Lørdag - Happy.

Hallo.

Happy Valentine, folkens! Og ikke minst; masse gratulerer med dagen til min kjære Ida, og til onkel Roar. Glad i dere!

I dag er det faktisk masse å feire. Jeg og Alex har vært sammen i en måned i dag! Så utrolig fint å tenke på, egentlig. Det har vært en skikkelig skinnende og god måned.

Det har imidlertid ikke blitt så mye feiring i dag, siden de jeg vil feire sammen med, bor langt unna. Avstand er noe dritt. Heldigvis skal en av de avstandene viskes litt ut for en stund. Neste søndag drar jeg nemlig til Greåker for å besøke Isabel! Det blir så ufattelig bra det. Der skal jeg være til onsdag, og ser fram til noen herlige dager! Siden Isabel har vinterferie denne uka, og jeg den neste, fant vi ut at jeg kan bli med Isabel på skolen. En tredjeklassing på musikklinja har en meget spennende timeplan, føler jeg. Dessuten gleder jeg meg masse til å treffe alle folka som jeg har hørt så mye om! Ikke minst får vi nok skravla en del og kost oss mye. Jeg skal ta med Ananas og Pærebrus, som de faktisk ikke har ”der nede”. Bare jeg husker det da. Jeg skal selvfølgelig få skrevet en fyldig rapport fra dagene når jeg kommer hjem, men det er noe jeg tenker minst mulig på nå.

Det var dagen i dag ja. Jeg har egentlig ingenting å fortelle. Sov lenge, spiste frokost, slappa av og prata bittelitt med Ida. Vi skal snakkes skikkelig snart! I kveld skjer det heldigvis noe! Det er endelig på tide å få møtt en del folk igjen. Klokka åtte begynner selskapet til Helene og Marita på Betel. Det blir nok evig bra det! Etter at selskapet er slutt, skal jeg overnatte hos Sandra. En komplett fin dag er over, og jeg tviler ikke på at morgendagen blir like fin. Jeg tror kanskje at det er familieselskap i morgen, for søskenbarnet mitt Benedicte blir åtte år. Søthet på høyt plan.

Gårsdagen skjedde det heller ikke så mye. Det ble dessverre ikke tacolaging sammen med Vebjørn, men vi skal nok få tatt det igjen. Imidlertid(jeg har funnet ut at det er et meget kult ord) ble det noe av planene til meg og Marte. Vi var litt usikre på hva vi egentlig skulle finne på(den snøen er irriterende), men til slutt kjørte vi på besøk til farmor, og var der i nesten to timer! Kjempekoselig. Tante Berit kom også etter hvert, så vi satt der og spiste Stratos og klementin mens vi hørte på ”Bergens munnspillklubb” eller noe sånt. Hehe.

Vi dro på Moa en tur også. Jeg var sykt sulten, så kjøpte meg boller med melkesjokolade i. Sykt godt! Dessuten fikk Marte ordna noen greier. Vi var i veldig godt humør da vi kjørte hjemover(Jeg blir alltid i godt humør av å være sammen med Marte), så vi gaula av full hals og kosa oss gløgg i hel.

Kvelden var jeg faktisk sammen med folka her hjemme. Spiste gryterett, så på TV, sånne ting. Var ganske utslitt etter uka, for å si det mildt. Dessuten så jeg endelig filmen fra UKM. Det var ikke akkurat spesielt nydelig, men det er så langt jeg har kommet. Jeg gjorde det slik jeg hadde øvd på det, og derfor var jeg fornøyd. Pedalen min funka ikke da, så pianospillinga var elendig. Det var litt kjipt, siden jeg for en gangs skyld er fornøyd med vokalen. Jaja, ikke stort å gjøre med det, så ingen vits i å tenke noe særlig på det. Prata selvfølgelig også med Alex; en månedsdag samt Valentinesday må jo markeres.

Det er masse snø ute. Jeg liker ikke så godt snø, skal jeg være ærlig. Det blir straks vanskeligere å orientere seg, og dessuten er jeg meget klar for vår nå. Blir i så godt humør av det jeg!
Skjønt; snø er koselig av og til. På julaften, eller når jeg og Maria finner ut at vi skal ake. Eller når jeg står på slalåm.

Da tror jeg nesten at jeg skal gå for å dusje og pakke til i kveld, så vi snakkes. Håper du får en herlig dag!

Dagens sang: Megadeth – A Secret Place.

Fredag - Ei annerledes uke.

Heihei!

