Hei.
Jeg har skrevet blogg to dager på rad – Ikke verst. Jaja. Jeg regner egentlig med at det blir mindre bloggskriving når skolen begynner på igjen, eller kanskje innleggene blir kortere og mindre innholdsrike(Ikke at de er superinnholdsrike nå heller altså). Det er så deilig å ha fri; bruke dagen på akkurat det jeg har lyst til! Likevel raser dagene av gårde og det er mindre enn en uke til skolen begynner. Mindre enn en uke!
Ok; jeg får vel skrive litt om kinoen i går. Salen var helt full; det virka som om alle har tenkt å få med seg denne filmen! Men; det er den faktisk verdt. Den var faktisk ganske syk med en helt merkelig, men morsom handling, men det beste syns jeg var sangene. Tenk så mange hitlåter Abba har hatt! Det er helt ufattelig. Jeg kan nevne Dancing Queen, Mamma Mia, Thank You For The Music, Waterloo, I have a dream osv osv. Mange flere var det jo også selvsagt, men har glemt dem i farten!
Uansett; etter kinoen skjedde det ikke særlig mye mer. La meg ganske tidlig, men sovna ikke før i tretida. Jeg lå og hørte litt på lydbok, og så hadde jeg så mange tanker inni hodet at jeg rett og slett ikke fikk sove. Da vekkerklokka ringte klokka ti i dag føltes det som om jeg ikke hadde sovet i det hele tatt. Ti over ti kom jeg meg opp; dusja, spiste frokost og gjorde meg klar. Likevel kom ikke Marte før i tolvtida. En venninne av Marte, Sandra, ble også med, og så var det å traske rundt på Moa i timevis og lete etter kule klær. Jeg fikk kjøpt meg masse klær, sko og til og med et kontantkort, så jeg overlever resten av måneden. Dessuten spiste vi på Dolly, noe som var veldig koselig.
Jeg kom hjem for rundt en halvtime siden; jeg har pakket ut klærne mine og øvd. I dag dikk det ikke så bra med øvinga. Jeg vet ikke jeg.
Nå skal jeg snart bort til Sandra, og jeg tror Marita også er der. Det blir kjekt, tenker jeg. Gleder meg!
Ellers har jeg ikke så mye mer å skrive om, sånn egentlig. Vi snakkes.
torsdag 14. august 2008
onsdag 13. august 2008
Onsdag - Oppsummering.
Hei.
Oi, jeg svikter bloggen stadig vekk jeg! Sykt.
Jeg skal prøve å rette på litt av det med å skrive en fyldig reportasje om mine gjøremål fra mandag av.
Jo, det var altså helt sykt, men sov som en stein til klokka var to. Tror jeg trengte det, egentlig. Jeg sto opp, dusja, spiste frokost, øvde og satt litt ved dataen til det var middag. Etter middag pakka jeg, og så dro jeg til Langevågen. Møtte Fride i Holskrysset, og vi gikk bort til Louise. Litt senere kom Karoline også. Hvis du lurer; Karoline er også ei fra parallellklassen, og for å ha nevnt det også, søskenbarnet til Louise. Jeg kjenner ikke Karoline så veldig godt, men det blir bedre og bedre, kanskje særlig etter disse to døgnene her.
Vi ble sittende og prate en stund før vi fant ut at vi trengte godteri. Jeg ville gå, men de tre andre var mindre motiverte, så det ble bussen, til tross for protestene mine.
Jeg, Fride og Louise gikk av på Bunnpris, mens Karoline måtte hente lommeboka si hjemme hos seg. Vi kjøpte Muffins og venta på Karoline på Tusenårsplassen. Da Karoline kom, gikk vi på Koop og kjøpte godteri. Alle jentekvelder trenger godteri, mener nå jeg! Jeg vurderer faktisk å starte en godtestreik fra mandag av, men det tar vi da. Jeg vil gjerne nyte den siste hele uka av sommerferien! Tenk; om akkurat en uke har vi begynt på igjen på skolen. Forferdelig kjipt, seriøst.
Da vi hadde kjøpt godteri begynte vi å rusle mot Louises hus igjen. Moren hennes henta oss på halvveien. Da vi kom hjem, satt vi og babla en stund før vi fant ut at vi skulle se film. Egentlig var plenen å se Pearl Harbour, men så, da Louise skulle fortelle meg hvilke filmer hun hadde, kom hun til å nevne en film av da klassen Til Fride og Louise på barneskolen satte opp Hakkebakkeskogen. Det var i sjetteklassen, og det måtte jeg bare se! De var sykt flinke. Det var kjempemorsomt å se folk; det var mange som hadde forandra seg mye altså, blant annet på stemmene.
Etter filmen gjorde vi ikke så mye før det var taco. Da var klokka nærmere halv elleve, og vi var sultne. Fride syntes jeg spiste helt sykt mye(Les: To skeier er nok!), mens Karoline ba om at jeg måtte ta mer. Jeg har faktisk en følelse av at Karoline og Louise hadde mest rett i at jeg ikke tok så altfor mye. Haha, Fride, jeg vet at du kkødda. Eller? Fride, du er forvirrende! Men jeg er glad i deg, likevel.
Etter tacoen gikk vi ned igjen. Vi ble sittende og skravle, og så skulle vi prøve å se en film, men vi var så trøtte at ingen av oss klarte å konsentrere oss skikkelig. Trøtte til tross, vi sovna ikke før rundt fem. Er det overnatting, så er det overnatting.
Dagen etter våkna vi rundt ett. Louise ba oss om å ta det med ro mens hun laga frokost. En time senere kom vi tuslende opp. Gjett om Louise hadde laga til da! Vi fikk ferske rundstykker, og på bordet sto det rader av pålegg; danskrull, skinke, syltetøy, smør osv. Te fikk vi også(unntatt jeg som ikke liker te), og vi drakk Cola. Sommerferien må jo nytes, vet du!
Det var skikkelig koselig å sitte rundt bordet og bare prate og spise av den gode maten, så der ble vi sittende omtrent til klokka var halv fire. Da hadde vi begynt å arrangere en ny overnatting. Louise måtte passe broren og jobbe dagen etter, så hun kunne dessverre ikke være med, men jeg og Fride fant ut at vi skulle overnatte hos Karoline.
Jeg dor hjem i firetiden; spiste litt middag, øvde, dusja og pakka om sekken min. I sjutiden dro jeg til Langevågen og møtte igjen Fride på Bunnpris. Fant ut at Janita også hadde planer om å overnatte, og det var jo bare koselig. Vi løp(det pøsregnet) så fort vi kunne til der moren til Karoline bodde. Jeg mista skoen min! Jeg fikk tak i den igjen altså; det så bare litt dumt ut.
