Mandag - Godt humør igrunn.

Heihei.

Bloggskrivingstid! Joho. Ja, jeg er i ganske godt humør i dag, sånn egentlig. Det er fint vær ute og alt. Like fullt er det mandag, og dagen kunne vel ikke fått en kjipere start. Klarte selvfølgelig å forsove meg(jeg burde vite at jeg ikke kan slappe av bittelitt etter at jeg skrur av vekkerklokka). Det var ikke så lenge, men nok til at mamma følte for å rope ut og mase veldig(hvorfor snakker alle så høyt om morgenen?) Uansett; alt gikk fint, og jeg kom meg på bussen som vanlig. Helene var ikke der; bare den stakkars sekken hennes. Hun leverte søstra på barnehagen, så hun kom på senere. Det førte altså til at jeg fikk sitte ved vinduet, for første gang på den ruta der! Hahaha.

Skoledagen i dag var ikke super, men helt OK. Jeg fikk 5 på mattetentamen! Jeg ble utrolig glad for den. I morgen blir standpunktkarakteren for norsk og engelsk skriftlig, pluss matte, satt. Håper vi får igjen norsktentamenene i morgen; er veldig spent, særlig på den skjønnlitterære.

I dag fikk jeg låne ”Risk” av Anne! Så nå sitter jeg og hører på den. Jeg skjønner hvorfor den ikke har fått så gode kritikker ”Crush ’Em", ”I’ll Be There” og ”Prince Of Darkness”, er ganske bra, men ”Insomnia” hørtes egentlig ganske så tragisk ut!

Mp3-spilleren min funker ikke helt! Det går nemlig ikke ann å legge inn sanger på den. Jeg har jo mange nye sanger jeg vil ha inn på den. Jeg skal altså mest sannsynlig få meg en ny. Heldigvis går det ann å høre sanger på den da. Og apropos musikk, siden vi var i det hjørnet: Jeg har kjøpt meg ”Countdown To Extinction” og ”Rust In Peace”! Jeg er faktisk utrolig heldig. Jeg får dem vel i løpet av uka. Fin eksamenlesingsbakgrunnsmusikk eller noe.

I naturfagen har vi om lys og farger. Har jeg sagt det kanskje? Har en følelse av det, i alle fall har jeg tenkt på at jeg burde skrive at det er utrolig, ufattelig kjedelig. Enda kjedeligere enn vanlig, liksom.

Hva skjer i dag da? Joda, har dobbel kornettime. Det er utrolig lenge siden jeg har hatt kornettime generelt, siden den siste måneden har gått med til bandøvinger! Jaja. Vi får kake på korps i dag, eller i alle fall noe godt, siden det er den første mandagen i måneden. I dag skal vi nok marsjere også. Gleder meg litt jeg, utrolig nok! Og ellers i dag? Skjer det lite. Så godt som ingen lekser! Det hjelper på humøret, altså. Og tenk; sangtime igjen i morgen! Det går fort.

I helga da; hva har skjedd? Lørdagen har jeg egentlig ikke så mye å si om. Jeg snakka utrolig mye med Alex, og det var bare gøy og koselig og vakkert og alt som er fint! Ellers spiste familien reker, men jeg blir så utrolig kvalm av lukta at jeg tror jeg aldri har smakt det. Derfor fikk jeg hamburger(hvor hamburgerbrøda besto av loffskier). Det var ellers en del familiesosialisering og sånn; må nyte at Elisabeth er hjemme. Hun kommer ikke hjem før i midten av juli, og det er lenge, lenge, til! Da spørs om det ikke blir en Trondheimstur på meg i løpet av juni eller noe. Det hadde ikke skada. Alle helgene i mai er imidlertid ganske fullbooka, for henne også tror jeg.

Sist, men ikke minst, var jeg og pappa ute en tur på lørdagen. Jeg har nemlig fått GPS! Vi har troa på at den faktisk kan bli et ganske stort hjelpemiddel, om jeg bare blir flink og lærer meg hvordan jeg kan utnytte den best mulig. Det kan kanskje være at den kan si fra når jeg nærmer meg busstoppet jeg skal av på, og sånne ting. Bruksanvisningen understreket at det ikke var et mobilityhjelpemiddel, men et orienteringshjelpemiddel. Uansett; til hjelp tror jeg nok at det kommer til å være! Jeg fikk sjokk da GPS’en erklærte at jeg befant meg på P-bakken. I et sykt øyeblikk så jeg for meg at noen hadde kjørt rundt i hele Norges land og lagt inn alle steder på kartet, før pappa tålmodig forklarte at det var satellitter som tok bilder. Smart. Sånn egentlig.