Da er det en stund siden jeg har skrevet blogg. Og faktisk har jeg litt å skrive om. Jeg er trøtt, for det første. Bombe. Jeg ser i alle fall fram til en herlig dag i dag! Jeg skal først møte Marte; vi har planer om å besøke farmor og å stikke en tur på Moa, men jeg vet ikke helt hva som skjer enda. Vi er jo vinglete som få. Dessuten skal jeg lage taco sammen med Vebjørn i kveld, tror jeg. Jeg har også planer om å ringe Alex, men det blir vel i natt.

Ok, vi tar det fra begynnelsen. Datakurset på mandag var ferdig rett før halv fire, slik at vi rakk ferga. Jeg var hjemme ti over fire, og kom altså akkurat samtidig med kornettlæreren min. Så da var det kornettime. Det minner meg på at jeg må øve. Ops. Jeg skulle faktisk høre på en sånn CD og lære meg sangen. Det var den fra Aladin, ”Arabiske natt” eller hva den heter.

Dagens sang: Megadeth – Good mourning / Black Friday. Jeg har den som alarm på mobilen! Jeg har faktisk merka at jeg blir i mye bedre humør av å våkne til den enn min gamle, blinkende og høylytte alarm. Det eneste kjipe med å ha en så kul sang som alarm, er at jeg tenker på å stå opp når jeg hører den sånn ellers. Heldigvis går det over; er sikkert bare i de to første taktene jeg har en litt ubehagelig følelse. Nå skrev jeg meg litt bort. Mandag:

Etter kornettimen spiste jeg, mamma og Emma middag. Så koselig å ha den jenta på besøk! Etter middag så vi faktisk litt på Disney Channel og slappa av. Jeg ante faktisk ikke at vi hadde den kanalen en gang. Søthet. Korps var faktisk skikkelig morsomt; jeg hadde en god del innestengt energi på grunn av datakurset som varte hele dagen, så det førte til et par latterkramper og en hysterisk morsom sang(syns jeg da). STakkars Vebjørn, egentlig. I alle fall ble vi enige om å ”lage en kornett” på fredag. Joda. Resten av kvelden pakka jeg og skravla lenge med Isabel. Koselighetsprinsipp.

Tirsdagen kunne jeg faktisk sove litt lenger. Herlig! Oddny henta meg, og vi dro på Fagerlia. Det var tid for å ha møte med en god del folk for å planlegge neste år. Etterpå var det omvisning rundt på skolen. Jeg må bare skrive at jeg beundrer synspedagogen min, Gry, utrolig mye. Hun er utrolig tøff og flink til å få ting gjort! Måtte bare skrive det, for jeg liker effektive folk som vet hva de driver med.

Etter at ”seansen” på Fagerlia var ferdig, dro jeg og Oddny videre ut på Vigra. Hun skulle besøke mora si, og det var jo helt greit. Satt og hørte på musikk, spiste Twist og hadde det egentlig ganske fint, hehe. Vi dro videre til flyplassen rundt halv tre. Flyet som skulle gå 16:25 var forsinka, men heldigvis bare i tjue minutter eller noe, så det var absolutt overlevelig. Flyturen gikk bra(jeg er glad for at jeg ikke er redd for fly lenger). På Værnes var det skikkelig stille og rolig, og bagasjen kom seriøst med en gang. Derfor kunne vi bare sitte oss på en buss inn til byen. På Torget gikk vi av, og jeg møtte Elisabeth. Så herlig å se henne igjen; jeg har jo faktisk ikke sett henne siden jul! Jeg ble med Elisabeth bort til bilen hennes, der Helge også satt. Så koselig! Vi dro vil deres like koselige leilighet, og da var det taco nesten med en gang. Vi satt og spiste og skravla skikkelig lenge; herlig. Etterpå så vi hotel cæsar(enda et par stykker som er enige i at reprisetiden er tragisk!) og så begynte vi å se på ”Da damene dro”. Jeg lo så jeg nesten grein. Det er et program om et helt øysamfunn som blir forlatt av alle kvinnene i ti dager. De dro til Malta mens mennene og barna skulle passe øya og stelle hus og hjem. Sykt morsomt, egentlig. Da det var ferdig, fant vi ut at vi skulle synge SingStar. De hadde Legends, som jeg nesten aldri hadde sunget før. Det var herlig å finne ut at de hadde Black Sababths ”Paranoid”. Da jeg og Helge sang den første gangen, vant han! Det kunne jeg så absolutt ikke finne meg i; det var jo en av mine yndlingssanger. Derfor måtte han synge den mot meg igjen på slutten av SingSTarsynginga, og da vant jeg. Ellers var vi ganske så jevne alle tre. Vi avslutta kvelden med et slag Geni. Det var også sykt jevnt; jeg hadde ikke trodd at jeg skulle klare meg mot Helge og Elisabeth, men til slutt satt alle tre igjen med bare et eller to spørsmål. Helge vant, men det var så absolutt ikke noen knusende seier det var snakk om, hehe. Det var kjipt å legge seg, men vi skjønte at vi måtte det siden vi skulle opp så tidlig. Jeg må ha sovna rimelig fort, for plutselig tona ”Good Mourning / Black Friday” ut av telefonen og klokka var sju. Jeg var faktisk ganske så uthvilt da jeg først kom meg opp av senga. Vi spiste frokost, og så måtte vi egentlig bare komme oss ned i bilen. Helge skulle kjøre meg og Oddny til Tambartun, mens Elisabeth stakkars skulle traske av sted i kulda til skolen. Det var trist å si ha det, som det alltid er. Og fram det ene til det andre; Jeg og Helge har forresten blitt enige om at Coldplay er et fantastisk band. Vi plukka opp Oddny et eller annet sted nede i byen, og satte kursen mot Melhus og Tambartun. Vi fant fram til slutt, og rakk overraskende nok kurset som begynte klokka ni med rimelig god margin. Trist å si ha det til Helge også; en god stund til jeg får se både ham og Elisabeth igjen ja!