Vi møtte Karoline og ble kjørt bort til faren hennes. Der krøllet vi oss sammen i sofaen og så på TV; type Carl & Co, Holms og Hos Martin. Genialt. Ingrid og Louise kom også en tur. Ingrid går i klassen til Fride og Louise, og jeg kjenner henne ikke så godt, men det blir bedre.
En stund senere dro vi i Vågen og på Storkiosken for å leige film og for å kjøpe mat. Ingen slår landgangen på Storkiosken, virkelig!
Da vi kom hjem, var det bare å sette fram godteriet og brusa før vi begynte å se filmen. House Of Wax. Jeg hadde hørt om den, men aldri sett den. Den var ganske ekkel, synes jeg. Jeg har det med å bli redd av den minste ting, spesielt når det er mørkt og det kommer sånne høye lyder og folk hyler og sier at noen blir voksa. Da blir jeg redd.
I tolvtiden fulgte vi Ingrid tet lite stykke, og ble stående og vente sammen med henne til søstra hennes kom og henta henne. Louise dro forresten da vi var på Storkiosken. Du kan tro vi var litt redde da vi sto der i mørket og tenkte på House Of Wax, og så og hørte en del rart. Men, Ingrid ble omsider henta, og vi løp hjem til Karoline igjen.
Resten av kvelden/natten var vi ganske sløve. Jeg tror faktisk vi sovna rundt halv tre; alle var ganske slitne.
Vi sto opp i ettida i dag også, og tok det helt med ro. Janita dro ganske tidlig, og jeg, Fride og Karoline gikk ut i Vågen. Vi gikk og virra en stund; kjøpte mat, satt på Tusenårsplassen, var innom Svarstad(en klesbutikk) osv. Pappa henta meg kvart over fire tror jeg det var, og da jeg kom hjem var det å spise middag, øve og å oppdatere seg på Nettby osv. Nå sitter jeg altså her og skriver blogg og gleder meg til kinoen i kveld. Jeg, søstra mi, mamma, mormor og en del andre tanter pluss søskenbarnet til mamma osv skal se Mamma Mia klokken ni i kveld, og det gleder jeg meg til!
Ellers har jeg funnet ut at jeg skal synge på lørdag; kanskje halv tre? Vet ikke helt når det blir men. Går det ann å grue seg så mye egentlig? Jeg begynner å få til sangene slik jeg vil ha dem men, likevel … Jeg er så redd for å bli nervøs; miste helt kontrollen over stemmen min. Det har skjedd et par ganger, og det er sykt irriterende og flaut! Eller, tenk om ingen klapper, bare sånn litt for å være høflige, og ser dumt på meg og mumler: ”Jaja, hun er jo bare barnet.” Hjelp! Jeg skjelver litt, jeg.
Oi, jeg svikter bloggen stadig vekk jeg! Sykt.
Jeg skal prøve å rette på litt av det med å skrive en fyldig reportasje om mine gjøremål fra mandag av.
Jo, det var altså helt sykt, men sov som en stein til klokka var to. Tror jeg trengte det, egentlig. Jeg sto opp, dusja, spiste frokost, øvde og satt litt ved dataen til det var middag. Etter middag pakka jeg, og så dro jeg til Langevågen. Møtte Fride i Holskrysset, og vi gikk bort til Louise. Litt senere kom Karoline også. Hvis du lurer; Karoline er også ei fra parallellklassen, og for å ha nevnt det også, søskenbarnet til Louise. Jeg kjenner ikke Karoline så veldig godt, men det blir bedre og bedre, kanskje særlig etter disse to døgnene her.
Vi ble sittende og prate en stund før vi fant ut at vi trengte godteri. Jeg ville gå, men de tre andre var mindre motiverte, så det ble bussen, til tross for protestene mine.
Jeg, Fride og Louise gikk av på Bunnpris, mens Karoline måtte hente lommeboka si hjemme hos seg. Vi kjøpte Muffins og venta på Karoline på Tusenårsplassen. Da Karoline kom, gikk vi på Koop og kjøpte godteri. Alle jentekvelder trenger godteri, mener nå jeg! Jeg vurderer faktisk å starte en godtestreik fra mandag av, men det tar vi da. Jeg vil gjerne nyte den siste hele uka av sommerferien! Tenk; om akkurat en uke har vi begynt på igjen på skolen. Forferdelig kjipt, seriøst.
Da vi hadde kjøpt godteri begynte vi å rusle mot Louises hus igjen. Moren hennes henta oss på halvveien. Da vi kom hjem, satt vi og babla en stund før vi fant ut at vi skulle se film. Egentlig var plenen å se Pearl Harbour, men så, da Louise skulle fortelle meg hvilke filmer hun hadde, kom hun til å nevne en film av da klassen Til Fride og Louise på barneskolen satte opp Hakkebakkeskogen. Det var i sjetteklassen, og det måtte jeg bare se! De var sykt flinke. Det var kjempemorsomt å se folk; det var mange som hadde forandra seg mye altså, blant annet på stemmene.
Etter filmen gjorde vi ikke så mye før det var taco. Da var klokka nærmere halv elleve, og vi var sultne. Fride syntes jeg spiste helt sykt mye(Les: To skeier er nok!), mens Karoline ba om at jeg måtte ta mer. Jeg har faktisk en følelse av at Karoline og Louise hadde mest rett i at jeg ikke tok så altfor mye. Haha, Fride, jeg vet at du kkødda. Eller? Fride, du er forvirrende! Men jeg er glad i deg, likevel.
Etter tacoen gikk vi ned igjen. Vi ble sittende og skravle, og så skulle vi prøve å se en film, men vi var så trøtte at ingen av oss klarte å konsentrere oss skikkelig. Trøtte til tross, vi sovna ikke før rundt fem. Er det overnatting, så er det overnatting.
Dagen etter våkna vi rundt ett. Louise ba oss om å ta det med ro mens hun laga frokost. En time senere kom vi tuslende opp. Gjett om Louise hadde laga til da! Vi fikk ferske rundstykker, og på bordet sto det rader av pålegg; danskrull, skinke, syltetøy, smør osv. Te fikk vi også(unntatt jeg som ikke liker te), og vi drakk Cola. Sommerferien må jo nytes, vet du!
Det var skikkelig koselig å sitte rundt bordet og bare prate og spise av den gode maten, så der ble vi sittende omtrent til klokka var halv fire. Da hadde vi begynt å arrangere en ny overnatting. Louise måtte passe broren og jobbe dagen etter, så hun kunne dessverre ikke være med, men jeg og Fride fant ut at vi skulle overnatte hos Karoline.