Så var altså endelig søndagen kommet! Jeg våkna ufattelig tidlig, sånn i halv sekstida. Følte meg nesten lysvåken, men sovna igjen etter en stund, og da alarmen ringte klokken 09:50, var jeg selvfølgelig dødstrøtt. Er det ikke typisk? Uansett; jeg kom meg opp, fikk dusja, spist og stritta håret. Så var det på med min kjære bunad, som jeg fikk da jeg konfirmerte meg i fjor. Jeg er faktisk utrolig glad i den, og jeg liker å ha på meg bunad. Litt styr er det, men det er vel litt av sjarmen? Vi kom oss litt sent av gårde, men det var, faktisk, ikke min skyld denne gangen. Kirka var forferdelig full. Sånn helt ekstremt liksom. På grunn av sånne forskrifter de bare må følge, kunne ikke alle få komme inn i kirka. Noen, ca 20 stykker, måtte sitte ned en kjelleren og bare høre hva som skjedde. En liten stund så det ut til at vår familie måtte bli en av dem, men vi fant tre plasser. Pappa stakkars måtte gå i kjelleren, mens jeg, mamma og Elisabeth fikk sitte. Det var jeg utrolig glad for; ville være der når Vebjørn konfirmerer seg!

Det var en fin gudstjeneste. Jeg var utrolig stolt og litt rørt da det var Vebjørns tur. Det er noe med konfirmasjoner, barnedåper og bryllup som griper meg. Noe med at noen opplever noe stort, setter tankene og ikke minst følelser i gang. Jeg tror det er det som er så vakkert.

Etter kirka var det masse bildetaking og klemmer som skulle utdeles utenfor kirka. Vi er verken faddere eller noe sånt, så vi holdt oss, naturlig nok, litt i bakgrunnen. Det var veldig kaldt da, så snart kjørte vi videre til mormor og morfars hus, der konfirmasjonen skulle være. Da var det å sitte og skravle og le til det var middag. Og middagen var utrolig god! Vi var kjempesultne, alle sammen. Forretten besto av salte kjeks, ost(mandarin?) og frukt; type vannmelon og druer og sånn. Til middag var det svinesteik, og desserten var iskake. Iskake hadde jeg glemt var så godt. Gjett om jeg skal ha det i min neste bursdag! Det var mange fine taler der også, og ikke minst noen utrolig fine sanger! Så rørt jeg ble. Tiden kom også for meg og Elisabeth til å ”gi vårt bidrag”. Jeg følte virkelig at jeg skyldte Vebjørn det, som er en så snill og god gutt! Jeg holdt derfor en liten improvisert tale, hvor jeg sa at jeg seriøst aldri hadde klart meg uten ham på korps, at vi var veldig glad i ham og sånne ting. På en måte var det ganske viktig for meg at jeg sa dette. Jeg er opptatt av at folk rundt meg skal vite at de faktisk betyr utrolig mye for meg. Så sang jeg og Elisabeth sangen vi hadde laga til Vebjørn, på melodien ”Lys og varme”. Den begynte sånn:

”Når Vebjørn no e konfirmert, og går inn i ”Voksengjengen”
Da slit vi litt med følelsane; ka vil framtia gi?”

Jeg spilte piano til, men vi sang nok ikke så utrolig fint. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Det gjorde likevel ingenting. Vi fikk fram budskapet!

Forresten ble jeg utnevnt til familiens forsanger, nå vi skulle synge de forskjellige sangene. Morsomt, sånn egentlig!

Resten av dagen ble brukt på masse skravling, latter og også kaker. Åå, der var mye godt! Jeg spiste meg heldigvis ikke overmett; det er jeg glad for. Det viktigste av alt var at Vebjørn hadde en super dag, og det virka det virkelig som han hadde! Sånn skal det være.

Så mye mer kan jeg faktisk ikke komme på å skrive om, sånn egentlig. Nervene begynner å sige på, for å si det sånn. I dag gikk det ikke mange minuttene før noen av oss utbrøt: ”Vær så snill, ikke matte!”

Dagens person: Birgitte! Hun er ei super jente som alltid, og da mener jeg alltid, får meg i bedre humør. Digger henne!

Vi snakkes da.