Da var det lenge siden jeg hadde skrevet blogg. Jeg bare konstaterer det.
Av og til føles det som om verden bare fortsetter rundt meg, mens jeg henger igjen i en vase av forvirring og tomhet. Det høres dypt ut, men er bare dumt.
Har jeg gjort noe kult siden sist da? Jada, det har jeg. Jeg dro til Ida på torsdag. Pappa kjørte meg til Molde, og derfra tok jeg bussen til Sunndalsøra. Folka på bussen syns sikkert det var skikkelig interessant å høre på mine telefonsamtaler med Isabel og Sandra. Eller ikke, menmen.
Jeg kom til Ida halv elleve, og hun og Inge henta meg på busstoppet. Vi dro rett hjem og satt og prata ei god stund lenger enn vi burde, med tanke på skole dagen etter. Men det var det verdt, uten tvil!
Vi kom oss overraskende greit opp, og etter en rask frokost og det som ellers må gjøres om morgenen, kom Julie. Det var så herlig å se henne igjen! Hvis du lurer, for jeg tror faktisk ikke jeg har skrevet om Julie før, er hun en god venninne av Ida, som også jeg har blitt kjent med. Hun har selvfølgelig blitt en god venninne av meg også, og vi har det evig genialt sammen; Julie, Ida og jeg. Julie og Ida sykla tandem til skolen, mens jeg satt på bagasjebrettet. Det så nok utrolig kult ut. Det var i alle fall det. Da vi kom til skolen møtte vi det siste medlemmet av Sølvfirkløveret, nemlig søte Tina! Supert å se dere igjen, alle sammen.
Skoledagen funka fint. Geografi, naturfag og matte skjønte jeg ingenting av, men engelsken og samfunnsfagen hang jeg faktisk med på. Skoledagen var slutt litt over halv tre, og da gikk vi ut og jubla over helg. Der møtte vi Elin, som også er en god venninne av Ida og folka. Jeg og Elin møttes første gang på UKM i Kristiansund i år, og har blitt gode venner, vi også. Vi sa ha det til Tina etter hvert, og så beveget vi oss hjemover. Det var trist å si ha det til alle altså! Selvfølgelig, nå når jeg endelig kom, skulle alle bort i helga. Jaja. Jeg og Ida klarte oss fint vi!
Vi brukte vel helga til latskap. Data, tazte priv, latter, skravling, godteri og snakking med den geniale familien hennes. En utrolig sløv helg, men vet du hva? Det trengte jeg. Fiskeprinsipp. Ida er alltid god å ha.
Søndags ettermiddag møtte vi Julie igjen, som var kommet hjem fra hytta. Vi kjøpte Nidars favoritter(Eventyrlig, sa du?) og hadde det veldig genialt. Det var tomt da jeg satte meg på bussen på vei hjem ti over åtte. Jeg savner folka! Mamma og pappa henta meg i Molde, og vi var hjemme ganske nøyaktig halv tolv.
Nå skjer det lite. Vi hadde naturfagprøve i dag, og jeg og Camilla gikk rundt vassetvannet i gymmen. Etter skolen spilte korpset på barnehagen. Savn, hihi.
Sang er avlyst i dag, så kvelden skal jeg bruke på øving til en forferdelig samfunnsfagprøve jeg skal på torsdag, og øving på piano. Jeg gleder meg virkelig til høstferien!
Jeg har ellers planer om å se cæsar og å slappe av. Jeg har fått mye bra musikk av Ida!
Ha det fint du.
tirsdag 30. september 2008
tirsdag 23. september 2008
Tirsdag - Joda, jeg er ganske glad.
Vil dere høre om en fin sang? Megadeth – A Tout Le Monde! Jeg rett og slette elsker den sangen. Den bare må høres! Det måtte jeg bare si nå helt i begynnelsen, fordi jeg hører på den, og fordi det er viktig. Jeg får helt frysninger.
Hei, forresten.
I går var jeg på korps. Det var egentlig ganske kjekt; kornettrioen ble komplett, til slutt i alle fall.
Etter korps var det hotel cæsar, før jeg snakka med Sandra, Ida og Isabel. Det var bare noen korte samtaler, så jeg og Isabel skal snakkes i dag også.
Ellers i går gjorde jeg litt mer lekser og tok det ellers helt slow. I dag forsov jeg meg nesten, men bare med fem minutter så det gikk fint. Skoledagen i dag? Helt grei. Vi hadde gym de to siste, og da gikk jeg rundt Vassetvannet sammen med Sandra og Anne. Koselig det.
Nå har jeg faktisk øvd litt piano, men jeg vet at jeg må øve mer i dag. Jeg har fått så mange sanger, og jeg har bare lært en! Jeg vet; altfor dårlig, men, jeg har så mye annet å gjøre og tenke på.
Jeg har i alle fall fått delt ut takkekorta, vel, de aller fleste. Det er da noe. Jeg lurer på hvordan bildet egentlig var; noen sa at jeg likna veldig på meg selv, mens andre sa at jeg ikke ligna på meg selv i det hele tatt. Forvirrende. Folk sier at jeg ligner veldig på søstra mi, men det tror jeg ikke på. Elisabeth er veldig pen!
I dag er det sang, det er faktisk ganske snart, og det blir bra. Jeg har lyst en tur bort til Sandra i dag, men jeg vet ikke om jeg rekker det. Ellers i dag skal jeg øve piano og snakke med Isabel.
Vi snakkes da. To dager til Sunndalsøra!! Tenk; i en dag skal jeg gå allmennlinja på Sunndal VGS! Det blir kult, vettu.
Hei, forresten.
I går var jeg på korps. Det var egentlig ganske kjekt; kornettrioen ble komplett, til slutt i alle fall.
Etter korps var det hotel cæsar, før jeg snakka med Sandra, Ida og Isabel. Det var bare noen korte samtaler, så jeg og Isabel skal snakkes i dag også.
Ellers i går gjorde jeg litt mer lekser og tok det ellers helt slow. I dag forsov jeg meg nesten, men bare med fem minutter så det gikk fint. Skoledagen i dag? Helt grei. Vi hadde gym de to siste, og da gikk jeg rundt Vassetvannet sammen med Sandra og Anne. Koselig det.
Nå har jeg faktisk øvd litt piano, men jeg vet at jeg må øve mer i dag. Jeg har fått så mange sanger, og jeg har bare lært en! Jeg vet; altfor dårlig, men, jeg har så mye annet å gjøre og tenke på.
Jeg har i alle fall fått delt ut takkekorta, vel, de aller fleste. Det er da noe. Jeg lurer på hvordan bildet egentlig var; noen sa at jeg likna veldig på meg selv, mens andre sa at jeg ikke ligna på meg selv i det hele tatt. Forvirrende. Folk sier at jeg ligner veldig på søstra mi, men det tror jeg ikke på. Elisabeth er veldig pen!
I dag er det sang, det er faktisk ganske snart, og det blir bra. Jeg har lyst en tur bort til Sandra i dag, men jeg vet ikke om jeg rekker det. Ellers i dag skal jeg øve piano og snakke med Isabel.
Vi snakkes da. To dager til Sunndalsøra!! Tenk; i en dag skal jeg gå allmennlinja på Sunndal VGS! Det blir kult, vettu.
mandag 22. september 2008
Mandag - Skole.
Hallo du. Du er kul; for du leser bloggen min! Takk.
Ja, i dag … Jeg har egentlig veldig lite å skrive, som omtrent alltid ellers også. Men en ting kan jeg skrive, selv om jeg har skrevet det før, kan det aldri sies mange nok ganger: Jeg skal til Sunndalsøra og besøke Ida på torsdag, og jeg gleder meg sykt! Jeg blir der hele helga, og det skal bli så bra. Det blir fantastisk genialt herlig faktisk! Jeg savner deg masse, Ida. Også gleder jeg meg selvfølgelig massemasse til å se igjen de andre, kjære folka der også.
Men ellers; skjer det lite. Vi slapp å ha fjelljogg i gymmen i morgen! Fjelljogg er faktisk det absolutt verste jeg kan tenke meg innenfor gymfaget. Fjelljogg og friidrettsdager. Jeg hater det. Jeg vet ikke helt hva som skjer i gymmen i morgen, men.