Jeg dor hjem i firetiden; spiste litt middag, øvde, dusja og pakka om sekken min. I sjutiden dro jeg til Langevågen og møtte igjen Fride på Bunnpris. Fant ut at Janita også hadde planer om å overnatte, og det var jo bare koselig. Vi løp(det pøsregnet) så fort vi kunne til der moren til Karoline bodde. Jeg mista skoen min! Jeg fikk tak i den igjen altså; det så bare litt dumt ut.
Vi møtte Karoline og ble kjørt bort til faren hennes. Der krøllet vi oss sammen i sofaen og så på TV; type Carl & Co, Holms og Hos Martin. Genialt. Ingrid og Louise kom også en tur. Ingrid går i klassen til Fride og Louise, og jeg kjenner henne ikke så godt, men det blir bedre.
En stund senere dro vi i Vågen og på Storkiosken for å leige film og for å kjøpe mat. Ingen slår landgangen på Storkiosken, virkelig!
Da vi kom hjem, var det bare å sette fram godteriet og brusa før vi begynte å se filmen. House Of Wax. Jeg hadde hørt om den, men aldri sett den. Den var ganske ekkel, synes jeg. Jeg har det med å bli redd av den minste ting, spesielt når det er mørkt og det kommer sånne høye lyder og folk hyler og sier at noen blir voksa. Da blir jeg redd.
I tolvtiden fulgte vi Ingrid tet lite stykke, og ble stående og vente sammen med henne til søstra hennes kom og henta henne. Louise dro forresten da vi var på Storkiosken. Du kan tro vi var litt redde da vi sto der i mørket og tenkte på House Of Wax, og så og hørte en del rart. Men, Ingrid ble omsider henta, og vi løp hjem til Karoline igjen.
Resten av kvelden/natten var vi ganske sløve. Jeg tror faktisk vi sovna rundt halv tre; alle var ganske slitne.
Vi sto opp i ettida i dag også, og tok det helt med ro. Janita dro ganske tidlig, og jeg, Fride og Karoline gikk ut i Vågen. Vi gikk og virra en stund; kjøpte mat, satt på Tusenårsplassen, var innom Svarstad(en klesbutikk) osv. Pappa henta meg kvart over fire tror jeg det var, og da jeg kom hjem var det å spise middag, øve og å oppdatere seg på Nettby osv. Nå sitter jeg altså her og skriver blogg og gleder meg til kinoen i kveld. Jeg, søstra mi, mamma, mormor og en del andre tanter pluss søskenbarnet til mamma osv skal se Mamma Mia klokken ni i kveld, og det gleder jeg meg til!
Ellers har jeg funnet ut at jeg skal synge på lørdag; kanskje halv tre? Vet ikke helt når det blir men. Går det ann å grue seg så mye egentlig? Jeg begynner å få til sangene slik jeg vil ha dem men, likevel … Jeg er så redd for å bli nervøs; miste helt kontrollen over stemmen min. Det har skjedd et par ganger, og det er sykt irriterende og flaut! Eller, tenk om ingen klapper, bare sånn litt for å være høflige, og ser dumt på meg og mumler: ”Jaja, hun er jo bare barnet.” Hjelp! Jeg skjelver litt, jeg.
søndag 10. august 2008
Søndag - Super helg.
Hei.
Jeg skrev visst ikke i går jeg, men nå slutter jeg å unnskylde meg for det. Det betyr jo egentlig ingenting.
I går begynte dagen egentlig ganske rolig. Jeg sto opp, dusja, spiste frokost, satt ved dataen, hørte på lydbok og øvde. En del ting som må gjøres, bare.
I firetida snakka jeg med Ida. Det var altfor lenge siden, og det var herlig! Da jeg la på, kom Sandra og Silje bort. Egentlig var det bare Sandra som skulle overnatte, men vi fant ut at Silje også kunne det, og at det ville bli genialt.
Vi gjorde ikke så mye i begynnelsen; satt ved kjøkkenbordet og ”drakk” vann og skravla. Mer sier jeg ikke om det tror jeg; vil gjerne bevare ryktet mitt(selv om det nok ikke er så mye å skryte av når det gjelder saklighet).
En stund senere gikk vi på kiosken og kjøpte godteri. Det må jo bare være med på en jentekveld, ikke sant? Silje fikk meg faktisk til å holde meg unna godteriet en god stund, og det var bra så vi hadde til senere. Da vi kom hjem igjen til meg, var vi sykt sultne og satte i gang med å lage taco. Bortsett fra at vi nesten glemte smøret da vi skulle steke kjøttdeigen, gikk matlagningen smertefritt og lett. Det var faktisk så lett at jeg begynte å bekymre meg for om noe var galt, men alt smakte supert! Jeg elsker taco, hvis du ikke allerede har skjønt det.
Senere den kvelden gjorde vi så mye usaklig at jeg ikke helt er sikker på om jeg vil fortelle det. Bind foran øynene bukken? Hvis det ikke sier deg noe, gjør det ingenting. Våre, interne greier som er veldig geniale, sånn egentlig, men som ikke alle trenger å vite om.
I dag sto vi opp rundt 11:40, for som Silje sa: ”Skal vi sove i hele dag?” Vi tok det rolig; spiste frokost, lå ute på trampolina og babla og gikk selvfølgelig en liten tur på kiosken i dag også. Hva annet kan vi gjøre når man bor på en så øde plass? Kjempekoselig var det i alle fall!
De dro rundt halv fem, og da ble det straks ganske stille. Heldigvis hadde jeg noe å glede meg til, så etter en rask middag bestående av kjøttkaker, gjorde jeg meg klar til å dra på kamp. Marte og Chriss henta meg, og vi dro av sted til Color Line. Hvis du ikke allerede har fått det med deg, var det Ålesund – Stabæk som spilte. Jeg synes Ålesund gjorde det veldig bra, men de klarte ingen poeng i dag heller, og Stabæk vant 2-1. Kjipt, men ikke så veldig uventa.
Nå som jeg har kommet hjem fra kamp, har jeg ikke gjort noe spesielt, annet enn å spise og sitte ved dataen. Har laga meg ny Nettby; jeg kaller meg taliiee, og det er bare å legge meg til om du kjenner meg.
Ellers får du ha det fint. Vi snakkes!
Jeg skrev visst ikke i går jeg, men nå slutter jeg å unnskylde meg for det. Det betyr jo egentlig ingenting.
I går begynte dagen egentlig ganske rolig. Jeg sto opp, dusja, spiste frokost, satt ved dataen, hørte på lydbok og øvde. En del ting som må gjøres, bare.
I firetida snakka jeg med Ida. Det var altfor lenge siden, og det var herlig! Da jeg la på, kom Sandra og Silje bort. Egentlig var det bare Sandra som skulle overnatte, men vi fant ut at Silje også kunne det, og at det ville bli genialt.
