen. Skolen var kul, syns jeg! Haha, ok da, det er en skole, så kul er kanskje et litt merkelig ord. Det har vel noe med at jeg ikke går der; da er jeg liksom mer åpen for sånne inntrykk. Skolen? Folk overalt egentlig, og lange ganger, men den var ikke skummel.
Bare koselig, sånn egentlig.

Første time for Isabel var matte. Jeg må innrømme at geometri ikke akkurat er min greie, så jeg brukte tida på å lese elevboka som Isabel og folka laga på kurs i fjor. Utrolig interessant og spennende, altså! Mange flinke folk, så absolutt. Litt av matta fulgte jeg også med på; litt avslappende å ikke stresse for å lære det. Jeg skjønte litt av det, men så absolutt ikke alt. Det er jo heldigvis en stund til jeg trenger å skjønne det også da, så da er det greit.

Friminuttet brukte vi til å høre på pene sanger. Me like! Den neste timen var en slags fritime/arbeidstime, da jeg hørte på mp3. Boka hadde jeg lest ut. Noe sykt er forresten at hele denne dagen gikk ekstremt fort. Jeg kødder ikke. Skulle ønske skoledagene mine gikk like fort, altså.

I langfriminuttet var vi egentlig litt overalt. Jeg fikk glimt av diverse musikklinjefolk og lærere. Genialt, egentlig! Vi traff Marthe, ei superkul venninne av Isabel, rett før samspilløkta skulle begynne på dramarommet. De fikk kort informasjon om sin nye oppgave, og så var cluet å utføre den. Vi tilbrakte mesteparten av tida i musikklinjegangen. Så geniale folk altså; jeg er imponert over folk sitt gode humør og evnen til å få ting til å bli morsomme. De siste tjue minutta satt vi på klasserommet og skravla. Herlig å møte de folka jeg bare har hørt om, liksom.

Klokka kvart på to kjørte vi til Musikkhuset. Der var det kor. Isabel er førstesopran, men det er vel ikke akkurat min greie. Folk hadde vel ledd seg i hel om jeg hadde sunget noe der. Derfor satt jeg sammen med Marthe, som synger altstemmen. Jeg var i alle fall med på oppvarminga, og lærte meg jo litt av det stykket de sang, "Ave verum corpus". Jeg drømmer om å bli så flink til å synge engang. Jeg blir overvelda, men ikke minst inspirert.

Marthe var snill og kjørte oss hjem. Joda, vi kom oss hjem til slutt, til tross for mye snø og en bil som ikke ville flytte seg. Da vi kom hjem, slappa vi egentlig bare av. Vi måtte jo fortsette å lese "Idas dans". Som sagt; man blir avhengig. Timene gikk fort, sykt fort også, og plutselig var det tid for mat og hotel cæsartid. Vi skulle liksom prøve å se Carl III, men det er seriøst noe av det mest tragiske jeg har sett. Derfor måtte jeg føye meg og se Sykehuset sammen med Isabel. Ok; det var faktisk litt koselig. Faktisk. Resten av kvelden var like herlig; mer skravling, brusdrikking og lesing. Vi var utslitte, og sovna vel rundt tolv.

Idag unna vi oss selv å sove ti minutt lenger. Til tross for det, og for at vi hadde lagt oss tidligere enn vi gjorde på søndag, var vi ufattelig trøtte. Seriøst. De første ti minutta, vel; egentlig tjue, var alt ganske tåkete. Det ble heldigvis bedre etterhvert; man kan jo ikke la være å smile når man er hos Isabel. Skolen begynte, som på mandag, klokka kvart over åtte. Hørelære. Jeg satt der med ”Sets sang”, men klarte ikke å la være: Jeg måtte høre litt etter. Akkorder, rytmer og intervaller; jeg kan ikke noe for det, men storgleder meg til jeg skal bli flink til sånne ting! En del av oppgavene de hadde, klarte jeg faktisk. Noen klarte jeg så absolutt ikke, men kanskje, om tre-fire år, har jeg begynt å nærme meg nivået som de er på. Etter hørelæra slo vi følge med ei veldig koselig jente, Camilla, opp i musikkgangen. Jeg har blitt glad i den gangen; der er masse livlige og kjekke folk, og der er en søt benk. Vi gikk inn litt tidligere til sangtime, fordi Isabel og Camilla hadde et duettprosjekt sammen. Jeg vil også bli så flink! Hvis jeg øver, er det kanskje, og da mener jeg kanskje, mulig om ti år. Jeg vet ikke. Jeg ble i alle fall utrolig inspirert, og det var ikke fritt for at det ble noen frysninger. Da Camilla gikk, fortsatte Isabel å synge. Vakkerhet, og det er sant, og ikke bare noe jeg sier, uansett hva du måtte tro Isabel.

