Hvil i fred, kjære, vakre farmoren min. Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er i deg, og hvor stor pris jeg alltid har satt på den du er og det du har gjort.
Det verker i hele kroppen min; av savn, og av tanken på alle rundt meg som også har det vondt. Men jeg er sikker på at farmor er i himmelen nå, hvor den enn er; at hun har det bare godt og at hun passer på oss. Sånn må det være.
Natalies verden vil for alltid være forandret. Jeg har hatt farmoren min i nærheten hele livet, og nå er hun borte. Minnene; de har jeg heldigvis tatt godt vare på, og det skal jeg alltid gjøre. Jeg vil aldri glemme deg. Og et eller annet sted er du, det vet jeg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer er alltid koselige. Skriv da vel?!