Skoledagen i dag var … Tung. Det var forferdelig å stå opp i dag. Det skjedde veldig lite på skolen, annet ann at vi fikk en arbeidsplan så full av ting å gjøre at det gjorde vondt. Vi har innlevering av engelsk stil på onsdag, og på fredag er det samfunnsfagprøve. Jeg skal ikke ta den siden jeg er i Sunndalsøra, men det er godt mulig jeg må ta den når jeg kommer hjem. Dessuten har vi naturfagprøve neste tirsdag, og en masse arbeidsoppgåver i norsk og RLE. Jeg er trøtt! Vi må heller ikke glemme Polendagboka. Jeg ligger faktisk greit ann, men jeg har fremdeles mye å gjøre.
Dagen i dag har gått med til lekser, og kornettime. Det var det lenge siden jeg hadde hatt, og det var en ganske bra time. Nå har jeg akkurat spist grøt og oppdatert meg på Nettbyfronten. Der skjedde det fint lite.
I kveld er det korps, og så skal jeg prøve å gjøre mer på Polendagboka. Jeg tviler på at kvelden vil bestå av noe særlig mer enn det.
Jaja, vi snakkes.
Ja, i dag … Jeg har egentlig veldig lite å skrive, som omtrent alltid ellers også. Men en ting kan jeg skrive, selv om jeg har skrevet det før, kan det aldri sies mange nok ganger: Jeg skal til Sunndalsøra og besøke Ida på torsdag, og jeg gleder meg sykt! Jeg blir der hele helga, og det skal bli så bra. Det blir fantastisk genialt herlig faktisk! Jeg savner deg masse, Ida. Også gleder jeg meg selvfølgelig massemasse til å se igjen de andre, kjære folka der også.
Men ellers; skjer det lite. Vi slapp å ha fjelljogg i gymmen i morgen! Fjelljogg er faktisk det absolutt verste jeg kan tenke meg innenfor gymfaget. Fjelljogg og friidrettsdager. Jeg hater det. Jeg vet ikke helt hva som skjer i gymmen i morgen, men.
Skoledagen i dag var … Tung. Det var forferdelig å stå opp i dag. Det skjedde veldig lite på skolen, annet ann at vi fikk en arbeidsplan så full av ting å gjøre at det gjorde vondt. Vi har innlevering av engelsk stil på onsdag, og på fredag er det samfunnsfagprøve. Jeg skal ikke ta den siden jeg er i Sunndalsøra, men det er godt mulig jeg må ta den når jeg kommer hjem. Dessuten har vi naturfagprøve neste tirsdag, og en masse arbeidsoppgåver i norsk og RLE. Jeg er trøtt! Vi må heller ikke glemme Polendagboka. Jeg ligger faktisk greit ann, men jeg har fremdeles mye å gjøre.
Dagen i dag har gått med til lekser, og kornettime. Det var det lenge siden jeg hadde hatt, og det var en ganske bra time. Nå har jeg akkurat spist grøt og oppdatert meg på Nettbyfronten. Der skjedde det fint lite.
I kveld er det korps, og så skal jeg prøve å gjøre mer på Polendagboka. Jeg tviler på at kvelden vil bestå av noe særlig mer enn det.
Jaja, vi snakkes.
søndag 21. september 2008
Søndag - Helga er omtrent over.
Heihei.
Det er søndagskveld. Helt seriøst; det er virkelig det! Jeg kan ikke fatte hvor fort en helg går. Jeg vil ikke på skolen i morgen. Jeg er så sliten … Man skulle tro jeg hadde fått hvilt ut i helga, og det har jeg for så vidt også, men, jeg er like fullt sliten og lei. Jaja; jeg skal ikke gjøre deg umotivert om jeg ikke allerede har gjort det, så jeg slutter med klaginga. Det er ikke synd på meg. Helga har jo vært super. Dessuten er det jo bare fire skoledager denne uka!
I går kveld dro jeg som sagt bort til Marte. Vi babla en stund før vi dro på Spar på Blindheim og kjøpte inn Toros ferdigvafler, pluss en flaske Pepsi max og en liten pose smågodt. Den var faktisk liten, i alle fall ganske liten.
Da vi kom hjem til henne igjen, stupte vi inn døra. Vil du bli millionær hadde begynt, men var heldigvis ikke kommet langt. Så så vi vil du bli millionær til klokka var ni. Vi klarte en del spørsmål, faktisk. Å spille på Internett var ganske håpløst akkurat da, så det ga vi snart opp.
Klokka ni gikk vi opp og laget vafler. Vi var faktisk ferdige akkurat i tide til vil du bli millionær begynte på igjen klokka ti over halv ti. Vi så programmet ferdig, før vi havna på Internett der vi spilte sånn vanlig vil du bli millionæropplegg. Vi er ikke gale, altså, det bare høre sånn ut. Avhengighetskapende er det, har vi funnet ut. Spillet, altså. Faktisk. Jeg dro hjem klokka elleve, og da spiste jeg kald, hjemmelaget pizza og satt en stund ved dataen, før jeg la meg.
I dag sto jeg opp halv ti; dusja, stelte meg og tok på meg bunad. Jeg er glad i bunaden min! Klokka elleve begynte gudstenesten. Lille Liv ble døpt. Rørende. Vi dro rett til mormor etterpå, der dåpen skulle feires. Det ble en veldig koselig dag altså! Vi spiste mye, veldig mye, og prata. Et typisk, koselig familieselskap! Dessuten spilte jeg. Jeg ble veldig overrasket og glad da tante Maria og onkel Roar spurte om jeg ville spille tir na noir i dåpen til Liv. Jeg spilte kornett, og det gikk vel greit. Jeg ble i alle fal veldig glad for at jeg ble spurt!
Vi kom hjem i sekstida, og nå har jeg øvd både på piano, kornett og sang. Faktisk! Det ble ingen lekser i hegla, men det får være. Jeg tror jeg snart skal legge meg og lese eller noe; holder på med Honningfellen av Unni Lindell. Den er faktisk utrolig spennende! Jeg liker henne bedre og bedre.
Ellers har jeg vel ikke særlig mye mer å skrive. Jeg kjeder meg. Jeg har gjort det en stund nå. Det er en slags rastløshet over meg som jeg ikke helt får tak på … Jaja.
Vi snakkes.
Det er søndagskveld. Helt seriøst; det er virkelig det! Jeg kan ikke fatte hvor fort en helg går. Jeg vil ikke på skolen i morgen. Jeg er så sliten … Man skulle tro jeg hadde fått hvilt ut i helga, og det har jeg for så vidt også, men, jeg er like fullt sliten og lei. Jaja; jeg skal ikke gjøre deg umotivert om jeg ikke allerede har gjort det, så jeg slutter med klaginga. Det er ikke synd på meg. Helga har jo vært super. Dessuten er det jo bare fire skoledager denne uka!
I går kveld dro jeg som sagt bort til Marte. Vi babla en stund før vi dro på Spar på Blindheim og kjøpte inn Toros ferdigvafler, pluss en flaske Pepsi max og en liten pose smågodt. Den var faktisk liten, i alle fall ganske liten.
Da vi kom hjem til henne igjen, stupte vi inn døra. Vil du bli millionær hadde begynt, men var heldigvis ikke kommet langt. Så så vi vil du bli millionær til klokka var ni. Vi klarte en del spørsmål, faktisk. Å spille på Internett var ganske håpløst akkurat da, så det ga vi snart opp.
Klokka ni gikk vi opp og laget vafler. Vi var faktisk ferdige akkurat i tide til vil du bli millionær begynte på igjen klokka ti over halv ti. Vi så programmet ferdig, før vi havna på Internett der vi spilte sånn vanlig vil du bli millionæropplegg. Vi er ikke gale, altså, det bare høre sånn ut. Avhengighetskapende er det, har vi funnet ut. Spillet, altså. Faktisk. Jeg dro hjem klokka elleve, og da spiste jeg kald, hjemmelaget pizza og satt en stund ved dataen, før jeg la meg.
I dag sto jeg opp halv ti; dusja, stelte meg og tok på meg bunad. Jeg er glad i bunaden min! Klokka elleve begynte gudstenesten. Lille Liv ble døpt. Rørende. Vi dro rett til mormor etterpå, der dåpen skulle feires. Det ble en veldig koselig dag altså! Vi spiste mye, veldig mye, og prata. Et typisk, koselig familieselskap! Dessuten spilte jeg. Jeg ble veldig overrasket og glad da tante Maria og onkel Roar spurte om jeg ville spille tir na noir i dåpen til Liv. Jeg spilte kornett, og det gikk vel greit. Jeg ble i alle fal veldig glad for at jeg ble spurt!