Vi gjorde ikke så mye i begynnelsen; satt ved kjøkkenbordet og ”drakk” vann og skravla. Mer sier jeg ikke om det tror jeg; vil gjerne bevare ryktet mitt(selv om det nok ikke er så mye å skryte av når det gjelder saklighet).
En stund senere gikk vi på kiosken og kjøpte godteri. Det må jo bare være med på en jentekveld, ikke sant? Silje fikk meg faktisk til å holde meg unna godteriet en god stund, og det var bra så vi hadde til senere. Da vi kom hjem igjen til meg, var vi sykt sultne og satte i gang med å lage taco. Bortsett fra at vi nesten glemte smøret da vi skulle steke kjøttdeigen, gikk matlagningen smertefritt og lett. Det var faktisk så lett at jeg begynte å bekymre meg for om noe var galt, men alt smakte supert! Jeg elsker taco, hvis du ikke allerede har skjønt det.
Senere den kvelden gjorde vi så mye usaklig at jeg ikke helt er sikker på om jeg vil fortelle det. Bind foran øynene bukken? Hvis det ikke sier deg noe, gjør det ingenting. Våre, interne greier som er veldig geniale, sånn egentlig, men som ikke alle trenger å vite om.
I dag sto vi opp rundt 11:40, for som Silje sa: ”Skal vi sove i hele dag?” Vi tok det rolig; spiste frokost, lå ute på trampolina og babla og gikk selvfølgelig en liten tur på kiosken i dag også. Hva annet kan vi gjøre når man bor på en så øde plass? Kjempekoselig var det i alle fall!
De dro rundt halv fem, og da ble det straks ganske stille. Heldigvis hadde jeg noe å glede meg til, så etter en rask middag bestående av kjøttkaker, gjorde jeg meg klar til å dra på kamp. Marte og Chriss henta meg, og vi dro av sted til Color Line. Hvis du ikke allerede har fått det med deg, var det Ålesund – Stabæk som spilte. Jeg synes Ålesund gjorde det veldig bra, men de klarte ingen poeng i dag heller, og Stabæk vant 2-1. Kjipt, men ikke så veldig uventa.
Nå som jeg har kommet hjem fra kamp, har jeg ikke gjort noe spesielt, annet enn å spise og sitte ved dataen. Har laga meg ny Nettby; jeg kaller meg taliiee, og det er bare å legge meg til om du kjenner meg.
Ellers får du ha det fint. Vi snakkes!
fredag 8. august 2008
Fredag - Hjemme fra Hellesylt.
Hei.
Da er jeg altså hjemme fra Hellesylt og en herlig telttur med gjengen! Den eneste som mangla var deg, Camilla, og bare så du vet det; det merkes godt. Ja, Camilla er da som du sikkert allerede har skjønt, en supergod venninne av meg som går i klassen min.
I alle fall; i går var det å komme seg opp klokken åtte(ti over ble den, men uansett), og så tok vi bussen fra Moa klokka halv ti. Noen gikk på i byen også, men samma det egentlig.
En livlig busstur ble det! Jeg skjønte allerede da at dette kom til å bli en kjempefin tur. Jeg og Silje satt sammen, og det var veldig genialt. De andre var heller ikke langt unna.
Da vi kom fram, rundt halv tolv, var det bare å begynne på oppgaven med å sette opp teltet. Det var litt vanskelig, men vi fikk det da opp til slutt. Dessuten fikk jeg og Helene vist bæreskillsa våre. Vi er supersterke, ikke sant, Helene? Jeg spør bare henne, for det er bare hun som har det rette svaret.
Etter at teltet var satt opp, måtte luftmadrassene pumpes opp. Å pumpe de fire luftmadrassene vi hadde for hånd, var ikke fristende, så det endte med at vi tok dem med oss bort på bensinstasjonen. Det funka utrolig bra, faktisk.
Da v vi var ferdige med å lage oss til, gikk vi en tur på butikken, og deretter ned mot sjøen. Ingen av oss bortsett fra lillesøstra til Sandra, Malin, og venninna hennes Mariell, turde bade. Marita og Sandra var de nærmeste; de hadde i alle fall beina uti. Vi lå en stund og solte oss, før det bar av sted tilbake til campingplassen og det elskede teltet vårt. Vi tok bilder og skravla til det var mat. Grilling av hamburger, pølser og mashmellows er veldig koselig. At jeg sølte Solo over hele meg, hørte vel også med, vil jeg tro.
Etter det gikk vi en tur opp til fossen. Det er utrolig så mektig naturen kan være! Ellers var det allsang på høyt plan med Jeg gikk en tur på stien og i mitt og Helens tilfelle, en selvkomponert og litt *kremt* ”spesiell” versjon av Lisa gikk til skolen.
Da vi kom tilbake, fant vi snart ut at det var på tide å se film. Vi så … Buddy. Jeg vet; tredje gangen siden jeg begynte å skrive blogg men, ærlig talt. Den er så fin!
Etter filmen gjorde vi egentlig ikke noe spesielt før vi krøp ned i soveposene. Å få system i tingene våre var umulig; seksmannsteltet ar kaotisk og fylt av bager, klær, mobiler, kameraer osv. Hvordan vi har klart å få med oss alt hjem er et under. Skjønt; det er det jo ikke sikkert vi har.
Ufattelig nok sov jeg ganske godt. Folk begynte å bevege seg klokken sju i dag tidlig, men vi sovna heldigvis til igjen, og var ikke våkne igjen før rundt halv elleve. Da var det pakking og litt sånne ting før vi gikk på bensinstasjonen for å sjekke bussruter. Vi fant ut at ti på halv fembussen passa perfekt.
Etter det spiste vi frokost, og så var det tid for å spise softis. Jeg hadde hørt så mye om softisen her i Hellesylt at jeg bare måtte smake. Og ja, god var den.
Noe av det verste med å være på tur, er å pakke til å reise igjen, men det måtte imidlertid gjøres. Vi skrapte sammen tingene våre, og jeg begynte endelig å få litt system. Jeg fant til og med igjen solbrilleglasset(solbrillene mine knakk, men jeg tror jeg skal få fiksa dem).
Å pakke sammen et telt høres kanskje lett ut, men det var faktisk litt vanskelig. Ikke minst skulle brettinga av teltet vise seg å være komplisert, men faren til Sandra hjalp oss til slutt, og da gikk det bra.
