søndag 24. august 2008

Søndag - En super helg er over.. Nesten, i alle fall.

Heihei.

Jeg skrev ikke i går. Jeg hadde litt tid, men fant ut at jeg faktisk ikke hadde noe å skrive, så da droppa jeg det.

I går var en ganske lang dag. Jeg hadde det gøy, men sto opp rundt halv ti, og da får man jo mer ut av dagen. Grunnen til at jeg sto opp så tidlig, var familiebildet som skulle tas klokka halv tolv. Jeg dusja, spiste, tok på meg bunad og så på håndball til vi skulle dra. En utrolig bra kamp, helt seriøst! At Norge tok gull var herlig, og i tillegg gjorde Andreas Torkildsen det også. Dessuten fikk Nina Solheim sølv, noe som var genialt, det også.

Uansett; vi dro i ellevetida ut i Borgunngavlen. Grunnen til at jeg hadde på meg bunad var at jeg måtte ta bildet til takkekorta som skal sendes ut i forbindelse med min overståtte konfirmasjon. Jeg vet; utrolig seint, men jeg gjorde det altså i går. Å ta bilder … Vel, det er ikke helt min greie. Jeg klarer ikke helt å smile; enten blir det for lite eller for stort. Det var i alle fall utrolig kjedelig, men det måtte gjøres. Så måtte jeg skifte til kjole, og så tok hele familien et etterlengta familiebilde(Jeg har vel ikke vært den største pådriveren for dette bildet, men nå er det da omsider ute av verden). Vi stakk innom mormor og morfar en tur på vei hjem. De skulle prøve å ta noen bilder de også, men kameraet virka dessverre ikke. Da var jeg seriøst lei, men da vi kom hjem, var det enda flere bilder som skulle tas. Det første kameraet var utlada, det andre, mobilkameraet til mamma, hengte seg opp, og på det tredje kameraet var minnet fullt. Da vi endelig var ferdige, var jeg dødssliten. Det var jo så varmt ute også! Jeg var superglad for at jeg ikke måtte ha hatt bunad hele tiden.

Vi spiste grøt, og jeg fikk lakka neglene, skifta klær og blitt meg selv igjen. Deilig! Så var det litt TV-titting og lignende før jeg dro bort til Silje. Da var klokka rundt tre. Vi stakk ned i Vågen, og der møtte vi Sandra, Birgitte og Anne. Vi satt og snakka og fant ut at vi hadde sykt lyst på Muffins. Så da kjøpte vi det. Vi møtte Camilla også, og senere møtte vi en del andre folk og var litt sammen med dem.

Jeg og Silje var hos henne igjen rundt halv åtte. Da var det spagettilaging! Eller; egentlig spagettivarming i mikroovnen. Den ble jo god, og det er tross alt det viktigste.

Elise ble med oss da vi gikk ut igjen. Vi gikk på Spar og kjøpte godteri, og så gikk vi nedover mot Tusensårsplassen. Der satt en del folk, og vi ble sittende sammen med dem en stund. Jeg liker å dikte sanger.

Vi gikk vel opp til Silje igjen rundt halv elleve. Resten av kvelden gjorde vi ikke så mye annet enn å spise godteri og skravle. Det var supert! Vi var egentlig veldig trøtte, og sovna rundt halv to.

I dag sto vi opp klokka ti! Faktisk. Deilig egentlig, slik at vi fikk noe ut av dagen i dag også. Vi spiste frokost og var en liten tur nede i Vågen sammen med Elise. Alt var søndagsstille, og det var egentlig svært lite å finne på. Vi var vel oppe hos dem igjen rundt kvart over tolv, og halv ett ble jeg henta. Da jeg kom hjem, måtte jeg skifte og sånn før Marte og Chriss henta meg. Så gikk vi på Rollonhytta. Det var en fin tur. Jeg tror faktisk at vi brukte lengre tid ned enn opp. Det er sykt. Men, det er vanskelig å gå i nedoverbakker som er fulle av løse steiner. Dessuten stoppa vi for å plukke litt blåbær. Egentlig er jeg ikke så glad i det, men disse var gode.

Nå skjer det ganske lite. I dag er det middag med familien; mamma, pappa, Elisabeth, Helge og farmor og farfar.

Jeg har vel egentlig ikke så mye å skrive. Jeg føler at bloggen min blir en oppramsing av det jeg gjør, og ikke så mange refleksjoner om viktige ting her i livet. Men; jeg får skrive det som faller meg inn. Jeg vet egentlig aldri hva jeg kommer til å skrive i neste setning. Time will show, som det heter. Dessuten; det er jo Nataliesverden. Jeg lover ingenting annet.

Men, vi snakkes. Ha det fint.