Vi kom hjem i sekstida, og nå har jeg øvd både på piano, kornett og sang. Faktisk! Det ble ingen lekser i hegla, men det får være. Jeg tror jeg snart skal legge meg og lese eller noe; holder på med Honningfellen av Unni Lindell. Den er faktisk utrolig spennende! Jeg liker henne bedre og bedre.
Ellers har jeg vel ikke særlig mye mer å skrive. Jeg kjeder meg. Jeg har gjort det en stund nå. Det er en slags rastløshet over meg som jeg ikke helt får tak på … Jaja.
Vi snakkes.
lørdag 20. september 2008
Lørdag - Det er så herlig med helg, jeg har ikke ord.
Heihei!
Jeg skrev faktisk et innlegg for i går, men av en eller annen merkelig grunn ble det ikke publisert. Uansett; jeg skrev ikke særlig mye viktig, annet enn at jeg ønska Marte masse gratulerer med dagen. 19 år! Jeg er så glad i deg, Marte. Ellers skjedde det svært lite i går ettermiddag som er verdt å skrive om. Jeg begynner med kvelden, jeg:
Det ble ingen familiemiddag som det egentlig var planlagt, så jeg dro på Moa og møtte Sandra, Anne og Camilla rundt halv seks. Så satt jeg der og venta sammen med Anne mens Sandra og Camilla tok piercing. Tøffinger! Jeg har litt lyst på, men tviler på at det blir.
Vi tok en buss som gikk klokka kvart over seks, og alle fire dro til Langevågen. Camilla stakk ut til Magnus, mens jeg, Sandra og Anne gikk hutrende hjem til Sandra. Der satt vi og skravla en stund, og så spiste vi pizza. Veldig koselig!
Vi avtalte å møte folka halv ni på Storkiosken, så snart gikk vi dit. Der møtte vi Birgitte, Helene og Marita, og så var det klart for filmkveld. Vi leide ”Mannen som elsket Yngve”. Jeg var den eneste som hadde stt den før(så den på kino en gang sammen med Marte), men det gjorde ingenting. Filmen er jo så bra! Det syns de andre også! Altså brukte vi resten av kvelden på film, sjokolade og potetgullspising og babling. Me like!
Vi fulgte Birgitte hjem, og Anne til bussen som gikk klokka kvart over tolv. Da jeg og Sandra kom tilbake, gjorde vi egentlig ikke særlig mye; vi bare la oss og prata. Vi var veldig slitne begge to og sovna rimelig fort.
I dag sto vi opp kvart på tolv, tenker jeg, og så spiste vi frokost, satt ved edataen og smurte inn ansiktet med diverse kremer og fruktsyre. Genialt.
I tretida stakk vi ned i Vågen og kjøpte kjeks, og så ble vi sittende på Tusensårsplassen! Jeg ble kvalm. Det er lenge til jeg spiser kjeks neste gang, altså.
Jeg kom hjem ganske nøyaktig klokka fem, og så var det å pakke ut og øve på piano. Emma, Liv, Vebjørn, Benedicte og Victoria har vært her en tur, og tante-Karro og Arnt-Petter har også stukket innom. Nå skal jeg bare publisere dette innlegget, så stikker jeg bort til Marte. Vi tar en chill kveld; lager vel noe godt og ser på TV, tenker jeg. Det er så koselig med sånne kvelder!
I morgen er det på med bunad og i barnedåp til mitt lille, nydelige søskenbarn, Liv. Jeg gleder meg! Jeg har en følelse av at jeg kan bli veldig mett, men det får være. Ellers burde jeg sikkert gjort litt på Polendagboka, skrevet litt engelskstil eller lest samfunnsfag, men, jeg orker ikke. Det er jo helg.
Vi snakkes; ha det fint i kveld.
Jeg skrev faktisk et innlegg for i går, men av en eller annen merkelig grunn ble det ikke publisert. Uansett; jeg skrev ikke særlig mye viktig, annet enn at jeg ønska Marte masse gratulerer med dagen. 19 år! Jeg er så glad i deg, Marte. Ellers skjedde det svært lite i går ettermiddag som er verdt å skrive om. Jeg begynner med kvelden, jeg:
Det ble ingen familiemiddag som det egentlig var planlagt, så jeg dro på Moa og møtte Sandra, Anne og Camilla rundt halv seks. Så satt jeg der og venta sammen med Anne mens Sandra og Camilla tok piercing. Tøffinger! Jeg har litt lyst på, men tviler på at det blir.
Vi tok en buss som gikk klokka kvart over seks, og alle fire dro til Langevågen. Camilla stakk ut til Magnus, mens jeg, Sandra og Anne gikk hutrende hjem til Sandra. Der satt vi og skravla en stund, og så spiste vi pizza. Veldig koselig!
Vi avtalte å møte folka halv ni på Storkiosken, så snart gikk vi dit. Der møtte vi Birgitte, Helene og Marita, og så var det klart for filmkveld. Vi leide ”Mannen som elsket Yngve”. Jeg var den eneste som hadde stt den før(så den på kino en gang sammen med Marte), men det gjorde ingenting. Filmen er jo så bra! Det syns de andre også! Altså brukte vi resten av kvelden på film, sjokolade og potetgullspising og babling. Me like!
Vi fulgte Birgitte hjem, og Anne til bussen som gikk klokka kvart over tolv. Da jeg og Sandra kom tilbake, gjorde vi egentlig ikke særlig mye; vi bare la oss og prata. Vi var veldig slitne begge to og sovna rimelig fort.
I dag sto vi opp kvart på tolv, tenker jeg, og så spiste vi frokost, satt ved edataen og smurte inn ansiktet med diverse kremer og fruktsyre. Genialt.
I tretida stakk vi ned i Vågen og kjøpte kjeks, og så ble vi sittende på Tusensårsplassen! Jeg ble kvalm. Det er lenge til jeg spiser kjeks neste gang, altså.
Jeg kom hjem ganske nøyaktig klokka fem, og så var det å pakke ut og øve på piano. Emma, Liv, Vebjørn, Benedicte og Victoria har vært her en tur, og tante-Karro og Arnt-Petter har også stukket innom. Nå skal jeg bare publisere dette innlegget, så stikker jeg bort til Marte. Vi tar en chill kveld; lager vel noe godt og ser på TV, tenker jeg. Det er så koselig med sånne kvelder!
I morgen er det på med bunad og i barnedåp til mitt lille, nydelige søskenbarn, Liv. Jeg gleder meg! Jeg har en følelse av at jeg kan bli veldig mett, men det får være. Ellers burde jeg sikkert gjort litt på Polendagboka, skrevet litt engelskstil eller lest samfunnsfag, men, jeg orker ikke. Det er jo helg.
Vi snakkes; ha det fint i kveld.
torsdag 18. september 2008
Torsdag - Jeg liker torsdager, egentlig.
Hei..
I går var som sagt en skikkelig sløv dag. Jeg gjorde lekser, snakka med Ida, så hotel cæsar, og det var det. Jeg har egentlig ikke så mye mer å si.
I dag var det skole, som vanlig. Vi hadde dobbeltime tysk og en hel haug andre fag. Skoledagen var helt grei; det skjedde absolutt ingenting.
Jeg ble med Birgitte hjem i dag som vanlig. Pinne & Oldefar! To små, interne ting mellom oss.
Vi kjøpte Torsdagsmuffins. Jeg elsker det! Ellers var vi hjemme hos henne; leste litt i avisa, skravla og spiste pølser med brød. Jeg hadde en helt vanlig pianotime, og tok bussen hjem. Jo da, jeg kom meg av til slutt.
Ellers i dag har jeg gjort lekser(jeg har skrevet om Tysklands historie, så det sier litt om hvor gøy jeg har hatt det), og så har jeg vært på korps. Det var fint å se Vebjørn igjen! Korpset var ganske underbemanna i dag, men vi hadde det greit likevel.
