Torsdag - Mitt 271. innlegg.

Hei.

Jeg har store problemer med å konsentrere meg, så fant ut at jeg kan skrive litt. Glad jeg er hjemme til to i dag. Ellers i dag skal korpset ut å marsjere! Det er ikke akkurat kjempegøy, og man blir egentlig utrolig sliten av det. Men, det funker!

Tirsdagen er en veldig søt skoledag å tenke tilbake på. Egentlig så var den veldig stressende, for fikk både engelsklekse, tyskoppgaver, ei forferdelig dramaframføring(tre minutters solo! Jeg klarer det aldri) og dessuten hang jo mattetentamenen over oss. Likevel var dagen utrolig kul.

Først; to mattetimer. Vi hadde ikke lærer den ene timen, og vi brukte tid på skravle om blogging. For blogging er et søtt prinsipp.

Danse og dramasalene var opptatt på grunn av tentamen, så tredje timen arrangerte lærerne Spark på boks. Vi skulle være med den vi kjente dårligst i klassen(i mitt tilfelle ble det Jan Ivar), og så skulle vi løpe rundt og prøve å gjemme oss. Vi måtte være to og to hele tiden, og alltid holde hverandre i hendene. Det var faktisk overraskende gøy.

Etterpå måtte vi bruke tida til å rydde opp etter FPF-tentamen. Til slutt kom det minst søte ved hele skoledagen; informasjon om det forferdelige soloprosjektet. Jeg kjente at det la seg en hard klump i magen. Gruer meg så sinnsykt! Heldigvis har jeg gode venner som muntra meg opp.

Etter lunsj skulle vi rydde. Jeg og Marion var formidable søppelplukkere. Samarbeid på høyt plan. Haha, genialisme! Resten av tida ble brukt ute i sola. Alt var veldig søtt!

Engelsktimen var også OK. Brukte stort sett tida på å diskutere med Hans Fredrik og Vegard om mange, eksepsjonelt viktige temaer. Hihi.

Ellers var jeg på sang den dagen. Sang ”Søvnen”; en utrolig vakker, men vanskelig sang. Gleder meg til å jobbe mer med den.

Mattetentamen gikk ganske bra i går, sånn egentlig. Gjorde mitt beste, og det er meget godt å være ferdig!

Det var alt det søte som jeg følte for å fortelle. Ellers skjer det en del triste ting nå. Ting det ikke går ann å sette ord på for meg akkurat nå. Kanskje jeg skriver mer senere, kanskje ikke. Jeg vet i alle fall, enda mer enn før, at verden er urettferdig.

Vi snakkes.