lørdag 30. august 2008

Lørdag - Midten av helga.

Heihei.

Da var tiden for dagens blogginnlegg kommet. Den gjør som regel det.

Det regner ute. Det er så utrolig kjedelig med lørdager når det regner. Men; lørdag er lørdag, for all del. Fredag er også en genial dag, forresten. Gårsdagen begynte ganske kjedelig, men ble så absolutt bra etter hvert. Jeg møtte Fride på Bunnpris halv sju, og så ble vi gående litt rundt og snakke med folk osv. Vi hadde egentlig tenkt å begynne å gå mot der Louise bor klokka halv åtte(hun bor et godt stykke unna Vågen), men vi begynte å gå mye tidligere, fordi det faktisk var utrolig lite å gjøre i Vågen den fredagskvelden. Det var vel litt tidlig, tenker jeg. Uansett; siden vi gikk så tidlig, måtte vi gå skikkelig sakte for ikke å komme altfor tidlig fram. Det var veldig koselig å bare rusle bortover og snakke om alt og ingenting. Fride er super, rett og slett!

Vi kom bort til Louise ti på åtte, men fant ut at det var greit å ringe på da. Så hadde vi en herlig kveld med film(”Tenåringsdrama het den; ganske bra), SingStar(tror du ikke jeg glemte å ta med meg mine? Jeg skrev det jo til og med i bloggen min, men det ble helt borte for meg), skravling og spising av Storkioskenpizzaer, som faktisk er ganske så gode.

Jeg var utrolig sliten og trøtt, så dro vel hjem i tolvtida. Jeg ble sittende på dataen en stund, men det skjedde veldig lite der, så jeg gikk og la meg. Emma lå på rommet mitt og sov så søtt!

I dag sto jeg faktisk opp rundt ti på halv ti. Så var vi en stor gjeng som satt rundt frokostbordet; jeg, Elisabeth, Helge, mamma, pappa, Liv og Emma. Ganske koselig med slike frokoster, siden jeg vanligvis spiser alene.

Siden jeg sto opp så tidlig, føler jeg at klokka er seks eller noe. Den er faktisk bare tre. Egentlig ganske så deilig! Etter frokost var jeg sammen med Emma og Liv; det var jo synd jeg ikke fikk vært så mye md dem i går, men sånn er det bare. Jeg og Emma spilte keyboard og sang. Hun er så flink, så! Dessuten fikk jeg testa ut mine Jovokunnskaper som jeg nesten har glemt. Det har jeg godt av.

Jeg snakka dessuten også bittelitt med Solveig-Marie, en god venninne fra Trondheim, men vi fant ut at vi skulle snakkes i morgen eller mandag, siden begge hadde litt mye å gjøre i dag.

Emma og Liv dro i tolvtida, og da havna jeg på dataen. Jeg snakka med Vebjørn, og vi fant ut at vi skulle sette vår plan om gå rundt Valen ut i live. Så det gjorde vi. En veldig koselig tur var det! Vi snakka om alt fra kaffe til skole til familie osv. Vi var selvfølgelig en tur innom butikken, og der kjøpte vi en Safarikjekspakke på deling og hver vår Solrik. Om du er interessert, altså. Jeg har jo begynt på et nytt og sunnere liv, men fant ut at jeg kan unne meg litt kjeks en gang innimellom. Eller?

Det regna utrolig mye da vi gikk fra butikken. Vi stoppa hjemme hos Vebjørn; fikk tørka jakkene våre og sett litt på TV. Disney Channel, faktisk; jeg insisterte. Hva er det med meg da? Men egentlig så er Disney litt søtt. I alle fall når man er i humør for det, og det var jeg visst i dag. For at Vebjørn skulle slippe å følge meg hjem igjen for så å gå tilbake alene, kom mamma og henta meg. Nå har jeg spist taco(rester fra i går), og jeg sitter her og hører på regnet som trommer på vindusruten og lurer på hvordan det går med AaFK i dag og om det blir kaldt å stå der. Alt for laget mitt, heter det, så jeg får holde ut! Jeg blir henta av Birgitte og folka kvart over fem. Jeg gleder meg!

Og ellers? Jeg har det egentlig ganske så bra for tiden. Jeg storgleder meg til Polen, og det er vel det so opptar tankene våre en del om dagen. Likevel tror jeg at jeg ikke helt har klart å fatte at vi virkelig skal dra. Om åtte dager, for å være nøyaktig. Jeg skjønner det vel ikke før vi sitter på bussen, eller kanskje, hvis jeg er heldig, et par timer før vi drar. For noen timer det blir! Rastløshet, rastløshet, sier jeg bare.