Etter korps dro jeg hjem, så hotel cæsar og snakka med Sandra og Mirnesa. Mirnesa, populært kalt Mirra, er en god venninne fra leir.
Ellers er jeg ganske lykkelig! Mamma har kjøpt The Open Door. Det er Evanescence cd’en som kom ut i 2006, og jeg har ønska meg den kjempelenge! Plutselig bare kom hun hjem med den. Koselig.
Nå tror jeg at jeg skal gå å spise, og så skal jeg legge meg for å høre på min herlige CD!
Men da snakkes vi.
I går var som sagt en skikkelig sløv dag. Jeg gjorde lekser, snakka med Ida, så hotel cæsar, og det var det. Jeg har egentlig ikke så mye mer å si.
I dag var det skole, som vanlig. Vi hadde dobbeltime tysk og en hel haug andre fag. Skoledagen var helt grei; det skjedde absolutt ingenting.
Jeg ble med Birgitte hjem i dag som vanlig. Pinne & Oldefar! To små, interne ting mellom oss.
Vi kjøpte Torsdagsmuffins. Jeg elsker det! Ellers var vi hjemme hos henne; leste litt i avisa, skravla og spiste pølser med brød. Jeg hadde en helt vanlig pianotime, og tok bussen hjem. Jo da, jeg kom meg av til slutt.
Ellers i dag har jeg gjort lekser(jeg har skrevet om Tysklands historie, så det sier litt om hvor gøy jeg har hatt det), og så har jeg vært på korps. Det var fint å se Vebjørn igjen! Korpset var ganske underbemanna i dag, men vi hadde det greit likevel.
Etter korps dro jeg hjem, så hotel cæsar og snakka med Sandra og Mirnesa. Mirnesa, populært kalt Mirra, er en god venninne fra leir.
Ellers er jeg ganske lykkelig! Mamma har kjøpt The Open Door. Det er Evanescence cd’en som kom ut i 2006, og jeg har ønska meg den kjempelenge! Plutselig bare kom hun hjem med den. Koselig.
Nå tror jeg at jeg skal gå å spise, og så skal jeg legge meg for å høre på min herlige CD!
Men da snakkes vi.
onsdag 17. september 2008
Onsdag - Vanlig opplegg.
Hei.
Gårsdagen fortatte som den begynte; sløvhet på høyt plan. Men jeg var i alle fall på sang. En bra sangtime var det også! Jeg sang Abbasanger, og jeg har funnet enda en ny yndlingssang med dem, nemlig ”Slippin through my fingers”. Jeg skal også lære meg ”My love, my life”, og den virker ganske fin, den også.
Ellers i går snakka jeg med Isabel, skrev i Polendagboka og så hotel cæsar! Det var faktisk ikke vanskelig å komme inn i det som hadde skjedd den uka jeg var borte. Det virka ikke som om de hadde funnet noen geniale løsninger på noen av problemene. Btw så er Liv og Marius sammen igjen, od det er så søtt! Og ja, selvfølgelig var det kjempekoselig å snakke med Isabel. Vi hadde som vanlig en hel del å snakke om!
I dag var det skole igjen. Det var helt merkelig; bare komme tilbake og se at alle var der, og at ingen egentlig var forandra. Hvorfor skulle de vel være det? Vi hadde egentlig en ganske vanlig dag. Vi fikk til og med arbeidsplan! Derfor har jeg gjort en del lekser nå, faktisk. Kjedelig. Jeg aner ikke hva som skjer i dag; kanskje gjør jeg litt mer lekser, skriver litt Polendagbok og bare slapper av. Hotel cæsar er jo obligatorisk, og ikke minst skal jeg snakke med Ida. Det er også evig lenge siden, og jeg gleder meg stort til det!
Ellers tror jeg ikke egentlig at det skjer så mye. Det er snart middag; gryterett. Jeg håper du har det fint.
Gårsdagen fortatte som den begynte; sløvhet på høyt plan. Men jeg var i alle fall på sang. En bra sangtime var det også! Jeg sang Abbasanger, og jeg har funnet enda en ny yndlingssang med dem, nemlig ”Slippin through my fingers”. Jeg skal også lære meg ”My love, my life”, og den virker ganske fin, den også.
Ellers i går snakka jeg med Isabel, skrev i Polendagboka og så hotel cæsar! Det var faktisk ikke vanskelig å komme inn i det som hadde skjedd den uka jeg var borte. Det virka ikke som om de hadde funnet noen geniale løsninger på noen av problemene. Btw så er Liv og Marius sammen igjen, od det er så søtt! Og ja, selvfølgelig var det kjempekoselig å snakke med Isabel. Vi hadde som vanlig en hel del å snakke om!
I dag var det skole igjen. Det var helt merkelig; bare komme tilbake og se at alle var der, og at ingen egentlig var forandra. Hvorfor skulle de vel være det? Vi hadde egentlig en ganske vanlig dag. Vi fikk til og med arbeidsplan! Derfor har jeg gjort en del lekser nå, faktisk. Kjedelig. Jeg aner ikke hva som skjer i dag; kanskje gjør jeg litt mer lekser, skriver litt Polendagbok og bare slapper av. Hotel cæsar er jo obligatorisk, og ikke minst skal jeg snakke med Ida. Det er også evig lenge siden, og jeg gleder meg stort til det!
Ellers tror jeg ikke egentlig at det skjer så mye. Det er snart middag; gryterett. Jeg håper du har det fint.
tirsdag 16. september 2008
Tirsdag - Joggebuksedag.
Hei.
For en dag. I dag er virkelig en joggebuksedag. Det er ikke ofte jeg har sånne dager, men det skjer. Som i dag.
Jeg har på meg joggebukse og min nye Hard rock kafe Krakow t-skjorte. Jeg har ikke på meg sminke og håret er vel forholdsvis ustelt. Innholdet av dagen har også vært heller lite. Vi avspaserer på grunn av Polen, så derfor har jeg bare sovet, vært på dataen, spist usunne ting, gått rundt i huset, følt meg antikul, vært sløv.
Heldigvis skal jeg på sang i dag, så får jeg gjort noe. Dessuten skal jeg oppdatere meg på hotell cæsar-fronten og snakke med Isabel. Gleder meg! Jeg har forresten også skrevet litt i Polendagboka, men kommer liksom ikke skikkelig i gang med det heller. En joggebuksedag, rett og slett. Det er ikke ofte jeg går i det altså! Saklig, men sant.
Ellers, hva har jeg egentlig å skrive? Jo! Jeg skal kanskje til Ida neste helg. Hvis det blir, blir jeg ufattelig glad, helt seriøst. Jeg har ikke vært der på over et år. Jeg krysser fingrer og tær for at det går, Ida!
Ellers, nei jeg vet ikke. Jeg orker ikke skrive mer.
For en dag. I dag er virkelig en joggebuksedag. Det er ikke ofte jeg har sånne dager, men det skjer. Som i dag.
Jeg har på meg joggebukse og min nye Hard rock kafe Krakow t-skjorte. Jeg har ikke på meg sminke og håret er vel forholdsvis ustelt. Innholdet av dagen har også vært heller lite. Vi avspaserer på grunn av Polen, så derfor har jeg bare sovet, vært på dataen, spist usunne ting, gått rundt i huset, følt meg antikul, vært sløv.
Heldigvis skal jeg på sang i dag, så får jeg gjort noe. Dessuten skal jeg oppdatere meg på hotell cæsar-fronten og snakke med Isabel. Gleder meg! Jeg har forresten også skrevet litt i Polendagboka, men kommer liksom ikke skikkelig i gang med det heller. En joggebuksedag, rett og slett. Det er ikke ofte jeg går i det altså! Saklig, men sant.
Ellers, hva har jeg egentlig å skrive? Jo! Jeg skal kanskje til Ida neste helg. Hvis det blir, blir jeg ufattelig glad, helt seriøst. Jeg har ikke vært der på over et år. Jeg krysser fingrer og tær for at det går, Ida!
Ellers, nei jeg vet ikke. Jeg orker ikke skrive mer.
mandag 15. september 2008
Mandag - Hjemme.
Hei!
Da kom tiden for å skrive blogg. Jeg vet ikke helt om jeg klarer det, fordi:
- Jeg er trøtt. Jeg får ikke sove på bussen! Hodet mitt faller hit og dit, og så er jeg nok redd for å gå glipp av ting. Altså, jeg har kjørt buss i hele dag. Koselig nok, men fortatt er jeg trøtt.
