Tirsdag - Joggebuksedag.

Hei.

For en dag. I dag er virkelig en joggebuksedag. Det er ikke ofte jeg har sånne dager, men det skjer. Som i dag.

Jeg har på meg joggebukse og min nye Hard rock kafe Krakow t-skjorte. Jeg har ikke på meg sminke og håret er vel forholdsvis ustelt. Innholdet av dagen har også vært heller lite. Vi avspaserer på grunn av Polen, så derfor har jeg bare sovet, vært på dataen, spist usunne ting, gått rundt i huset, følt meg antikul, vært sløv.

Heldigvis skal jeg på sang i dag, så får jeg gjort noe. Dessuten skal jeg oppdatere meg på hotell cæsar-fronten og snakke med Isabel. Gleder meg! Jeg har forresten også skrevet litt i Polendagboka, men kommer liksom ikke skikkelig i gang med det heller. En joggebuksedag, rett og slett. Det er ikke ofte jeg går i det altså! Saklig, men sant.

Ellers, hva har jeg egentlig å skrive? Jo! Jeg skal kanskje til Ida neste helg. Hvis det blir, blir jeg ufattelig glad, helt seriøst. Jeg har ikke vært der på over et år. Jeg krysser fingrer og tær for at det går, Ida!

Ellers, nei jeg vet ikke. Jeg orker ikke skrive mer.

Mandag - Hjemme.

Hei!

Da kom tiden for å skrive blogg. Jeg vet ikke helt om jeg klarer det, fordi:
- Jeg er trøtt. Jeg får ikke sove på bussen! Hodet mitt faller hit og dit, og så er jeg nok redd for å gå glipp av ting. Altså, jeg har kjørt buss i hele dag. Koselig nok, men fortatt er jeg trøtt.
- En annen grunn er også at jeg har så mye inni hodet. Fingrene mine finner ikke helt fram til knappene, og orda når ikke den delen av hjernen som skal skrive dem ned. Jeg er så ufattelig tom, og jeg har ikke sortert inntrykka mine enda. Jeg lurer på hva det til sjuende og sist er som blir det jeg husker best fra denne turen? Og dessuten; hva skal jeg se fram mot nå? Jul? Eksamen?

Tenk; her har vi snakka om denne turen i mange måneder, ja kanskje til og med år! Jeg har lengta meg syk etter å reise, og visst at jeg kom til å kjenne en voldsom tomhet når jeg kom hjem. Men det var jo så lenge til, tenkte jeg. Ikke nå lenger. Nå har jeg kommet hjem. Jeg skjønner det virkelig ikke. Tomhet.

Jeg tror nok ikke jeg klarer å skrive detaljert om hver dag. Nei, det vet jeg at jeg ikke skal. Jeg har nemlig en Polendagbok som skal inneholde nettopp det – En detaljert beskrivelse av hver dag, samt fakta og historie om hvert sted, forord, etterord, bilder, innholdsliste osv. Den skal leveres inn i slutten av oktober. Jeg føler at det blir mye arbeid, men nå er jeg trøtt. Jeg har skrevet ferdig forordet og et utkast om første dagen. Det får holde i dag.

Hva Plenturen har bestått av? Jo. Vi har kjørt buss. Masse buss. Det mest overraskende er nok at alt gikk så ufattelig fort – Hver gang bussen stoppa hadde vi bare lyst til å kjøre mer. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten min kjære mp3-spiller! Jeg fikk ikke sove på bussen, så musikken ble redningen. Dessuten lo vi og prata masse. Jeg likte de bussturene altså!

Så var vi innom Stasifengslet og konsentrasjonsleirene Auschwitz 1 og Auschwitz 2 Birkenau. Det var ikke gøy i det hele tatt. Jeg hadde tårer i øynene og ble helt tom. Jeg vet ikke helt om ille inntrykka har fått satt seg fast enda. Alt skjedde så fort, og tiden sto stille og fløt videre i et uvirkelig kaos.

Ellers besto turen i masse latter og skravling, selvfølgelig. Dessuten fikk vi jo shoppa litt. Det må jeg bare si; jeg har kjøpt meg en fantastisk Metallicahettejakke! Jeg er så glad i den. Jeg elsker dessuten de nye sangene til Metallica, det må jeg bare si. ”The Day That Never Comes” og ”Cyanide” er to absolutt anbefalte sanger. Dessuten elsker jeg Megadeths ”A Tout Le Monde”, og det er min nåværende yndlingssang. Så vet du det.