Det var altså jeg, Lena, Solveig-Marie og Aleksander som skulle være med på kurset, samt lærerne våre, mammaen til Solveig-Marie og et par ansatte på Tambartun. Solveig-Marie og folka hennes kom forresten ikke før lunsj. Først var det sånn velkommengreie; hensikten med prosjektet osv. Vi hadde pause klokka ti, og jeg og Lena gikk tur rundt og rundt senteret. Lena er jo Tambartunekspert. Herlig å skravle i vei om alt og ingenting, seriøst! Spreke ble vi nok også, der vi trava fram og tilbake, hehe. Vi var enige om at begge to grudde seg meget til presentasjonene våre(seriøst; en time og et kvarter var satt av til hver, tar av liksom!). Lena stakkars var den første som skulle presentere greia. Hun hadde imidlertid ingenting å bekymre seg for; det var interessant, og hun hadde så absolutt fått utretta en del. Det var liksom ikke bare sånn at vi måtte presentere og legge fram. Det var en masse samtale rundt ADL og hva vi tenkte framover. Veldig viktig, faktisk. Det er kanskje først det siste året, eller i alle fall de siste åra, jeg virkelig har begynt å skjønne verdien av det. Vi snakka om at det kan føles urettferdig at folk rundt oss får mye mer av den ”passive læringa”. Uten å nødvendigvis ha laga maten eller vaska klærne selv, har de brukt øynene sine ubevisst og fått med seg hva som skjer og hvordan det gjøres likevel. Dette mister jo vi som synshemma en del av, og vi må kanskje bruke mer tid på å lære ulike ting. Like fullt skal jeg lære det; flytte skal jeg uansett om tre år, og da har jeg ikke noe valg; jeg må kunne en god del mer enn det jeg kan i dag!

Lunsj på Tambartun er seriøst alltid godt! Det var også herlig da Solveig-Marie kom; lenge siden vi har sett hverandre! Praten gikk, for å si det sånn. Klokka tolv måtte jeg stikke inn til Oddvar som jobber på Tambartun. Vi skulle se litt på Itslearning sammen. Jeg måtte ta en musikktest bare for å vise hvordan det funka. Det har nok aldri gått så dårlig, hadde jo ingen bok eller noe. Det må jeg huske å forklare Eivind, for musikk bryr jeg meg faktisk om.

Uansett; jeg kom tilbake til resten av folka midt i Solveig-Maries presentasjon. Hun var kanskje den av oss som hadde forberedt seg best. Jeg ble meget imponert. En liten pause fulgte, før Aleksander presenterte.

Etter rask mat i kantina, var egentlig meninga at vi skulle slappe av til klokka var sju. Imidlertid følte vi for shopping i Melhus, så det fikk vi lov til. Jeg, Lena og Oddny fikk sitte på med Anne. Vi fikk ordna noen ting, blant annet bursdagsgave til Solveig-Marie, før vi møtte resten av gjengen. Vi vasa litt rundt, og selvfølgelig måtte vi kjøpe godteri. Jeg begynte imidlertid å få ganske vondt i hodet. Vi satte oss på en kafé alle sammen. Da hadde hodepina blitt ganske ille. Dessuten var jeg sykt kvalm. Det gikk heldigvis over litt etter litt; det pleier å gjøre det. Vi dro videre på Mama Rosa, en koselig resturant, klokka sju. Mat var ikke særlig fristende, men jeg bestilte likevel en calzone, og da den kom på bordet, hadde matlysta heldigvis vendt tilbake. Det var hele kursgjengen som satt samla, og vi satt der vel i nærmere to timer. Kjempekoselig! Da vi kom tilbake til paviljongen, satt vi egentlig bare å skravla, om viktig og uviktig, løst og fast. Meget morsomt!

