Søndag - Polen.

Hei.

Jeg har ingenting å gjøre. Jeg blir gal. Jeg reiser om mindre en tolv timer, men likevel føles det som om det er hundre år til jeg skal reise! Tenk; om tolv timer sitter vi på bussen på vei mot Oslo, mot Tyskland og mot Polen. Nå begynner jeg virkelig, virkelig å glede meg. Jeg lurer på hvordan det blir?

Ok, jeg må skrive, fordi jeg har ingenting å gjøre. Jeg er til og med ferdig å pakke! Jeg kan være effektiv om jeg vil. Jeg våkna klokka halv åtte i dag! Halv åtte. Klokka ti sto jeg opp. Hvorfor kunne jeg ikke ha sovet lenge i dag?

I går gjorde jeg nesten ingenting før jeg dro bort til Sandra i femtida. Vi var hos henne litt, før vi gikk nedover mot Vågen. Så kjøpte vi Soft Shake sjokolade og satt på Tusensårsplassen. Mens vi satt der ringte Marita, så vi stakk opp til henne. Veldig koselig! Sandra måtte hjem en stund senere, men jeg ble hos Marita til rundt ni. Da måtte jeg hjem, for å ha en slags familiemiddag. Jeg, mamma, pappa, Elisabeth og Helge. Jeg var utrolig trøtt og la meg rundt halv ett. Jeg var vel uthvilt klokka halv åtte jeg …

I dag? Det er fint vær ute, men jeg fryser. Jeg og Marte har snakk om å ta oss en tur på Rollonhytta, men vet ikke om det blir. Ellers blir det vel et par ting som må ordnes, og et hode fullt av rastløshet. Kan vi ikke bare dra?

Jeg får vel slutte å skrive og prøve å finne på noe fornuftig. Jeg tviler vel egentlig, men …

Jeg håper at alle som skal dra får en fantastisk tur, og så håper jeg folka her hjemme i nord også får det fint. Vi snakkes.