Da vi var ferdige med å pakke sammen teltet, gikk vi mot kiosken igjen for å se på OL-åpninga. Vi satt der vel i omtrent førti minutter, før vi fant ut at vi trengte noe å spise. Sandra, Birgitte og Silje delte en pizza, men jeg orka ikke tanken på pizza(gjett hva vi spiste da jeg kom hjem fra Sandra på onsdag da?), så jeg kjøpte en skinkesalat. Marita kjøpte hamburgertallerken, så jeg var ikke den eneste som droppa ut av ”Pizzagjengen”. Forresten dro Helene videre på hytta si i totida.
Klokka gikk fort, og det var ikke stort mer vi fikk tid til. Å kjøpe godteri til bussen og litt avslapping rakk vi heldigvis, og ti på halv fem satt vi glade, fornøyde, men veldig trøtte på bussen. Det var en ganske stille, men tilfreds gjeng som dro hjemover.
Nå har jeg øvd litt, og vi skal vel snart spise. Jeg mener det; Langevågsdagene? Aldri mer. Jeg synger jo ikke fint engang! I alle fall ikke nå. Kanskje jeg satser litt mye? Kanskje jeg bare skal gi opp? Eller kanskje bare kutte av meg begge armene? Selvfølgelig skal jeg ikke gi opp musikken! Det er bare … Tungt akkurat nå. Jeg får det ikke til
Men da har jeg ikke så mye mer å skrive. Jeg har faktisk ikke sjekka Nettby enda, så det må vel gjøres.
Vi snakkes.
Da er jeg altså hjemme fra Hellesylt og en herlig telttur med gjengen! Den eneste som mangla var deg, Camilla, og bare så du vet det; det merkes godt. Ja, Camilla er da som du sikkert allerede har skjønt, en supergod venninne av meg som går i klassen min.
I alle fall; i går var det å komme seg opp klokken åtte(ti over ble den, men uansett), og så tok vi bussen fra Moa klokka halv ti. Noen gikk på i byen også, men samma det egentlig.
En livlig busstur ble det! Jeg skjønte allerede da at dette kom til å bli en kjempefin tur. Jeg og Silje satt sammen, og det var veldig genialt. De andre var heller ikke langt unna.
Da vi kom fram, rundt halv tolv, var det bare å begynne på oppgaven med å sette opp teltet. Det var litt vanskelig, men vi fikk det da opp til slutt. Dessuten fikk jeg og Helene vist bæreskillsa våre. Vi er supersterke, ikke sant, Helene? Jeg spør bare henne, for det er bare hun som har det rette svaret.
Etter at teltet var satt opp, måtte luftmadrassene pumpes opp. Å pumpe de fire luftmadrassene vi hadde for hånd, var ikke fristende, så det endte med at vi tok dem med oss bort på bensinstasjonen. Det funka utrolig bra, faktisk.
Da v vi var ferdige med å lage oss til, gikk vi en tur på butikken, og deretter ned mot sjøen. Ingen av oss bortsett fra lillesøstra til Sandra, Malin, og venninna hennes Mariell, turde bade. Marita og Sandra var de nærmeste; de hadde i alle fall beina uti. Vi lå en stund og solte oss, før det bar av sted tilbake til campingplassen og det elskede teltet vårt. Vi tok bilder og skravla til det var mat. Grilling av hamburger, pølser og mashmellows er veldig koselig. At jeg sølte Solo over hele meg, hørte vel også med, vil jeg tro.
Etter det gikk vi en tur opp til fossen. Det er utrolig så mektig naturen kan være! Ellers var det allsang på høyt plan med Jeg gikk en tur på stien og i mitt og Helens tilfelle, en selvkomponert og litt *kremt* ”spesiell” versjon av Lisa gikk til skolen.
Da vi kom tilbake, fant vi snart ut at det var på tide å se film. Vi så … Buddy. Jeg vet; tredje gangen siden jeg begynte å skrive blogg men, ærlig talt. Den er så fin!
Etter filmen gjorde vi egentlig ikke noe spesielt før vi krøp ned i soveposene. Å få system i tingene våre var umulig; seksmannsteltet ar kaotisk og fylt av bager, klær, mobiler, kameraer osv. Hvordan vi har klart å få med oss alt hjem er et under. Skjønt; det er det jo ikke sikkert vi har.
Ufattelig nok sov jeg ganske godt. Folk begynte å bevege seg klokken sju i dag tidlig, men vi sovna heldigvis til igjen, og var ikke våkne igjen før rundt halv elleve. Da var det pakking og litt sånne ting før vi gikk på bensinstasjonen for å sjekke bussruter. Vi fant ut at ti på halv fembussen passa perfekt.
Etter det spiste vi frokost, og så var det tid for å spise softis. Jeg hadde hørt så mye om softisen her i Hellesylt at jeg bare måtte smake. Og ja, god var den.
Noe av det verste med å være på tur, er å pakke til å reise igjen, men det måtte imidlertid gjøres. Vi skrapte sammen tingene våre, og jeg begynte endelig å få litt system. Jeg fant til og med igjen solbrilleglasset(solbrillene mine knakk, men jeg tror jeg skal få fiksa dem).
Å pakke sammen et telt høres kanskje lett ut, men det var faktisk litt vanskelig. Ikke minst skulle brettinga av teltet vise seg å være komplisert, men faren til Sandra hjalp oss til slutt, og da gikk det bra.
Da vi var ferdige med å pakke sammen teltet, gikk vi mot kiosken igjen for å se på OL-åpninga. Vi satt der vel i omtrent førti minutter, før vi fant ut at vi trengte noe å spise. Sandra, Birgitte og Silje delte en pizza, men jeg orka ikke tanken på pizza(gjett hva vi spiste da jeg kom hjem fra Sandra på onsdag da?), så jeg kjøpte en skinkesalat. Marita kjøpte hamburgertallerken, så jeg var ikke den eneste som droppa ut av ”Pizzagjengen”. Forresten dro Helene videre på hytta si i totida.
Klokka gikk fort, og det var ikke stort mer vi fikk tid til. Å kjøpe godteri til bussen og litt avslapping rakk vi heldigvis, og ti på halv fem satt vi glade, fornøyde, men veldig trøtte på bussen. Det var en ganske stille, men tilfreds gjeng som dro hjemover.
Nå har jeg øvd litt, og vi skal vel snart spise. Jeg mener det; Langevågsdagene? Aldri mer. Jeg synger jo ikke fint engang! I alle fall ikke nå. Kanskje jeg satser litt mye? Kanskje jeg bare skal gi opp? Eller kanskje bare kutte av meg begge armene? Selvfølgelig skal jeg ikke gi opp musikken! Det er bare … Tungt akkurat nå. Jeg får det ikke til
Men da har jeg ikke så mye mer å skrive. Jeg har faktisk ikke sjekka Nettby enda, så det må vel gjøres.
Vi snakkes.
onsdag 6. august 2008
Onsdag - Langevågsdagene og overnattingen hos Sandra.