Men da får du ha en fortsatt fin helg.

fredag 29. august 2008

Fredag - Det er helg.

Det er helg. Det er helg. Det er helg, det er helg, det er helg! Er det ikke herlig? Det er helg! Jeg har gledet meg til dette hele uka. Da jeg snakka med Ida på mandag, var vi ganske umotiverte og usikre på om vi ville komme oss gjennom uka. Men, det gjorde vi! Jeg er glad.

En ganske sløv skoledag i dag. Vi hadde en slags ukesjekk, men den var ganske lett. Dessuten var alt meget kaotisk, siden vi skulle ta den på Itslearning. Jeg forstår ikke Itslearning helt enda; håper jeg får det til snart, siden det visst skal brukes en god del.

De siste tre timene i dag arrangerte niende og tiende ”bli kjent-dag” for åttende. Vi hadde ansvaret for underholdningen, og niende for maten. Siden det ikke ble karaoke, som vi egentlig skulle ha ansvaret for, gjorde vi ikke noe særlig. Vi bare rusla rundt, så på folk som drev med ”henteleken”, osv. Ganske koselig, sånn egentlig.

Nå har jeg egentlig akkurat kommet hjem. I kveld skal jeg i selskap til Louise! Jeg må huske å ta med meg Singstar-cd’er. Typisk meg å glemme det. Uansett; jeg gleder meg massemasse til det! Det er så koselig å være hos Louise.

Ellers skal vi passe søskenbarna mine, Liv og Emma, i natt. Det blir koselig! Jeg får ikke vært så mye sammen med dem i kveld siden jeg skal til Louise, men det blir jo litt før jeg drar dit og i morgen tidlig. Det blir uansett kjekt å ha dem her!

Ellers; i morgen kveld skal jeg være med Birgitte på kamp. AaFK skal spille mot Fredrikstad. Jeg har en stygg følelse av tap, igjen, men man har alltid troa. Det må man bare ha når man heier på AAFK. Uansett; jeg gleder meg stort! Jeg ble så glad da Birgitte spurte. Vi har det alltid så utrolig gøy sammen!

Ellers; på søndag har jeg store planer om å være sammen med Anne. Det er så lenge siden vi har funnet på noe! Vi trenger en prat av og til, vi to.

Etter helga? Jo, da har vi bare en skoleuke igjen før Polen, og den blir litt annerledes – Masse snakk om Polen, pluss et temaarbeid. Jeg lurer på hvilken gruppe jeg kommer på? Så lurer jeg på hvem jeg skal sitte på buss sammen med til Polen, om turen blir like bra som vi ønsker, hvordan jeg vil reagere på å være i konsentrasjonsleirene, og om Polendagboka vi må skrive etterpå blir fin? Det er mye å undre seg over, som det heter så fint. Jeg kan vel ikke si særlig mye mer enn at jeg får vente og se. Jeg skal prøve å oppdatere bloggen min på Polenforberedelser, og å få skrevet et langt innlegg etterpå. Jeg lover ikke at jeg gjør det, men jeg skal prøve.

Er det ikke rart hvordan man av og til kan fylles av en slik intens følelse over en sang? Noen ganger, med mp3’-spilleren min på fullt, får jeg den følelsen. Musikken fyller meg av en utrolig følelse som jeg ikke helt kan forklare. Intens er vel det nærmeste ordet jeg kommer. Noen ganger hører jeg bare på musikken uten å virkelig merke den; kanskje synger jeg litt med eller beveger meg litt til den, men når den intense følelsen av musikk kommer over meg, får jeg nesten vondt i meg. Det er så sterkt, så virkelig, men så utrolig fjernt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette; jeg bare begynte å tenke på det og måtte få det ned. Jeg er ikke så sikker på om du skjønner noe av det jeg skriver heller, men det gjør egentlig ingenting.

Ellers; jeg tror egentlig ikke jeg har så mye å skrive. Jeg hører på lydbok; Sørgekåpen av Unni Lindell. Jeg elsker krim! Jeg har lest alle bøkene om Harry Hole, og har også lest en del om Henning Mankells Kurt Wallander. Anne holdt er også kjempeflink, og nå er det Unni Lindell som skal leses ut.

Jeg slutter nå; vi snakkes. God helg!

torsdag 28. august 2008

Torsdag - Snart helg.

Hei.