Jeg var egentlig veldig trøtt, så la meg ikke så sent. Meninga var å prate bare bittelitt med Alex, men oi … Klokka gikk fort, gitt. Har jeg forresten sagt at jeg skal få Netcom-venner fast? Det koster bare 29 kr i måneden, så folka syns faktisk at det var ganske smart. Evig gøy!

Dagen etter sto vi opp klokka åtte. Vel; jeg gjorde i alle fall det. Jeg var faktisk ganske uthvilt, tro det eller ei. Det er bare akkurat den fasen før man har kommet seg opp av senga som er fæl. Vi var skikkelig treige, så hele paviljonggjengen kom for seint til kurset. Siden det gjaldt alle sammen unntatt lederne, gjorde det ikke så mye heller, hehe. Det var min tur å ha presentasjon. Jeg sa egentlig bare masse kødd; det var ikke så ille som jeg hadde trodd. Vi fortsatte for så vidt å snakke om ganske så viktige temaer.

Dette hadde jo vært et kurs full av mye teori, så nå var det tid for praksis. Vi gikk på ”industrikjøkkenet” og bakte boller. Det vil si; deigen var allerede laget, så vi rullet dem ut. Jeg lærte en ny, ganske kul teknikk. Mye latter ble det imidlertid også tid til, som vanlig. Og ja; bollene ble sykt gode, skal jeg være ærlig. Forresten så vi nok meget sexy ut i de store kokkejakkene og de meget tøffe papirhattene på hodet. Så absolutt.

Kurset var slutt i tolvtida. Vi fikk kursbevis og ei ganske fin ramme, samt ei skål som faktisk har knust på veien hjem. Vi satser på at den kan limes. Vi brøt opp, og det var like trist som vanlig. Satser på å se folka igjen snart! Jeg var så heldig å få ei omvisning på folkehøyskolen Trøndertun som ligger like ved Tambartun. Seriøst; det er rockelinje der! Så ufattelig kult. Dessuten var det jazzlinje også der, samt danse og kunstlinje. Stilig, virkelig! Snille mennesker fant ut at vi sulle kjøre meg og Oddny til Værnes. Da var det bare to timer å slå i hel før flyet skulle gå. Trodde vi. Flyet var forsinka, så det ble godt over tre. Tida brukte vi på å diskutere viktige prinsipp. Kvart på seks eller noe sånt, satt vi oppe i flyet. Endelig. Bare å lene seg tilbake og slappe av … ” …mye snø på Vigra … Rullebanen stengt, venter litt …” I en god stund sirkla vi over flyplassen og håpet på at vi skulle lande. Til slutt fikk vi høre at kvalifikasjonene for å kunne lande ikke var oppfylt, det var for mye snø, så vi måtte videre til Bergen. Evig kjipt! Da vi kom til Bergen, ante vi ikke hva som skje egentlig. Til slutt endte vi da altså opp på ”Scandic Airport” utenfor Flesland. Jeg må innrømme at jeg var ganske oppgitt. Dessuten; jeg hadde jo ikke akkurat så mange ekstra klær med meg, så det kompliserte sakene litt. Det gikk da egentlig greit; fikk mat og jeg fikk endelig tatt en god og varm dusj.

I dag var det opp klokka seks! Helt seriøst. Dødelig trøtt var jeg ikke da; sov godt i hele natt. Flyet skulle gå 07:55. Jeg må innrømme at jeg var ganske nervøs; det snødde fortsatt på Vigra, så ingen kunne vite noe sikkert. Følte ikke akkurat for å reise tilbake igjen til Bergen eller videre til Trondheim. Først kretsa flyet ei god stund rundt, men tårnet ga endelig beskjed om at rullebana var klar og vi kunne endelig lande. Det frista seriøst å klappe!

Det var skikkelig godt å endelig komme hjem og få dusja, spist og skifta klær. Man blir litt sånn ”urven” av å reise. Det hadde blitt altfor liten tid til å dra på skolen og få noe ut av det, så det droppa vi det. Jeg har faktisk ikke vært på skolen på hele uka, men nå er det slutt på reising(så vidt jeg vet) i skoletida. Full fokus framover? Joda, vi sier det sånn.

Bare sånn at alle folka vet det; jeg har savna dere veldig!

Ellers har jeg ikke så mye mer å skrive. Jeg er ganske lei nå faktisk, så jeg tror jeg slutter. Vi snakkes.

Mandag - Datakursprinsipp.