Hei.
I dag tror jeg ikke blogginnlegget blir så langt, faktisk. Nei, det har verken skjedd mer eller mindre i dag enn andre dager, men, jeg er så utrolig rastløs. Jeg tror faktisk at det er på grunn av at jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke har øvd på langt nær så mye som jeg burde til Langevågsdagene, som nærmere seg faretruende. Jeg har ikke en gang funnet helt hva jeg skal synge. Det er så flaut å synge noe jeg har sunget før, men vil jo gjerne være trygg på noe også, og så har jeg ikke noen sangtimer eller noe før jeg skal opptre, som jeg pleier å ha som en trygghet før jeg opptrer med en ny sang. Hjelp meg! Hvorfor takket jeg ja? Det betyde helt ufattelig mye å bli spurt, men, ærlig talt; jeg tror ikke jeg kan klare det. Jeg skjønner i alle fall ikke hvordan det kan gå bra. Nå skal jeg slutte å synes synd på meg selv. Etter at jeg er herdig med å skrive dette usaklige blogginnlegget, som kanskje blir litt langt likevel, skal jeg gå ned til mitt herlige keyboard og øve. Jeg mener det.
Uansett; i går dro jeg bort til min kjære Sandra. Vi skravla og lagde en ny spilleliste, og så støvsugde hun. Vi gikk end i Vågen og møtte Marita, og da vi kom opp, kom også Helene og Silje snart. Helene er vel den eneste jeg ikke har skrevet om av dem jeg nevnte nå, og det får jeg gjøre. Hun er en veldig god venninne av meg fra klassen, hun også, og vi sitter alltid sammen på bussen på vei til skolen, bare slik at du er informert. Skolen? Æsj. Det er ikke lenge til. Jeg gruer meg. Jeg vil ikke skrive mer om skolen.
I alle fall; vi skravla mye og hadde det veldig fint. Helene, Silje og Marita dro i nitida, mens jeg skulle overnatte hos Sandra. Vi spiste spagetti og gikk på Storkiosken for å leie en film. Fem løgner, het den. Den er norsk, og helt ufattelig nydelig. Jeg fikk frysninger.
Når vi sovnet? Hehehe, jeg skal kanskje ikke svare. Den var i alle fall 04:54 sist jeg så på klokka.
Vi kom oss faktisk opp rundt ett, og i dag var Silje der en liten tur, vi var i Vågen)der så vi nok skikkelige kule ut; sittende på bakken på Tusenårsplassen med en druepakke i mellom oss og med musikk på full styrke), og vi planla Hellesylt. Ja, nå blir det faktisk! I morgen drar jeg, Sandra, Silje, Marita og Birgitte(Birgitte er en genialistisk person med evig bra humor som også går i klassen min og er en supergod venninne av meg), til Hellesylt der Sandra har campingvogn. Vi skal sove i telt, og vi gleder oss stort. Halv ti går bussen fra Moa. Vi må stå opp litt tidlig, men det er jammen verdt det! Vi blir der en natt, og vi skal få det sinnsykt gøy, det tviler jeg ikke på.
Ok, jeg følte visst for å bable likevel. Nå må jeg gå og øve. Jeg m på bare nevne at jeg og Sandra har oppdatert musikklistene og musikksmaken vår betraktelig disse dagene. Within Temptation, Deathstars og Lacuna Coil for å nevne noe. Herlig, uten tvil.
Men da snakkes vi! Ha en strålende kveld.
I dag tror jeg ikke blogginnlegget blir så langt, faktisk. Nei, det har verken skjedd mer eller mindre i dag enn andre dager, men, jeg er så utrolig rastløs. Jeg tror faktisk at det er på grunn av at jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke har øvd på langt nær så mye som jeg burde til Langevågsdagene, som nærmere seg faretruende. Jeg har ikke en gang funnet helt hva jeg skal synge. Det er så flaut å synge noe jeg har sunget før, men vil jo gjerne være trygg på noe også, og så har jeg ikke noen sangtimer eller noe før jeg skal opptre, som jeg pleier å ha som en trygghet før jeg opptrer med en ny sang. Hjelp meg! Hvorfor takket jeg ja? Det betyde helt ufattelig mye å bli spurt, men, ærlig talt; jeg tror ikke jeg kan klare det. Jeg skjønner i alle fall ikke hvordan det kan gå bra. Nå skal jeg slutte å synes synd på meg selv. Etter at jeg er herdig med å skrive dette usaklige blogginnlegget, som kanskje blir litt langt likevel, skal jeg gå ned til mitt herlige keyboard og øve. Jeg mener det.
Uansett; i går dro jeg bort til min kjære Sandra. Vi skravla og lagde en ny spilleliste, og så støvsugde hun. Vi gikk end i Vågen og møtte Marita, og da vi kom opp, kom også Helene og Silje snart. Helene er vel den eneste jeg ikke har skrevet om av dem jeg nevnte nå, og det får jeg gjøre. Hun er en veldig god venninne av meg fra klassen, hun også, og vi sitter alltid sammen på bussen på vei til skolen, bare slik at du er informert. Skolen? Æsj. Det er ikke lenge til. Jeg gruer meg. Jeg vil ikke skrive mer om skolen.
I alle fall; vi skravla mye og hadde det veldig fint. Helene, Silje og Marita dro i nitida, mens jeg skulle overnatte hos Sandra. Vi spiste spagetti og gikk på Storkiosken for å leie en film. Fem løgner, het den. Den er norsk, og helt ufattelig nydelig. Jeg fikk frysninger.
Når vi sovnet? Hehehe, jeg skal kanskje ikke svare. Den var i alle fall 04:54 sist jeg så på klokka.
Vi kom oss faktisk opp rundt ett, og i dag var Silje der en liten tur, vi var i Vågen)der så vi nok skikkelige kule ut; sittende på bakken på Tusenårsplassen med en druepakke i mellom oss og med musikk på full styrke), og vi planla Hellesylt. Ja, nå blir det faktisk! I morgen drar jeg, Sandra, Silje, Marita og Birgitte(Birgitte er en genialistisk person med evig bra humor som også går i klassen min og er en supergod venninne av meg), til Hellesylt der Sandra har campingvogn. Vi skal sove i telt, og vi gleder oss stort. Halv ti går bussen fra Moa. Vi må stå opp litt tidlig, men det er jammen verdt det! Vi blir der en natt, og vi skal få det sinnsykt gøy, det tviler jeg ikke på.
Ok, jeg følte visst for å bable likevel. Nå må jeg gå og øve. Jeg m på bare nevne at jeg og Sandra har oppdatert musikklistene og musikksmaken vår betraktelig disse dagene. Within Temptation, Deathstars og Lacuna Coil for å nevne noe. Herlig, uten tvil.