Er ikke ukeprøver noe av det verste som er oppfunnet? Ok; det var kanskje litt sterkt. Jeg er vel bare lei og sliten. Men helt seriøst; noe så ufattelig kjedelig, unødvendig og ja; jeg har ikke ord. Jeg slutter å skrive om det. Nå er jeg lei! Tenk; i morgen er det helg. Bare en skoledag igjen. De tre siste timene skal vi ha ”bli kjent dag” for åttende. Jeg husker da jeg var åttendeklassing, faktisk. Jeg lurer på om jeg har forandra meg mye siden det?

Men, la oss snakke/skrive om noe annet: I går kveld dro jeg bort til Sandra. Det var kjempegenialt! Jeg satt sammen med henne så hun fikk gjort ferdig musikkleksa, før vi begynte å bevege os ut. Vi gikk på Spar og kjøpte yougurt. Ja, vi gjorde det! Jeg liker yougurt. Ikke alle, men mange. Uansett: Videre ble vi stående en stund under tak for å spise opp, før vi gikk ned til Vågen. Siden det regna en del, gikk vi inn på Koop Kafe. Sandra ville ha kakao, men da vi sto foran maskina, fant vi ut at vi skulle prøve noe nytt. Jeg kjøpte Espresso sjokolade, og Sandra valgte noe som het et eller anna med Melansj, som jeg ikke husker hva het i farten. Vi har vel aldri brukt ti kroner på noe mindre fornuftig? Æsj, sier jeg bare! Anbefales ikke. Det er mulig det smaker bedre om man liker kaffe, det kan jeg ikke svare på. Vi syns i alle fall at begge drikkene var kjempeekle.

Etter det mislykka forsøket på å prøve noe nytt, og etter å ha hengt på Koop en stund, gikk vi oppover mot Sandra igjen. Vi kjøpte en pakke druer på veien, og så satte vi os oppå rommet hennes. Der ble vi sittende og se på ting på Youtube og prate. Jeg hater nazismen og alt den står for, så er det sagt. Det kan jeg uten problemer stå for at jeg har sagt, også.

Jeg ble henta i titida, og da jeg kom hjem, gjorde jeg bittelitt lekser før jeg la meg.

I dag, etter skolen, ble jeg med Birgitte hjem. Det er som kjent standard hver torsdag. En svært god vane vi har fått, som jeg håper varer lenge, lenge! Vi gjorde ikke så mye da vi kom hjem til henne; spiste bagetter, skravla og prøvde å hjelpe hverandre litt med naturfagen. Det gikk vel heller dårlig.

Så hadde jeg skoleårets første pianotime. Den timen var helt grei, og så tok jeg ti på firebussen hjem igjen. Da jeg kom hjem var det middag, lekser og datasitting før jeg dro på korps. Der var jeg og Vebjørn, søskenbarnet mitt, de eneste kornettene. Jaja, det funka egentlig fint! Jeg kom hjem akkurat nå, og nå er det hotel cæsar som er det neste på progarammet. Kanskje jeg skal lese ovev noen greier, men ellers har jeg ingen planer for i kvled.

Har ellers veldig lite å skrive, ettersom det skjer veldig lite ellers. Ha en fin kveld!

onsdag 27. august 2008

Onsdag - Det er ... Onsdag, rett og slett.

Det er onsdag. Jeg sa det i går; bare jeg kommer meg igjennom onsdagen går det bra. Da er det jo snart helg. Og nå er det faktisk onsdagsettermiddag, og jeg har kommet meg gjennom enda en skoledag. I dag så vi ikke film. Vi gjorde faktisk ingenting spesielt. Ingenting.

I dag har jeg ikke gjort særlig mye. Folka i familien er blitt treningsnarkomane, alle sammen. Man kan bli stressa av mindre. Selv har jeg begynt på et nytt og sunnere liv. Det begynte på mandag, og det varer frem til Polen. Jeg har drukket et glass Pepsi Max; ellers er det bare sunnhetsting, faktisk. Så har det bare gått tre dager, så …

I kveld skal jeg bort til Sandra. Gleder meg! Det var snakk om matfestivalen og byen, men det regner. Regn er egentlig ganske kjipt; i alle fall når man har lyst til å gjøre noe. Uansett; mamma skal på foreldremøte, og da kan jeg sitte på til Sandra. Jeg vet ikke helt hva vi skal bedrive tiden med, men det blir vel noe saklig. Eller usaklig.

Ellers; har jeg vel ikke så mye å skrive. Jo! Jeg snakka med Isabel i går. Det var kjempekoselig, som vanlig. Hva hadde du venta?

Ellers har jeg ingen sang eller spilleoppdrag. Jeg trenger noe å øve mot! Tenk hvis jeg aldri mer får spillejobber da?