Hva passer vel bedre enn å skrive blogg på et datakurs? Vi har riktignok pause nå da. Jeg har funnet ut at jeg skal følge med, siden jeg var så priviligert å slippe skolen en dag og få være med på dette kurset i stedet. Det er altså på Hareid hotell kurset holdes, så vi, det vil si jeg og Oddny, måtte ta ferge fra Sulesund halv ni. Altså fikk jeg sove en halvtime lenger i dag, noe som var herlig. Utrolig nok var jeg enda trøtte enn jeg pleier. Evig merkelig og uforståelig. Noen ganger er jeg kjepmetrøtt, andre ganger lys våken, og det pleier nesten aldri å ha noe med hvor lenge jeg har sovet. Jaja. Søvn er deilig, i alle fall. Ok, jeg merker at jeg har lite å skrive om. Ikke har jeg en spesiell sak som opptar meg heller. Jo; kurset er altså egentlig for lærere og foreldre, men Oddny mente at jeg hadde godt av å være med på det selv også. Temaet er læringsplattformer(Itslearning, Frontr etc.) og Internett på leselist. Det vi går gjennom nå, kan jeg vel egentlig, fordi det er en generell gjennomgang av hvordan en leselist funker. Dataproblemer har vi selvfølgelig også allerede hatt, men jeg tror ikke det fins mange datakurs uten et eneste dataproblem, så det var tatt med i beregninga.

En hektisk dag blir det i alle fall i dag! Kurset er faktisk ikke ferdig før klokka halv fire, men jeg tror vi stikker litt før så vi kan rekke halv fireferga. Da må vi kjøre rimelig fort hjem, slik at jeg rekker kornettimen ti over fire. Etter kornettimen skal jeg nok være litt sammen medet av mine mange, herlige søskenbarn, Emma. Mamma skal hente henne i barnehagen, så det blir skikkelig kos! Jeg stikker vel på korps i sekstida, og på kvelden har jeg faktisk ikke så mange planer. Blir vel litt TV, lekser kanskje(hvis jeg får arbeidsplan denne uka) og ikke minst pakking. I morgen får jeg også sove lenger. Skal møte opp på Fagerlia klokka ni, sammen med Oddny, synspedagogen min og Berit fra Tambartun. Sånn btw; Fagerlia er den skolen jeg skal begynne på til høsten. Nå begynener altså møter om tilrettelegging og diverse. Gleder meg! Etter Fagerlia drar vi like videre til Vigra og tar fly til Trondheim. Flyet går 15:25 eller noe sånt. Vi tar bussen inn til Trondheim og der skal jeg møte Elisabeth på torget. Det blir så kos; jeg har ikke ord! Vi skal egentlig bare chille; slappe av, spise god mat og skravle. Helge er der vel også. Supert!

Dagen etter er det tidlig, tidlig opp; vet ikke helt når enda, men det får vi se. Uansett skal jeg møte Oddny, og vi tar bussen til Tambartun kompetansesenter. Der er det ADL-kurs. ADL står altså for Aktiviteter i dagliglivet. Det er visst en slags oppsummering over hva vi har lært siden sist. Jeg gruer meg, for føler ikke at jeg kan noen ting. Det blir visst meg, Lena, Solveig-Marie og Aleksander K som skal.

En time seinere: Her har jeg i alle fall lært litt. Ikke så mye, men litt. Ganske prakisk å se hvordan Internett med leselist blir bpresentert for nybegynnere. Om en halv time er det lunsj. Hotellunsj er kult, haha.

Ok; hva ellers? Det var morsdag i går, så i firetida dro familien til mormor og morfar. Vi satt egentlig bare der og spiste og prata. Mormor lager herlige vafler og jordbærkake! Til slutt var jeg så trøtt, jeg aner ikke hvorfor, at jeg nesten sovna på sofaen. Slekta mi er imidlertid så skravlete at det hadde blitt vanskelig.

Klokka ble seks, så vi dro videre til farmor og farfar, der tante Berit, onkel Svein, Marte, Chriss og Pål også var. Koselig det også! Jeg hjalp faktisk Marte med ei matteoppgave. Sånn btw: Jeg er utrolig glad for at nesten hele familien mon bor i nærheten. Som jeg har sagt før; familien min er uunnværlig.

Ellers var det vel ikke så mye å si, tror jeg. Gjorde ikke no spesielt i går keld; hørte på musikk, slappa av og prata litt med Alex.

Ha det fint da.
Da blogges vi i alle fall ikke før på torsdag!

Søndag - Det skjer en del for tida.

Heii!