- En annen grunn er også at jeg har så mye inni hodet. Fingrene mine finner ikke helt fram til knappene, og orda når ikke den delen av hjernen som skal skrive dem ned. Jeg er så ufattelig tom, og jeg har ikke sortert inntrykka mine enda. Jeg lurer på hva det til sjuende og sist er som blir det jeg husker best fra denne turen? Og dessuten; hva skal jeg se fram mot nå? Jul? Eksamen?
Tenk; her har vi snakka om denne turen i mange måneder, ja kanskje til og med år! Jeg har lengta meg syk etter å reise, og visst at jeg kom til å kjenne en voldsom tomhet når jeg kom hjem. Men det var jo så lenge til, tenkte jeg. Ikke nå lenger. Nå har jeg kommet hjem. Jeg skjønner det virkelig ikke. Tomhet.
Jeg tror nok ikke jeg klarer å skrive detaljert om hver dag. Nei, det vet jeg at jeg ikke skal. Jeg har nemlig en Polendagbok som skal inneholde nettopp det – En detaljert beskrivelse av hver dag, samt fakta og historie om hvert sted, forord, etterord, bilder, innholdsliste osv. Den skal leveres inn i slutten av oktober. Jeg føler at det blir mye arbeid, men nå er jeg trøtt. Jeg har skrevet ferdig forordet og et utkast om første dagen. Det får holde i dag.
Hva Plenturen har bestått av? Jo. Vi har kjørt buss. Masse buss. Det mest overraskende er nok at alt gikk så ufattelig fort – Hver gang bussen stoppa hadde vi bare lyst til å kjøre mer. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten min kjære mp3-spiller! Jeg fikk ikke sove på bussen, så musikken ble redningen. Dessuten lo vi og prata masse. Jeg likte de bussturene altså!
Så var vi innom Stasifengslet og konsentrasjonsleirene Auschwitz 1 og Auschwitz 2 Birkenau. Det var ikke gøy i det hele tatt. Jeg hadde tårer i øynene og ble helt tom. Jeg vet ikke helt om ille inntrykka har fått satt seg fast enda. Alt skjedde så fort, og tiden sto stille og fløt videre i et uvirkelig kaos.
Ellers besto turen i masse latter og skravling, selvfølgelig. Dessuten fikk vi jo shoppa litt. Det må jeg bare si; jeg har kjøpt meg en fantastisk Metallicahettejakke! Jeg er så glad i den. Jeg elsker dessuten de nye sangene til Metallica, det må jeg bare si. ”The Day That Never Comes” og ”Cyanide” er to absolutt anbefalte sanger. Dessuten elsker jeg Megadeths ”A Tout Le Monde”, og det er min nåværende yndlingssang. Så vet du det.
Jeg tror ikke jeg klarer å skrive så mye mer om Polen jeg. Det kommer nok kanskje noen historier og lignende senere, vi får se. Jeg vil bare si at jeg er veldig glad i alle på trinnet mitt. Buss 2 var jo tøffest da! Haha. Seriøst; jeg er veldig glad i alle sammen. Turen hadde ikke vært den samme uten noen av dere!
Da snakkes vi.
Tannkrem, heiskjøring og system er gøy. Ikke sant?
Det er internitet, i hvert fall.
Da kom tiden for å skrive blogg. Jeg vet ikke helt om jeg klarer det, fordi:
- Jeg er trøtt. Jeg får ikke sove på bussen! Hodet mitt faller hit og dit, og så er jeg nok redd for å gå glipp av ting. Altså, jeg har kjørt buss i hele dag. Koselig nok, men fortatt er jeg trøtt.
- En annen grunn er også at jeg har så mye inni hodet. Fingrene mine finner ikke helt fram til knappene, og orda når ikke den delen av hjernen som skal skrive dem ned. Jeg er så ufattelig tom, og jeg har ikke sortert inntrykka mine enda. Jeg lurer på hva det til sjuende og sist er som blir det jeg husker best fra denne turen? Og dessuten; hva skal jeg se fram mot nå? Jul? Eksamen?
Tenk; her har vi snakka om denne turen i mange måneder, ja kanskje til og med år! Jeg har lengta meg syk etter å reise, og visst at jeg kom til å kjenne en voldsom tomhet når jeg kom hjem. Men det var jo så lenge til, tenkte jeg. Ikke nå lenger. Nå har jeg kommet hjem. Jeg skjønner det virkelig ikke. Tomhet.
Jeg tror nok ikke jeg klarer å skrive detaljert om hver dag. Nei, det vet jeg at jeg ikke skal. Jeg har nemlig en Polendagbok som skal inneholde nettopp det – En detaljert beskrivelse av hver dag, samt fakta og historie om hvert sted, forord, etterord, bilder, innholdsliste osv. Den skal leveres inn i slutten av oktober. Jeg føler at det blir mye arbeid, men nå er jeg trøtt. Jeg har skrevet ferdig forordet og et utkast om første dagen. Det får holde i dag.
Hva Plenturen har bestått av? Jo. Vi har kjørt buss. Masse buss. Det mest overraskende er nok at alt gikk så ufattelig fort – Hver gang bussen stoppa hadde vi bare lyst til å kjøre mer. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten min kjære mp3-spiller! Jeg fikk ikke sove på bussen, så musikken ble redningen. Dessuten lo vi og prata masse. Jeg likte de bussturene altså!
Så var vi innom Stasifengslet og konsentrasjonsleirene Auschwitz 1 og Auschwitz 2 Birkenau. Det var ikke gøy i det hele tatt. Jeg hadde tårer i øynene og ble helt tom. Jeg vet ikke helt om ille inntrykka har fått satt seg fast enda. Alt skjedde så fort, og tiden sto stille og fløt videre i et uvirkelig kaos.
Ellers besto turen i masse latter og skravling, selvfølgelig. Dessuten fikk vi jo shoppa litt. Det må jeg bare si; jeg har kjøpt meg en fantastisk Metallicahettejakke! Jeg er så glad i den. Jeg elsker dessuten de nye sangene til Metallica, det må jeg bare si. ”The Day That Never Comes” og ”Cyanide” er to absolutt anbefalte sanger. Dessuten elsker jeg Megadeths ”A Tout Le Monde”, og det er min nåværende yndlingssang. Så vet du det.
Jeg tror ikke jeg klarer å skrive så mye mer om Polen jeg. Det kommer nok kanskje noen historier og lignende senere, vi får se. Jeg vil bare si at jeg er veldig glad i alle på trinnet mitt. Buss 2 var jo tøffest da! Haha. Seriøst; jeg er veldig glad i alle sammen. Turen hadde ikke vært den samme uten noen av dere!
Da snakkes vi.
Tannkrem, heiskjøring og system er gøy. Ikke sant?
Det er internitet, i hvert fall.
søndag 7. september 2008
Søndag - Polen.
Hei.
Jeg har ingenting å gjøre. Jeg blir gal. Jeg reiser om mindre en tolv timer, men likevel føles det som om det er hundre år til jeg skal reise! Tenk; om tolv timer sitter vi på bussen på vei mot Oslo, mot Tyskland og mot Polen. Nå begynner jeg virkelig, virkelig å glede meg. Jeg lurer på hvordan det blir?
Ok, jeg må skrive, fordi jeg har ingenting å gjøre. Jeg er til og med ferdig å pakke! Jeg kan være effektiv om jeg vil. Jeg våkna klokka halv åtte i dag! Halv åtte. Klokka ti sto jeg opp. Hvorfor kunne jeg ikke ha sovet lenge i dag?
I går gjorde jeg nesten ingenting før jeg dro bort til Sandra i femtida. Vi var hos henne litt, før vi gikk nedover mot Vågen. Så kjøpte vi Soft Shake sjokolade og satt på Tusensårsplassen. Mens vi satt der ringte Marita, så vi stakk opp til henne. Veldig koselig! Sandra måtte hjem en stund senere, men jeg ble hos Marita til rundt ni. Da måtte jeg hjem, for å ha en slags familiemiddag. Jeg, mamma, pappa, Elisabeth og Helge. Jeg var utrolig trøtt og la meg rundt halv ett. Jeg var vel uthvilt klokka halv åtte jeg …
I dag? Det er fint vær ute, men jeg fryser. Jeg og Marte har snakk om å ta oss en tur på Rollonhytta, men vet ikke om det blir. Ellers blir det vel et par ting som må ordnes, og et hode fullt av rastløshet. Kan vi ikke bare dra?
