tirsdag 30. desember 2008

Tirsdag - Jeg vet ikke hva jeg skal kalle innlegget.

Ey!

Gårsdagen var skikkelig sløv. Hele dagen ble brukt på musikk, lydbok, data, sånne ting. Forresten snakka jeg med Isabel også, noe som sto i bloggen min i går. Det var utrolig koselig og altfor lenge siden! Jeg føler at jeg sier det ofte, men det betyr ikke at det ikke er sant. Jeg sier ikke sånne ting uten å mene det.

Uansett; på kvelden begynte det å skje litt mer. Pappa spurte om jeg ville bli med for å besøke farmor, og det ville jeg gjerne. Vi kom til farmor i sjutida, og der møtte vi tante Berit som var der allerede. Vi ble sittende i en times tid og prate, spise julekaker og sjokolade. Mens jeg satt der, ringte Elisabeth og spurte om jeg ville bli med på bowling. Det ville jeg. Noe gøy måtte vi jo finne på nå som det ikke ble kino. Jeg var hjemme ca halv ni, også henta tante-Karro, Arnt-Petter og Vebjørn meg. Vi dro til bowlinghallen, men den var ganske full så vi måtte vente en tjue minutters tid. Snart kom Elisabeth og Helge og slutta seg til bordet vårt, der vi satt og venta. Endelig fikk vi da spille. Jeg hadde en ganske bra bowlingrunde, egentlig; fikk tre Speare(eller hvordan det nå skrives). Helge vant, men jeg tok andreplassen fire poeng bak. Det var skikkelig irriterende; hadde jeg fått et bra kast siste runda, hadde jeg vunnet over Helge. Selvfølgelig fikk jeg bare ned tre eller fire kuler. Det var vel presset, haha.

Etter bowlinga dro hele gjengen hjem til oss og spiste hjemmelaget pizza. Det var godt å spise noe annet enn loffskiver, spekemat og pinnekjøtt. Vi avslutta kvelden med å spille Femkamp tre ganger. Første gangen tapte jeg skikkelig, men det gikk litt bedr de to neste rundene. Jeg la meg vel i totida, men hørte på musikk og lydbok til rundt tre, halv fire.

I dag sto jeg opp rundt halv ett. Merkelig så urolig trøtt det går ann å bli, selv om man har sovet lenge. Jeg fikk for eksempel melding fra Ida klokka halv tolv, men sovna igjen før jeg rakk å svare. Sykt. Likevel tror jeg at jeg trenger det. Jeg spiste en rask frokost før jeg skravla med Ida en time eller noe sånt. Det var en utrolig herlig samtale som bør gjentas snarest!

Etter at jeg hadde snakka med Ida, stelte jeg meg og skifta klær, slik at jeg og Elisabeth kunne dra ut til Christine og Christian. Christine var støttekontakta mi før. De hadde fått en nydelig liten gutt, Jonas. Han er vel to og en halv måned, kjempesøt og bitteliten! Han var så utrolig snill. Han gråt ikke en gang mens jeg og Elisabeth var der; bare lå der og observerte, smilte. Caroline og sønnen Noah var der også. Carro er lillesøstra til Chriss og venninna til Elisabeth. Noah er ett og et halvt år og dansa rundt til byggmester Bob. De var kjempesøte begge to! Vi satt der i nesten to timer og skravla, spiste godteri og lekte med ungene.

Dagens sang: Metallica - The Unforgiven II. Vakker, melankolsk, trist og herlig.

I dag prøvde vi forsterkeren. Nå kan jeg stille med eget anlegg, og jeg kan øve skikkelig med mikrofon og greier. Det blir bra.

Nå har jeg akkurat kommet hjem, og jeg aner ikke hva som skjer i kveld. Jeg er hjemme alene; foreldrene mine skal i selskap og Elisabeth til noen venninner.

Jeg har ikke så mye mer å skrive, egentlig. Det var noe jeg tenkte på i sted, men nå har jeg glemt det. Jo! Jeg gleder meg sånn til nyttårsaften i morgen! Det blir herlig. Litt rart, at enda et år har gått. Jeg skal likevel ikke være melankolsk; jeg elsker stemninga, meldingene, nyttårsklemmene ... Skjønt, hele greia. I morgen skal jeg kanskje finne på noe med Marte. Seinere på dagen skal vi spise middag; hele familien og mormor og morfar. Det blir kos! Om kvelden drar jeg til Sandra for å overnatte. Jeg er ikke helt sikker på hva vi skal finne på enda, men vi får se. Bra blir det vel, uansett.

Ha en herlig kveld og en strålende nyttårsaften! Hvis jeg ikke rekker å si det: Godt nyttår!