Da skal jeg virkelig slutte. Jeg merker at disse ukeinnleggene blir atskillelig kortere og mindre innholdsrike enn dem jeg skriver i helga. Så da gleder vi oss til helga, folkens!

tirsdag 26. august 2008

Tirsdag - Lite å skrive.

Hei igjen, og takk for i går.

Det er en helt vanlig tirsdag i dag. Det er … Greit. Verken mer eller mindre. Jeg har lite å skrive, men jeg skriver likevel.

Jeg er fortsatt forkjøla. Det var utrolig tungt å stå opp i dag, men, nå er jeg bare tett i nesa. Det funker.

I går snakka jeg med Ida! Det var evig koselig. Jeg vil til Sunndalsøra snart! Dessverre fant vi ut at vi var like umotiverte og leie begge to. Vi skal nok komme oss igjennom det, Ida! Det er jo så mye å glede seg over. Der var jeg faktisk ikke ironisk. Vi har virkelig det. Det handler bare om å se det.

Det var en ganske vanlig skoledag i dag. Vi så ferdig filmen som bi begynte på i går, ”De siste stemmene”. Jeg hadde tårer i øynene; det så Marita. Kanskje er jeg følsom, men … Hvordan kan man unngå å reagere når man hører om slike grusomheter? Det gjør vondt å tenke på. Veldig vondt.

Senere på dagen hadde vi gym. Godt å få brukt kroppen litt!

Ellers; siden jeg kom hjem har jeg ikke gjort stort annet enn lekser, musikk og middag. Jeg har jo selvfølgelig vært på sang; jeg sang selv om stemma var hes. Det gikk merkelig nok ganske bra.

I kveld skjer det vel ikke så mye mer enn hotel cæsar, og så skal jeg snakke med Isabel. Gleder meg til det også, jeg!

I morgen har jeg absolutt ingen planer; vi får se hva tida bringer. Det var vel snakk om en bytur med Elisabeth? Det hadde vært kult, men vi får se!

Ellers får du kose deg. Snakkes når jeg har noe mer, eller mindre, fornuftig å skrive.

mandag 25. august 2008

Mandag - Lei.

Heihei.

Uff; det er mandag. Jeg hadde så sinnsykt lyst til å bare snu meg igjen og sovne da vekkerklokka ringte klokka ti på sju i dag. Men jeg kom meg omsider opp. Jeg gjør som regel det.

Nå har skolen virkelig begynt; vi har fått en arbeidsplan med nok av arbeid for å si det sånn. Jeg har fått gjort en del lekser, for jeg er en slik person som liker å få ting unna så jeg slipper å gå med dårlig samvittighet og utsette alt.

Det eneste spesielle i dag var at vi så film i fjerdetimen om Holocaust. Jeg får frysninger og vondt inne i meg. Noen ting er bare så forferdelige at man mister orda, rett og slett. Vi har vel egentlig ikke hatt så mye annet enn om den andre verdenskrigen og den kalde krigen nå, og det blir ikke mye annet i fokus før vi drar til Polen, har jeg skjønt. Polen ja! Jeg gleder meg, jeg.

Ellers har jeg selvfølgelig klart å bli forkjøla. Det er kjipt det! Det er visst noe som går. Jeg har heldigvis ikke feber, og det er jeg glad for.

I går kveld, etter middagen med besteforeldra mine, dro jeg, Elisabeth og Helge for å leie film. Vi så Lunsj, en norsk dramafilm. Den var veldig bra, men jeg hadde hørt noe om en åpen slutt, og det var det virkelig, det kan jeg love deg! Man fikk jo liksom ikke svar på noe. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det, jeg. Ganske kjedelig, egentlig. Det er greit nok at man kan tenke seg til ting men, litt kan vi vel få vite?

Nå, etter skolen i dag, har jeg ikke gjort noe særlig annet enn lekser, middag og kornettime. Jeg spiller kornett på musikkskolen, hvis du lurte. Senere i dag drar jeg på korps; spiller kornett der også. Jeg har ikke sett noen av folka siden den supre korpsturen vi var på i England. Savn!

I kveld skal jeg snakke med Ida. Etter hotel cæsar, selvfølgelig. Ida er like stor, om ikke større, fan som meg. Det er kult! Jeg gleder meg i alle fall til å snakke med Ida. Men nå må jeg nesten stikke, jeg. Vi snakkes!

søndag 24. august 2008

Søndag - En super helg er over.. Nesten, i alle fall.

Heihei.

