Fredag - Gårsdagen med Sandra og Marita.

Hei.

Jeg kjeder meg, så jeg fant ut at det er like greit å skrive bloggen nå, og bli ferdig med det. Ja; det er faktisk et lite ork, før man kommer i gang.

Seriøst; det var morsomt i går! Jeg dro bort til Sandra. På vei til henne kom jeg på at jeg hadde lovet å si fra når jeg kom, og spørre hvor de var. Jeg skrev en melding, men fikk ikke svar. Da jeg kom opp til Sandra, var det helt stille. Da jeg ringte Sandra, fant jeg ut at de ikke hadde sett meldinga og var hos Marita. Haha! Så da måtte de løpe bort til Sandra og møte stakkars meg. Eller; egentlig var det ikke så synd på meg. Jeg satt og hørte på musikk på rommet til Sandra og tok det egentlig ganske rolig.

Vi ble sittende og prate hjemme hos Sandra en stund, og legge ut bilder på Nettby. Tusen takk for hjelpa med å finne og legge ut bilder, Marita og Sandra! Forresten må det ikke glemmes at vi satt og hørte på Abba.

Litt senere fant vi ut at vi skulle ta oss en tur ut. Sandra og Marita skulle kjøpe mat. Vi begynte å gå nedover Brauta, men plutselig fløy mitt elskede, svarte armbånd nedover veien. Det er liksom ganske stort og tungt, så det rullet ganske så fort nedover. Marita begynner å løpe etter, men samtidig kommer det en bil nedover veien. Armbåndet ruller sakte foran bilen og ser ikke ut til å ha noen planer om å rulle bort. Bilen kjører saktere og saktere, og jeg og Sandra står igjen litt lengre oppi veien. Vi får ikke puste fordi vi ler slik! Endelig ruller armbåndet litt til siden, bilen kjører videre og Marita får tak i det. Det er like helt og genialt! Det høres nok ganske teit ut, men bare jeg har skrevet det ned husker jeg det helt syke i situasjonen. Det er vel en slik situasjon som du må oppleve selv for å skjønne alvoret av, eller i dette tilfellet, humoren i.

Uansett; vi gikk på Rema. Marita kjøpte pizzabolle mens jeg og Sandra kjøpte gifler kanel(Sandra kaller dem kanelgiffler, noe som jeg faktisk er enig i er et bedre navn). Vi satt utenfor Nordea og spiste en stund, før vi begynte å rusle. Vi kjøpte drikke, var litt på Tusenårsplassen, og så aner jeg egentlig ikke helt hva vi brukte den neste timen på. Vi sang i alle fall. Og så fikk jeg synet tilbake på mystisk vis, mens Marita og Sandra ble blinde. Vi så nok ganske syke ut der vi gikk!

Er du klar over hvor mange versjoner man kan lage av Jeg gikk en tur på stien, egentlig? Du har operaversjonen, hiphopversjonen, metalversjonen, popversjonen osv. Stilig?

Da vi kom opp igjen til Sandra, gjorde vi ikke særlig mye annet enn data og prating før jeg ble henta. Da jeg kom hjem gjorde jeg ikke noe særlig. Jeg snakka litt med Ida da, og det trengtes! Selv om jeg brukte mye penger(20 kr for et kvarter; det er dyrt det!), var det verdt det. Ida; Jeg er glad i deg.

I dag var jeg sykt trøtt. Er, mener jeg. Jeg sto vel opp rundt tolv, og tar det helt rolig nå. Ida, ikke hun jeg snakket med i går, men en annen god venninne, kommer kanskje en tur for å vise meg hunden til søstra. Det blir kos! Ellers er det selskap til Elise, søstra til Silje og også ei god venninne av meg, i kveld. Det blir genialt!

Men da snakkes vi. Ha det fint.