Da var det egentlig kunst og håndverk, men jeg er jo ikke verdenskjent for å la en bloggskrivingssjanse gå fra meg. Nå har jeg skrevet dikt lenge, alt blir dårlig føler jeg, så måtte bare ha en pause. Jeg er dødstrøtt. Helt seriøst. Bare et kvarter igjen ca, så stikker jeg. Skal ta bussen hjem, så frister det seriøst å bare legge seg på sofaen å sovne. Det ble ganske seint i natt også, selv om det vel ikke var meninga.

Ok, gårsdagen: Det var skikkelig koselig å være med Birgitte hjem! Vi hadde endelig planer om å kjøpe Torsdagsmuffins. Tror du ikke det var utsolgt? De hadde muffins der, men ikke sånn Torsdagsmuffins som vi elsker. Derfor ble det halvtorsdagsmuffins istedet. Joda, funker vel greit, men Torsdagsmuffinsen er best, uansett! Haha. Vi var skikkelig treige på vei hjem fra skolen, så det var ikke særlig lenge jeg rakk å bli der, desverre. Pianotimen var ganske bra i går faktisk, og bussturen gikk fint. Kom meg av på riktig plass og alt, haha. Da jeg kom hjem, gjorde jeg mattelekse, av alle ting, og selvfølgelig sang jeg litt. Dessuten stritta jeg håret og gjorde meg klar. Da klokka var ti over halv seks, sprang jeg bare rundt og rundt. Jeg bobla rett og slett over av nervøs energi. Ok, jeg og pappa kjørte altså endelig ut i Sulahallen. Der fulgte nok en nervepirrende og laang stund før jeg endelig kunne synge. Det føltes i alle fall sånn, men skal absolutt ikke klage. Jeg er nummer 3 i dag, tror jeg. Herlig å bli ferdig med det egentlig! Uansett; var fornøyd med lyden; fikk synge gjennom en hel gang pluss første verset en gang til. Jeg var så nervøs at beina skalv under meg, så jeg nesten måtte støttes ned av scena.Ok, så ille var det ikke, men skalv, det gjorde jeg. Da lurer jeg virkelig på hvordan det blir i dag?

Vi dro like videre til Sjøbuda, der Jordmorforeninga var samlet. De tre sangene jeg sang gikk fint. Ikke supert, men så absolutt greit. Veldig koselig var det; følte meg velkommen liksom. Resten av kvelden ble brukt på musikk(Megadeth!) og MSN. Dessuten fikk jeg oppdatert meg på hotel cæsar-fronten, for det har jeg faktisk ikke sett på over ei uke. Tragisk. Hat over ny reprisetid.

Da er klokka kvart på to, så da begynner jeg å pakke sammen dataen. Ikke skole på ei uke nå! Datakurs på mandag, tilrettelegging på Fagerlia på tirsdag, og ADL-kurs på Tambartun onsdag og torsdag. Jeg drar til Trondheim tirsdagskvelden, så da får jeg overnatte hos Elisabeth ei natt før jeg og Oddny drar videre til Tambartun. Det blir så herlig; jeg savner deg.

Ok; jeg rakk visst ikke å publisere innlegget på fredag. Nå er det søndag, og jeg fortsetter å skrive litt:

Fredagsettermiddag ble brukt på total avslapping og opplading til UKM. Omsider kunne vi endelig dra. Nervøsitet, nervøsitet. Jeg møtte Silje med en gang jeg kom nesten, og vi fant oss plasser. Snart kom Sandra, Marita, Helene og Birgitte og joina, så da hadde jeg folka mine rundt meg. Jeg satt mellom Sandra og Silje, som hver fikk en litt flatklemt hånd, hehe. UKM begynte heldigvis presis, og snart var det min tur. Det har sine fordeler å være innslag nummer tre; da blir man fort ferdig. Jeg var sykt nervøs før, men da jeg kom på scena, forsvant nesten alt. Jeg bare sang, og da jeg var ferdig, fikk jeg ikke den store skjelven slik jeg pleier. Jeg bare gikk av scena og var helt … Tom. Jeg aner ike hvordan jeg skal forklare det annerledes. Jeg hadde liksom øvd så lenge, og plutselig var det over. Vanligvis pleier jeg også å ha en følelse av hvordan det har gått. Det hadde jeg ikke denne gangen. Jeg tror det gikk … Greit? Jeg aner seriøst ikke. Kanskje var det skikkelig stygt. Jeg tør ikke å se filmen engang; er så redd for å bli skuffa. Hadde i alle fall herlige folk rundt meg! Uansett; resten av UKM var utrolig koselig. Det var så mange flinke; det var faktisk helt ekstremt også det! Stakkars juryen; de har virkelig en vanskelig jobb foran seg. Forresten ble jeg intervjua av Sunnmørsposten også. Jo da.

