Bloggskrivingspower! Eller noe lignende.
I går skrev jeg at jeg ikke hadde peiling på hva som skjedde. Det skjedde egentlig ikke særlig mye heller, men litt i alle fall. Rett etter at jeg hadde skrevet blogg, gikk jeg og øvde piano. Jeg øvde helt frivillig og faktisk en god del. Det skjer ikke ofte, så det fant jeg faktisk ut at jeg måtte skrive ned nå, så ingen glemmer det.
Mormor og morfar kom en tur bort litt senere. Det er så koselig å ha dem på besøk! Jeg prata jo selvfølgelig en del med dem, og så spiste vi vafler. Faktisk.
Hotel cæsar var jo obligatorisk, også i går, og så snakka jeg med mine kjære, Sandra, og så Ida. En finere avslutning på kvelden får du vel egentlig ikke, eller? Det føltes som hundre år siden vi hadde snakka sist!
I dag starta vi dagen med en dobbeltime saktegående tysk. Jeg var så ufattelig trøtt, noe jeg egentlig har vært hele uka. Skjønt; i dag var det egentlig helt greit. Resten av dagen ble brukt på temaarbeidet vårt. Og hvilken dag er det i dag? Jo, torsdag! Det vil si; jeg er med Birgitte hjem. Helene og Marita ble også med, og så var det en masse skravling, pizzaspising og litt øving til i morgen. Vi tror det skal gå bra. Det kan i alle fall ikke gå helt 100% dårlig, det skal en del til. Jeg var også på piano i dag, og så henta pappa meg i halv sekstida. Jeg kunne ha droppa korps, men vi kunne det vi skulle slik at jeg fant ut at jeg ikke skulle svikte folka i dag. Jeg må jo droppe det tre ganger nå som jeg drar til Polen! Jeg drar på søndag, dere! Jeg gjør virkelig det.
Etter korps sendte jeg norskleksa, så hotel cæsar og snakka med Isabel. Det var også en etterlengta samtale! Vi skravla i vei og tida fløy. Nå har jeg spist pizza(igjen) sammen med familien, og nå sitter jeg og har usaklige samtaler med Marte(Parallellklassen, fylkesmønstringsperson, venninne) på Nettby. Det er alltid genialt.
Ellers; i morgen er det helg, igjen! Vi har framføring i morgen, og så skal vi jo se på alle andre som har det. De siste to timene har vi kunst og håndverk. Altså; en overkommelig dag.
Jeg fryser. Jeg frøs da jeg våkna, hakka tenner faktisk, og nå fryser jeg igjen. Kjedelig. Før frøs jeg aldri, nå gjør jeg det nesten alltid. Merkelig. Saklig. Hmm …
Jeg tror vi snakkes. Jeg vurderer å legge meg snart, men gidder ikke. Vi snakkes. Oi, det har jeg visst allerede sagt.
Om meg
- Natalie
- Hei. Natalie, 18, Sula. Jeg er ei stort sett glad jente som prøver å være positiv så langt det går. Jeg har verdens beste venner og en herlig familie. Musikken betyr mye for meg. Jeg synger og spiller kornett / flygelhorn og piano, og ellers hører jeg på musikk omtrent hele tiden. Er lost uten min kjære iPod! Synger og spiller det meste. Jeg går tredje året på musikklinja på Fagerlia nå, med sang som hovedinstrument. Etter det får vi se hva som skjer; jeg vurderer å studere psykologi! Ellers elsker jeg sjokolade, mobilen min, å reise, lesing, skriving og aller mest: Sosialisering med genialistiske folk! Litt om bloggen min: Vel, den forteller om min verden; hva jeg driver med, hvilken musikk jeg liker og alt det merkelige jeg tenker. Ikke særlig interessant lesning vil jeg tro, men jeg skriver, og så kan du velge om du vil lese eller ikke. Ha det fint; husk at noen er glad i deg, uansett!