Men da snakkes vi! Ha en strålende kveld.
tirsdag 5. august 2008
Tirsag - En aldri så liten oppsummering.
Hei du.
Ja, da har jeg faktisk hoppet over bloggskrivinga i to dager. Selv om jeg ikke har vært på ferie eller noe, og egentlig ikke har noen unnskyldning, annet enn at jeg hadde bedre ting å gjøre. Noe jeg for så vidt synes er en veldig god unnskyldning, faktisk.
Uansett; kan begynne med lørdagen. Etter lunsjen hos mormor, snakka jeg med Isabel. Isabel er en veldig god venninne av meg som bor altfor langt unna og som jeg derfor snakker ofte med på telefonen. Vi hadde en herlig og etterlengta samtale ja!
Da jeg hadde lagt på, gikk jeg og Elisabeth en tur rundt Valen; en grei tur på ca en time, mindre hvis du går fort, men vi tok det rolig. Det pøsregnet, så jeg var gjennomvåt da jeg kom hjem og måtte ta meg en varm dusj.
Lørdagskvelden var vi hjemme alene; vi spiste hjemmelaget pizza, så Jenter, en litt spesiell dokummentar på TV, og så på klipp på Youtube! Jeg lo så jeg nesten grein. Søk på Tazte priv og du er garantert en god latter.
Søndag sto jeg vel opp rundt halv ett, og etter frokosten og litt virring frem og tilbake dro jeg bort til Sandra. Marita var der allerede, og snart kom Silje også. Jeg har kanskje skrevet litt om dem før, men har vel ikke fortalt helt hvem de er for dere som ikke kjenner meg godt nok til å vite det av dere selv. Sandra, Silje og Marita er tre av mine beste venninner. Alle tre går i klassen min, og alle er jeg veldig glad i. Så vet du det.
Vi gjorde vel ikke så mye egentlig. Vi spiste Smarties og pizza(Ja, jeg er glad i pizza, og Smarties også for den saks skyld), skravla, og var på Storkiosken og hamstra godteri. Vi så en film som het Stardust, som var utrolig skjønn! Se den da vel.
Jeg kom hjem i tolvtiden, og gjorde ikke så mye annet enn data og sånn før jeg la meg. Sovnet gjorde jeg imidlertid ikke før rundt tre-halv fire. Jeg lå og hørte på Body effex, en ganske spesiell bok som jeg ikke helt har klart å bestemme meg for om jeg liker godt eller bare liker.
Da vekkerklokka ringte mandag, klokka halv elleve, var jeg dødstrøtt, men kom meg omsider opp. Fikk dusja, spist frokost og stelt meg før Marte kom i halv tolvtida. Jeg har skrevet en del om Marte, men jeg har kanskje ikke fortalt at hun er mitt atten år gamle søskenbarn som også fungerer som støttekontakt og venninne? Det er hun altså. Jeg er lost uten Marte; humoren vår, alt vi gjør sammen og alt vi snakker om. Vel, uansett; Marte hentet meg med bilen, den nye bilen hennes som jeg har blitt så glad i allerede, og vi kjørte til Moa. Moa er, om du tror det eller ei, et av Norges største kjøpesentre som ligger i Ålesund. Jeg fikk kjøpt meg litt småtteri, blant annet en svart, enkel topp jeg blei ganske så fornøyd med. Marte er så flink til å finne noe kult!
Da jeg kom hjem fra Moa, var det bare å finne fram AaFK-skjerfet, og så kom Helge, kjæresten til søstra mi, og henta meg. Vi hentet tante-Karro også, og en kamerat av Helge, Robert, og så kjørte vi til Molde. Vi tok halv fireferga. I Molde møtte vi Helges søster, Hanne, og så spiste vi på Dolly. Elisabeth, pluss to av Helges kamerater, kom litt senere på grunn av jobb, og vi møtte dem på Molde stadion. Kampen mellom mitt elskede lag Ålesund og Molde begynte klokka sju. Det var rett og slett en meget skuffende, men nervepirrende kamp som endte med det kjedelige resultatet 0-0. Fint at vi fikk et poeng, men hadde nok vært best med tre.
Likevel skjønner jeg meg ikke på folk som kan svikte Ålesund nå, nå som de virkelig trenger oss. Kanskje er de dårlige, ja kanskje elendige av og til også, men, det er jo da de trenger folk som synger og backer dem opp! Ikke sant?
Å komme seg hjem fra Molde var lettere sagt enn gjort. Vi havnet i en diger kø på fergekaia, og mistet to ferger før vi endelig kom oss på en ferge som gikk rundt halv elleve. Altså var vi hjemme ca kvart over tolv. Jeg ble sittende oppe en stund før jeg la meg, og da leste jeg enda en stund før jeg sovna.
I dag våkna jeg rundt halv elleve, men sovna igjen og kom meg ikke opp fær nærmere tolv. Har spist frokosto og sånn nå, og senere i dag skal jeg være med Sandra.
Vi snakkes, ha en fortryllende sommerdag!
Ja, da har jeg faktisk hoppet over bloggskrivinga i to dager. Selv om jeg ikke har vært på ferie eller noe, og egentlig ikke har noen unnskyldning, annet enn at jeg hadde bedre ting å gjøre. Noe jeg for så vidt synes er en veldig god unnskyldning, faktisk.
Uansett; kan begynne med lørdagen. Etter lunsjen hos mormor, snakka jeg med Isabel. Isabel er en veldig god venninne av meg som bor altfor langt unna og som jeg derfor snakker ofte med på telefonen. Vi hadde en herlig og etterlengta samtale ja!
Da jeg hadde lagt på, gikk jeg og Elisabeth en tur rundt Valen; en grei tur på ca en time, mindre hvis du går fort, men vi tok det rolig. Det pøsregnet, så jeg var gjennomvåt da jeg kom hjem og måtte ta meg en varm dusj.
Lørdagskvelden var vi hjemme alene; vi spiste hjemmelaget pizza, så Jenter, en litt spesiell dokummentar på TV, og så på klipp på Youtube! Jeg lo så jeg nesten grein. Søk på Tazte priv og du er garantert en god latter.
Søndag sto jeg vel opp rundt halv ett, og etter frokosten og litt virring frem og tilbake dro jeg bort til Sandra. Marita var der allerede, og snart kom Silje også. Jeg har kanskje skrevet litt om dem før, men har vel ikke fortalt helt hvem de er for dere som ikke kjenner meg godt nok til å vite det av dere selv. Sandra, Silje og Marita er tre av mine beste venninner. Alle tre går i klassen min, og alle er jeg veldig glad i. Så vet du det.
