Da er påskeferien også slutt. Vi må sette inn alle krefter på siste innspurt; med tentamner, eksamner, konserter og alt som hører med. Satt i går på flyet og tenkte over hvor mye jeg faktisk har å gjøre. Får prøve å ta en ting av gangen; det er som regel det som funker best. Uansett håper jeg du har hatt ei fantastisk påske! Jeg har nok hatt den beste påska i mitt liv så langt altså. Uten tvil. Har absolutt ingenting å klage på.
Fredag til onsdag var jeg altså på Hafjell sammen med familien. Vi hadde ei skikkelig fin leilighet, og storkosa oss, dårlig vær til tross. Vi fikk jo stå på ski, og det var hovedsaken. Vi spiste Kvikklunsj, grilla pølser, og vi holdt varmen. Hva mer kan vi ønske oss?
Ettermiddagene og kveldene gikk med til å spille diverse spill; alt fra kort til spørrespill til Yazzy. Dessuten fikk jeg lest masse, slappa av, spist mye god mat, og ikke minst godteri!
På onsdagen fant jeg og mamma ut at vi ikke skulle stå på ski. Jeg skulle jo dra rett til Gardermoen og videre til Alex, og hadde ikke akkurat lyst til å dra dit i skibukser. Vi måtte være ute av hotellrommet til klokka elleve, så det ville ikke bli muligheter til å dusje etter slalåmkjøringa. Derfor tittet vi litt i butikker, kjørte en lang biltur og spiste litt. Koselig! I totida møtte vi folka, og sa ha det til Elisabeth og Helge. Jeg og foreldra mine gikk på restaurant(på samme sted der vi spiste frokost da vi skulle til Polen faktisk!), og så tok jeg omsider fly for å treffe min kjære. Flyet var i rute, og Alex, Sture og Christian henta meg. Det var så herlig å se deg igjen, vennen min. Alt stemte denne ferien. Vi var på Forus, vi spiste god mat, lekte med verdens søteste hunder, var i byen, hørte på Stompa … Jeg var hjemme i titida i går. Stort mer orker jeg ikke skrive. Jeg finner ikke orda. Tusen takk for noen herlige dager, Alexandermin!
Trodde jeg skulle klare å la være å gråte, men den gang ei. Jeg er nok et veldig følsomt menneske. Det er så slitsomt å alltid være borte fra noen; enten det er venner, familie eller Alex. Uansett hvor jeg er, er det ikke nok.
Jeg er, som du sikkert skjønner, en smule trist i dag. Alt føles ganske så tomt. Måtte si ha det til Elisabeth og Helge også i dag, for de drar til Trondheim igjen. Vet ikke når jeg ser dem igjen. Kanskje ikke før til sommeren.
Men hvis man leter etter det positive, finner man det også. En veldig positiv ting er at i dag var årets første Skinnjakkedag! Skinnjakka mi har jeg hatt i over to år nå, og jeg elsker den. Den er svart, og lukter himmelsk. Jeg trenger bare stryke over jakka for å føle meg bittelitt bedre.
Lå ganske så lenge og leste i natt, så i dag er jeg rimelig trøtt. Fikk nemlig It Girl nr 7, ”Beryktet”. Herlig!
Noe annet, meget positivt: Vi avspasserer begge dansetimene og begge dramatimene! Det gjør alt ganske så søtt i dag. Vi har matte nå, men går gjennom ei prøve jeg ikke har hatt. Fra halv ti til halv to, sånn ca i hvertfall, har vi fri. Derfor har noen genialistiske mennesker i klassen bestemt at vi skal på Dolly! Det blir nok kjempekoselig, kjenner jeg folka rett!
I dag skal jeg nok ikke så mye; øve, finpusse på stilen som skal leveres i morgen, prate med Isabel og Alex, og se Paradise og hotell Cæsar! Ja, jeg skal begynne å skrive Cæsar med stor bokstav. Har av en eller annen grunn ikke gjort det før.
I morgen skal jeg finne på noe med Marte, torsdag er det vel korps så vidt jeg vet, og helga skal tilbringes på Hurdal, på Norges blindeforbunds ungdoms landsmøte! Det blir nok både interessant og lærerikt, og ikke minst får jeg møte igjen mange geniale folk. Gleder meg!
Ok, det skjer mye fremover, men tror ikke jeg orker å skrive mer nå. Dataen driver og henger seg opp.
Positivitet?
Forsinkede gratulasjoner:
3. april: Gratulerer så masse med overstått, Isabel og Anne! Glad i dere begge!
5. april: Gratulerer med dagen i går, verdens snilleste farmor!
Sitat: ”Ring min klokke ring,
Mot vilden sky”
Tusen takk for ei herlig påske, mennesker!
Oi, det var visst mye som skulle sies i dag. Nå er jeg hjemme fra en kjempekoselig tur på Dolly. Etterpå gikk jeg, Marion og Ragna rundt på Moa og shoppa. Denne turen resulterte i et navn på min kjære data. ”Svart skjønnhet”. Nemlig.
Helt til slutt(ja, jeg lover)!
Marion er en av de jeg har fått best kontakt med dette året; ei herlig jente jeg setter veldig stor pris på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er alltid koselige. Skriv da vel?!