Jeg tror ikke jeg klarer å skrive så mye mer om Polen jeg. Det kommer nok kanskje noen historier og lignende senere, vi får se. Jeg vil bare si at jeg er veldig glad i alle på trinnet mitt. Buss 2 var jo tøffest da! Haha. Seriøst; jeg er veldig glad i alle sammen. Turen hadde ikke vært den samme uten noen av dere!

Da snakkes vi.

Tannkrem, heiskjøring og system er gøy. Ikke sant?
Det er internitet, i hvert fall.

Søndag - Polen.

Hei.

Jeg har ingenting å gjøre. Jeg blir gal. Jeg reiser om mindre en tolv timer, men likevel føles det som om det er hundre år til jeg skal reise! Tenk; om tolv timer sitter vi på bussen på vei mot Oslo, mot Tyskland og mot Polen. Nå begynner jeg virkelig, virkelig å glede meg. Jeg lurer på hvordan det blir?

Ok, jeg må skrive, fordi jeg har ingenting å gjøre. Jeg er til og med ferdig å pakke! Jeg kan være effektiv om jeg vil. Jeg våkna klokka halv åtte i dag! Halv åtte. Klokka ti sto jeg opp. Hvorfor kunne jeg ikke ha sovet lenge i dag?

I går gjorde jeg nesten ingenting før jeg dro bort til Sandra i femtida. Vi var hos henne litt, før vi gikk nedover mot Vågen. Så kjøpte vi Soft Shake sjokolade og satt på Tusensårsplassen. Mens vi satt der ringte Marita, så vi stakk opp til henne. Veldig koselig! Sandra måtte hjem en stund senere, men jeg ble hos Marita til rundt ni. Da måtte jeg hjem, for å ha en slags familiemiddag. Jeg, mamma, pappa, Elisabeth og Helge. Jeg var utrolig trøtt og la meg rundt halv ett. Jeg var vel uthvilt klokka halv åtte jeg …

I dag? Det er fint vær ute, men jeg fryser. Jeg og Marte har snakk om å ta oss en tur på Rollonhytta, men vet ikke om det blir. Ellers blir det vel et par ting som må ordnes, og et hode fullt av rastløshet. Kan vi ikke bare dra?

Jeg får vel slutte å skrive og prøve å finne på noe fornuftig. Jeg tviler vel egentlig, men …

Jeg håper at alle som skal dra får en fantastisk tur, og så håper jeg folka her hjemme i nord også får det fint. Vi snakkes.

Lørdag - Polen og sånn.

Hei.

I morgen, eller i alle fall natt til mandag, reiser jeg til Polen! Kvart på tolv i morgen kveld skal vi møte opp på skolen. Det er sykt; jeg tror egentlig at det ikke helt har gått opp for meg at vi virkelig drar.

I går hadde vi framføring. Det gikk vel egentlig helt greit. Resten av dagen ble brukt til å se på andres framføringer, og kunst og håndverk. Fargeteori. Mer trenger jeg vel ikke si.

Jeg ble med Sandra hjem etter skolen. Birgitte ble også med, og vi hadde det veldig koselig. Jeg er så glad i de jentene.

Pappa henta meg i sekstida, og da dro jeg vel nesten direkte til Marte. Vi gikk en tur, så hotel cæsar, og laga muffins nede hos Pål. Så stakk vi opp til farmor og farfar med litt muffins og var der en stund. Da var vel klokka rundt halv ti, så vi tok oss en kjøretur. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten Marte, helt sant. ”Se der går en Seeebra!!!”

I dag har det skjedd ufattelig lite. Nettopp snakka med Camilla og Ida. Jeg vet ikke helt hva som skjer i dag, vi får se. Jeg må vel begynne å pakke. Jeg vet, jeg er treig.

Jeg ønsker meg Evanescence-cd’en ”The Open Door” så utrolig mye. Jeg skal kanskje kjøpe den i dag. Jeg håper det!

Da snakkes vi ..

Torsdag - Snart helg, jeg fryser osv.

Bloggskrivingspower! Eller noe lignende.

I går skrev jeg at jeg ikke hadde peiling på hva som skjedde. Det skjedde egentlig ikke særlig mye heller, men litt i alle fall. Rett etter at jeg hadde skrevet blogg, gikk jeg og øvde piano. Jeg øvde helt frivillig og faktisk en god del. Det skjer ikke ofte, så det fant jeg faktisk ut at jeg måtte skrive ned nå, så ingen glemmer det.

Mormor og morfar kom en tur bort litt senere. Det er så koselig å ha dem på besøk! Jeg prata jo selvfølgelig en del med dem, og så spiste vi vafler. Faktisk.

