mandag 29. desember 2008

Mandag - Smultring(Internitet er viktig, Isabel.)

Skal jeg skrive blogg da? Jeg har jo i grunn ikke noe annet å gjøre. Jeg har ikke særlig mye å skrive om, men, litt kan jeg vel få klort ned.

Beklager alle skrivefeil i bloggen min, btw. Jeg har en tendens til å ikke alltid få med meg fingrene. Skal prøve å få retta de fleste, men det kan være noen jeg overser.

For ei stund siden leste jeg boka "Evighetens kyss". Nå leser jeg fortsettelsen; "Under en ny måne" heter den. Den beskriver kjærlighetssorg ganske bra, egentlig. Det er liksom ei jente, Bella, som har blitt forelska i en "gutt", Edward. Så viser det seg at han er en vampyr ... Høres litt merkelig ut kanskje, men bøkene er faktisk ganske bra.

Ok, hva har disse dagene bestått av? Et par enkle ord kan oppsummere det hele ganske fort:
Familieselskap. Ja, mange familieselskap. Senest i går var vi hos mormor og morfar og spiste potetball. Det er så godt det!
Spill: Spill hører jula til. Jeg vant for første gang i "Femkamp", for eksempel. Dessuten har jeg lært meg "Amerikaner". For to dager siden hadde vi spillkveld; jeg, Elisabeth, Helge, tante-Karro, Arnt-Petter, Karoline, Kristoffer og Arild. De to sistnevnte er barndomsvenner av søster'n. Jeg og Arild var på lag i Trivial Persuit(TP) eller hvordan det nå skrives, og vi vant! Det er et kunnskapsspill, om noen er i tvil. Dessuten spilte vi Gruble og På sporet av ordet. Genialt, i grunn! Brownies laga vi også.
Maria: Jeg og Maria holdt løftet vårt om å finne på noe, og i går gikk vi rundt Valen sammen. Det var utrolig koselig! Litt glatt, men, haha. Siden mine kjære støvletter har bestemt seg for å bli ødelagt, måtte jeg gå med Elisabeth sine høyhælte støvletter, noe som var lettere sagt enn gjort.

Det minner meg forresten på noe. Da jeg var på vei hjem en gang i løpet av den uka vi hadde muntlig tentamen, var det sykt mye vind. Det var faktisk så mye vind at det beltet jeg har på den svarte boblejakka mi, blåste bort. Det frista lite å krype rundt på bakken og lete; jeg ville helt sikkert ikke ha funnet det uansett, derfor gikk jeg bare hjem. Det var ganske kjipt, men jeg innså at jeg ikke ville få det tilbake. Da jeg, mamma, pappa og Elisabeth gikk tur 1. juledag, utbrøt plutselig pappa: "Er det ikke beltet til Natalie som ligger der i hekken?" Først var jeg spørrende, men så lyste jeg opp. Mitt elskede belte var tilbake! Hihi, ufattelig usaklig, jeg vet det. Jeg har bare ingenting å skrive om, og det føltes som om dette var en hendelse som var bloggen min verdig. Hvilken usaklig hendelse er ikke det, forresten? Jaja, jeg tror vi fortsetter med oppsummeringa.

Sandra: Sandra har også overnatta. Utrolig herlig! Vi babla og babla, hadde så mye å ta igjen. Vi hørte dessuten ferdig lydboka "Bh-er og besvergelser", og sang SingStar. Vi sovna vel ikke før i halv femtida, tror jeg; det hører med.
Romjulskonsert: Joda, romjulskonserten i Borgunnkirka er over. Først på dagen hadde jeg en sangtime sammen med Solveig. Jeg følte meg ikke trygg nok på sangen og måtte gå igjennom den. Så hadde jeg gjennomkjøring med pianisten en gang, før jeg stakk i Borgunnkirka for å ha lydprøve. Der er jo utrolig bra lyd; bare det å synge i ei kirke er rimelig spesielt i seg selv. Klangen er helt annerledes, liksom. Uansett; jeg var fornøyd med lyden og dro hjem. Konserten begynte seks. Jeg var utrolig nervøs mens jeg satt der og hørte på de flinke kora! Jeg har lyst til å begynne i kor, men vet ikke om noe kor egentlig, og heller ikke om jeg har tid. Det krever jo en del, både på øvelsene og konserter i helgene. Uansett; jeg kom meg fram, og joda; jeg var fornøyd. Fikk en del komplimenter for kraften og utviklinga i stemmen min. Da jeg så det på film i går, må jeg innrømme at jeg ikke var like fornøyd. Jeg hadde håpet det var litt bedre, menmen. Får satse på at folk var ærlige og mente det de sa.

Ellers tror jeg ikke det har skjedd så mye. Jeg, Elisabeth, Helge og Vebjørn skulle egentlig på kino for å se Max Manus i dag, men billettene var utsolgt på begge forestilingene. Utrolig kjipt, hadde gleda meg. Vi får håpe vi rekker å se den før Elisabeth og Helge drar.

Nå må jeg nesten slutte; skal ringe Isabel. Evig lenge siden vi har snakka!

Ellers får du ha det fint, vi snakkes.

AC/DC's CD "For Those About To Rock(We Salute You) er utrolig bra.