Seinere den dagen spsite jeg landgang sammen med mamma og pappa. Koselig! Avslutta kvelden med å prate med Alex. Søthet.

Lørdag! Søt dag, virkelig. Da alarmen min ringte klokka ti, var jeg ufattelig trøtt, men, må man, så må man. Trøttheten gikk ganske fort over. Sppiste frokost og stelte meg før Marte kom ca i ellevetida. Vi dro på Moa, så jeg fikk kjøpt Valentinesgave til Alex. Rekker det jo ikke seinere denne uka. Vi var hos Marte etterpå og pakka den inn. Det blir spennende å se hva han syns; jeg gleder meg!

Dro omtrent rett videre ut på musikkskolen i Ålesund, for å synge noen sånne greier. Orker ikke å fiorklare. Det tok en god stund i alle fall. Da jeg kom hjem, var det egentlig bare å pakke sekken og dra ut til Silje. Evig lenge siden vi har funnet på noe, så det var skikkelig kos! Selvfølgelig måtte vi kjøpe godteri. Nam, sier jeg bare! Dessuten skravla vi masse, så på TV, lo en hel del, osv. Vi var også en tur hos Sandra, der Marita også var. Latter og glede på høyt plan! Da vi kom hjem fra Sandra, rundt halv tolv, holdt vi med sånn greie som jeg ikke helt vet hva heter. Det er sånn type Guitarhero, bare at det er trommer, sang og gitarer oer også. Jeg sang, Silje og Elise bytta på å spille gitar, og Tor Aage spile trommer. Genialt! Den var vel ca to da vi sovna; begge var ganske trøtte, og jeg tror i alle fall at jeg sovna nesten med en gang.

I dag våkna vi rundt elleve, men sto ikke opp før nærmere tolv. Da satt vi og spiste bolelr med krem og så på Disney Channel og Hanna Montana! Nå har jeg endelig sett ehn hel episode og hørt henne synge. La oss si det sånn: Jeg er ikke særlig omponert. Jeg blir irritert når sånne som henne, som synger helt greit men ikke noe mer, slår igjennom og får hundretusenvis av fans, mens seriøse sangere som har øvd og stått på hele livet, kanskje aldri blir ordentlig lagt merke til. Sterke påstander, men det kan faktisk virke sånn av og til. Sist, men ikke minst, oppdaterte vi oss på hotel cæsarfronten! Herlig at Silje er like stor fan som meg.

Nå har jeg akkurat dusja og spist svinesteik. Vi skal først bort til mormor og folka, og så bort til farmor. Blir koselig det! Dessuten må jeg øve kornett i kveld, men har ellers ingen planer. Chill. Gratulerer med morsdagen, mamma!

Da får du kose deg. Noe sier meg at jeg ikke får skrevet så mye blogg denne uka, men man vet aldri. Bare tiden vil vise. Kos deg.

Torsdag - Koselighet.

Da var det tid for norsk, perfekt bloggskrivingstid. Forresten så er det visst RLE. Jeg har ikke så mye å fortelle, men litt skal jeg nok skrive likevel. Vi begynner med tirsdag: Joda, matteprøva gikk greit. Først var det en god del oppgaver jeg ikke fikk til, men etter nærmere betenkningstid svarte jeg på nesten alle. Resten av dagen foreløp uten særlig store begivenheter; gjorde musikkleksa sammen med Sofie, noe som var skikkelig koselig. Sangtimen gikk også bra; fikk øvd mye! Nervene ligger som et tungt teppe over meg. Det kommer så mange jeg kjenner, og ikke kjenner, og så mange flinke folk ... Jeg må innrømme at jeg er utrolig spent.

Tirsdagskvelden dro jeg til Sandra. Det var så kos! Vi skravla, sang, lo(masse), smelte med skapdører(haha), "dansa" og selvfølgelig spiste vi godteri. Jada, vi gikk til Spar og dessuten en liten ekstra tur, så det fortjente vi.

Vi sovna rundt tolv tror jeg. Vi kunne jo sove lenge neste dag, på grunn av den åpne skolegreia. Ti ringte "alarmene" våre, og da var vi faktisk ganske uthvilte. Vi spiste en skikkelig koselig frokost, ordna oss og begynte å gå halv tolv. Vi kjøpte boller på Koop og så møtte vi Helene og Birgitte. På grunn av grand prixøving måte vi møte opp to timer tidligere. Jeg skulle ikke øve, men Helene var der også så det gikk bra. Alle var skikkelig stressa på skolen da vi kom hjem; stolene ble vaska og sånn. Alt skulle være perfekt. Sykt.