Jeg får vel slutte å skrive og prøve å finne på noe fornuftig. Jeg tviler vel egentlig, men …
Jeg håper at alle som skal dra får en fantastisk tur, og så håper jeg folka her hjemme i nord også får det fint. Vi snakkes.
Jeg har ingenting å gjøre. Jeg blir gal. Jeg reiser om mindre en tolv timer, men likevel føles det som om det er hundre år til jeg skal reise! Tenk; om tolv timer sitter vi på bussen på vei mot Oslo, mot Tyskland og mot Polen. Nå begynner jeg virkelig, virkelig å glede meg. Jeg lurer på hvordan det blir?
Ok, jeg må skrive, fordi jeg har ingenting å gjøre. Jeg er til og med ferdig å pakke! Jeg kan være effektiv om jeg vil. Jeg våkna klokka halv åtte i dag! Halv åtte. Klokka ti sto jeg opp. Hvorfor kunne jeg ikke ha sovet lenge i dag?
I går gjorde jeg nesten ingenting før jeg dro bort til Sandra i femtida. Vi var hos henne litt, før vi gikk nedover mot Vågen. Så kjøpte vi Soft Shake sjokolade og satt på Tusensårsplassen. Mens vi satt der ringte Marita, så vi stakk opp til henne. Veldig koselig! Sandra måtte hjem en stund senere, men jeg ble hos Marita til rundt ni. Da måtte jeg hjem, for å ha en slags familiemiddag. Jeg, mamma, pappa, Elisabeth og Helge. Jeg var utrolig trøtt og la meg rundt halv ett. Jeg var vel uthvilt klokka halv åtte jeg …
I dag? Det er fint vær ute, men jeg fryser. Jeg og Marte har snakk om å ta oss en tur på Rollonhytta, men vet ikke om det blir. Ellers blir det vel et par ting som må ordnes, og et hode fullt av rastløshet. Kan vi ikke bare dra?
Jeg får vel slutte å skrive og prøve å finne på noe fornuftig. Jeg tviler vel egentlig, men …
Jeg håper at alle som skal dra får en fantastisk tur, og så håper jeg folka her hjemme i nord også får det fint. Vi snakkes.
lørdag 6. september 2008
Lørdag - Polen og sånn.
Hei.
I morgen, eller i alle fall natt til mandag, reiser jeg til Polen! Kvart på tolv i morgen kveld skal vi møte opp på skolen. Det er sykt; jeg tror egentlig at det ikke helt har gått opp for meg at vi virkelig drar.
I går hadde vi framføring. Det gikk vel egentlig helt greit. Resten av dagen ble brukt til å se på andres framføringer, og kunst og håndverk. Fargeteori. Mer trenger jeg vel ikke si.
Jeg ble med Sandra hjem etter skolen. Birgitte ble også med, og vi hadde det veldig koselig. Jeg er så glad i de jentene.
Pappa henta meg i sekstida, og da dro jeg vel nesten direkte til Marte. Vi gikk en tur, så hotel cæsar, og laga muffins nede hos Pål. Så stakk vi opp til farmor og farfar med litt muffins og var der en stund. Da var vel klokka rundt halv ti, så vi tok oss en kjøretur. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten Marte, helt sant. ”Se der går en Seeebra!!!”
I dag har det skjedd ufattelig lite. Nettopp snakka med Camilla og Ida. Jeg vet ikke helt hva som skjer i dag, vi får se. Jeg må vel begynne å pakke. Jeg vet, jeg er treig.
Jeg ønsker meg Evanescence-cd’en ”The Open Door” så utrolig mye. Jeg skal kanskje kjøpe den i dag. Jeg håper det!
Da snakkes vi ..
I morgen, eller i alle fall natt til mandag, reiser jeg til Polen! Kvart på tolv i morgen kveld skal vi møte opp på skolen. Det er sykt; jeg tror egentlig at det ikke helt har gått opp for meg at vi virkelig drar.
I går hadde vi framføring. Det gikk vel egentlig helt greit. Resten av dagen ble brukt til å se på andres framføringer, og kunst og håndverk. Fargeteori. Mer trenger jeg vel ikke si.
Jeg ble med Sandra hjem etter skolen. Birgitte ble også med, og vi hadde det veldig koselig. Jeg er så glad i de jentene.
Pappa henta meg i sekstida, og da dro jeg vel nesten direkte til Marte. Vi gikk en tur, så hotel cæsar, og laga muffins nede hos Pål. Så stakk vi opp til farmor og farfar med litt muffins og var der en stund. Da var vel klokka rundt halv ti, så vi tok oss en kjøretur. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten Marte, helt sant. ”Se der går en Seeebra!!!”
I dag har det skjedd ufattelig lite. Nettopp snakka med Camilla og Ida. Jeg vet ikke helt hva som skjer i dag, vi får se. Jeg må vel begynne å pakke. Jeg vet, jeg er treig.
Jeg ønsker meg Evanescence-cd’en ”The Open Door” så utrolig mye. Jeg skal kanskje kjøpe den i dag. Jeg håper det!
Da snakkes vi ..
torsdag 4. september 2008
Torsdag - Snart helg, jeg fryser osv.
Bloggskrivingspower! Eller noe lignende.
I går skrev jeg at jeg ikke hadde peiling på hva som skjedde. Det skjedde egentlig ikke særlig mye heller, men litt i alle fall. Rett etter at jeg hadde skrevet blogg, gikk jeg og øvde piano. Jeg øvde helt frivillig og faktisk en god del. Det skjer ikke ofte, så det fant jeg faktisk ut at jeg måtte skrive ned nå, så ingen glemmer det.
Mormor og morfar kom en tur bort litt senere. Det er så koselig å ha dem på besøk! Jeg prata jo selvfølgelig en del med dem, og så spiste vi vafler. Faktisk.
Hotel cæsar var jo obligatorisk, også i går, og så snakka jeg med mine kjære, Sandra, og så Ida. En finere avslutning på kvelden får du vel egentlig ikke, eller? Det føltes som hundre år siden vi hadde snakka sist!
I dag starta vi dagen med en dobbeltime saktegående tysk. Jeg var så ufattelig trøtt, noe jeg egentlig har vært hele uka. Skjønt; i dag var det egentlig helt greit. Resten av dagen ble brukt på temaarbeidet vårt. Og hvilken dag er det i dag? Jo, torsdag! Det vil si; jeg er med Birgitte hjem. Helene og Marita ble også med, og så var det en masse skravling, pizzaspising og litt øving til i morgen. Vi tror det skal gå bra. Det kan i alle fall ikke gå helt 100% dårlig, det skal en del til. Jeg var også på piano i dag, og så henta pappa meg i halv sekstida. Jeg kunne ha droppa korps, men vi kunne det vi skulle slik at jeg fant ut at jeg ikke skulle svikte folka i dag. Jeg må jo droppe det tre ganger nå som jeg drar til Polen! Jeg drar på søndag, dere! Jeg gjør virkelig det.
Etter korps sendte jeg norskleksa, så hotel cæsar og snakka med Isabel. Det var også en etterlengta samtale! Vi skravla i vei og tida fløy. Nå har jeg spist pizza(igjen) sammen med familien, og nå sitter jeg og har usaklige samtaler med Marte(Parallellklassen, fylkesmønstringsperson, venninne) på Nettby. Det er alltid genialt.
Ellers; i morgen er det helg, igjen! Vi har framføring i morgen, og så skal vi jo se på alle andre som har det. De siste to timene har vi kunst og håndverk. Altså; en overkommelig dag.
Jeg fryser. Jeg frøs da jeg våkna, hakka tenner faktisk, og nå fryser jeg igjen. Kjedelig. Før frøs jeg aldri, nå gjør jeg det nesten alltid. Merkelig. Saklig. Hmm …
Jeg tror vi snakkes. Jeg vurderer å legge meg snart, men gidder ikke. Vi snakkes. Oi, det har jeg visst allerede sagt.