Vi gjorde vel ikke så mye egentlig. Vi spiste Smarties og pizza(Ja, jeg er glad i pizza, og Smarties også for den saks skyld), skravla, og var på Storkiosken og hamstra godteri. Vi så en film som het Stardust, som var utrolig skjønn! Se den da vel.
Jeg kom hjem i tolvtiden, og gjorde ikke så mye annet enn data og sånn før jeg la meg. Sovnet gjorde jeg imidlertid ikke før rundt tre-halv fire. Jeg lå og hørte på Body effex, en ganske spesiell bok som jeg ikke helt har klart å bestemme meg for om jeg liker godt eller bare liker.
Da vekkerklokka ringte mandag, klokka halv elleve, var jeg dødstrøtt, men kom meg omsider opp. Fikk dusja, spist frokost og stelt meg før Marte kom i halv tolvtida. Jeg har skrevet en del om Marte, men jeg har kanskje ikke fortalt at hun er mitt atten år gamle søskenbarn som også fungerer som støttekontakt og venninne? Det er hun altså. Jeg er lost uten Marte; humoren vår, alt vi gjør sammen og alt vi snakker om. Vel, uansett; Marte hentet meg med bilen, den nye bilen hennes som jeg har blitt så glad i allerede, og vi kjørte til Moa. Moa er, om du tror det eller ei, et av Norges største kjøpesentre som ligger i Ålesund. Jeg fikk kjøpt meg litt småtteri, blant annet en svart, enkel topp jeg blei ganske så fornøyd med. Marte er så flink til å finne noe kult!
Da jeg kom hjem fra Moa, var det bare å finne fram AaFK-skjerfet, og så kom Helge, kjæresten til søstra mi, og henta meg. Vi hentet tante-Karro også, og en kamerat av Helge, Robert, og så kjørte vi til Molde. Vi tok halv fireferga. I Molde møtte vi Helges søster, Hanne, og så spiste vi på Dolly. Elisabeth, pluss to av Helges kamerater, kom litt senere på grunn av jobb, og vi møtte dem på Molde stadion. Kampen mellom mitt elskede lag Ålesund og Molde begynte klokka sju. Det var rett og slett en meget skuffende, men nervepirrende kamp som endte med det kjedelige resultatet 0-0. Fint at vi fikk et poeng, men hadde nok vært best med tre.
Likevel skjønner jeg meg ikke på folk som kan svikte Ålesund nå, nå som de virkelig trenger oss. Kanskje er de dårlige, ja kanskje elendige av og til også, men, det er jo da de trenger folk som synger og backer dem opp! Ikke sant?
Å komme seg hjem fra Molde var lettere sagt enn gjort. Vi havnet i en diger kø på fergekaia, og mistet to ferger før vi endelig kom oss på en ferge som gikk rundt halv elleve. Altså var vi hjemme ca kvart over tolv. Jeg ble sittende oppe en stund før jeg la meg, og da leste jeg enda en stund før jeg sovna.
I dag våkna jeg rundt halv elleve, men sovna igjen og kom meg ikke opp fær nærmere tolv. Har spist frokosto og sånn nå, og senere i dag skal jeg være med Sandra.
Vi snakkes, ha en fortryllende sommerdag!
lørdag 2. august 2008
Lørdag - To uker senere, jeg er hjemme.
Hei!
Jeg må vel få klort ned et blogginnlegg, nå som jeg har kommet hjem fra Mallorca, nærmere bestemt Alcudia. Det ble en veldig fin familietur; helt avslappende og rolig. Jeg var på stranda om dagen; solte meg, hørte på musikk og lydbok, drakk Cola og bada. Om kvelden var vi ute på resturant og spiste god mat. Etterpå spilte jeg en del kort eller Yatzy sammen med søskenbarna mine; det er lenge siden jeg har spilt så mye Yatzy altså!
Ellers; som jeg sa skulle ei venninne av meg, Louise, til Alcudia en uke mens jeg var der, og vi møttes. Vi skravla utrolig mye, og det var veldig koselig å bli litt bedre kjent med henne.
I dag måtte vi stå opp kvart over tre. 03:15, ja. Jeg fikk ikke sovet på verken bussen til flyplassen eller flyet, men det går bra. Kom hjem for en stund siden, og nå skjer det ganske lite. Vi skal bor til mormor snart, skal spise lunsj. Ellers får jeg se hva dagen bringer. Jeg skal kanskje snakke med Isabel, noe som er utrolig lenge sien og må bli snart!
Framover i sommer har jeg vel egentlig ingen store planer. Jeg må øve, øve og øve til Langevågsdagene, og så har jeg planer om å tilbringe litt tid sammen med Elisabeth, som skal være hjemme i hele august og halve september for å jobbe. Vi skal kanskje på kino, og dessuten til Molde for å se Ålesund knuse dem på mandag. Det blir gøy!
Men jeg klarer ikke å skrive så mye mer; jeg er så sykt rastløs uten å helt vite hvorfor. Kos deg videre!
Jeg må vel få klort ned et blogginnlegg, nå som jeg har kommet hjem fra Mallorca, nærmere bestemt Alcudia. Det ble en veldig fin familietur; helt avslappende og rolig. Jeg var på stranda om dagen; solte meg, hørte på musikk og lydbok, drakk Cola og bada. Om kvelden var vi ute på resturant og spiste god mat. Etterpå spilte jeg en del kort eller Yatzy sammen med søskenbarna mine; det er lenge siden jeg har spilt så mye Yatzy altså!
Ellers; som jeg sa skulle ei venninne av meg, Louise, til Alcudia en uke mens jeg var der, og vi møttes. Vi skravla utrolig mye, og det var veldig koselig å bli litt bedre kjent med henne.
I dag måtte vi stå opp kvart over tre. 03:15, ja. Jeg fikk ikke sovet på verken bussen til flyplassen eller flyet, men det går bra. Kom hjem for en stund siden, og nå skjer det ganske lite. Vi skal bor til mormor snart, skal spise lunsj. Ellers får jeg se hva dagen bringer. Jeg skal kanskje snakke med Isabel, noe som er utrolig lenge sien og må bli snart!
Framover i sommer har jeg vel egentlig ingen store planer. Jeg må øve, øve og øve til Langevågsdagene, og så har jeg planer om å tilbringe litt tid sammen med Elisabeth, som skal være hjemme i hele august og halve september for å jobbe. Vi skal kanskje på kino, og dessuten til Molde for å se Ålesund knuse dem på mandag. Det blir gøy!
Men jeg klarer ikke å skrive så mye mer; jeg er så sykt rastløs uten å helt vite hvorfor. Kos deg videre!
Abonner på:
Innlegg (Atom)