Hotel cæsar var jo obligatorisk, også i går, og så snakka jeg med mine kjære, Sandra, og så Ida. En finere avslutning på kvelden får du vel egentlig ikke, eller? Det føltes som hundre år siden vi hadde snakka sist!

I dag starta vi dagen med en dobbeltime saktegående tysk. Jeg var så ufattelig trøtt, noe jeg egentlig har vært hele uka. Skjønt; i dag var det egentlig helt greit. Resten av dagen ble brukt på temaarbeidet vårt. Og hvilken dag er det i dag? Jo, torsdag! Det vil si; jeg er med Birgitte hjem. Helene og Marita ble også med, og så var det en masse skravling, pizzaspising og litt øving til i morgen. Vi tror det skal gå bra. Det kan i alle fall ikke gå helt 100% dårlig, det skal en del til. Jeg var også på piano i dag, og så henta pappa meg i halv sekstida. Jeg kunne ha droppa korps, men vi kunne det vi skulle slik at jeg fant ut at jeg ikke skulle svikte folka i dag. Jeg må jo droppe det tre ganger nå som jeg drar til Polen! Jeg drar på søndag, dere! Jeg gjør virkelig det.

Etter korps sendte jeg norskleksa, så hotel cæsar og snakka med Isabel. Det var også en etterlengta samtale! Vi skravla i vei og tida fløy. Nå har jeg spist pizza(igjen) sammen med familien, og nå sitter jeg og har usaklige samtaler med Marte(Parallellklassen, fylkesmønstringsperson, venninne) på Nettby. Det er alltid genialt.

Ellers; i morgen er det helg, igjen! Vi har framføring i morgen, og så skal vi jo se på alle andre som har det. De siste to timene har vi kunst og håndverk. Altså; en overkommelig dag.

Jeg fryser. Jeg frøs da jeg våkna, hakka tenner faktisk, og nå fryser jeg igjen. Kjedelig. Før frøs jeg aldri, nå gjør jeg det nesten alltid. Merkelig. Saklig. Hmm …

Jeg tror vi snakkes. Jeg vurderer å legge meg snart, men gidder ikke. Vi snakkes. Oi, det har jeg visst allerede sagt.

Onsdag - Musikken setter sitt preg.

Hei!

Ny dag, nye muligheter. Også innenfor bloggskriving.

Jeg starter med gårsdagen jeg, tror jeg. Vel, det var en ganske syk skoledag. Ikke spør meg hvorfor, den var bare … Merkelig. Jeg tror egentlig ikke jeg kan sette helt fingeren på det en gang. Eller, kanskje jeg kan?

Uansett; hadde gym de to siste. Jeg sykla, noe som faktisk er en ganske kul form for trening. Dessuten har jeg fått meg vekter. Hvis jeg klarer å bruke dem hver dag, blir jeg nok reine bodybuilderen til slutt, skal du se. Haha.

Hadde sangtime halv fem i går, og det var en ganske så bra sangtime. Jeg følte at jeg ikke helt fikk ting til, men sånn er det vel bare av og til. Jeg sang i alle fall noen skikkelige fine sanger!

Etter sangtimen var det litt leksegjøring og sånn, før jeg ble med Elisabeth en tur på Moa. Hun skulle bare hente noen støvler, så det var ikke særlig lenge vi gikk der. Da vi kom hjem, så vi det som var igjen av dagens hotel cæsar episode, før vi gikk en tur rund Valen. Jeg er glad i søstra mi.

Jeg har vært så utrolig trøtt de siste dagene. Veldig travelt, men jeg har altså vært det. Jeg klarer nesten ikke å holde øynene åpne. Skummelt.

I dag var en ganske så kjedelig skoledag, egentlig. Vi jobba videre med temaarbeidet; jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare det, men vi får krysse fingrene for at det går bra! I alle fall skal jeg gjøre det. Etter skolen i dag var jeg på Dolly sammen med Maritha og Ingvild. Så koselig! I kveld vet jeg faktisk ikke helt hva som skjer. Jeg finner vel på noe.

Nå er det ikke lenge til Polen! Hvor mange dager er det? Hmm … Det er faktisk bare fem dager til! Fire om man regner søndag som den første dagen(Vi reiser natt til mandag, klokka 00:30.) Ufattelig kult.

Ellers? Jeg har lagt alle sangtekstene jeg elsker inn på en mappe. Tenk så utrolig mange fine tekster det finnes? Noen kan jeg bare kjenne meg så utrolig igjen i, og noen klinger helt sykt bra, og noen er rett og slett vakre. Noen tekster som kan anbefales er ”Happy Ending” av Avril Lavigne, ”Taking Over Me” av Evanescence(og egentlig alle andre Evanescencetekster, jeg rett og slett elsker dem!) og Metallicas ”Nothing Else Matters”, som er helt spesiell.