I går skrev jeg at jeg ikke hadde peiling på hva som skjedde. Det skjedde egentlig ikke særlig mye heller, men litt i alle fall. Rett etter at jeg hadde skrevet blogg, gikk jeg og øvde piano. Jeg øvde helt frivillig og faktisk en god del. Det skjer ikke ofte, så det fant jeg faktisk ut at jeg måtte skrive ned nå, så ingen glemmer det.
Mormor og morfar kom en tur bort litt senere. Det er så koselig å ha dem på besøk! Jeg prata jo selvfølgelig en del med dem, og så spiste vi vafler. Faktisk.
Hotel cæsar var jo obligatorisk, også i går, og så snakka jeg med mine kjære, Sandra, og så Ida. En finere avslutning på kvelden får du vel egentlig ikke, eller? Det føltes som hundre år siden vi hadde snakka sist!
I dag starta vi dagen med en dobbeltime saktegående tysk. Jeg var så ufattelig trøtt, noe jeg egentlig har vært hele uka. Skjønt; i dag var det egentlig helt greit. Resten av dagen ble brukt på temaarbeidet vårt. Og hvilken dag er det i dag? Jo, torsdag! Det vil si; jeg er med Birgitte hjem. Helene og Marita ble også med, og så var det en masse skravling, pizzaspising og litt øving til i morgen. Vi tror det skal gå bra. Det kan i alle fall ikke gå helt 100% dårlig, det skal en del til. Jeg var også på piano i dag, og så henta pappa meg i halv sekstida. Jeg kunne ha droppa korps, men vi kunne det vi skulle slik at jeg fant ut at jeg ikke skulle svikte folka i dag. Jeg må jo droppe det tre ganger nå som jeg drar til Polen! Jeg drar på søndag, dere! Jeg gjør virkelig det.
Etter korps sendte jeg norskleksa, så hotel cæsar og snakka med Isabel. Det var også en etterlengta samtale! Vi skravla i vei og tida fløy. Nå har jeg spist pizza(igjen) sammen med familien, og nå sitter jeg og har usaklige samtaler med Marte(Parallellklassen, fylkesmønstringsperson, venninne) på Nettby. Det er alltid genialt.
Ellers; i morgen er det helg, igjen! Vi har framføring i morgen, og så skal vi jo se på alle andre som har det. De siste to timene har vi kunst og håndverk. Altså; en overkommelig dag.
Jeg fryser. Jeg frøs da jeg våkna, hakka tenner faktisk, og nå fryser jeg igjen. Kjedelig. Før frøs jeg aldri, nå gjør jeg det nesten alltid. Merkelig. Saklig. Hmm …
Jeg tror vi snakkes. Jeg vurderer å legge meg snart, men gidder ikke. Vi snakkes. Oi, det har jeg visst allerede sagt.
onsdag 3. september 2008
Onsdag - Musikken setter sitt preg.
Hei!
Ny dag, nye muligheter. Også innenfor bloggskriving.
Jeg starter med gårsdagen jeg, tror jeg. Vel, det var en ganske syk skoledag. Ikke spør meg hvorfor, den var bare … Merkelig. Jeg tror egentlig ikke jeg kan sette helt fingeren på det en gang. Eller, kanskje jeg kan?
Uansett; hadde gym de to siste. Jeg sykla, noe som faktisk er en ganske kul form for trening. Dessuten har jeg fått meg vekter. Hvis jeg klarer å bruke dem hver dag, blir jeg nok reine bodybuilderen til slutt, skal du se. Haha.
Hadde sangtime halv fem i går, og det var en ganske så bra sangtime. Jeg følte at jeg ikke helt fikk ting til, men sånn er det vel bare av og til. Jeg sang i alle fall noen skikkelige fine sanger!
Etter sangtimen var det litt leksegjøring og sånn, før jeg ble med Elisabeth en tur på Moa. Hun skulle bare hente noen støvler, så det var ikke særlig lenge vi gikk der. Da vi kom hjem, så vi det som var igjen av dagens hotel cæsar episode, før vi gikk en tur rund Valen. Jeg er glad i søstra mi.
Jeg har vært så utrolig trøtt de siste dagene. Veldig travelt, men jeg har altså vært det. Jeg klarer nesten ikke å holde øynene åpne. Skummelt.
I dag var en ganske så kjedelig skoledag, egentlig. Vi jobba videre med temaarbeidet; jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare det, men vi får krysse fingrene for at det går bra! I alle fall skal jeg gjøre det. Etter skolen i dag var jeg på Dolly sammen med Maritha og Ingvild. Så koselig! I kveld vet jeg faktisk ikke helt hva som skjer. Jeg finner vel på noe.
Nå er det ikke lenge til Polen! Hvor mange dager er det? Hmm … Det er faktisk bare fem dager til! Fire om man regner søndag som den første dagen(Vi reiser natt til mandag, klokka 00:30.) Ufattelig kult.
Ellers? Jeg har lagt alle sangtekstene jeg elsker inn på en mappe. Tenk så utrolig mange fine tekster det finnes? Noen kan jeg bare kjenne meg så utrolig igjen i, og noen klinger helt sykt bra, og noen er rett og slett vakre. Noen tekster som kan anbefales er ”Happy Ending” av Avril Lavigne, ”Taking Over Me” av Evanescence(og egentlig alle andre Evanescencetekster, jeg rett og slett elsker dem!) og Metallicas ”Nothing Else Matters”, som er helt spesiell.
Jeg hører på Coldplay nå. Hvis du ennå ikke har hørt musikk fra den nyeste cd’en, eller fra cd’ene deres generelt, er det bare å begynne å høre! Anbefalte sanger er evigvarende vakre ”Fix You”, ”Viva la Vida”, ”Death and all of his Friends” og ”Violet Hill”.
Men da har jeg ikke særlig mye mer å skrive. Vi snakkes.
Ny dag, nye muligheter. Også innenfor bloggskriving.
Jeg starter med gårsdagen jeg, tror jeg. Vel, det var en ganske syk skoledag. Ikke spør meg hvorfor, den var bare … Merkelig. Jeg tror egentlig ikke jeg kan sette helt fingeren på det en gang. Eller, kanskje jeg kan?
Uansett; hadde gym de to siste. Jeg sykla, noe som faktisk er en ganske kul form for trening. Dessuten har jeg fått meg vekter. Hvis jeg klarer å bruke dem hver dag, blir jeg nok reine bodybuilderen til slutt, skal du se. Haha.
Hadde sangtime halv fem i går, og det var en ganske så bra sangtime. Jeg følte at jeg ikke helt fikk ting til, men sånn er det vel bare av og til. Jeg sang i alle fall noen skikkelige fine sanger!
Etter sangtimen var det litt leksegjøring og sånn, før jeg ble med Elisabeth en tur på Moa. Hun skulle bare hente noen støvler, så det var ikke særlig lenge vi gikk der. Da vi kom hjem, så vi det som var igjen av dagens hotel cæsar episode, før vi gikk en tur rund Valen. Jeg er glad i søstra mi.
Jeg har vært så utrolig trøtt de siste dagene. Veldig travelt, men jeg har altså vært det. Jeg klarer nesten ikke å holde øynene åpne. Skummelt.
I dag var en ganske så kjedelig skoledag, egentlig. Vi jobba videre med temaarbeidet; jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare det, men vi får krysse fingrene for at det går bra! I alle fall skal jeg gjøre det. Etter skolen i dag var jeg på Dolly sammen med Maritha og Ingvild. Så koselig! I kveld vet jeg faktisk ikke helt hva som skjer. Jeg finner vel på noe.
Nå er det ikke lenge til Polen! Hvor mange dager er det? Hmm … Det er faktisk bare fem dager til! Fire om man regner søndag som den første dagen(Vi reiser natt til mandag, klokka 00:30.) Ufattelig kult.
Ellers? Jeg har lagt alle sangtekstene jeg elsker inn på en mappe. Tenk så utrolig mange fine tekster det finnes? Noen kan jeg bare kjenne meg så utrolig igjen i, og noen klinger helt sykt bra, og noen er rett og slett vakre. Noen tekster som kan anbefales er ”Happy Ending” av Avril Lavigne, ”Taking Over Me” av Evanescence(og egentlig alle andre Evanescencetekster, jeg rett og slett elsker dem!) og Metallicas ”Nothing Else Matters”, som er helt spesiell.