Jeg skrev ikke i går. Jeg hadde litt tid, men fant ut at jeg faktisk ikke hadde noe å skrive, så da droppa jeg det.

I går var en ganske lang dag. Jeg hadde det gøy, men sto opp rundt halv ti, og da får man jo mer ut av dagen. Grunnen til at jeg sto opp så tidlig, var familiebildet som skulle tas klokka halv tolv. Jeg dusja, spiste, tok på meg bunad og så på håndball til vi skulle dra. En utrolig bra kamp, helt seriøst! At Norge tok gull var herlig, og i tillegg gjorde Andreas Torkildsen det også. Dessuten fikk Nina Solheim sølv, noe som var genialt, det også.

Uansett; vi dro i ellevetida ut i Borgunngavlen. Grunnen til at jeg hadde på meg bunad var at jeg måtte ta bildet til takkekorta som skal sendes ut i forbindelse med min overståtte konfirmasjon. Jeg vet; utrolig seint, men jeg gjorde det altså i går. Å ta bilder … Vel, det er ikke helt min greie. Jeg klarer ikke helt å smile; enten blir det for lite eller for stort. Det var i alle fall utrolig kjedelig, men det måtte gjøres. Så måtte jeg skifte til kjole, og så tok hele familien et etterlengta familiebilde(Jeg har vel ikke vært den største pådriveren for dette bildet, men nå er det da omsider ute av verden). Vi stakk innom mormor og morfar en tur på vei hjem. De skulle prøve å ta noen bilder de også, men kameraet virka dessverre ikke. Da var jeg seriøst lei, men da vi kom hjem, var det enda flere bilder som skulle tas. Det første kameraet var utlada, det andre, mobilkameraet til mamma, hengte seg opp, og på det tredje kameraet var minnet fullt. Da vi endelig var ferdige, var jeg dødssliten. Det var jo så varmt ute også! Jeg var superglad for at jeg ikke måtte ha hatt bunad hele tiden.

Vi spiste grøt, og jeg fikk lakka neglene, skifta klær og blitt meg selv igjen. Deilig! Så var det litt TV-titting og lignende før jeg dro bort til Silje. Da var klokka rundt tre. Vi stakk ned i Vågen, og der møtte vi Sandra, Birgitte og Anne. Vi satt og snakka og fant ut at vi hadde sykt lyst på Muffins. Så da kjøpte vi det. Vi møtte Camilla også, og senere møtte vi en del andre folk og var litt sammen med dem.

Jeg og Silje var hos henne igjen rundt halv åtte. Da var det spagettilaging! Eller; egentlig spagettivarming i mikroovnen. Den ble jo god, og det er tross alt det viktigste.

Elise ble med oss da vi gikk ut igjen. Vi gikk på Spar og kjøpte godteri, og så gikk vi nedover mot Tusensårsplassen. Der satt en del folk, og vi ble sittende sammen med dem en stund. Jeg liker å dikte sanger.

Vi gikk vel opp til Silje igjen rundt halv elleve. Resten av kvelden gjorde vi ikke så mye annet enn å spise godteri og skravle. Det var supert! Vi var egentlig veldig trøtte, og sovna rundt halv to.

I dag sto vi opp klokka ti! Faktisk. Deilig egentlig, slik at vi fikk noe ut av dagen i dag også. Vi spiste frokost og var en liten tur nede i Vågen sammen med Elise. Alt var søndagsstille, og det var egentlig svært lite å finne på. Vi var vel oppe hos dem igjen rundt kvart over tolv, og halv ett ble jeg henta. Da jeg kom hjem, måtte jeg skifte og sånn før Marte og Chriss henta meg. Så gikk vi på Rollonhytta. Det var en fin tur. Jeg tror faktisk at vi brukte lengre tid ned enn opp. Det er sykt. Men, det er vanskelig å gå i nedoverbakker som er fulle av løse steiner. Dessuten stoppa vi for å plukke litt blåbær. Egentlig er jeg ikke så glad i det, men disse var gode.

Nå skjer det ganske lite. I dag er det middag med familien; mamma, pappa, Elisabeth, Helge og farmor og farfar.

Jeg har vel egentlig ikke så mye å skrive. Jeg føler at bloggen min blir en oppramsing av det jeg gjør, og ikke så mange refleksjoner om viktige ting her i livet. Men; jeg får skrive det som faller meg inn. Jeg vet egentlig aldri hva jeg kommer til å skrive i neste setning. Time will show, som det heter. Dessuten; det er jo Nataliesverden. Jeg lover ingenting annet.

Men, vi snakkes. Ha det fint.