Jeg hører på Coldplay nå. Hvis du ennå ikke har hørt musikk fra den nyeste cd’en, eller fra cd’ene deres generelt, er det bare å begynne å høre! Anbefalte sanger er evigvarende vakre ”Fix You”, ”Viva la Vida”, ”Death and all of his Friends” og ”Violet Hill”.

Men da har jeg ikke særlig mye mer å skrive. Vi snakkes.

Mandag - Jaja.

Hei.

Da må man vel bare sette i gang å skrive da. I går skrev jeg ikke blogg; jeg var sammen med Anne hele dagen. Utrolig koselig var det! Men; jeg kan jo først fortelle om AaFK-kampen med Birgitte på lørdag.

Jeg ble henta klokka kvart over fem, og så dro vi på Color Line stadion. Det gikk bra å hente billettene, og så ble vi stående en stund utenfor stadion. Vi var veldig tidlig ute, siden kampen begynte sju. Rundt kvart over seks sa vi ha det til besteforeldrene hennes som kjørte oss, og som skulle sitte et annet sted. Så fant vi plassene våre, og var egentlig utrolig klar for kamp! Så mye som vi hadde venta, syntes vi faktisk at AaFK skyldte oss en seier, eller i alle fall et mål. Slik ble det dessverre ikke.

Under første omgang fulgte vi selvfølgelig med, men vi hadde en del annet å prate om også. Jeg er helt, hundre prosent sikker på at de som satt rundt oss syntes vi var ufattelig rare. Jeg er også 95% sikker på at vi egentlig ikke bryr oss. Man lever jo bare en gang. Tror jeg.

Uansett; AaFK spilte bra, og vi var fornøyde med 0-0 til pause mot et av topplaga, nemlig Fredrikstad. I andre omgang var vi mer og mer engasjerte, og hadde noen tvilt, så skjønte de nok nå at vi virkelig var helt crazy. Selv om begge hadde uavgjortfølelsen, håpet vi til det siste på seier. Og, det var nesten, det er sant. 0-0 skal vi likevel si oss fornøyd med, omstendighetene tatt i betraktning. Uansett, uavgjort til tross, vi hadde det utrolig gøy.

Søndag. Ja, det var en veldig fin dag det også, som sagt! Sto opp i tolvtida; dusja, spiste frokost og øvde piano. Jeg øver altfor lite; det er faktisk ikke bare noe jeg sier, men helt sant. Jeg orker ikke, eller glemmer av det, eller … Det er alltid et eller annet. Men i går gjorde jeg altså det.

Etter at pianoøvinga var overstått, henta vi Anne. Da var klokka ca halv to, og så var hun der vel til ni, cirka. Det var utrolig koselig! Vi hørte på musikk, chilla foran dataen, skravla og bare sløva helt. Det trengs av og til, det også. Vi er enige om at det er det man har søndager for; sløving.

I dag har vært en egentlig helt vanlig mandag. Skole; vi har temaarbeid. Jeg er på gruppe med Helene, Birgitte og Marita, og det er egentlig en ganske så genial gruppe! Vi fikk temaet Reiserute. Vi skal lage et kart fra Langevåg og reiseruta vår helt fram til Krakow. Så skal vi finne informasjon om de ulike stedene osv. Det er vel ikke det gøyeste man gjør, men, det funker. Ti-femten minutts lang framføring på fredag! Gruer meg. Jeg hater å stå foran folk og snakke. Jeg begynner å skjelve og stamme bittelitt; jeg blir så nervøs! Ok, synge eller spille, det går, men å snakke om noe seriøst mens man står der, nesten eller helt alene, foran klassen; det er skummelt det! Ingen ler av meg eller noe slikt altså, det er bare litt scary.

Etter skolen var det mange lekser som måtte gjøres, for å lette samvittigheten min en smule. Ufattelig kjipt. Jeg er så lei! Jeg vil til Polen! Jeg gruer meg til vi kommer hjem, jeg føler at alt blir tomt og intetsigende da. Det er mulig jeg tar feil, men tror egentlig ikke det …

Jeg hadde en helt vanlig kornettime i dag, spiste middag bestående av grønnsaker og potetstappe(haha) og dro på korps. Nå har jeg akkurat snakka med Camilla. Alltid like koselig det! Skal kanskje snakke med Solveig-Marie senere i dag, men jeg vet ikke om vi rekker det.

Ellers får du ha det fint.