Tida gikk egentlig ganske fort; snart var klokka to. Vi samla oss i amfiet. Jeg orker ikke å skrive så mye om "den offisielle overleveringa" av skolen. Jeg og Birgitte skal jo skrive om artikkel om det til skoleavisa. Uansett; vi satt der i en og en halv time. Politikere, utdanningsfolk, folk fra bygdenemnda, rektor ... Alle hadde et eller annet å si om den "fantastiske skolen som vi skal være så stolte av". Jeg skal være helt ærlig å si at det var dødskjedelig. Alle sa det samme hele tida. Det eneste morsomme var et par elevinnslag; et fra åttende, et fra niende og et fra tiende.

Halv fire fikk vi en halvtimes pause. Hver vår pølse og brus. Lærerne og de inviterte gjestene fikk koldtbord. Jaja, sånn er det. De to neste timene, fra fire til seks, jobba vi med avisartikkelen. Folk hadde det med å forsvinne litt, ja. Og tusen takk for Kvikk lunsj, Sandra.

Klokka seks kom foreldrene mine, og vi dro rett videre i selskap til gullgutten vår, Kristian. Vi fikk skikkelig god mat slik vi alltid gjør. Dessuten satt jeg ei god stund og prata med Kristian, Andreas og Emma. Seinere gikk vi ned omtrent alle søskenbarn. Søthet! Kaker var det også(nam, nam, nam).

Vi var hjemme rundt halv ni. Satt på dataen ei stund, før vi rigga opp forsterkeren oppe på stua bare for å se om alt funker til i dag. Dagen ble avslutta perfekt med en laaang talk med Alex. Jeg er litt trøtt, men det var det så absolutt verdt.

Nå bør jeg nesten følge med tror jeg. Nytt kapittel i matte.

Ellers; dagen er nesten slutt. Skoledagen i alle fall. Jeg har en begivenhetsrik dag foran meg. Først samfunnsfag og studietid. Jeg blir med Birgitte hjem, og vet dere hva? Vi skal spise årets første Torsdagsmuffins! Seriøst, jeg har savna det. Det blir kos! Pianotime følger på. Jeg gruer meg. Jeg tar 15:50-bussen hjem, og da skal jeg nok bare chille og virre rundt før jeg drar ut i Sulahallen til klokka er seks. Lydprøve/generalprøve på UKM! Det er alltid sykt spennende; det er mange folk der, og det er da jeg får følelsen om det kommer til å gå bra eller ikke. Seriøst. Gruer meg, gruer meg! Jeg drar like etter lyd/generalprøva og videre til en eller annen slags plass; i farta har jeg glemt hva det heter der. Der skal jeg synge tre sanger. Jeg er nervøs for det også, jeg, men ikke så nervøs enda. Det kommer nok rett før, vil jeg tro.

Ok, da har jeg ikke så mye mer å skrive. Håper alle har det fint!

Dagens sang: Drowning Pool - Bodies.
Let the bodies hit the floor!!!

Tirsdag - Søtt, som regel.

Da har det faktisk blitt februar. Herregud så fort tida går, egentlig. Snart er det vel sommer! Men først, eksamen. Og UKM, og et par andre sånne ting.

Jeg er skikkelig trøtt. Trøtt og lei. I dag skal vi ha matteprøve. Neste time, faktisk. Gruer meg sykt! Jeg tror jeg kan det absolutt grunleggende, men ikke noe mer liksom. Jaja, etter matteprøva skal jeg virkelig være letta. I dag er det sangtime, også har jeg store planer om å overnatte hos Sandra. Det blir så herlig! Vi skal jo begynne seint på skolen i morgen, på grunn av den åpninga av skolen. Joda. Ellers er det selskap for gullgutten av et søskenbarn jeg har, Kristian i morgen. Tolv år blir han. Jeg er så stolt av deg!

Noe annet fint skjer også i morgen; jeg og Alex har vært sammen i tre uker. Hihi.

Ellers; er med i en sånn avisredaksjon som skal jobbe på den åpne skolegreia i morgen. I alle fall bedre enn "individuelt" arbeid, tror jeg. Jeg og Birgitte skal skrive artikkel om åpninga, og så skal vi visst skrive litt om bibliotektilbudet ved skolen. Matspalte, haha.

Ellers skjer det ikke så mye. Koselig på korps i går! For en gangs skyld kom jeg og Vebjørn opp på de høyeste tonene på "Pavane in blue". Jeg hadde aldri klart det uten deg, Vebjørn.

Æsj, jeg gruer meg til prøva. Det hjelper jo selvfølgelig en god del at alle ikkekommuniserende hjelpemiddel er tillatt.

Fint å se deg igjen idag, Silje.

Ha det fint!

Tirsdag - Marita ser på at jeg publiserer.