Vi møtte Lisa i gangen nesten med en gang vi var ferdig på sangtimen. For ei sprudlende og kul jente! Isabel fikk endelig henta russeklærne sine, så hun var meget happy. Vi gikk til Messingrommet, og ble sittende og prate md Lisa og Ingunn. Folka prøvde klær og hadde det kult, og jeg gleder meg sykt til jeg skal bli russ. Det skal ta av, seriøst!

Gym fulgte på. Det var teori, så jeg ble egentlig bare sittende og lese mens Isabel prata med læreren sin. Da hun gikk, satt egentlig bare jeg og Isabel og chilla, og det var da vi fant ut at det var på tide at jeg skrev blogg for å oppsummere greia. Jeg begynte, men rakk aldri å publisere. Nå er det tirsdagskveld, og jeg sitter og venter på hotel cæsar og kakao. Har akkurat dusja, og så har vi selvfølgelig hørt Idas dans. Vi har bare to CD-er igjen, og da vi starta på søndag, var det seks. Vi gjør framskritt. Boka blir verre og verre; hårene reiser seg. ”Det er mitt liv” rekker vi nok mest sannsynlig ikke å begynne på, men vi har hvert vårt eksemplar, så ikke noe stress. I morgen er det dirigering/kor hele dagen, og det ser jeg mye fram til! Håper at jeg tør å synge litt sammen med altene. Uansett blir jeg meget inspirert av å høre dem. Dessuten får jeg se enda flere av folka i klassen til Isabel, siden de fleste skal fram og dirigere. Forresten glemte jeg å si at grunnen til at jeg ikke rakk å skrive ferdig på skolen på tirsdag, var at religionstimen begynte. Jeg leste ferdig boka, hørte litt på folka og hørte på mp3. Arbeidstimer med fullstendig arbeidsro er litt vanskelig å få noe ut av. Ellers suger jeg til meg inntrykka rundt meg. Jeg har allerede blitt glad i folka, og det blir morsomt å vite hvem Isabel snakker om. Marthe fulgte oss hjem. Jeg fikk to klemmer, så jeg er stolt.

I morgen drar jeg. Det blir så trist å si ha det! Jeg håper virkelig at jeg kan komme hit igjen, snart. Gleder meg allerede jeg!

Da er det torsdag, og jeg kan omsider publisere. Rakk det rett og slett ikke mens jeg var hos Isabel, men det gjør igrunn ingenting.

Tirsdagskvelden var skikkelig herlig! Siste kvelden ble utnytta til masse prating, om både morsomme og alvorlige ting. Vi leste rytmer også, og så på TV. Heldigvis var vi smarte og la oss ganske tidlig, rundt tolv. Jeg skal love deg at likevel var vi ufattelig trøtte på onsdagen. Det var seriøst helt sykt; tett før vi forsov oss. Uansett; skoledagen var kort og veldig fin. De hadde to økter med dirigering, som altså vil si at en og en fra klassen dirigerer resten av klassen, som er kor. Jeg sang ikke i da; satt bare og hørte på og gleda meg til jeg skal begynne på musikklinja. De var så sykt flinke!

I langfri var jeg sammen med Isabel og Lisa. Evig artig! Historietimen viste seg å bli arbeidstime, så vi gikk tidlig hjem. Lisa var snill og gikk sammen med oss. Kommer til å savne henne også, jeg.

Jeg og Isabel brukte resten av dagen på å lese ferdig ”Idas dans”. Den boka er en av de beste, men også verste, jeg noen gang har lest, og den anbefales absolutt! Setter det meste i perspektiv, altså. I femtida laga vi oss spagetti, og så var det tid for oppvask, noe som egentlig bare er koselig når man er to. Etter det fant vi ut at vi skulle spille kort og spå hverandre. Søthet på høyt plan!

Terje kom i sjutida. Det ble skikkelig tomt og stille da jeg satte meg i bilen for å dra til flyplassen. Heldigvis var alt i rute; når man først er kommet så langt, vil man bare hjem. Vi rakk ferga uten problemer, og derfor var jeg hjemme i ettida. Da prata jeg med Alex litt, og begynte på ”Det er ditt liv”. Liker den boka jeg, så gleder meg til å lese mer!

Ok, men nå må jeg løpe. Sandra og Marita har akkurat kommet. Nå skal vi spise masse godteri! Hihi, herlig å se folka igjen. Har ellers vært på Moa med Marte i dag(jeg har kjøpt meg svarte, myke sokker), og så spiste vi på Big Bite. Dessuten var vi hos farmor en tur. Jeg, Marte, farmor og farfar gikk en liten tur, og så satt vi og spiste kjeks, frukt og sjokolade. Koselig!

Helt til slutt: Jeg vil avslutte med å si tusen takk for noen herlige dager Isabel, som jeg ikke kommer til å glemme!
Kos deg.