Jeg hører på Coldplay nå. Hvis du ennå ikke har hørt musikk fra den nyeste cd’en, eller fra cd’ene deres generelt, er det bare å begynne å høre! Anbefalte sanger er evigvarende vakre ”Fix You”, ”Viva la Vida”, ”Death and all of his Friends” og ”Violet Hill”.
Men da har jeg ikke særlig mye mer å skrive. Vi snakkes.
mandag 1. september 2008
Mandag - Jaja.
Hei.
Da må man vel bare sette i gang å skrive da. I går skrev jeg ikke blogg; jeg var sammen med Anne hele dagen. Utrolig koselig var det! Men; jeg kan jo først fortelle om AaFK-kampen med Birgitte på lørdag.
Jeg ble henta klokka kvart over fem, og så dro vi på Color Line stadion. Det gikk bra å hente billettene, og så ble vi stående en stund utenfor stadion. Vi var veldig tidlig ute, siden kampen begynte sju. Rundt kvart over seks sa vi ha det til besteforeldrene hennes som kjørte oss, og som skulle sitte et annet sted. Så fant vi plassene våre, og var egentlig utrolig klar for kamp! Så mye som vi hadde venta, syntes vi faktisk at AaFK skyldte oss en seier, eller i alle fall et mål. Slik ble det dessverre ikke.
Under første omgang fulgte vi selvfølgelig med, men vi hadde en del annet å prate om også. Jeg er helt, hundre prosent sikker på at de som satt rundt oss syntes vi var ufattelig rare. Jeg er også 95% sikker på at vi egentlig ikke bryr oss. Man lever jo bare en gang. Tror jeg.
Uansett; AaFK spilte bra, og vi var fornøyde med 0-0 til pause mot et av topplaga, nemlig Fredrikstad. I andre omgang var vi mer og mer engasjerte, og hadde noen tvilt, så skjønte de nok nå at vi virkelig var helt crazy. Selv om begge hadde uavgjortfølelsen, håpet vi til det siste på seier. Og, det var nesten, det er sant. 0-0 skal vi likevel si oss fornøyd med, omstendighetene tatt i betraktning. Uansett, uavgjort til tross, vi hadde det utrolig gøy.
Søndag. Ja, det var en veldig fin dag det også, som sagt! Sto opp i tolvtida; dusja, spiste frokost og øvde piano. Jeg øver altfor lite; det er faktisk ikke bare noe jeg sier, men helt sant. Jeg orker ikke, eller glemmer av det, eller … Det er alltid et eller annet. Men i går gjorde jeg altså det.
Etter at pianoøvinga var overstått, henta vi Anne. Da var klokka ca halv to, og så var hun der vel til ni, cirka. Det var utrolig koselig! Vi hørte på musikk, chilla foran dataen, skravla og bare sløva helt. Det trengs av og til, det også. Vi er enige om at det er det man har søndager for; sløving.
I dag har vært en egentlig helt vanlig mandag. Skole; vi har temaarbeid. Jeg er på gruppe med Helene, Birgitte og Marita, og det er egentlig en ganske så genial gruppe! Vi fikk temaet Reiserute. Vi skal lage et kart fra Langevåg og reiseruta vår helt fram til Krakow. Så skal vi finne informasjon om de ulike stedene osv. Det er vel ikke det gøyeste man gjør, men, det funker. Ti-femten minutts lang framføring på fredag! Gruer meg. Jeg hater å stå foran folk og snakke. Jeg begynner å skjelve og stamme bittelitt; jeg blir så nervøs! Ok, synge eller spille, det går, men å snakke om noe seriøst mens man står der, nesten eller helt alene, foran klassen; det er skummelt det! Ingen ler av meg eller noe slikt altså, det er bare litt scary.
Etter skolen var det mange lekser som måtte gjøres, for å lette samvittigheten min en smule. Ufattelig kjipt. Jeg er så lei! Jeg vil til Polen! Jeg gruer meg til vi kommer hjem, jeg føler at alt blir tomt og intetsigende da. Det er mulig jeg tar feil, men tror egentlig ikke det …
Jeg hadde en helt vanlig kornettime i dag, spiste middag bestående av grønnsaker og potetstappe(haha) og dro på korps. Nå har jeg akkurat snakka med Camilla. Alltid like koselig det! Skal kanskje snakke med Solveig-Marie senere i dag, men jeg vet ikke om vi rekker det.
Ellers får du ha det fint.
Da må man vel bare sette i gang å skrive da. I går skrev jeg ikke blogg; jeg var sammen med Anne hele dagen. Utrolig koselig var det! Men; jeg kan jo først fortelle om AaFK-kampen med Birgitte på lørdag.
Jeg ble henta klokka kvart over fem, og så dro vi på Color Line stadion. Det gikk bra å hente billettene, og så ble vi stående en stund utenfor stadion. Vi var veldig tidlig ute, siden kampen begynte sju. Rundt kvart over seks sa vi ha det til besteforeldrene hennes som kjørte oss, og som skulle sitte et annet sted. Så fant vi plassene våre, og var egentlig utrolig klar for kamp! Så mye som vi hadde venta, syntes vi faktisk at AaFK skyldte oss en seier, eller i alle fall et mål. Slik ble det dessverre ikke.
Under første omgang fulgte vi selvfølgelig med, men vi hadde en del annet å prate om også. Jeg er helt, hundre prosent sikker på at de som satt rundt oss syntes vi var ufattelig rare. Jeg er også 95% sikker på at vi egentlig ikke bryr oss. Man lever jo bare en gang. Tror jeg.
Uansett; AaFK spilte bra, og vi var fornøyde med 0-0 til pause mot et av topplaga, nemlig Fredrikstad. I andre omgang var vi mer og mer engasjerte, og hadde noen tvilt, så skjønte de nok nå at vi virkelig var helt crazy. Selv om begge hadde uavgjortfølelsen, håpet vi til det siste på seier. Og, det var nesten, det er sant. 0-0 skal vi likevel si oss fornøyd med, omstendighetene tatt i betraktning. Uansett, uavgjort til tross, vi hadde det utrolig gøy.
Søndag. Ja, det var en veldig fin dag det også, som sagt! Sto opp i tolvtida; dusja, spiste frokost og øvde piano. Jeg øver altfor lite; det er faktisk ikke bare noe jeg sier, men helt sant. Jeg orker ikke, eller glemmer av det, eller … Det er alltid et eller annet. Men i går gjorde jeg altså det.
Etter at pianoøvinga var overstått, henta vi Anne. Da var klokka ca halv to, og så var hun der vel til ni, cirka. Det var utrolig koselig! Vi hørte på musikk, chilla foran dataen, skravla og bare sløva helt. Det trengs av og til, det også. Vi er enige om at det er det man har søndager for; sløving.
I dag har vært en egentlig helt vanlig mandag. Skole; vi har temaarbeid. Jeg er på gruppe med Helene, Birgitte og Marita, og det er egentlig en ganske så genial gruppe! Vi fikk temaet Reiserute. Vi skal lage et kart fra Langevåg og reiseruta vår helt fram til Krakow. Så skal vi finne informasjon om de ulike stedene osv. Det er vel ikke det gøyeste man gjør, men, det funker. Ti-femten minutts lang framføring på fredag! Gruer meg. Jeg hater å stå foran folk og snakke. Jeg begynner å skjelve og stamme bittelitt; jeg blir så nervøs! Ok, synge eller spille, det går, men å snakke om noe seriøst mens man står der, nesten eller helt alene, foran klassen; det er skummelt det! Ingen ler av meg eller noe slikt altså, det er bare litt scary.
Etter skolen var det mange lekser som måtte gjøres, for å lette samvittigheten min en smule. Ufattelig kjipt. Jeg er så lei! Jeg vil til Polen! Jeg gruer meg til vi kommer hjem, jeg føler at alt blir tomt og intetsigende da. Det er mulig jeg tar feil, men tror egentlig ikke det …
Jeg hadde en helt vanlig kornettime i dag, spiste middag bestående av grønnsaker og potetstappe(haha) og dro på korps. Nå har jeg akkurat snakka med Camilla. Alltid like koselig det! Skal kanskje snakke med Solveig-Marie senere i dag, men jeg vet ikke om vi rekker det.
Ellers får du ha det fint.
Abonner på:
Innlegg (Atom)